mandag, august 31, 2020

Om skrivefeil og om det å miste motet

Du har sikkert lagt merke til det: det finnes mange skrivefeil i mine artikler. Ekstra bokstaver som har sneket seg inn. Det er en enkel forklaring på dette: jeg har Parkinsons. Høyre arm skjelver såpass mye at det er vanskelig å skrive, og det krever mye energi. Fingrene er av og til så stive at jeg kommer borti taster jeg ikke skulle.

Noen er snille og sender meg en liten melding for å gjøre meg oppmerksom på feilen. Det er jeg glad for. Andre vet å fortelle det! Til dem kan jeg si: Tenk om du hadde Parkinsons, om bare for en uke eller for den saks skyld, bare for en dag! Ville du da vært like uvennlig? For å si det slik: jeg gjør så godt jeg kan med de begrensninger jeg har. Om du blir så irritert som du gjør over mine skrivefeil, bør du kanskje ikke lese det jeg skriver.

For jeg er ingen feilfri mann og kommer garantert til både å skrive feil og gjøre mange feil. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, kommer det til å bli enda flere feil. Helt sikkert.

Det gjør noe med meg at jeg skriver så mange feil. Skriving har vært mitt yrke. Parkinsons er en sykdom som er som en tyv, som stjeler så mye fra deg. Så mange ting som var selvsagt før, og en selvfølge å gjøre, er i dag umulig. Det er mye tap og mye sorg knyttet til denne sykdommen. En kan bli redd og miste motet, som jeg av og til gjør. Man kan grue seg for ting en ikke gruet seg for før, og som andre ikke reflekterer over, fordi det er selvsagt. Mine dager er ikke selvsagte. De er sjeldne gaver.

I det siste har jeg vært mismodig. Har hatt mest lyst til å gi opp skrivingen. Men så kjenner jeg på takknemlighet over de som leser det jeg skriver, og setter pris på det, at jeg får nåde til å fortsette. Takk til alle dere som fortsetter å lese.

Av og til får jeg klage fordi jeg er åpen. For åpen og ærlig. Men det er et valg jeg har tatt. Jeg står for en ærlighetsteologi. Jeg ønsker å være sann med eget levd liv. Derfor sier jeg: siden noen blir så opprørte over dette: la være å lese det jeg skriver.

Av og til undrer det meg: hva kommer det av at man tror man kan si og skrive hva som helst til mennesker som sliter med livskriser som en alvorlig sykdom medfører? Har man ingen barmhjertighet overfor svakhet? Har man bare forakt. Jeg drømmer om mer vennlighet blant oss.

Ekte sivilisasjon

Hellige Tikhon av Moskva (bildet), mens han var biskop i Nord-Amerika, snakket for 120 år siden om rase og rasisme (med henvisning til indianere):

"Det er ikke sivilisasjon i det hele tatt - som blir skammelig forkynt av noen - der den eneste ideen er at den hvite rase ikke bare må dominere verden, men må utslette den andre fargede.

Ekte sivilisasjon består i å gi så mange mennesker som mulig tilgang til livets fordeler ... Siden alle mennesker kommer fra ett menneske, er alle barn av en himmelsk Far; alle ble forløst med Kristi rene blod, i hvem det 'hverken er jøde eller gresk, slave eller fri'. Alle er brødre og må elske hverandre - elske hverandre ikke bare i ord, men også i gjerninger. "

Fra en preken som ble holdt i San Francisco 10. juni 1900.

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

søndag, august 30, 2020

Evangeliet går fram!

Se denne skaren! Evangeliet går fremdeles fram i Øst-Europa! Jeg ble på beveget og kjenner på en slik glede og takknemlighet når jeg ser bildet av alle disse som skal døpes på bekjennelsen av sin tro.

Bildet har jeg fått via en som kjenner forholdene i Øst-Europa godt, og som betalte en høy pris for sin trosskap mot Kristus under Sovjet-tiden, Hermann Hartfeld.

Bildet er tatt nå i sommer i Romamia, i Transkarpatia-området, og det er rom-folk og andre som skal døpes.

Behovet for å krenke er ikke en Åndens frukt

Jeg ser kristne på sosiale medier applaudere 'krenkefesten' utenfor Stortinget i går, hvor sider av Koranen ble revet ut og spyttet på. De applauderer retten til å krenke. Noe mer fremmed for sann apostolisk tro kan man vel nesten ikke tenke seg.

Kristne som krenker. Smak på ordet.

Åndens frukt er krenkelse. Finner du det blant Åndens frukter? Sier ikke Jesus det stikk motsatte?

"Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier dere: Elsk deres finder, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som krenker dere og forfølger dere. SLIK kan dere være barn av deres Far i himmelen." (Matt 5,43-45)

Det står ikke noe sted i Det nye testamente at vi som er Guds barn at vi skal krenke. Men du finner mange oppfordringer om å velsigne.

Du finnee ikke: 'Salige er de som krenker', men 'salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.'

Å krenke andre har ikke noe med kristen tro å gjøre. Det er 'en annen ånd', som Jesus taler om når noen av hans etterfølgere ville la ild falle ned over deres motstandere.

Jeg liker definisjonen  broder Andres ga av Islam: 'I sincerely love all muslims.'

Det er radikalt.

Bli mer menneskelig!

Mer og mer går det opp for meg at åndelighet handler om å bli mer menneskelig! Det mest ulykksalige som har hendt oss er at vi har skilt det hverdagslige fra det åndelige, og laget, ofte vanntette skott mellom dem. Dermed oppstår det en enorm slitasje i å strebe etter å stadig bli noe annet enn det man er. Til tross for at apostelen Paulus hadde sterke åndelige erfaringer, hvor han beskriver at han ble 'rykket like inn i den tredje himmel', beskriver han seg selv, slik: 'Jeg kjenner et menneske i Kristus'. Det var hans landingsplass i livet. Et menneske.

Blir vi mer menneskelige blir vi sannere, ærligere.

Mot oss selv.

Da begynner vi å stelle pent med oss selv. Da blir selvforakten mindre.

Og: Jo mer et menneske legger sin mal for åndelighet til side, og ganske enkelt er seg selv, desto åpnere blir forholdet til Gud.

Når jeg ser tilbake på eget levd liv er det ting jeg blir flau over - og også lei meg for. Det gjelder ikke minst fordi jeg har vært påståelig og umoden og hatt store krav både til meg selv og andre, med tanke på vårt gudsforhold. Vi lever ofte med forbløffende seiglivede forestillinger om hva åndelighet er og hva det går ut på.

Så går årene, og man modnes, ved å lære seg selv å kjenne. Er man heldig oppdager man to ting: sin egen synd og hvor svikefullt ens hjerte er, og Guds nåde.

lørdag, august 29, 2020

En annerledes evangelikal stemme fra USA


Med dette innlegget inviterer jeg IKKE til debatt. Tidligere erfaringer gjør at jeg ikke orker flere ufine kommentarer. Hensikten med å publisere den er å gi en stemme til evangelikale kristne i USA som ikke stemmer Trump. Det er skrevet mye om hvorfor mange evangelikale kristne støtter den sittende presidenten. Det er interessant å høre hvorfor andre evangelikale kristne teker annerledes enn dem. Hva er deres argumenter?

Artikkelen er skrevet av RON SIDER (bildet), en kjent amerikansk evangelikal leder, forfatter, fredsaktivist og medlem av Oxford Circle Mennonite Church i Lansdale, Pennsylvania.

Jesus stiller ikke - har aldri stilt som - president i USA. De to store kandidatene har alltid styrker og svakheter i hvert presidentvalg. Så i år må vi gruble og be for både politikken og karakteren til Donald Trump og Joe Biden for å bestemme hvilken person, i balanse, som vil være bedre (eller i det minste mindre skadelig) som president.

POLITIKK
Det er noen politiske spørsmål der jeg foretrekker Trump (mer om det senere). Men det er langt flere områder der jeg tror Biden er nærmere det som bibelske prinsipper krever. (Dette året antok det republikanske partiet utrolig nok ikke engang formelt noen politisk plattform, så vi må bare fortsette det Trump har gjort og sagt.)

Helsevesen: Universell helseforsikring er et problem i livet fordi folk uten den er sykere og dør yngre. Obamas Affordable Care Act utvidet dekning til ytterligere 20 millioner amerikanere og forhindret forsikringsselskaper fra å nekte dekning fordi en person hadde en medisinsk forutsetning. Trump og republikanerne har gjentatte ganger forsøkt å oppheve “Obamacare” uten å tilby noe konkret alternativ.

Biden vil dekke alle amerikanere. Men han støtter ikke en "Medicare for All" -tilnærming som (som i Bernie Sanders 'plan) ville erstatte all privat forsikring med et enkelt betalende regjeringsprogram. Folk kan beholde sin private forsikring, men alle vil ha helseforsikring.

Skattepolitikk: Trump fremmet og signerte en større skattereduksjonsregning som ga minst 80 prosent av fordelene til de rikeste 20 prosent. Gapet mellom de rike og resten av amerikanerne er like stort i dag som like før den store depresjonen i 1929. Den øverste prosentandelen av amerikanerne eier mer rikdom enn de nederste 80 prosent. Og gapet fortsetter å øke. Trumps skattekutt gjorde det problemet verre (og økte også statsgjelden med ytterligere trillion pluss dollar i en tid da økonomien var sterk).

