Aldri har jeg følt meg så liten

Jeg har forkynt Guds ord siden 1970-tallet. Det har blitt mange prekener, bibeltimer og seminarer gjennom årenes løp, og for å være helt ærlig med dere, har det ikke bare vært et privilegium, men et kolossalt ansvar som jeg kjenner på mer og mer. Aldri er jeg så anfektet og angrepet og sårbar som etter at jeg har holdt en preken! Fikk jeg med meg alt? Sa jeg noe upassende? Såret jeg noen? Er jeg utydelig? Talte jeg i samsvar med Guds ord? Jeg kjenner meg liten og vet jeg har sagt ting jeg har angret på.

Det er som sagt et kolossalt ansvar å stå foran en forsamling og dele Guds ord. I flere av brevene til apostelen Paulus beskriver han for oss forkynnerens oppgaver og ansvar, som for eksempel i 2.Kor 4,1-5: "Derfor - siden vi av Guds miskunn har fått denne tjenesten, mister vi ikke motet, nei, vi avviser det fordekte og skjendige, vi går ikke krokveier og forfalsker ikke Guds ord, men ved å legge sannheten åpent frem anbefaler vi oss selv til alle menneskers samvittighet for Guds åsyn...vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre, og oss som deres treller for Jesu skyld."

Det er en opplagt fristelse for enhver som forkynner Guds ord, nemlig den som består i å fjerne anstøtet i evangeliet og preke noe annet enn den standard vi finner beskrevet i Guds ord. Ikke minst i en tid som vår egen hvor så mange taler alt annet enn sannheten. Da koster det virkelig noe å forkynne det Guds ord sier. Men skal vi være tro mot Gud og det kallet vi har fått kan vi ikke annet enn å forkynne det Bibelen sier. Vårt kall er å tale som Guds ord. Punktum. 

Be for oss, alle vi som står fram i en tid som vår med Guds ord, at vi er tro mot ordet og kallet, koste hva det koste vil. La oss forkynne Kristus: "For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft...Jo, siden verden ifølge Guds visdom ikke kunne kjenne Gud gjennom sin egen visdom, fant Gud det for godt å frelse dem som tror, ved selve dårskapen i forkynnelsen." (1.Kor 1,16 og 21)
 

Den radikale veien er lettere

 Å følge Jesus kan kreve mer enn du hadde ventet. Han gir ikke disiplene sine noen garanti. Du må våge å ta sjanser. Du følger en som ikke har noe å hvile sitt hode på (Luk 9,58).

Hvis du tar Jesu radikale oppfordringer på alvor, blir du lykkeligere, og livet ditt blir lettere å leve. Dette høres ut som en selvmotsigelse. Det radikale stiller jo store og vanskelige krav. Du tror kanskje ikke du har krefter til det. Det er vanskelig nok å oppfylle hverdagslivet små forpliktelser. Hvordan skulle du da tenke på større ting? 

Men det er de større tingene du er skapt for! Målet ditt er uendeligheten, derfor kjenner du deg maktesløs og ulykkelig hvis du lever et liv i middelmådighet og lunkenhet. Har du det tungt og vanskelig i det livet du lever nå, så velg en mer radikal måte å leve på. Da kommer alt til å bli lettere. Den radikale veien krever en ekstra anstrengelse til å begynne med. Men npr du først har våget å ta det første skrittet kommer du til å få stadig nye krefter til å fortsette.

Menneskets forsiktighet gjør livet kjedelig og ensformig. Evangeliets kloke og radikale krav gjør det spennende og vakkert.

Du kan rusle framover på livsveien din. Da kommer du langt etter Jesus og kan bare se ham på avstand. Men du kan også ta radikale skritt sammen med Jesus og gå i hans takt. Da får du være nær ham på veien, og du kommer fortere fram, men med mindre strev.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 23

Profetisk opprop til å faste og be

Dette er et profetisk budskap fra min greske venn, George E. Markakis, som jeg har kjent i mange år som inneholder elementer av hans undervisning som de fleste av hans budskap til Kristi kropp. Han er en pastor og internasjonal foredragsholder fra Hella. Dette er et profetisk budskap i den forstand at det er et kall fra Herren til sitt folk på denne tiden.

Mens mørket ser ut til å bli mørkere rundt omkring og ting ser ut til å bli verre på alle fronter på global skala, sender Herren ut til sitt folk det samme kallet som han talte gjennom profeten Joel til folket i Israel på den tiden.

Joel 2:15 Blås i basunen på Sion, hellig faste, kall til en hellig forsamling

Som Han sa til dem, slik sier Han til oss i dag: STOPP uansett hva dere gjør, og kom til Meg gjennom FASTEN, som åpenbart er for hensikten med innvielse og BØNN.

Imidlertid ikke hvilken som helst bønn; spesielt ikke den typen bønn der folk forteller Gud all frykt, bekymringer, så vel som ønsker og behov. Hva slags bønn som er på sin plass i denne tiden er oppsummert i ordene i Salme 24:6: "Dette er Jakob, slekten til dem som søker ham, som søker ditt åsyn. Sela".

Selah faktisk - som betyr, PAUSE - men ikke bare pause, men ta en pause med det formål å refleksjon, beundring, opphøyelse av Herren, mens vi tenker på hans godhet så vel som hans kraft til å få hans lys til å skinne klart i våre liv til tross for alle Mørke som brer seg rundt.

Dette er en tid da Guds kall går ut på samme måte som gjennom ordene til Jakob, som kalte Guds folk i sine dager til å nærme seg Gud, slik at Gud kunne nærme seg dem. La oss lese:

Jakobs bok 4:8-10: "Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Vask hendene, syndere, rens hjertene, tvesinnede! Klag og sørg og gråt, vend latteren til sorg og gleden til mismot. Ydmyk dere for Herren, så skal han løfte dere opp."

Nå, det minner oss om ordene til Joel, som sa; la oss lese fra vers 15 som er oppfordringen til dette budskapet:

Joel 2:15-18: "Blås i bukkehorn på Sion, rop ut en hellig faste, kunngjør en høytidssamling! Kall folket sammen, innvi en forsamling, la de gamle komme, kall sammen småbarn, diebarn ved brystet. La brudgommen gå ut av sitt rom og bruden av sitt kammer. Mellom forhall og alter skal prestene stå. Herrens tjenere skal si: Ha medynk, Herre, med ditt folk, gjør ikke din eiendom til spott så folkene holder dem for narr. Hvorfor skal det sies blant folk: Hvor er deres Gud? Og Herren ble fylt av iver for sitt land, og han fikk medynk med sitt folk."