Biden ønsker å øke skatten noe på de rikeste amerikanerne slik at de betaler sin rettferdige andel, og slik at vi har råd til effektive programmer for resten av oss.

Styrke fattige mennesker: Fattigdom er en pro-life utfordring. Millioner over hele verden dør hvert år av fattigdom og sykdommer vi vet hvordan vi skal forebygge. Men gjentatte ganger har Trump foreslått nasjonale budsjetter som kutter effektive amerikanske programmer som hjelper mennesker i utviklingsland å overvinne fattigdom. Han har også foreslått å kutte finansiering for matmerker (SNAP) som årlig løfter millioner av amerikanere ut av fattigdom; kutte programmer som hjelper barn fra fattige familier med råd til college; kutte rimelige boliger; kutte Medicaid (helseforsikring for fattige amerikanere).

Biden planlegger å fortsette effektive amerikanske programmer for å bekjempe fattigdom i utviklingsland. Han planlegger å sørge for at matmerker er tilgjengelig for alle som trenger dem, og å øke støtten til fattige barn som går på college. I dag er den nasjonale minstelønnen så lav at den ikke en gang løfter noen som jobber ansvarlig, heltid, opp til fattigdomsnivået. I motsetning til Trump ønsker Biden å heve minstelønnen til 15 dollar i timen, slik at alle som jobber heltid slipper fattigdom.

Omsorg for skaperverket: Den overveldende vitenskapelige konsensusen er at vi drastisk må redusere utslippene av klimagasser (karbondioksid, metan) hvis vi skal unngå ødeleggende klimaendringer som vil drepe millioner og ødelegge verden våre barnebarn vil arve. Donald Trump benekter vitenskapelige fakta om klimaendringer og har vedtatt en rekke endringer som gjør ting mye verre. Han trakk seg fra Paris klimaavtale hvor nasjonene i verden lovet å handle sammen for å gjøre avgjørende endringer. Han snudde Obamas kjørelengdestandarder som ville gjort bilene og lastebilene våre mye mer effektive.

Biden aksepterer snarere enn å benekte den vitenskapelige konsensus om dette problemet. Han planlegger derfor å gå tilbake til Paris klimaavtale og igjen lede verden i kampen mot ødeleggende klimaendringer. Biden har til hensikt å utvide produksjonen av fornybar energi (vind, sol osv.) Og arbeide mot netto null klimagassutslipp senest 2050.

Rettferd for ulike etniske grupper: Den massive nasjonale (og globale) responsen på drapet på George Floyd begått en hvit politimann i Minneapolis har ført til et øyeblikk av enestående mulighet for større bevegelse mot raserettferdighet. Et betydelig antall hvite amerikanere ser tydeligere virkeligheten av strukturell rasisme: slaveriets langvarige effekter; 100 år med lynsjing; tiår med restriktiv reguleringspolitikk som forhindret svart hjem eierskap i hvite samfunn; dårlig finansierte, segregerte indre byskolesystemer der minoritetsbarn får langt dårligere utdannelse sammenlignet med hvite forstadsbarn; mange politiavdelinger som ikke klarte å avslutte det vanlige, gjentatte drapet på svarte menn av hvit politimann; og bevisene for at afroamerikanere har vært dobbelt så sannsynlig å dø av COVID-19 som hvite amerikanere.

I stedet for å benytte seg av denne muligheten til å forene nasjonen til å bekjempe raseurett, har Donald Trump fortsatt å roke rasisme og forsøke å splitte nasjonen for kortsiktig politisk fordel. Biden appellerer til nasjonen med politikk (og den første afroamerikanske visepresidentkandidaten til et stort parti) som vil føre oss nærmere Dr. Kings visjon om det elskede samfunnet. Biden avviser eksplisitt ”å nedlegge politiet”, men etterlyser konkrete nye politikker som vil bekjempe problemene som så tydelig fremdeles eksisterer. Kampen mot rasisme er helt klart i spill på en uvanlig fremtredende måte i 2020.

Styrke demokratiet: Å respektere og legge til rette for enhver borgeres stemmerett er sentralt i et vellykket demokrati. Midt i COVID-19 er mer stemmegivning per post helt klart den sikre veien å gå. Men Trump hevder ofte (i motsetning til alle bevisene som er tilgjengelige) at det å stemme med post innebærer massiv valgsvindel. Og en rekke republikanske statstjenestemenn reduserer i stedet for å utvide mulighetene for tidlig avstemning og ta andre beslutninger som sannsynligvis vil redusere minoritetsdeltakelse.

Høyesteretts avgjørelse (Citizens United) om å tillate ubegrensede økonomiske bidrag til politiske kampanjer undergraver klart det grunnleggende demokratiske prinsippet om en person én stemme. (Bloomberg kunne lovlig bruke [avfall!] 1 milliard dollar på å kjøpe den demokratiske presidentkandidaten.) Trump støtter ubegrensede midler fra milliardærer. Biden har konkrete forslag for å begrense det.

COVID-19: Da pandemien utvidet seg raskt i USA, nektet Trump i omtrent to måneder at det var et problem. Han ville åpne landet i påsken! Han klarte ikke å mobilisere tilstrekkelige føderale ressurser i en nasjonal innsats for utbredt, rask testing. Gjentatte ganger ignorerte han de beste vitenskapelige rådene, og til og med nektet å bruke maske. Hans svikt fikk det konservative magasinet The National Review til å fordømme Trump skarpt og hevdet at han "åpenbart ikke har klart å møte utfordringen med ledelse."

Biden har krevd at vi følger de beste vitenskapelige rådene, og han planlegger å bekjempe COVID-19 kraftig, inkludert å gjøre gratis, praktiske, raske tester tilgjengelige for alle.

Innvandring: Trump har stemplet meksikanere som ønsker å komme til USA som “kriminelle” og “voldtektsmenn”. For å motvirke folk fra å søke å immigrere til USA, har Trump med vilje skilt barn fra foreldrene sine og satt barn i bur. Han prøvde å avslutte den beskyttede statusen til Dreamers. Han reduserte også antallet som kan søke om flyktningstatus drastisk, og forlot dermed en lang historie med amerikansk generøsitet overfor desperate mennesker som fikk alvorlig forfølgelse i hjemlandet.

Biden minner oss om at "innvandrere er oss." Nesten alle i USA i dag er etterkommere av innvandrere. Biden vil beskytte drømmere, gjøre familiens enhet til et sentralt anliggende for innvandringspolitikken, og gi en veikart for statsborgerskap for de millioner av papirløse mennesker som er en sentral del av økonomien vår.

Internasjonalt lederskap: Vi lever i en tid med voksende diktatur og totalitarisme. Frihet - politisk og religiøs - er under alvorlig trussel i mange deler av verden. Kinas voksende totalitarisme, kombinert med sin raskt voksende økonomiske og militære styrke, utgjør en klar voksende fare for frihet og demokrati.

Måten å bekjempe denne faren på er å samle alle verdens frie demokratiske samfunn. USA er fortsatt det mektigste, mest velstående, demokratiske samfunnet i verden. Det burde føre til å forene demokratier i Europa, Canada, Australia, Sør-Korea, Japan og Latin-Amerika for å stå sammen for å motsette seg diktatorisk politikk og regimer.

I stedet har Trump handlet for å undergrave EU og NATO. Han har plukket kamper med demokratiske venner - til og med å innføre en avgift på kanadisk aluminium, og hevdet at det var en trussel mot amerikansk nasjonal sikkerhet! Og han har blitt venn med diktatorer i Tyrkia, Filippinene, Russland og andre steder. Global respekt for USA har falt dramatisk de siste fire årene.

Biden har stor global erfaring. Han kjenner personlig mange av lederne rundt om i verden, og han lover å forene i stedet for å dele verdens demokratier. Biden planlegger å revitalisere amerikansk diplomati som vårt “verktøy for første utvei” og styrke demokratiske allianser. Han vil bidra til å gjenopprette global respekt for denne nasjonen.

Amerika først? Trump har kjempet for ideen om at vår altoppslukende bekymring som nasjon skal være amerikanernes egeninteresse. National Association of Evangelicals (det største evangeliske nettverket i landet) avviser en "America first" -agenda og insisterer på at "vi må gå inn for en politikk som gir størst potensiale for å skape betingelser for menneskelig blomstring, ikke bare for amerikanere, men også for alle i menneskesamfunnet. ”

Antagelig omfavner ingen av presidentkandidatene fylden av den evangelikale uttalelsen. Men Biden fremmer globalt samarbeid og generøs amerikansk økonomisk bistand til utviklingsland. På en lang liste med spørsmål tror jeg Joe Biden tilbyr bedre politikk enn Donald Trump.

Det betyr ikke at jeg støtter alt Biden og demokratene støtter. Jeg er bekymret for deres stilling til religionsfrihet og abort.
Demokratene har rett i at nasjonal lovgivning skal garantere borgerlige rettigheter for LHBTQ-mennesker. Men nasjonal lovgivning bør også garantere religionsfriheten til religiøse institusjoner og trosbaserte organisasjoner som søker å leve ut sitt tradisjonelle syn på ekteskap. I motsetning til likhetsloven vedtatt av Det demokratiske huset tidlig i 2019, ville den foreslåtte Fairness for All-handlingen gjøre begge deler.