Når vi svarer på Herrens kall om å STOPPE våre aktiviteter og travle liv, for å ta oss tid til å FASTE, til å BE, slik at vi kan NÆRME oss Gud, da vil Herren helt sikkert være nidkjær og ha medlidenhet med sitt folk .

Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Gud gir avkall på alt

 I den gamle pakt åpenbarte Gud seg som den som er "opphøyet over alle guder" (Salme 97,9). Han delte ikke sin herlighet med noen. I den nye pakt avslører Gud hvordan han gir avkall på sin egen herlighet. Sønnen avstår frivillig fra sin likeverdighet med Faderen når han tar på seg en tjeners skikkelse og blir som en av oss (Fil 2,7). Og Sønnen gir alt fordi Faderen gir alt. Han holder ikke Sønnen fast, men overlater ham frivillig i menneskenes hender. Den Hellige Ånd er i sitt vesen selve denne gaven fra Faderen og Sønnen, denne stadige ofringen av alt de er. 

Den treenige Gud vil gjøre seg liten for at mennesket skal bli stort. På korset avslører Gud hele sin herlighet og gir den bort. Der åpenbares kjærligheten i sin ytterste, guddommelige konsekvens. På korset lyser kjærligheten i all sin glans. Ingen som ser på korset med åpne øyne, kan tvile på at Gud er kjærlighet. Guds innerste vesen viser seg i Jesu åpne hjerte. 

Kjærligheten går frivillig inn i svakheten for den elskedes skyld. Kjærligheten viser sin styrke klarest når den avstår fra all styrke.

Guds kjærlighet er et mysterium av selvutslettelse. Det kan ikke fattes av den som krampaktig holder fast på det han har og er, og som hevder sine rettigheter og bruker sin egen styrke på andres bekostning. Men den som avstår fra alt og frivillig blir bitte liten, kan begynne å ane noe om Gud.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 80

FN ansatte var med på de grufulle terrorhandlingene mot Israel

 På Den internasjonale minnedagen for Holocaust, som er i dag, lørdag 27.januar, ble det kjent at FN-ansatte deltok i det forferdelige terrorangrepet mot Israel 7.oktober i fjor. FNs generalsekretær er rystet over de nye opplysningene som fremkommer i den anerkjente nettavisen The Times of Israel.

12 ansatte i FN organisasjonen for palestinske flyktninger, UNRWA, skal ha deltatt i terrorhandlingene 7.oktober, der 1200 israelere ble drept og over 200 kidnappet. De 12 brukte både FN kjøretøyer og FN bygninger under de grufulle handlingene.

Som en følge av disse avsløringene fryser både USA og Canada støtten til UNRWA , men Nrge har ingen slike planer.

Enten er Jesus Herre i alt ellers så er han det ikke

 "Vi avviser den falske læren som sier at det finnes områder av våre liv hvor vi ikke tilhører Jesus Kristus, men andre herrer, områder hvor vi ikke trenger å bli rettferdiggjort og helliggjort av Ham." 

Fra et dokument forfattet av Bekjennelseskirken i Barmen, Tyskland 29-31 mai 1934. Norsk oversettelse Bjørn Olav Hansen (c). Den profilerte lutherske teologen Dietrich Bonhoeffer var medlem av Bekjennelseskirken som sto i opposisjon til den nazifiserte tysk-lutherske kirken.

La Gud bære deg

 Gud er stor, likevel foretrekker han det lille fremfor det store. Det kan kanskje virke overraskende. Men kjenner vi ikke noe lignende selv. Hele kulturen vår går ut på å prestere og kunne så mye som mulig, likevel er det ikke først og fremst de sterke og fremgangsrike som vekker vår sympati. Den som er dyktig, blir beundret, men ikke elsket. Men hvis en som er dyktig, viser seg liten og sårbar , da blir det lett å elske vedkommende. 

Vi åpner spontant for den som blotter sine sår. Riktignok gjør vi det ikke alltid av kjærlighet, men av beregning. Det at vi ikke liker de flinke så godt, henger kanskje sammen med at vi er redde for selv å havne i skyggen. Vi vil jo ikke overstråles av andre.

Men Gud er ikke som vi. Hans kjærlighet til det lille blir en absolutt ren kjærlighet. Han vil formidle seg selv til oss, han vil gi oss sitt eget liv. Og han vet at vi bare kan ta imot hvis vi åpner oss og innrømmer at vi er små og avhengige.

Hvis du tror at du kan gå fremover på den åndelige veien av din egen kraft, så må du gjerne prøve. Underveis kommer du nok til å lære ett og annet om din egen dyktighet. Men det er bedre om du tror at du ikke kan. Da får Gud muligheten til å gi deg sin kraft. Han er alltid villig til å bære dem som ikke kan gå, bare de lar seg bæres. Og hvis du blir båret av Gud, kommer du mye fortere framover.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 59

En forunderlig drøm

 

Natt til onsdag denne uken hadde jeg en forunderlig drøm. Det hele begynte med at jeg så en gruppe mennesker. Alle hadde en ting til felles: de hadde problemer med hjertet. Og jeg skulle gå etter hjelp. Da jeg hadde gått et stykke, kom jeg rundt en sving og da forandret landskapet seg fullstendig foran øynene mine. Det første jeg la merke til var at fargene var så annerledes, så klare, så djupe. De kan ikke beskrives. Luften var klar. Jeg så fjell, innsjøer, skoger. Etterhvert som jeg beveget meg inn i landskapet, begynte jeg å stige oppover, men jeg ble ikke sliten. Oppe på et høydedrag åpnet landskapet seg enda mer: et spektakulært syn! Nedenfor meg et hvitt dalstrøk, omkranset av høye fjell, så blendende vakkert at det tok fullstendig pusten fra meg. Og på himmelhvelvingen over lekte nordlyset seg. Det var en forunderlig opplevelse. Jeg gikk, jeg løp og jeg var fullstendig fri. Jeg har aldri sett noe lignende, verken i våken tilstand eller i drømmer.