Jeg er også misfornøyd med demokratenes holdning til abort. De kunne i det minste si (som de pleide å gjøre) at de ønsker at abort skal være "lovlig, trygg og sjelden". Å vite at den vanligste årsaken til at kvinner tar abort er at de ikke har råd til et annet barn, kunne demokrater understreke hvordan demokratisk økonomisk politikk snakker til det problemet: universell helseforsikring, rimelig barnehage, matmerker og betalt mødrepermisjon gir alle økonomiske assistanse som gjør det mindre sannsynlig å ta avgjørelsen

Men det er også sant at abort ikke er i spill i 2020 på nesten så betydelig måte som mange hevder. Selv om Trump vinner i høst og utnevner en eller to høyesterettsdommere til som opphever Roe mot Wade, vil makten til å skrive lovgivning om abort rett og slett tilbake til statene. Og Gallup Poll etter Gallup Poll i flere tiår har vist at de aller fleste amerikanere ønsker at abort skal være lovlig. 29% vil at det skal være lovlig i alle tilfeller. 50% vil at det skal være lovlig med noen begrensninger. At 70 prosent av det amerikanske folket som ønsker at abort skal være lovlig i det minste under noen omstendigheter, vil garantere at ikke mye endrer seg selv om Roe v. Wade blir omgjort.

Videre sier det offisielle offentlige dokumentet fra National Association of Evangelicals tydelig: "Trofast evangelisk samfunnsengasjement og vitnesbyrd må kjempe for en bibelsk balansert agenda." Og dokumentet fortsetter med å fremheve åtte viktige områder, inkludert økonomisk rettferdighet, å overvinne rasisme, omsorg for skapelse og fredsskaping, så vel som menneskers liv og ekteskap. Alt er viktig. Ingen problemer overstyrer alle de andre.
Hvis ikke alle disse problemene var grunn nok, er det grunnproblemet med karakter.

KARAKTER. Donald Trump er en to skilt, tre ganger gift mann som har skryt av utro seksuelle forhold, og gjentatte ganger har ytret sexistiske, kvinnehatende uttalelser om kvinner som reduserer dem til litt mer enn sexobjekter. Trump lyver nesten konstant. Han mobber, respekterer, bagatelliserer og bagvaskes alle som er uenige med ham. Han skryter hele tiden og kommer med latterlige påstander om å vite mer enn noen annen om mange, mange ting. Han sa at han aldri har bedt Gud om tilgivelse. Han ignorerer gjentatte ganger råd fra kloke rådgivere. Og han velger regelmessig å dele, i stedet for å forene, landet.

Joe Biden har aldri skilt seg. Han giftet seg bare igjen etter at hans første kone ble drept i en tragisk bilulykke. I flere tiår prioriterte han familien ved å daglig pendle hjem fra Washington for å være sammen med sine barn og kone. Biden handler respektfullt overfor politiske motstandere, selv om han er uenig med dem. Han lytter nøye til eksperter. Og han søker å forene seg, ikke splitte nasjonen.

Landets president utgjør en modell for våre barn og barnebarn. Vil du at deres ekteskap, familieliv, holdning til og behandling av andre og grunnleggende karakter skal være modellert av Donald Trump eller Joe Biden? Skal jeg være ærlig tror jeg Joe Bidens agenda svarer nærmere til en “bibelsk balansert agenda” enn Donald Trumps. Og Biden kommer mye nærmere modelleringen av den personlige karakteren jeg ønsker for barnebarna mine enn Trump. Så jeg vil stemme på Joe Biden 3. november. Hvis han vinner, vil jeg fortsette å motsette meg noen av hans stillinger og gjøre alt jeg kan for å oppfordre ham til å endre sin holdning.

Å stemme på en kandidat betyr ikke at du støtter all deres politikk. Det betyr at du svarer på spørsmålet: "Hvilken person vil gjøre mer godt (og mindre skade) på saldo?". Svaret på det spørsmålet er veldig klart for meg i år. Jeg vil stemme på Biden og oppfordre alle amerikanere, spesielt andre evangelikale kristne, til å gjøre det samme.

Han som våget å konfrontere synd

'Er du den som skal komme?'  Tvilen rammet døperen Johannes, som sitter fengslet. Som den gjør med alle. Vi må bli tvilende, før vi blir troende! Kanskje flere ganger i livet.

Døperen var den siste av de gammeltestamentlige profetene - og den største av dem. I dag feires minnet om hans martyrium, i både øst og vest. Hans profetiske kall som en som hadde avlagt nasireer-løftet kulminerte da han på en så brutal måte blir frarøvet livet på en bisarr kongelig fødselsdagsfest. Som profeten Natan som konfronterte kong David med hans synd, konfronterte Døperen kong Herodes.

Som alle sanne Guds profeter konfronterte han synd. Sanne profeter er ikke behagelige lykkeprofeter; de taler sannheten, selv om det koster dem livet. Johannes konfronterte selvelse kongen, Herodes, og den synd han hadde begått da han levde sammen med sin brors kone, Herodias. Dette skapte uten tvil reaksjoner. Blant annet hos datteren til Herodias, Salome. Etter et utrykkelig ønske fra henne, ber hun om profetens hode på et fat. Det ble en makaber forestilling!

Djevelen og makteliten trodde de hadde vunnet. Profetens røst hadde stilnet, men han hadde banet veien for en som var større enn ham, en som skulle vise seg å være dødens overvinner. Det var Ham profeten hadde pekt på nåt han sa: 'Han skal vokse, jeg skal svinne bort,' for å sitere oversettelsen til Erik Gunnes. Det er for øvrig et annet godt kjennetegn på en sann profet: han eller henne peker ikke på seg selv. I Døperens tilfelle pekte han på Ham! Han som er Guds Lam og som bærer verdens synd.

fredag, august 28, 2020

Augustins bønner

Jeg forstår så inderlig godt ut fra egen erfaring disse ordene av den hellige Augustin av Hippo: 'Vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile hos deg.' Et urolig og engstelig hjerte vet jeg mye om. Og jeg har smakt den søte hvilen i Gud, som kan gjennomstrømme ånd, sjel og kropp.

I dag feirer vi minnet om Augustin. Jeg har forundret meg over malerkunsten som har forsøkt å fremstille hans portrett. Oftest som en hvit, romersk mann. Men Augustin var vel mest sannsynlig afrikaner, født og oppvokst i den romerske provinsen Numidia, i det nåværende Algerie. Hans mor, Monica, kom fra Tagaste i Nord-Afrika. Hans far, Patricius, var romersk borger og tjenestemann med godt rykte. Men jeg vet jo ikke.

Men jeg liker dette ikonet. Det føles mer autentisk.

Nå er det likevel ikke biografiske opplysninger om Augustin som opptar mine tanker på denne dagen. Jeg har skrevet flere artikler hvor de er nevnt, men derimot hans bønner, som betyr mye for meg. Særlig en, som en veldig god venn av familien, Ragnhild Hay, har vært så vennlig å skrive ned for meg:

"Sent kom jeg til å elske deg, du skjønnhet så gammel, så evig ny. Sent kom jeg til å elske deg. Der ute søkte jeg deg, men du var i meg - selv om jeg var langt borte fra deg. Du rørte ved meg, og jeg lengtet etter din fred. Nå legger jeg mitt håp i din store nåde alene.

Gi hva du krever, og krev så hva du vil. Du har skapt oss for deg, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg."

Her er en til:

'Kom til meg, min Gud, kom til meg enda en gang!

Jeg elsker deg, og om min kjærlighet skulle være for svak må du gi meg mer!

Jeg kan ikke måle hvor mye kjærlighet jeg ennå mangler før hele mitt liv favner deg og aldri mer skilles fra deg - før det er skjult i dine gjemmer.

Jeg vet bare en ting, - jeg er bunnløst fattig uten deg.

Hver rikdom som ikke finnes i deg, min Gud er ikke annet enn skrikende fattigdom.'

Disse bønnene har jeg skrevet ned i min personlige bønnebok, og ber dem stadig. De gjør noe med meg.

Hvor finner vi Jesus?

'Någonstans bland alla skuggorna står Jesus' - den sangstrofen kom til meg i dag tidlig. Det har nok sammenheng med noe jeg leste sent i går kveld. I et forum på Facebook som jeg passivt deltar i leste jeg noe som bedrøvet meg veldig.

Det er en kvinne som skriver i sin fortvilelse. Hun spør om noen som kan foreslå en kirke i nærheten av der hvor hun bor, hvis pastor ikke forkynner Trump, men Jesus. Hun var blitt så inderlig lei den politiserte forkynnelsen hvor nasjonen hun bodde i ble fremhevet. Fantes det ikke en menighet som forkynte de gode nyhetene om Guds rike? Hun visste ikke om noen der hvor hun bodde. Og hun hadde oppsøkt mange menigheter.

Hva forkynte apostlene? De gode nyhetene om Guds rike. Et rike som ikke er av denne verden. Et rike som har en annen Konge og en annen Herre enn denne verdens rike. Et rike hvis sentrum er Jesu Kristi kors og oppstandelse fra de døde. Denne verdens riker kolliderer med Guds rikes verdier. I dette riket er det andre prioriteringer enn prioriteringene til denne verdens herrer.

Apostlene forkynte ikke keiseren, guverøren eller en eller annen senator - de forkynte Kristus! Og det fikk følger i form av forfølgelse. Apostlene fulgte ikke etter keiseren, de avla ingen ed eller noen form for troskap mot ham. De fulgte etter Kristus, med alt hva det innebar.