Irans plan for å ødelegge Israel baner vei for muslimsk 'Messias'

Det grufulle Hamas-angrepet på Israel var bare den første fasen av en langsiktig plan fra Iran for å utslette den jødiske staten. Iranske ledere mener Israel må elimineres før en islamsk «messiaslignende» skikkelse kjent som Mahdi kommer tilbake.

I årevis har Iran indoktrinert sine krigere i hele Midtøsten i troen på at det må være en apokalyptisk krig som ødelegger både Israel og jøder rundt om i verden for å innlede Mahdienes gjenkomst.

Islamekspert Raymond Ibrahim sier: "Mahdi betyr i utgangspunktet 'veiledet en', eller i den islamske forståelsen er han den 'rett veiledet'. Og han tar på seg forskjellige forkledninger, avhengig av hvilken sekt av islam du spør, sunni eller sjia».

Islamske skrifter sier at navnet hans skal være Mohammed Ibn Abdillah.

Sunnimuslimer, flertallet av verdens muslimer, tror at Mahdi ennå ikke er født.

Shia-islam, som Iran dominerer, lærer at Mahdi allerede er i live, og har gjemt seg i over tusen år.

Bror Rachid, en tidligere muslim som er vertskap for et kristent program for muslimer kalt «Daring Questions», sier: «Shiamuslimer, spesielt «Twelver Shia» tror han er den 12. imam, og at han ble født rundt 868. Så han bare forsvant. Han er fortsatt i live til i dag. Han er 1155 år gammel, hvis du vil. Så han bor fortsatt et sted og en dag vil han vise seg."

Muslimer i Iran tror at Mahdi gjemmer seg i en brønn i den lille landsbyen Jamkaran. Pilegrimer kikker ned brønnen med lommelykter, legger igjen bønn for Mahdi og håper han dukker opp igjen. Muslimer tror at når Mahdi kommer tilbake, vil han bli ledsaget av Jesus, som i islam omtales som profeten Isa, for å befri verden for ondskap.

Iranske ledere har grepet troen på det siste slaget før Mahdi's retur for å motivere militæret og allierte til å kjempe hardere for å ødelegge Israel.

Ibrahim sier: "Mange av de islamske skolene eller jihadistene blir indoktrinert av iransk propaganda til Mahdismen. Og igjen, den sentrerer seg alltid rundt Israel, og angriper og ødelegger Israel."

Noen tror at i neste fase av planen for å utslette Israel, kan Iran starte et multi-frontangrep gjennom sine tungt bevæpnede proxy-hærer i Libanon, Syria og Irak.

​Ibrahim og bror Rachid sier at læren om Mahdis retur betyr at ethvert forsøk fra Israel på å slutte fred med den muslimske verden til slutt vil vise seg nytteløst.

"Israel er en trussel mot muslimer, mot Mahdi, mot Mahdis komme," sier bror Rachid. "Så, de må elimineres. Det er ingen annen løsning. Du kan ikke gjøre fred med Israel."

Ibrahim sier: "Jeg tror aldri Israel kunne ha en permanent fred med mindre islam skulle forandre seg fullstendig og bli 'ikke islam' eller være noe helt annet."

Og Ibrahim bekymrer seg for at Iran kan være villig til å bruke et atomvåpen mot Israel for å sikre tilbakekomsten av Mahdi.

- Dale Hurd, CBN News/oversatt av Bjørn Olav Hansen (c)

Siste: Lørdag skjøt Iran opp en ny satelitt ut i verdensrommet. Fotografier av satelitten viser at den har et vers som refererer til Shia-islams skjulte Imam, også kjent som den muslimske Messias.

Våkne!

For noen dager siden, omtrent klokken 06.00, kjørte jeg til en matbutikk utenfor byen for å handle litt. Da jeg kjørte gjennom byen, la jeg merke til en lastebil som sto parkert på parkeringsplassen til en lokal bedrift med lysende bjelker på. Jeg syntes det var rart, men gikk videre til markedet. Etter nesten en time kom jeg tilbake. Lastebilen sto fortsatt der med de skarpe frontlysene som buldret i ansiktet mitt.

Andre gang jeg gikk forbi, lyste lys fra en lampe bak lastebilen opp lastebilens interiør. Denne gangen så jeg tilstedeværelsen av en mann som falt over rattet. Jeg snurret rundt blokken og trakk meg ved siden av lastebilen for å utføre en velferdssjekk. Da jeg trakk meg langs førervinduet på lastebilen, forberedte jeg meg uten å vite hva mannen ville gjøre da jeg banket på vinduet og vekket ham. Etter noen harde slag våknet han til slutt. Jeg spurte om han var ok. Han forklarte seg og takket for at jeg sjekket. Etter at jeg var sikker på at han var i orden, kjørte jeg hjem igjen.

Da jeg kjørte bort fra parkeringsplassen, hørte jeg Ånden si: «Våkn opp, du som sover», et begrep som brukes i Efeserne 5:14 av Paulus. Jeg la den erfaringen og Skriften til side til senere da jeg kunne bli minnet om konteksten til verset.

I Efeserbrevet 5, etter å ha listet opp en gruppe synder som vanærer Gud, skriver Paulus: «Finn nøye ut hva som behager Herren. Ta ingen del i ondskapens og mørkets verdiløse gjerninger; i stedet utsett dem.» (vs. 10-11). Som en påminnelse var Efeserne 5 rettet mot Guds folk, ikke verden. En uforløst verden vet ikke bedre.

Å avsløre synd i Kirken er både en kjærlighetshandling og en renselse. Paulus kom med eksempler på den typen synd som sniker seg inn i Kirken som vanærer Gud og gjør hennes vitnesbyrd: «La det ikke være seksuell umoral, urenhet eller grådighet blant dere. Slike synder har ingen plass blant Guds folk. Uanstendige historier, tåpelig prat og grove vitser – disse er ikke for deg» (vers 3-4).

Ubestridt synd i Kirken vil fortsette å påvirke oss negativt hvis den ikke konfronteres i kjærlighet. Tilhengere av Herren og deres ledere kan sovne inn til sannheten i Guds ord. Paulus gir et ytterligere instruksjonsord: «Ikke la deg lure av dem som prøver å unnskylde disse synder, for Guds vrede vil falle over alle som er ulydige mot ham. (mot 6). Vi trenger å våkne opp eller vekkes fra dvalen for å se hva vi har blitt, slik at Guds vrede ikke skal falle over oss. Ja, Gud blir sint i sammenheng med den nye pakt.