Kraft og nåde for en ny årstid

'Du kroner året med dine gode gaver, dine spor flyter over av rikdom'. (Salme 65,12)

I salmistenes takknemlige rop som gjenspeiler Guds omsorg for sitt folk, ser vi en Gud som er der i den mørkeste natten. I de mest håpløse situasjonene er det Han som gir styrke, støtte, næring gang på gang. Gud sørger for oss, Han gir oss styrken til å løfte hodet og håpe. Han gjenoppretter gleden vår; Han er vårt håp og frelse.                                                             

Når vi snart begynner på en ny årstid, la oss be om at denne høsten blir en årstid fylt med kjærlighet, håp og fred. DU KAN IKKE ha en årstid som den forrige. Dette er en ny dag med et nytt mandat du skal oppfylle.

- Steve Porter
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

torsdag, august 27, 2020

Det står en kvinne bak!

Mødres, bestemødre og oldemødres betydning for menneskers liv og tro, er stor, ja, til tider helt avgjørende. De har en enorm påvirkningskraft, så vi takker Gud for dem! Apostelen Ppaulus nevner for eksempel hvilken betydning Timoteus' 'mormor Lois og din mor Evnike', hadde i hans liv. (2.Tim 1,5) Selv hadde jeg en troende mormor. Hennes siste leveår, var mitt første, og det fortelles at hun gikk rundt og bar på meg og ba for meg. Så hele mitt første leveår var jeg et bønnebarn.

I morgen skal vi feire minnet om Augustin, en av de mest bettdningsfulle skikkelsene i den tidlige kirkens historie. Men, vi kan ikke feire Augustin, uten først å feire hans gode mor! Ikke bare var hun hans kjødelige mor, men hun ble som en åndelig mor for ham også.

Hun var født i Tagaste i Nord-Afrika i år 331 og vokte opp i en kristen familie i en bønnens atmosfære. Hun giftet seg med en mann ved navn Patricius, som ikke var en kristen, med alle de utfordringer det ofte innebærer. De fikk tre barn sammen: Augustin, Navigus og Perpetua. Hans mor var bare 23 år gammel da hun fikk Augustin.

Augustin tegner et vakkert bilde av sin mor: hun var vennlig, og hadde stor integritet og karakterstyrke. Men Augustin skulle på sin side bli hennes store bekymring. Det skulle få store følger for hennes mann. Monica, som var hennes navn, ba nemlig inderlig til Gud for sin eksentriske og høyst begavede sønn - og ofte med tårer. Disse bønner ble for mye for Patricius. Han fikk et møte med Gud, omvendte seg og ble en kristen. Dermed er den hellige Monica et godt forbilde for alle kvinner som har ikke-kristne ektefeller! De kan be dem igjennom til tro!

Mens hennes sønn Augustin oppholdt seg i Kartago, kom han, til sin mors djupe fortvilelse under innflytelse av en gnostisk sekt, manikeerne. Først prøve hun med sin overtalelsesevner, slike mødre har, så banket hun på himmeldøra, med sine stadige bønner!

I en drøm oppfordrer Gud henne til å ha tålmodighet med Augustin og møte ham med varsomhet.

I år 383 reiser hun sammen med Augsustin til Rom. Senere kommer de til Milano og ber blir de kjent med biskop Ambrosios. Der er her i Milano at Augustin får møte Kristus og påskenatt år 387 blir han døpt på bekjennelsen av sin tro.

Etter dåpen planla Augustin og hans mor å reise tilbake til Afrika, men så blir moren syk og dør. 56 år gammel. Det var Augustin som lukket hennes øyne. Selv forteller han dette om sin overveldende sorg:

'Det var som om livet ble slitt i stykker; det liv som av mitt og hennes var blitt ett.'

Jesu brud

Du er verdens lys, og Herrens herlighet stråler fra Hans vakre brud! Hun blir belyst av Hans skjønnhet og lys. Hun nekter å dempe lyset eller kompromittere renheten. Hun skiller seg ut. Hun har vært så lenge sammen med kongen at ansiktet hennes gjenspeiler selve skjønnheten i Hans hellighet.

- Steve Porter
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

onsdag, august 26, 2020

Om å avlegge troskapsed

I følge media forsikrer president Donald Trump at 'Gud' ikke skal ut av den amerikanske troskapseden, om han får fortsette som USA's president. Og får applaus fra konservativt kristent hold.

Men når jeg leser mitt Nytestamente leser jeg, og mange med meg at vi ikke skal avlegge ed eller sverge i det hele tatt:

'Dere har hørt at det er sagt til forfedrene:. 'Du skal ikke sverge falskt', og 'Du skal holde det du har lovet Herren med ed'. Men jeg sier dere: Dere skal ikke sverge i det hele tatt., verken ved himmelen, for den er Guds trone, eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem, for det er den store konges by. Sverg heller ikke ved deres hode, for du kan ikke gjøre et eneste hårstrå hvitt eller sort. La et ja være ja og et nei være nei! Alt som er mer enn det, er av det onde.' (Jesus i Matt 5,33-37)

Klarere kan del vel ikke sies! Jeg merker meg også avslutningen: 'Alt som er mer enn det, er av det ONDE.'

De kristne fikk store problemer for ikke å sverge ed overfor keiseren. De ble forfulgt. Og selv tilhører jeg en kirkelig tradisjon hvor det å ikke avlegge ed har vært en av karaktertrekkene. For dette ble også de forfulgt, og mange av dem ble martyrer.

Lovsang midt i uroen

Jeg er fullstendig klar over det; det er ikke festdagen for jomfru Marias besøk hos sin kusine Elisabet i dag. Dagen feires i Østkirken 2.juli, mens man i vest feirer den 31.mai. Men jeg har gått noen dager nå med noen tanker om disse to kvinnene, og Magnificat - Marias lovsang - som knyttes til nettopp dette møtet stifter jeg jo bekjentskap med hver dag
i den tidebønn som kalles Vesper - kveldsbønnen.

Elisabet ventet et vel etterlengtet barn, for hun som skulle få navnet 'Ømhetens mor', var graviditeten noe svært uventet. Begge skulle ha barn, men så forskjellig deres situasjon var. Begge hadde store forventninger, men for den ene, for Maria, må ha hatt en uro og båret på mange slags bekymringer. Omstendighetene for denne graviditeten var jo svært spesielle.

Men til tross for uroen og bekymringene hun har fryder hun seg i Herren!

Maria bærer lovsangen med seg.

Og hun brister ut i yr boblende glede!

Dette vil jeg lære av!

Selv i uro kan man lovsynge Herren.

Det er spesielt disse ordene fra Marias lovsang som når meg denne dagen:

"Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser. For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom."

Det utgjør hele forskjellen! At Gud SER oss i vår ringhet, i vår fattigdom. Da kan vi lovprise! Det er godt å ta med seg i krevende sykdomsdager som jeg opplever nå.

I dag kom jeg over dette vakre maleriet av dette spesielle møtet mellom de to kvinnene. Det er malt av en av de som har betydd mye for min trosvei, Broder Charles av Jesus.

Sykdomsdager med Poirot

Om du ser riktig godt på dette bildet, vil du se at hunden vår, Poirot, har med seg kosedyret sitt oppi sengen sin. Kosedyret er en hund, ganske lik Poirot, som ligger tett inntil Poirot i forkant av bildet.

Akkurat slik har jeg hatt behov for å ligge de siste dagene. Jeg har vært riktig skrall. Det høye blodtrykket er tilbake, og en av disse dagene målte jeg 228/124. Nå har fastlegen grepet inn, og jeg har økt mengden blodtrykksmedisin. Det skal bli spennende å se hvordan dette går. Poirot har skjønt hvordan jeg har hatt det, og har vært tett inntil meg flere ganger om dagen. For jeg har vært riktig uvel, stresset i kroppen og redd.

Mens disse linjene skrives kommer Poirot for å legge seg ned ved mine føtter. Først skulle han ha kos og klapp, så la han seg for å sove. Som dere vet, dere som følger bloggen min, var han gjennom en operasjon i slutten av mai, som har vært veldig vellykket. Det har betydd så mye for oss at Poirot er på beina igjen, bokstavelig talt,, og for meg som har Parkinsons, rorer jeg ned skjelvingene i høyre hånden med å klappe han. Jeg har blitt helt avhengig av å ha hund. Han utgjør en stor forskjell.

tirsdag, august 25, 2020

C.S Lewis: Et kristent samfunn er 'venstrevridd' og økonomien sosialistisk

"Det nye testamente, uten å gå i detaljer, gir oss et veldig klart bilde av hvordan et virkelig kristent samfunn vil være. Kankje gir det oss mer enn vi klarer å ta inn over oss. Det forteller oss at det ikke kan være noen gratispassasjerer: hvis et menneske ikke vil arbeide, skal det heller ikke spise. Alle skal bruke sine hender til å arbeide, ja, mer enn det, alle skulle arbeide for å produsere noe godt...

Til en viss grad vil et kristent samfunn være det vi nå kaller 'venstrevridd'. På den andre side insisterer det alltid på lydighet - lydighet (og ytre sett markert av respekt) for øvrighet, for barn til foreldre (og jeg er redd jeg nå blir upopulær), fra hustruer til ektefelle,. For det tredje, det er et samfunn fylt av glede: full av sang og fryd, avvisende til bekymring og engstelse. Høflighet er en kristen dyd, og Det nye testamente hater det som kalles 'snushaner'.

Hvis det skulle finnes et slikt samfunn og du skulle avlegge det et besøk, tror jeg vi skulle gå derfra med en nysgjerrighet. Vi skulle nok oppleve at økonomien var veldig sosialistisk, og i den forstand virke 'avansert', men slik er familielivet og dens etiske stabndard er heller gammeldagse - kanskje til og med seremoniell og aristokratisk. Noen av oss vil like deler av dette, men jeg er redd for at svært få vil like alt."

- C.S Lewis i 'Mere Christianity', sitert i boken: 'Another life is possible', Plough 2020. Norsk oversetteølse: Bjørn Olav Hansen (c)

Lidelse og ansikt som stråler

Har du noen gang møtt noen som har lidd mye, men de lyser? Jeg har.                                                                                     

Jeg møtte en gang en kvinne som hadde hjerneslag tidligere i livet. Hun måtte overvinne ting mange av oss aldri møter. Hun var singel og hadde håpet å gifte seg og få barn, men det skjedde ikke. Hun slet hver dag med sin fysiske funksjonshemning. Den ene siden av kroppen hennes fungerte ikke, og hun tålte forferdelig hodepine. Likevel var hennes ånd vital, hennes tro var levende. I stedet for å være sint var hun takknemlig for å være i live (hun døde nesten da hjerneslaget skjedde). Gjennom årene har jeg ofte lurt på hvordan hun gjorde det og beundret hennes besluttsomhet. Hadde hun mørke øyeblikk, ja. Levde hun et fullstendig og mettende liv, ja.

De fleste av oss i Vesten støter ikke virkelig på motgang, vi har økonomisk støtte gjennom fordelssystemet, vi har den fantastiske NHS (National Health Servive, vårt NAV). Imidlertid har denne pandemien fått oss til å se kvadratisk på trusselen om økonomiske og helseskrekk. Det har gjort livet usikkert, vår ordnede tilværelse har blitt rystet og orden er nå uorden som er djupt urovekkende.

Richard Rohr, fransiskanskaner og prest har påpekt at for å vokse som person, spesielt på den åndelige reisen, trenger vi uorden. Han har sagt "uventede svakheter, fiasko og ydmykelse tvinger oss til å reise dit vi aldri ellers ville gjort. Vi må snuble og bli brakt på kne av virkeligheten ... vi må faktisk være utenfor førersetet en stund, eller vi vil aldri lære å gi opp kontrollen til den virkelige guiden.

Kanskje denne pandemien eller andre tapskontrollerende hendelser vil lære oss at livene våre ikke er våre å kontrollere, vår viljestyrke er ikke nok. For å vokse må vi være ute av kontroll, ut av vår dybde, komme ansikt til ansikt med våre grenser. Rohr sier at "ved å benekte vår smerte eller unngå å falle nødvendig, har mange av oss holdt oss fra våre egne åndelige dyp."

Dette er skummelt og befriende. Vi er ikke mestere i vår skjebne, vi er mennesker. Imidlertid er det en som kan lede oss gjennom Dødens dal og fremdeles bringe oss til grønne beitemarker (en referanse til Salme 23). Damen jeg nevnte var en kristen og utstrålte kjærligheten til Gud, hun var full av nåde. Jeg hadde en av de kraftigste opplevelsene av Gud i en liten nattverdstjeneste hun ledet i St Giles katedral.

Kanskje lengter du etter orden midt i uorden. Dessverre er det ikke slik det ser ut til å fungere, vi må presse oss gjennom for å få ordre på nytt, og lidelse og sykdom er en del av reisen. Det virkelige valget er hvem som kan lede meg gjennom dalen?

- Scott Brennan
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Illustrasjonsfoto

mandag, august 24, 2020

Pakistan: 14 årig kristen jente som ble kidnappet blir tvunget til å flytte tilbake til kidnapperen


Tenk deg at du er 14 år  gammel. En dag blir du kidnappet, så kommer du deg fri for så å oppleve at en domsstol dømmer deg til å flytte tilbake til kidnapperen!

Aburd! tenker du kanskje. Et forferdelig mareritt! Likevel er dette virkeligheten for Maira Shahbaz, en 14 å gammel kristen jente fra Pakistan.

Kidnappingen fant sted i april i år. Hun var på vei hjem da hun ble truet med en pistol og deretter tvunget med inn i en bil. En av kidnapperne, en gift muslimsk tobarnsfar, utpekte dette barnet til å bli hans hustru. Barnet skal ha blitt tvangskonvertert til Islam.

Historien burde stanset her. Politiet burde grepet inn, og kidnapperne arrestert. Ikke slik i Pakistan. Heller ikke i domstolen finnes det noe vern for et barn som er kristen. En høyere domsstol i Pakistan har tvert om bestemt at 14 åringen skal føres tilbake til ham som kidnappet henne, som hans hustru.

Ser du for deg at folk tar til gatene for dette for å protestere mot et slikt barbari? Ser du for deg at land etter land protesterer overfor Pakistan, og truer med boikott?

Der er for det meste taust. Øredøvende stille, vil jeg si. Det er bare et barn, et av mange kristne barn, som lider samme skjebne i Pakistan. 14 årige Huma Yoounus opplevde det samme i fjor.

Noen nye refleksjoner om bønnens vesen, del 2

Bønnen må komme fra vårt hjerte, ellers blir den bare ord. En bønn som kommer fra vårt hjerte, er en ærlig bønn. Den legger ikke skjul på hva som bor i vårt hjerte. For det er så mange ting som påvirker det. La meg nevne noe:

* skuffelser over ubesvarte bønner.

* relasjonelle problemer

* avvisning som gir en følelse av usikkerhet

* spenninger i familien

* frykt for fremtiden

* sykdom og fysisk smerte

Jeg kjenner meg igjen i flere av disse punktene, i ulike faser av livet, og årene og erfaringen de har gitt meg, har lært meg til å ta disse opplevelsene på alvor, være sann mot dem og gjøre dem om til bønn. Det vil si: snakke med Gud om dem. Akkurat nå kjenner jeg på en uro for fremtiden, på grunn av de mange kroppslige endringer Mr. Parkinson gir meg. Uroen tar jeg med til Gud, og snakker ærlig med Ham om den. Jeg er ikke så opptatt av hvordan jeg formulerer meg. Jeg sier det som det er, usminket og jeg lar Ham få del i frustrasjonene mine, spørsmålene jeg har, den nagende uroen og uvelheten jeg kjenner på.

Jeg har funnet at Gud tåler dette.

Jeg er bare et menneske.

søndag, august 23, 2020

Polske bygningsarbeidere fant jødiske gravsteiner under asfaltdekke

Da polske bygningsarbeidere skulle fjerne asfalt i byen Lezajsk, avdekket de mer enn 150 jødiske gravsteiner. Gravsteinene kommer fra jødiske graver som nazistene vandaliserte under 2.verdenskrig. Selve gravsteinene ble brukt til å bygge veier.

Det er den britiske avisen Daily Mail som skriver dette.

Det var i forbindelse med at bygningsarbeiderne tok bort et lag med asfalt at det dystre funnet ble gjort. Gravsteinene lå ca 20 cm under asfaltdekket. En del av gravsteinene har beholdt sine opprinnelige farger og malte bokstaver. Omkring 100 av dem er intakte.

Billedtekst: Illlustrasjonsbilde av jødiske gravsteiner. Det er ikke disse som nå er funnet.

Det spisser seg til i Hvite-Russland

Den spente situasjonen i Hvite-Russland eskalerer. Landets lite populære president, Alexandr Lukasjenko, har nå bedt hæren om å 'slå ned på revolusjonsforsøk': Til det statlige nyhetsbyrået BelTa sier han:

'Militæret må ta i bruk de stengeste midlene for å beskytte integriteten til landet vårt.'

Til uken som kommer er det planlagt en stor militærøvelse i Grodno-regionen, på grensen til Polen. Lukasjenko er av den oppfatning at det folkelige opprøret i landet styres av utenlandske interesser.

Hvite-Russland har vært preget av omfattende etter at de offisielle resultatene fra presidentvalget 9.august.

Lørdag ble det dannet en lenke av mennesker som stilte seg opp i en 24 kilometer lang rekke fra hovedstaden Minsk til et av Sovjetunionens gamle henrettelsessteder. I Kuropaty ble titusener av mennesker henrettet under Stalin-regimet. Stedet har tung symbolsk betydning og har flere ganger tidligere blittt brukt som et sted for protester mot politisk undertrykkelse. På dette stedet har det hvite-russiske politiet henrettet folk uten lov og dom. Demonstrantene lørdag krevde et maktskifte i Hvite-Russland.

La oss fortsette å be for Hvite-Russland, om at denne konflikten ikke ender i et blodbad.

Noen nye refleksjoner om bønnens vesen, del 1


Bønn skulle være enkelt og den skulle være enkel. I stedet blir den for mange et prosjekt, noe uoppnåelig. Bønn blir noe man snakker om, et tema, i stedet for å bli like naturlig som åndedrettet. Når bønnen blir et tema, dør den, og blir bare ord.

Det skaper mange utfordringer for oss, og problemer med, når vi skiller det hverdagslige fra det hellige, for dermed blir bønnen noe for seg selv, noe opphøyd, og vi blir selvhøytidelige. I stedet for å uttrykke deg normalt, slik man snakker til vanlig, blir språket kunstig og unaturlig. Vi tillegger oss en stil, som vi aldri ville brukt, om vi snakket til en nær venn.