Alt dette førte frem til ordene i vers 14: «Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, og Kristus skal gi deg lys.» Kirken kan lulles inn i en tilsidesettelse av Guds ord i en slik grad at vi blir som den unge mannen som sover i lastebilen sin i mørket om morgenen. Det er vårt kall å banke på vinduet til dem som kaller seg Kristi etterfølgere, men som har sovnet i sin tro. Den bankingen er en kjærlighetshandling.

- Garris Elkins/oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Gud skal fylle din tomhet

 Bønnelivet pleier å utvikle seg mot en stadig dypere taushet. Det blir stadig vanskeligere å tenke og snakke mens man ber. Man kjenner en indre dragning mot å bare være stille hos Gud, med en "kjærlig oppmerksomhet" som Johannes av Korset (1542-1591) sier. Det er viktig å følge denne dragningen hvis bønnelivet virkelig skal utvikle seg mot en ekte forening med Gud. Gud vil handle innenfra, du kan ødelegge hans verk hvis du insisterer på å være aktiv selv.

Denne tausheten og "passiviteten" hos mennesket må ikke forveksles med den indre tomheten som er målet for visse meditasjonsformer. Den store tausheten i kristen, kontemplativ bønn er bevisst retten inn på Gud og Jesus. Riktignok oppstår det en viss "tomhet" på det rasjonelle planet, siden resonnement og logisk tankegang stopper opp. Men hjertet er fylt av nærvær.

Å be er å være på vei til den dype enheten med Gud som mennesket opprinnelig ble skapt til. På veien blir di konfrontert med ditt eget mørke, din utilstrekkelighet og din avstand fra Gud. Men du kommer også til å oppleve hvordan det sanne livet gradvis avslører seg i deg. 

Når du tilber Gud i stillhet, er han straks i gang med å omforme deg og skape deg på nytt. Men hans aktivitet er aldri påtrengende eller stressende. Han trekker deg nærmere til seg ved gradvis å fjerne det som hindrer foreningen med ham. Jo mer ditt eget blir stille, desto nærmere kommer du ham.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 47

Led oss ikke inn i fristelse

"Herrens bønn til Faderen slik den er gjengitt i Matteus 6 er en veldig god bønn. Han ba om Faderen ikke måtte lede ham inn i fristelse. Vi må også be lik Herren, idet vi sier: Herre, led meg ikke inn i plutselige fristelser. Hvis vi gjør dette, så vil vi se ;Herrens utfrielse."

- Watchman Nee Collected Works, set 2, Vol 42, 1993, side 486
 

Gjort klar for tjeneste

 I dag skal Jan og jeg avslutte en flerdagers faste. Det er en faste som den jeg gikk inn etter at Herren først kom til meg i en opplevelse på Damaskusveien midt på natten for 45 år siden. I det møtet kalte han meg til å tjene ham. Den originale fasten satte kursen for livet mitt og forberedte meg på det som skulle komme. Jan og jeg følte at denne siste fasten var den samme. Det var en forberedelse for å gjøre oss klare for det som skulle komme.

Ordet "forberedt" er definert som "gjort klar til bruk." Med andre ord, vi forbereder åndelig livene våre for neste sesong, en sesong av livet som ingen av oss ennå innser dens betydning og virkning.

Vår faste var en forberedelse i Ånden slik at «dere skal kunne stå fast mot djevelens planer» (Efeserne 6:11). Vår invitasjon til å faste kom fra Herren. Det var et spesifikt krav om at en bestemt sesong skulle forberedes og gjøres klar til bruk. 2024 er den årstiden – en årstid hvor Kirken må forberedes og gjøres klar til å bli brukt av Gud til Hans formål.

- Garris Elkins/oversatt av Bjørn Olav Hansen(c)

Den djupeste lengselen

"Jeg regner alt som tap for den overlegne kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre...så jeg kan kjenne ham." (Filipperne 3:8)

Å, å være som Johannes og legge hodet på brystet til Frelseren, lytte til Guds ømme hjerteslag! Dette, elskede, er ropet til dem som søker det djupere liv i Kristus – ikke for å vite om ham, men for å virkelig kjenne ham.

Vil du bli med brudgommen din på dette strålende eventyret? Det grunne vannet metter ikke lenger, for når du først har smakt på Jesus, utvikler du en umettelig hunger etter mer av hans skjønnhet. Du blir en skattesøker, lengter etter de endeløse åpenbaringene av Hans prakt. Dette er den ultimate streben etter å gå utover Guds hender til Guds hjerte.

Mens dere går sammen ved det stille vannet, deler Mesteren hemmeligheter fra dypet av sin sjel. Himmelens søteste nektar strømmer frem for å tenne deg med hellig begjær. Du bryr deg ikke bare om gavene, men for giveren. Dårens gull forsvinner og du løper etter den evige skatten det er å kjenne ham bedre.

Djupere og djupere tar Han deg til hans hjerteslag blir ditt eget. Du kan bruke hele livet på å utforske de endeløse kamrene til hans kjærlighet og fortsatt føle at du bare har rørt overflaten. Å, et fantastisk mysterium!

La denne lengselen røre deg, elskede brud, til å kaste mindre hengivenheter til side. Måtte det sette føttene dine til å danse stadig nærmere Den Vakre mens du søker å se inn i den søte Mesterens flammende øyne. Vær stille og lytt – kan du høre hjerteslagene rope navnet ditt? Kast deg i Jesu armer og finn din ultimate glede!

​- Steve Porter/oversatt av Bjørn Olav Hansen (c)

Spesialinvitasjon

Jeg sa til Herren: "Hvor er du og hva holder du på med?" Jeg kjente at han sa: "Jeg er i Mitt ovale kontor, og du kommer til å bli ok. Jeg er opptatt med å signere erklæringer og dekreter for å utgyte Min Ånd over alt kjød. Kom høyere opp og sitt med Meg i himmelske steder. Det er et sete i Mitt ovale kontor med navnet ditt på. Og utsikten er ikke av denne verden."

"Han troner over jordens krets, som gresshopper er de som bor der. Han brer himlene ut som et slør, spenner dem ut som et telt å bo i." (Jes 40,22)

- Bill Yount/oversatt av Bjørn Olav Hansen(c)

Okkult innflytelse over det danske og norske kongehus

Nå gjelder det at forbederne er våkne for de okkulte strømningene som har fått fotfeste i det norske og danske kongehuset. Den okkulte innflytelsen som sjaman Durek representerer, han som kaller seg selv et reptil, er vel kjent. Det som er mindre kjent er hvilken innflytelse okkulte krefter har over Danmarks nye konge, kong Fredrik X. Kristelig Dagblad skriver i dag at den danske kongen bar et buddhistisk armbånd da han vinket til folket. Den danske produsenten er Shambala Jewels, og firmaet presenterer det som deres "spirituelle og moralske kompass". Shambala-stjernen er et gammelt tibetansk/buddhistisk symbol. I 2012 ble det kjent at kronprinsesse Mette-Marit hadde lagt sin elsk på smykker med dette motivet. Det er snakk om et perlekjede hvor perlene brukes som en buddhistisk bønnekrans, og brukes for å holde styr på hvor mange ganger man fremsier sitt mantra. Armbåndet her i vest ble introdusert av Dalai Lama.

Dette er slett ikke så uskyldig som det høres ut som. De kongelige representerer jo våre land, og ved at de tar i bruk okkulte symboler er de en døråpner inn for onde åndsmakter. Vi har ikke en krig mot mennesker, men i følge Efeserbrevet: "men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herskere i det herværende mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet". Nå trenger vi for alvor å be for våre lands kongehus og bryte den åndsmakten disse okkulte kreftene har fått over våre land gjennom våre kongehus.

Guds trone og Guds herlighet

 Jesaja 6:1-5 er et forunderlig skriftsted. Jeg har referert til det i to av bøkene mine som diskuterer Guds herlighet som kommer til å bli åpenbart i denne siste tidsalder. Som Habakkuk profeterte, «kunnskapen om Guds herlighet skal fylle jorden». Paulus i Det nye testamente fremhevet også dette aspektet av Guds natur i 2. Korinterbrev 3:18.

Vi vil med et åpent ansikt se Herrens herlighet og bli forvandlet til det samme bildet fra herlighet til herlighet. Vi vil se speilbildet av oss selv som i et speil sammenlignet med Herrens og hans herlighet. Med denne forvandlingen reflekterer vi gradvis fylden av hans herlighet og begynner å fylle denne jorden med kunnskap om Guds herlighet. Dette kommer fra evige møter med det levende ord.

Vi er bærerne av Guds fantastiske herlighet. Templet er fylt med herlighet. Vi skal være Guds tempel tilretteleggere for denne herligheten som vil være en primær komponent i siste dagers tjeneste.

Som apostelen formanet menigheten i Laodikea; Vi rådes til å kjøpe av Herren gull raffinert ved ild. Dette er en refleksjon av Herrens "guddommelige natur". Med ild fjernes alt slagg og sedimenter slik at Herrens liv kan åpenbares gjennom oss. Som glasshavet som er klart og gjennomsiktig!

- Paul Keith Davis/oversatt av Bjørn Olav Hansen (c)

Lang lydighet

 "Denne verden er ingen venn av nåden. Den som velger å følge Jesus Kristus som Herre og Frelser vil verken bli møtt av jublende folkemassers applaus eller gamle venners spontane gratulasjoner og gode råd på veien. Vanligvis møter man ikke åpenlys fiendtlighet, men summen av forundret avvisning og apatisk likegyldighet oppleves unektelig, kanskje noe overraskende, som formidabel motstand...Vi vet at vi lever i et åndelig klima som undergraver tro, motarbeider håp og forurenser kjærligheten, men det er vanskelig å sette fingeren på hva som er galt...

En av verdens fristelser som jeg har klart å merke meg, og som må karakteriseres som spesielt skadelig for kristne, er oppfatningen av at verdifulle ting kan erverves raskt. Vi antar at dersom noe først er mulig, kan det også gjøres raskt og effektivt. Vår konsentrasjonsevne er tuftet på 30 sekunders reklamesnutter. Vår oppfatning av virkeligheten er redusert til 30 siders forenklede sammendrag. I en slik verden er det ikke vanskelig å vekke interessen for evangeliets budskap; det er derimot særdeles krevende å nære interessen over tid. I vårt samfunn er millioner av mennesker tatt imot en frelsesinnbydelse, men svinnet er stort over tid. Mange hevder å ha blitt født på ny, likevel er sporene etter modent, kristent disippelskap få."

- Eugene H.Peterson i boken: Lang lydighet - disippelliv i en øyeblikkskultur. Luther Forlag 2010, side 12-13

En vekters oppgave

Herren har satt enkeltpersoner i sin kirke som vektere. De tar sine poster på murene i våre liv som en representasjon av Guds barmhjertighet. Den tolkende linsen som en sann vaktmann ser på verden rundt er Guds kjærlighet. Når vekteren gir sin advarsel, kan det forstyrre forutsetningene til de som ennå ikke ser det vekteren ser.

«Når vektere ser fienden komme, slår han alarm for å advare folket» (Esekiel 33:3). Esekiel fortsetter å formidle Guds instruksjon og sa til Esekiel "Hvis de som hører alarmen nekter å handle, er det deres feil hvis de dør" (vs.4). Herren gir alltid sitt folk en vaktmanns advarsel om å kunngjøre konsekvensen av deres synd.

Den største synden er taushetssynden fra en vekters side når de ser en fiende nærme seg og velger å tie, "Men hvis vekteren ser fienden komme og ikke slår alarm for å advare folket, er han ansvarlig for deres fangenskap. De skal dø i sine synder, men jeg vil holde vekteren ansvarlig for deres død” (vers 6). Når en fiende nærmer seg, innhenter en rettferdig frykt for Gud vekteren som motiverer dem til å erklære sannheten om det de ser skje, uansett hvilken avvisning eller hån de måtte motta fra kunngjøringen.

Etter å ha gitt disse instruksjonene, ga Herren Esekiel en personlig livsoppgave: «Nå, menneskesønn, jeg gjør deg til vekter for Israels folk. Hør derfor på det jeg sier og advar dem for meg» (vers 7). En vekter må være i stand til å høre og deretter overføre det Herren sier uten noen personlig lakk eller forbedring som bare tilbyr den enkle sannheten.