Bønnen burde derfor springe ut fra livet vårt. Det livet vi lever, ikke drømmen om et liv som ikke er vårt.

Når vi gjør bønnen til et tema, et emne, blir også bønnen noe annet enn den var ment å være, og det skaper avstand og mye dårlig samvttighet. Da blir det lett 'de som ber' og 'de som ikke ber', som en måte å måle åndelighet på.

I vår jakt på å finne ut hva bønnen er, trenger vi å finne ut hvem vi er!

Først av alt trenger vi å gjøre oss en erfaring av at vi er elsket og at vi tilhører Gud.

Et spedbarn strever ikke med å finne ut hva det er; det er et barn.

Jeg har funnet gjennom årenes løp at bønnen endrer seg når jeg oppdager at jeg tilhører Gud. Da handler bønnen om reisen tilbake til opphavet, til Treenighetens favn. Da blir jeg en del av den trinitariske dansen.

Det er fra Ham vi kommer, og det er til Ham vi vender tilbake. Et ord som har fått en stadig fornyet aktualitet for meg de siste årene er Apg 17,28: 'For i ham er det vi lever og rører oss og er til.'

Vi tilhører Gud mest naturlig når vi ber. Når vi ber er vi mest naturlig oss selv. Vel og merke når vi ber som oss selv, og ikke har tiltatt oss en rolle av å være en annen og noe annet enn oss selv. Når vi ikke ber slik vi er, blir vår bønn gjerne overfladisk, og vi later som, vi rømmer inn i en rolle.

La oss lære av Ole Hallesby, som skrev at bønnen er sjelens åndedrett. La bønnen springe ut fra vårt hjerte, ikke nødvendigvis med mange ord. Det handler ikke om  mengden ord, for ordene er bare bønnens første stadium. De gamle bederne snakket om 'leppenes bønn', som bønnens første stadium. Lær hjertet ditt å kjenne, så vil du etter hvert be ut fra ditt hjerte.

fortsettes

lørdag, august 22, 2020

Mens folkene sov kom fienden - beslutning om sene aborter ble tatt midt på natten

Når jeg leste om dette du er i ferd med å lese, kom jeg til å tenke på Jesu ord i Matt 13,25: 'Mens folkene sov, kom fiendens hans og sådde ugress blant hveten, og gikk så bort.'

For hør bare: Det franske parlamentets andre kammer, som er nasjonalforsamlingen, har gitt sin stemme for lovendring som tillater abort av 'psykiososiale' årsaker helt frem til slutten av graviditeten. Knapt en femtedel av parlamentarikerne var på plass når forslaget ble stemt igjennom, før morgengry en lørdagsmorgen midt i ferietiden. Dette skjedde 1.august. Nå skal lovforslaget tilbake til Overhuset, for andre gangs behandling.

Det nye lovforslaget ble godkjent med 6o stemmer for og 37 mot. Kun 101 av 577 parlamentarikere deltok i møtet, og avstemmingen fant sted klokken 04.00 om morgenen midt i sommerferien!

I Frankrike har kvinner rett til abort før utgangen av 12 svangerskapsuke. Dessuten kan en kvinne søke om abort 'av medisinske årsaker' uten tidsbegrensning, om det skulle være mistanke om ubotelig fosterskade eller om graviditeten kan ansees å true kvinnens helse. I det siste tilfellet må tilfellet prøves av den gruppe sakkyndige. I følge forslagsstillerne til den nye lovteksten, er det ulik praksis blant lengene om hva som er å regne som 'trussel mot kvinnens helse', som er årsaken til det nye lovforslaget.

I følge det franske nyhetsbyrået LCI utføres det i dag opp mot 230.0000 aborter i Frankrike, og av disse er 200-300 aborter utført av 'medisinske årsaker'.

La oss be for Frankrike.

En sterk historie om hvordan Gud kan tale til et barn

Dette vitnesbyrdet grep meg så sterkt!

For noen dager siden hørte jeg Bobby Conner (bildet) fortelle om første gang han hørte Guds stemme. Han var ikke gamle karen. Jeg mener han sa at han var fire-fem år gammel. Dette hendte en dag han var alene i huset:

Han hadde gått ut fordi han var lei seg fordi han var alene. Det ga han da også uttrykk for ved å snakke til seg seg selv: 'Jeg må visst være alene, jeg!'

Med ett begynte en vind å blåse og den dannet en form for virvelvind som for over i et tre som sto i nærheten og en stemme sa: 'Nei, Bobby, du er ikke alene! Se!'

'Med ett,' forteller Bobby Conner, 'så jeg himmelen åpen. Det var som en bokull ble rullet ut og jeg så små ponnier. De løp frem og tilbake. En stemme sa: Du vil aldri være alene!'

Bobby Conner forteller at han trodde alle kunne se slike ting, så senere denne kvelden fortalte han noen kamerater at han hadde sett inn i himmelen, og de gjorde narr av ham.  Bobby ble lei seg og bestemte zeg for at han aldri skulle fortelle at han kunne se inn i himmelen.

Litt senere er han ute på gårdsplassen igjen. Plutselig hører han en stemme komme ut av himmelen, den er hørbar. Han hører den ikke inne i seg: 'Sett deg ikke opp på ponnien!

'Det var en så sterk og høy stemme. Jeg ble vettskremt!', forteller Bobby Conner. Han løp inn igjen til broren sin og sa: 'Ikke sett deg på ponnien!'

Rett etter denne hendelsen, forteller Conner, var det at moren pakket koffertene til Bobby og broren, hans og så kom onkelen deres som hadde bil, og de la ut på en lang, lang reise. Da de endelig kom frem kom de til et stort hus, og bilen stoppet. I det moren og de to barna kom ut av bilen, kom en kvinne mot dem med en ponni og sa at de skulle sette seg oppå. Men de to brødrene nektet og moren brast i gråt, og sa: 'Jeg makter det ikke! Dere får bli med meg hjem!'

Og hjem dro det. Senere ble Bobby fortalt at det store huset var et barnehjem. Barnehjemmet brukte ponnien til å bortlede oppmerksomheten på det som skjedde, for når barna ble satt på hesteryggen, passet de som kjørte dem dit og stikke av og barna ble igjen.

Mor til Bobby og broren følte hun ikke lenger klarte å ta vare på dem etter at deres far var blitt alvorlig syk, og trodde de ville ha det best på et barnehjem. Men Gud advarte Bobby om det som skulle skje, og moren tok dem med seg hjem. Dette er et sterkt eksempel på at Gud også taler til små barn.

fredag, august 21, 2020

Et sterkt vitnesbyrd om Guds beskyttelse

Bare noen timer før den enorme eksplosjonen i havneområdet av Beirut, var pastor Said Deeb (bildet), i Life Center Church sammen med 34 av medlemmene av menigheten i bønn. Da taler Den Hellige Ånd til ham ofg han får en klar fornemmelse av at noe forferdelig er i ferd med å skje. Det førte til at han ba alle sammen om å komme seg vekk derfra.

- Det var som om Den Hellige Ånd sa: 'Kom dere vekk!, forteller pastor Deeb til CBN News.

Det reddet deres liv.

'Jeg vet ikke hvorfor jeg var så uhøflig, men jeg sa til folkene mine:. Kom dere hjem! Kom dere hjem!', forteller han.

Folk sa: 'Hvorfor det? Vi har reist langt, vi har gjort avtaler og vi har møter! Vi skal lage mat for å dele ut til de fattige og til flyktningene.'

'Avlys alt, og sett maten i kjøleskapet,' sa jeg. Jeg fortalte dem at jeg visste ikke hvorfor, men 'vær så snill å reis hjem. Kom tilbake på søndag!'

Så pastor Deeb avlyste bønnesamlingen, og sendte de 34 medlemmene av gårde. Han sørget også for å få avlyst barnas bibelstudieklasse.

'De trodde nok at jeg var blitt sprø, men verken de eller jeg visste at det var den Hellige Ånd som drev oss.'

Life Center Church i Beirut har sitt menighetslokale omtrent 1,6 kilometer fra selve episenteret for eksplosjonen, og hadde de 34 menighetsmedlemmene og deres pastor vært der da ville de mest sannsynlig ikke overlevd. Hver dag pleier 240 barn og mange flyktninger å samles i denne kirken. Nå fortsetter menighetens barmhjertighetsarbeid. De deler ut 400 varme måltider og 500 smørbrød og tusentalls vannflasker hver dag.

Dristig som en løve

Løven er ikke det største dyret i jungelen - det er bare en brøkdel av størrelsen på elefanten.

Det er ikke den raskeste - geparden vil slite ut løven selv uten å prøve.

Det er ikke den sterkeste - bøffler, neshorn, elefanter og mange andre dyr er sterkere enn løven.

Og likevel er løven kongen av jungelen.
Hva er løvens hemmelighet?
Enkelt - ingen andre dyr er så dristige som en løve.

Når løven går på jakt, lar han seg ikke skremme av sjiraffens høyde, neshornens størrelse eller impalaens hurtighet - han følger bare byttet sitt med dristighet og selvtilliten lønner seg alltid.

Skriften sammenligner både Guds Sønn og de hellige med løven nettopp av denne grunn. Jesus modellerte allerede for oss - han lot aldri frykten lamme ham. Nå er det vår tur til å være like dristig som løven. Sagt med Skriftens ord:

'De ugudelige flykter uten at noern forfølger dem, men de rettferdige er trygge som ungløven.' (Ord 28,1)

Når løven brøler, sender brølet skjelv nedover ryggraden til hvert kjøttetende og plateetende dyr.

Djevelen er mesteren av skremseltaktikk. Han vil prøve å skremme deg med din helt egen skygge. Han vil trekke hvert triks opp av vesken bare for at vi skal bli redd,  for han vet at den eneste måten han kan ha herredømme over deg, er hvis han skremmer deg først. Derfor må du nekte å krype sammen før ham. Når som helst han dukker opp med planene sine, må du stå frem med en løve frimodighet.

Hvis du noen gang føler at styrken vakler, bare husk at det ikke er deg, men Kristus i deg, håpet om herlighet, som skal gi deg selvtillit til å møte enhver utfordring fienden kaster mot deg.

- Steve Porter
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

torsdag, august 20, 2020

Hva Gud gjør i mitt liv akkurat nå

Herren taler til meg for tiden om 'å være til for Ham.' Ikke for å få noe, men for å være der for Ham. Søke Hans ansikt. Ikke gavene, men Giveren. Derfor lanserer jeg ordet 'beundrende tilbedelse'.

Av og til blir norsk et fattig språk. Jeg går rundt og tenker på det engelske ordet 'adoration', og det mest nærliggende ordet å oversette det til er 'tilbedelse'. Men ligger det mer i det ordet enn som så, for ordet 'tilbedelse' kan bety så mye forskjellig i dag? Men 'adoration' kan også bety 'beundring'. Derfor 'beundrende tilbedelse'.

Jeg har lenge vært opptatt av stillhetens betydning for vårt bønneliv. Vi omgir oss med så mye støy. Vi trenger desperat å komme inn i stillheten.  Salme 65,8 minner oss om dette: 'Han stiller de brusende hav, deres bølgers brus og folkenes larm.'

En naturlig følge av å komme inn i stillheten er at vi nærmer oss den 'beundrende tilbedelsen'. En slik 'beundrende tilbedelse' er ikke hel før vår sjel er stille. Derfor trenger vi å bruke tid på å komme inn i stillheten, og øvre oss på å bli værende i den. Sjelen vår er ofte så rastløs og vil inn i noe nytt hele tiden. Derfor er mange kristne så utilfredse.

Kong David var en vis mann, for han hadde lært sitr hjerte å kjenne. Derfor ba han om et udekt hjerte: 'Lær meg, Herre, din vei! Jeg vil vandre i din sannhet. Gi meg et udelt hjerte, til å frykte ditt navn! Jeg vil prise deg, Herre min Gud, av hele mitt hjerte, jeg vil ære ditt navn for evig.' (Salme 86,11-12)

Her ser vi den 'beundrende tilbedelsen', den som ærer Gud med sitt liv.

Jeg kjenner meg igjen i Davids bønn om det udelte hjertet, for jeg kan til tider dras i så mange ulike retninger. Så mye som fanger min oppmerksomhet. Men det finnes ikke noe som en dualistisk 'beundrende tilbedelse'! Hos profeten Jeremia heter det: 'Dere skal søke meg, og dere skal finne meg, når dere søker meg av hele deres hjerte.' (Jer 29,13)

'HELE deres hjerte.' Det er det jeg har problemer med. Derfor ber jeg om et udelt hjerte.

'Beundrende tikbedelse' er ikke en sinnstilstand. Det handler mer om å dvele ved, betrakte, beundre Herrens skjønnhet. Det er snakk om den reneste form for å søke Herren.

Det finnes et kroppslig bønnespråk. Vi ber jo ikke bare med leppene. Vi ber også med kroppen. Vi tegner oss med korsets tegn, vi kneler, vi bøyer oss i ærbødighet. Dette øver jeg meg på for tiden: kroppens bønn. Jeg har lært av mine ortodokse kristne venner, og spesielt av fader Seraphim, som leder oppbyggingen av et ortodoks kloster på øya Mull på Hebridene. Jeg skal komme tilbake til dette i en senere artikkel. Som mange av mine lesere vet har jeg Parkinsons, en nervelidelse som fører til kroppslig stivhet og skjelvinger. Så mine bevegelser er ikke grasiøse, men stive, men jeg bøyer meg for Herren i ærbødighet og lar kroppen be når tungen og sinnet er sliten.

Dette er noe av det Gud gjør i mitt liv for tiden. Mye av min tid nå brukes i stillhet av avsondrethet. De få jeg snakker med snakker jeg med på telefon eller skriftlig.

Hva gjør Gud i dittt liv?

Verdien av å tilbringe tid i Herrens nærhet

Jeg kan huske at jeg gikk lange turer om natten og snakket med Herren. Da jeg gikk forbi hvert hus, ba Herren meg be om at familien skulle gi plass til ham.

Han snakket med meg om behovet for forberedelse, behovet for å ha olje på lampen min. Han sa: "Steve, verdsetter du salvelsen? Vil du virkelig ha den?       

"Jo større forberedelse jo større salvelse." Han snakket med meg om verdien av å tilbringe tid i hans nærvær, hvile i sin herlighet og være tilfreds med å bare være sammen med ham.                                                 

Han ba meg om å forberede meg fordi nå er det tid ... da Herrens gunst hviler på de som forbereder seg!

- Stephen Porter
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

onsdag, august 19, 2020

Nytt bønnesvar

I dag har jeg hatt en fantastisk opplevelse! I noen uker nå har jeg bedt Herren om en bekreftelse på noe som har med mitt kall og min tjeneste å gjøre. Hva det er, hører med til det private rom, men jeg har bedt Herren gi meg en bekreftelse ved at jeg får se en ørn.

Så i dag - på det mest usannsynlige stedet av alle - så jeg den! Min sønn og jeg var ute på en kjøretur, da vi blir forbikjørt av en bil i stor fart. Vedkommende kjørte over et skravert felt i kjørebanen, så jeg måtte senke hastigheten kraftig, og rett etter at denne bilen var passert, fløy en stor ørn foran bilen vår! Så nært at den nesten berørte bilen vår!

Wow!

Og på et sted hvor en ikke kunne drømme om en gang å se en ørn!

Takk, gode Gud for bønnesvaret og bekreftelsen! Herren er bare så fantastisk!

Dette er tredje gangen på et og et halvt år siden jeg har hatt nærkontakt med ørner. Forrige gangen svevde det syv ørner over hodene våre. Denne ørnen var mye nærmere.

Ekte kjærlighet

Nå kan vi ha ulike oppfatninger av pavedømmet, og dette er ikke er innlegg i noen debatt - la det være sagt med en gang. Men jeg blir så grepet av dette bildet av pave Frans som kysser hånden til trappistmunken Jean-Pierre Schumacher.

95 årige Schumacker er nemlig den eneste overlevende etter massakren i 1996 på åtte av hans medbrødre i trappistklosteret i Tibhirine i Atlasfjellene i Algerie.

Møtet mellom pave Frans og bror Jean-Pierre fant sted i St.Peter katedralen i Rabat i Marokko 31.mars i år.

Egentlig burde det jo vært omvendt, at bror Jean-Pierre hadde kysset pavens hånd, slik skikken er for katolikker, men her er det paven som kysser den enkle munkens hånd - i takknemlighet, for å verdsette. For hva har vel ikke bror Jean-Pierre gått gjennom for Kristi skyld!

Bror Jean-Pierre er et tidsvitne, om hva det koster å følge Jesus, om vi skal ta etterfølgelsen på ramme alvor. Han overlevde massakren og ble et vitnesbyrd for oss om hva ekte kjærlighet, i dette tilfellet til muslimer, innebærer. En kjærlighet disse trapistmunkene levde ut like til døden.

Foto: CNS/Vatican Media.

Danse mens vi venter på Herren

I går lærte jeg noe nytt! Det er en stor glede. Måtte jeg aldri bli så gammel at jeg ikke har noe å lære. Det ga meg en ny forståelse av hva det vil si å vente. Bibelen snakker jo mye om å vente på Herren.

Jeg lytter en del til undervisningen til Reuven Doron, en messiansk jøde bosatt i Jerusalem. Hver uke tar han for seg et hebraisk ord, gjerne med utgangspunkt i en salme fra Salmenes bok. Gårsdagens ord var hentet fra Salme 37,7:

'Vær stille for Herren og vent på ham.'

På hebraisk står det 'vent tålmodig', fra det hebraiske rotordet 'chol'. Ordet kan bety å vente, tålmodighet, men når dette ordet brukes i Skriften kan det også bety: å føde, spinne, danse, være aktivt skapende, mens vi venter på Gud, gjennom aktiv tilbedelse.

Spinne og danse for Gud mens vi venter!

Det høres veldig jødisk ut!

Reuwen Doron innrømmer at han ikke er noen god danser. Det er ikke jeg heller, og i hvert fall ikke etter at jeg fikk Parkinsons!

Men jeg kan bevege meg for Herren, jeg kan være aktivt tilbedende, mens jeg venter på Herren. Å vente på Herren er altså ikke pasivitet, men det er snakk om en aktiv venting. Midt i mine prøvelser, når jeg ikke har flere ord å øse ut fra mitt hjerte, men når hjertet blir ganske stille, kan jeg danse for Herren. Dansen er et eget bønnespråk.

tirsdag, august 18, 2020

Sto Hizbollah bak eksplosjonen i Beirut?