Denne samtalen om vektere avslører en viktig ting - Guds hjerte: "Så sant jeg lever, sier den Suverene Herre, jeg har ingen behag i onde menneskers død. Jeg vil bare at de skal omvende seg fra sine onde veier, så de kan leve» (vers 11). Når advarslene blir kunngjort av Hans vektere, tilbyr Gud en rensing av tidligere synder og sier til dem som vil adlyde hans advarsel: "Ingen av deres tidligere synder vil bli tatt opp igjen, for de har gjort det som er rett og rett, og de vil leve i sannhet» (vers 16). Selv de verste og mest avskyelige av tidligere synder blir tilgitt av Guds kjærlighet hvis noen hører advarselen og adlyder.

Når en vekters advarsel blir hørt og adlydt med et angrende hjerte, vil det bringe frihet. Hvis en vekter snakker uten å forstå Guds hjerte, vil de gi lyden av en religiøs ånd som bare søker å straffe tilhørerne, ikke redde og forløse dem. Å høre og forstå Guds hjerte vil forberede oss på det som kommer, vel vitende om at vi nå hviler i Guds trofaste armer.

- Garris Elkins/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

 

Hvordan leve midt i verden?

"Hvordan lever du som en åndelig person midt i et dekadent samfunn? Har ditt hjerte alltid vendt mot det guddommelige, finn glede i ham, og ikke i alt som er tilstede [og distraherende] foran deg. Det er ikke ytre stillhet som gjør deg til en munk, men taushet i hjertet."

Amma Theodora av Alexandria

(4. århundre)

Profetisk: Du som er sliten

 Jeg ser deg. Du føler at du blir sliten på grunn av fiendens grusomhet. Ditt hjerte har blitt tynget av denne verdens ondskap som øynene dine har sett og ondskapen som har knust hjertet ditt. Jeg så deg tynget av fiendens grusomhet.

Jeg oppmuntrer deg i dag, at Gud allerede har ordnet ting. Grusomheten må ta slutt. Det vil ta slutt! Herrens rettferdighet har kommet og byrden vil bli fjernet.

Jeg så et banner med ordet "Justice" skrevet på. Den stiger opp midt i disse stormene. Og han vil reise seg for å vise deg medfølelse. For Herren er en rettferdighets Gud. Han reiser et banner for dem som frykter ham; at det kan vises i sannhet.

Jeg ble tiltrukket av disse versene for oppmuntring:

"Gi flyktningene fra Moab-helligdommen med deg. Vær et trygt sted for dem som er på flukt fra drepemarkene.

  "Når alt er over," svarer Juda, "veltet tyrannen, drapet til slutt, alle tegn på disse grusomhetene er for lengst borte,

En ny regjering av kjærlighet vil bli etablert i den ærverdige David-tradisjonen. En hersker du kan stole på vil lede denne regjeringen, en hersker som brenner for rettferdighet, en hersker som er rask til å ordne opp."

Jesaja 16

Han har allerede ordnet ting og vi vil se hans herlighet manifestere seg på jorden!

«Nå var det en lang krig mellom Sauls hus og Davids hus. Men David ble sterkere og sterkere, og Sauls hus ble svakere og svakere.»

II Samuel 3:1

Du vokser deg sterkere i ham. Du er ikke svak. Du er sterk i ham. Og hans rettferdighet vil rulle videre som en elv og rettferdighet som en evig strømmende bekk. Og når du gir etter for hans rettferdighet og for prosessen med hans utfrielse, vil du komme til kunnskap om Guds Sønn. Og for den som seier: Et fullkomment menneske, i mål av Kristi fyldes vekst. (Ef 14; Amos 5; Salme 60:4)

​- Amy Thomas Davis/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Du er sett

 Når vi ser på Gud og virkelig møter ham, merker vi at han alltid ser på oss først og møter oss med et blikk fullt av kjærlighet. "Videntem videre", sier Augustin: Vi ser ham som ser på oss. Blikket hans kommer først, og det omfatter alt. Jeg er alltid kjent av Gud før jeg kjenner ham. Vi lærer ikke Gud å kjenne ved å se på ham, men ved å la ham se på oss og holde ut under blikket hans. Vi blir ikke kjent med sola ved å stirre rett inn i lyset, men ved å slå blikket ned og utsette oss for solstrålene. Det er Guds blikk som gjør oss til det vi er. Han er alltid først.

Hvert eneste menneske bærer i seg en dyp lengsel etter å bli sett og møtt med en kjærlighet av en annen. Det hører med til kjærlighetens vesen at man ikke vil skjule noe for den man elsker. Man vil avsløres fullstendig, med lys og mørke, og bli bekreftet med kjærlighet slik man er. 

Det ligger en helt spesiell glede i å la seg gjennomlyse av Gud og bevisst oppgi all motstand. Hans blikk er fylt av kjærlighet og gjør oss helt gjennomsiktige. 

Vi kan si at det kristne livet ikke er noe annet enn å leve under Guds kjærlige blikk, øyeblikk for øyeblikk. Der kan intet urent bestå. Hvis du våger å utlevere deg til hans blikk og lar han se ned i ditt innerste dyp, da blir du ren uten at du selv vet hvordan. Men alt avhenger av om du virkelig lar ham få se alt. 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 28

Mystikk: å være beruset av Gud

 En mystiker er en som tilhører Gud så fullstendig at Gud kan gjøre hva han vil i ham og gjennom ham. En mystiker er en som ikke lenger lever sitt eget liv. Gud lever mystikerens liv, han har tatt over styringen. Paulus har gitt en uovertruffen definisjon på mystikk: "Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg" (Gal 2,20).

Mystikerne lærer oss at det kristne livet er mye rikere enn vi tror. "Ikke nøy dere med så lite," sier de til oss. "Lev ikke et forminsket liv, dere er større enn dere aner." 

Vi trenger disse Guds nære venner for at de skal riste opp i oss, vi som så ofte innskrenker det kristne livet til visse bud og plikter. de har et budskap til oss. 

"Stakkars deg," sier de. "Hvorfor står du der og fryser? Still deg i sola, nyt varmen. Hvorfor lider du av tørste? Gå bort til den brusende vannstrømmen og drikk. Der er det vann i overflod. Livet ditt trenger ikke å være så fattig. Du tror at Gud er langt borte. Men du trenger ikke å lete etter ham. Du har ham inni deg. Du bærer på en skatt. Er det ikke på tide å våkne?"