En drøy uke etter den massive eksplosjonen i Beiruts havneområde, problematiserer nå flere bombeeksperter den libanesiske regjeringens versjon av hva som gikk galt. Den libanesiske regjeringen sier at inkompetanse, korrupsjon, fyrverkeri og minst 3.000 tonn ammonium nitrate ført til eksplosjonen.

Christian Broadcasting  Network (CBN) har intervjuet David Wurmser, en tidligere etterretningsoffiser for Center for Security Policy i den amerikanske marinen, og han er tydelig i sin vurdering: Den libanesiske regjeringens forklaring er ikke korrekt.

'Det vi begynner å innse, er at dette ikke er noen sannsynlig måte som forklarer eller er den sanne historien bak dette fordi omfanget av eksplosjonen, det vi ser, indikerer sterkt en grunnleggende annen kollapsstruktur,' sier Wurmser til CBN News.

Wurmser argumenterer i sin analyse “Libanon: Hva skjedde?” for at 2700 tonn ammoniumnitrat ville gitt en 1,1. Kiloton-eksplosjonen. Han siterer den verdenskjente eksplosiveksperten Danilo Coppe - kalt “Mr. Dynamite ”- som setter den faktiske eksplosjonen til 3 kiloton.

"Nå, det er ganske klart, [ammoniumnitratet] er ikke tilstrekkelig til å ha forårsaket den enorme eksplosjonen til slutt," sa Wurmser.

Coppe fortalte den italienske publikasjonen Corriere at eksplosjonen avslørte tilstedeværelsen av missiler.

“Du kan tydelig se en mursteinoransje søyle som har en tendens til å bli knallrød, typisk for litiumdeltagelse. Som i form av litiummetall er drivstoffet for militære missiler. Jeg tror det var våpen der, ”sa Coppe til publikasjonen.

Wurmser gjentar Coppes oppfatning om at missiler var involvert i eksplosjonen.

Jeg tror at det vi snakker om her, og samler alt dette, er en missilforsendelse potensielt med et missilkonverteringsanlegg ved siden av en ammoniumnitratlager som er større enn hva skipshistorien gir, betydelig større. Så uansett hva som skjedde, forteller den libanesiske regjeringen, som er under kontroll av Hizbollah, ganske enkelt ikke sannheten. Og uansett hva som skjedde ser ut til å bli mer og mer ubehagelig, »forklarte han.

I 2018 advarte den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu FN om at Hizbollah hadde hemmelige steder for å bygge presisjonsstyrte raketter i byen Beirut.

"Hizbollah bruker bevisst de uskyldige menneskene i Beirut som menneskelige skjold," sa Netanyahu den gangen. "De har plassert tre av disse missilkonverteringsnettstedene ved siden av Beiruts internasjonale flyplass."

Den offentlige reaksjonen mot Hizbollah har vært enestående siden eksplosjonen.

"Den viktigste mistenkte er Hizbollah, mer enn noen annen i verden," sa den libanesiske journalisten Jerry Maher. “Hizbollah bruker havner og alle andre libanesiske regjeringsanlegg for å skaffe seg våpen.

Hizbollah har brukt Beiruts internasjonale flyplass - Martyr PM Rafic Hariri flyplass - i mange år. Den har også brukt Beirut-porten for å frakte disse våpnene. "

Dette ville ikke vært første gangen Hizbollahs er i besittelse av ammoniumnitrat. I 2015 oppdaget London-politiet en Hizbollah-celle med 3 tonn sprengstoff.

Samme år arresterte myndigheter på Kypros en annen celle med 8 tonn.

I Tyskland ble det også oppdaget et lager av ammoniumnitratet, som kunne knyttes til HHizbollah, og det førte til at Tyskland forbød Hizbollah som en terroristgruppe.

En video som sirkulerer på nettet viser at Hizbollah-leder Hassan Nasrallah i 2016 lo da han snakket om å sprenge ammoniumforsyninger for å drepe israelere. Beskrivelsen hans er uhyggelig lik Beirut.

"Atombomben jeg snakker om er når et par av våre missiler som faller på ammoniumlagre i Hafis havn, vil føre til samme effekt som en kjernefysisk bombe. Når missilene faller på lagerene i et område med 800 000 innbyggere, vil titusener dø, ”sa han.

Nasrallah benektet noe engasjement i forrige ukes eksplosjon. Likevel, hvis det libanesiske folket ser Hizbollah som den som er ansvarlig for denne katastrofen, tror observatørene det ville være en katalysator for å løsne grepet fra denne terrorgruppen om deres land.

Kilde: CBN News/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

En personlig hilsen fra Jo Benkow

Nærmest ved en tilfeldighet fant jeg igjen et kort som jeg helt hadde glemt av, og som nærmest må være for et klenodium å regne. Etter å ha skrevet om at NTB hadde glemt Jo Benkow i sin omtale av Abid Raja i går, fant jeg fram igjen den selvbiografiske boken Jo Benkow skrev.'Fra synsgogen til Løvebakken', og inni den boken lå det en konvolutt hvor det sto:

'Personlig,
Journalist Bjørn Olav Hansen
Samhold,
Trondheimsvn 10,
2800 Gjøvik.'

Brevet var fra Stortingets president.

Inni konvolutten lå det et håndskrevet kort, hvor det står:

'Kjære Bjørn Olav Hansen
Tusen takk for gode ord. De varmet.
Beste hilsen
Jo Benkow.'

Kortet er datert 13.2.91

Nå skal kortet rammes inn og få sin plass på veggen!

Jeg husker foranledningen: noen antisemittiske uttalelser. Jeg ville skrive til Benkow for å si fra hvor lei meg jeg var for at jøder fremdeles måtte utsettes for dette, og samtidig få takke ham for å være en rakrygget, hederlig og kunnskapsrik politiker, som behandlet alle mennesker med vennlighet. Jeg takket Benkow for hans store innsats for Norge.

Og så fikk jeg altså et personlig, håndskrevet kort tilbake.

Vi burde verdsette våre folkevalgte politikere mye mer enn vi gjør. Omtale dem med respekt, be for dem, fremsnakke dem. Tenk hvilken innsats de gjør for landet vårt. Så mye de ofrer, og så mye klager og hissige mennesker de må tåle. Jeg er redd vi en dag ikke får folk til å stille opp for å bekle politiske verv. Omkostningene blir for store. Da er det stor fare for demokratiet.

Hvite-russiske menighetsledere ber om forbønn for Hvite-Russland

Bildet viser en gruppe evangeliske hvite-russiske kristne som er i landets hovedstad Minsk for å be for den særdeles spente situasjonen i Hvite-Russland akkurat nå. Mange av landets menighetsledere er urolige over det som skjer, ikke minst over brutaliteten fra politiets side mot fredelige demonstranter og ber nå om forbønn.

Hvite-russerne tar til gatene i tusentalls for å protestere mot det despotiske styret til Alexandr Lukasjenko. Det meldes om over 200.000 demonstranter som fyller sentrumsgatene i Minsk alene. Demonsrrasjonene ledes ann mange steder av hvitkledde kvinner med blomster i hendene. Selv et voldelig regime har tapt den dagen kvinner tar til gatene, syngende og omfavnende politiet. Hva skal despoten gjøre da? Skyte med kanoner mot dem?

Hvite-russiske menighetsledere har skrevet brev hvor de ber om forbønnsstøtte:

'Kjære trossøsken, hver vennlige å be for Hvite-Russland Vi gjennomlever nå en svært vanskelig tid . Etter det forfalskede presidentvalget har tusentalls fredelige demonstranter blitt slått, skadet og satt i fengsel, også mange medlemmer av våre kirker. Mennesker blir kidnappet på gaten, dras ut og slepes bort fra sine biler, mishandles og arresteres. Mange av dem har ikke en gang delratt i demonstrasjonene.'

Brevet er blitt formidlet gjennom Rauli Lehtonen, tidligere en av lederne for Ljüs i Öster, og nåværende misjonspastor i den finske Filadelfia-forsämlingen i Stockholm.

Også Unionen av Evangeliske kristne/Baptistene i Hvite-Russland, Den forente kirken av kristne av evangelisk tro og Sammenslutningen av De full-evangeliske fellesskapene i Hvite-Russland, har kommet med en felles uttalelse, hvor de oppfordrer til forbønn for Hvite-Russland. Denne grupperingen kaller til bønn med utgangspunkt i Mika 6,8:

'Han har sagt deg, menneske, hva som er godt. Og hva krever Herren av deg uten at du skal gjøre rett og gjerne vise kjærlighet og vandre ydmykt med din Guud?'

'Be for alle mennesker, for de som har myndighet, at de har gudsfrykt og husker at det er en Overdommer over dem igjen, som vi alle skal stå til ansvar for. Be om at voldenog blodsutgytelsene opphører, og for alle familiene som er berørt. Be til Herren om at Han vil redde oss fra hat, hevn og bitterhet. Be om at mennesker vende seg til Kristus og elske Ham av hele deres hjerte og sin neste som dem selv. Bare når vi elsker Gud kan vi elske vår neste på en riktig måte,' heter det i brevet fra disse kirkelederne.

De foreslår at det bes for Hvite-Russland hver dag klokken 09.00 og 21.00. Det er en oppfordring jeg ber norske forbedere merke seg og slutte opp om.