Uten mystikerne er det en fare for at vi ser på kristendommen som et kalt og dødt skjelett av læresetninger og moralske oppfordringer. Mystikerne viser oss at skjelettet faktisk er en levende kropp, og at kristendommen er fylt av liv som gjør oss lykkelige. Ved sitt eget eksempel lærer de oss at Gud kan gjøre et menneske beruset av kjærlighet og glede.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 40

Bønn forandrer en nasjon

 Guds kall om å "IKKE SLØS BORT GUDS KRAFT I ÅNDELIG NYTELSE - BØNN FOR K E N Y A S  F R A M T I D ! Høy bønn! EN VISJON - etter en profetisk adresse:

"Bare den overnaturlige kraften i bønnene til mitt folk kan avverge vanskelighetene som rammer Kenya!"

Konklusjonen: At Gud gjennom denne visjonen ga oss en forsikring om at han hadde hørt våre bønner – og ville gripe inn på vegne av landet. Senere hendelser .. har bevist at det er slik." I januar 1964 kom .. en nøyaktig oppfyllelse.

Når Derek Prince i juni 1972 skriver

  «Historien til Kenya og dets nabostater viser en nøyaktig oppfyllelse av visjonen Gud ga ..1960!

Guds inngripen til fordel for Kenya kom gjennom en gruppe kristne som, ifølge Skriften, forente seg i bønn for regjeringen og for skjebnen til landet deres.

Mens du grunner på denne historien om Guds trofasthet, husk ordene som Wilsons visjon endte med:

"BARE DEN OVERNATURLIGE KRAFTEN I BØNNENE TIL MITT FOLK KAN AVVERGGE DE VANSKELIGHETENE SOM ER I GANG TIL Å SKJE!"

Vi må svare på disse ordene til nå for å redde vårt elskede Sverige! (Og Norge)

- Hentet fra Harry Anderssons Facebook-side/oversatt av Bjørn Olav Hansen

Profetisk: Bølgenes dans

 Jeg hører lyden av henne danse på tidløse bølger

Hun synger ikke lenger melodier av håpløse, endeløse graver

Herren gjenopprettet hennes formuer, Hun er den som drømmer

Innredet nå med kraft, er ærbødighet hennes tema

Å bære en mors sang:

som Hanna, som profeterte og gråt og trodde

Og Maria, Jesu mor som holdt

engelens ord før henne

Kraftig som Sara til å motta løftet ved tro

For dette er dagene

av makt

Det er timen

Sky om dagen og søyle om natten

Denne brannen vil føre oss inn til:

Begunstig som Ester å stå foran kongen

Sett som en signaturring, et tegn på Hans suverenitet

Guds pust for dybde som Salomo

Bestemmelse som Paulus

Igangsetting som Esekiel for å stå opp.

Vekkelsessanger er på leppene hennes, hun maler en sterk kommando

Dannet i virvelvinden, stabilisert av skaperens hånd

Hele himmelen forenes med torden som rister jord og hav

For det er et støt i hennes hvisking: "Hellig, hellig er han."

Denne brølende endeløse lyden,

Er en hellig oppfordring

Tegning fra ildlampene

Hun flytter en generasjon...

Å bli og regjere

Liv og fred gjenstanden for hennes visning

Kledd i ærefrykt og ærbødighet

Se, en rest utsmykket med hans hengivenhet

Kalt... For en tid som denne

- Amy Thomas Davis/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

En rolig rytme

 Stress er en slags vold, en vold mot tiden. Hvert menneske har sin naturlige rytme. Denne rytmen må du tilpasse deg hvis du ønsker fysisk, psykisk og åndelig utvikling. Naturligvis havner du av og til i situasjoner der du må øke tempoet. Men vanligvis bør du være følsom for din egen rytme. 

Et stresset menneske lar aldri handlingene få tid til å modnes. Derfor blir de tomme og innholdsløse og bærer ingen gode frukter, verken for den som utfører dem eller for andre. Den som er stresset, kaster handlingene sine ut med voldsom kraft. Men den som lever etter sin egen rytme, lar rolig handlingene vokse fram fra dypet.

Vi har alle muligheten til å bearbeide og overvinne vår hang til stress. Selv om ytre omstendigheter pålegger deg en altfor rask rytme, kan du av og til gjøre en aldri så liten pause for å hente fram kreftene og finne igjen deg selv og din egen rytme. Kanskje finner du Gud også. En indre bønnestund, kort eller lang er den aller beste formen for pause. Der finner igjen Skaperens egen rytme! 

Naturen kan lære deg mye om respekten for den riktige rytmen. Tenk på hvor rolig og fredfullt såkornet vokser i åkeren. Det vokser uten hastverk, av egen indre voksekraft. Hvis en plante ville vokse fortere enn den indre kraften tillot, så ville den bli stresset. Men slik er det aldri med planter. Det lønner seg ikke å bryte opp en blomsterknopp med vold. Det bare ødelegger blomsten. En levende organisme kan aldri forseres.

Slik er det med deg også. Du kan bare bli det du er ment å være hvis du følger den takten Gud har gitt deg.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 33

Kampen om kornet

 Jeg tenker uvilkårlig på ordene fra Åpenbaringen 6,6 i disse dager. Ord som er svangre og profetisk ladede: "Og inne blant de fire livsvesener var det som jeg hørte en røst si: Et mål hvete for en denar, og tre mål bygg for en denar..." En denar tilsvarer en hel dagslønn. Like for våre øyne skjer det noe som kan få store konsekvenser for verdens matvareforsyning. Russland er i ferd med å overta rollen som verdens største eksportør av hvete og korn. Det er et scenarium Vladimir Putin ønsker seg. Etter fullskalainvasjonen av Ukraina i februar 2022 har Russland klart å styrke sin rolle som storeksportør av korn. Suspensjonen av Svartehavsavtalen om ukrainsk korneksport i august i fjor har styrket Russlands rolle som globalt matkammer ytterligere. Dette er en prosess som har pågått helt siden konflikten mellom Russland og Ukraina startet i 2014.

Kornet har blitt Russlands våpen i kampen om politisk innflytelse i verden - leverer du korn til verden, får du makt. 

Det sier daglig leder i Agri Analyse og førsteamanuensis ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Christian Anton Smedshaug, til VG. Smedshaug poengterer følgende: 

"Russland har senket ukrainsk kornproduksjon. Siden etterspørselen i verden må dekkes på annet vis, har Russland også økt sin egen produksjon og blitt viktigere i verdenssammenheng. I tillegg tvinges det ukrainske kornet inn over nabolandenes grenser, noe som presser prisene der, og blir en kime til konflikt mellom de fire landene og EU- kommisjonen."

Det alle frykter er en global hungersnød. Dermed er ordene fra Åpenbaringsboken aktuelle som aldri før. La oss derfor, når vi ber, atter en gang be for den globale matvaresituasjonen.

Guds synlige usynlighet

Veien til Faderen går gjennom Jesus Kristus, ja, Kristus ER veien til Faderen. Denne betoningen av Kristus er et grunnleggende kjennetegn som skiller den kristne bønnen radikalt fra andre former for bønn eller meditasjon. "Ingen kommer til Faderen uten ved meg", sier Jesus (Joh 14,6). 

Hvis vi vil møte Gud, må vi gå den veien Gud selv har staket ut. Riktignok er Gud større enn det vi sanser og forstår. "Sannelig, du er en Gud som skjuler seg", står det hos Jesaja (45,15). Han "bor i et lys dit ingen kan komme", skriver Paulus (1.Tim 6,16). Men det betyr ikke at han ikke gjør seg kjent for oss. Han har åpenbart seg og fortalt hvem han er, på vårt eget språk. Gud er ikke bare Den Absolutte og Den Uoppnåelige. "Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er av Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er." (Joh 1,18) 

Det vil virkelig være tåpelig å tro at vi bare kan finne Gud langt borte, i en annen virkelighet. I Jesus Kristus har han jo vist oss seg selv, på en nesten skremmende tydelig måte. Jesus forklarer ikke Guds vesen bare med ord, men med alt han er og gjør. 

Gud er helt annerledes enn oss mennesker. Men for en kristen ligger ikke det uforståelige ved ham i det at det er umulig å si noe om ham. For det er mulig. Det uforståelige er aller mest det at Gud har klart å uttrykke seg så fullkomment i et menneske at dette menneske kan si: "Den som har sett meg, har sett Faderen" (Joh 14,9).

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 12
 

Hvorfor vi taler - om den profetiske tjenesten

 Jeg studerer profetenes liv. Jeg vil vite hva de gikk gjennom da de ble kalt til å levere et utfordrende ord til Guds folk. Dette er territoriet der en profetisk gave frigjøres og enten aksepteres eller avvises. Ydmykhet må ta styringen av vår vilje hvis dette er vårt kall, ellers vil vi ikke snakke med Guds hjerte og kjærlighet.

Når et vanskelig ord skal deles av en Guds profet, kan de oppleve en tid med isolasjon før de får beskjed om å snakke. Livet til Esekiel er et eksempel på denne isolasjonen. «Ånden løftet meg og tok meg bort. Jeg gikk i bitterhet og uro, men Herrens grep om meg var sterkt. Så kom jeg til kolonien med eksil-Judea i Tel-Abib, ved siden av Kebar-elven. Jeg ble overveldet og satt blant dem i syv dager» (Esekiel 3:14-15). Esekiel satt blant dem i stillhet. Herren ville at Esekiel skulle føle hvordan livet i opprør mot Gud føltes før han åpnet munnen og talte i Herrens navn.

Gud bestemmer varigheten av profetisk isolasjon. «Etter sju dager ga Herren meg et budskap» (vers 16). Isolasjon og dens tiltenkte hensikt er der en profet venter på å høre budskapet Herren vil at de skal levere. En tid med isolasjon og spekteret av følelser vi vil oppleve i den isolasjonen forbereder oss til å høre Herrens ord. Den avslører en hensikt med både typen melding og tidspunktet for leveringen.

På slutten av en uke med stillhet talte Herren til slutt til Esekiel: «Menneskesønn, jeg har satt deg til vekter for Israel. Hver gang du mottar en melding fra meg, advar folket umiddelbart” (vers 17).

  Det er en personlig konsekvens for de som trenger å høre Herrens ord og for profeten som har hørt ordet, men velger å tie av frykt. «Men hvis du unnlater å levere advarselen, vil de dø i sine synder. Og jeg vil holde deg ansvarlig for deres død” (vers 18). Hver synd Gud ønsker å rette opp har en konsekvens, både for den som hører og for profeten. Et profetisk budskap vil levere disse konsekvensene til tilhørerne, unyansert. Dette er aldri et gledelig øyeblikk for en profet hvis deres hjerte er på linje med Gud. Det er rå lydighet.

Vi er på nippet til en overflod av profetiske advarsler som vil bli gitt ut til Kirken. Denne Herren klargjør og omorganiserer sitt folk for å tilpasse seg oppdraget han har for dem når vi går inn i det nye året. Noen av dere vil bli kalt, i kjærlighet, til å tale Guds sannhet til sitt folk. Hvis dette er oppdraget ditt, utfør oppdraget med stor ydmykhet og rask lydighet. Det er mye som står på spill.

​- Garris Elkins/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Kristus, svaret på dine spørsmål

 Jesus sier at han er verdens lys (Joh 8,12). Dette innebærer at han er verdens og menneskehetens mening. Alt som var mørkt, meningsløst og absurd, har fått en mening i ham. Hans lys skinner over alt som finnes og over alt som skjer. I ham blir alt klart. 

Johannesprologen sier at Jesus er Logos. Det betyr at han er både mening og ord på en gang. Han er Faderens Ord, og gjennom dette Ordet får alle ting sin mening og alle spørsmål sitt svar. Hva er meningen med livet, Hvorfor lever jeg? I vår tid stilles dette spørsmålet som aldri før. Svaret er Jesus Kristus. Meningen med livet er Kristus, å vokse inn i livet med ham, for siden, når tiden er inne, å gå til Faderen og inn i hans evige liv.

Hva er meningen med lidelsen? Igjen er Kristus svaret. Med din lidelse kan du delta i Kristi lidelse, den lidelsen han bar i kjærlighet for å frelse verden. Kristus hang på korset, gjennomboret både kroppslig og åndelig. Siden dette er ingen smerte uten mening.

Kanskje du sier at ingenting virkelig er forandret i verden etter at Kristus kom. Hvor er hans lys i denne mørke verden? På en måte er alt som før, men samtidig er alt annerledes. Akkurat som når sola plutselig bryter gjennom skydekket og lyser på landskapet: Ingenting er forandret, det er de samme åkrene, husene, skogen og sjøen. Men samtidig, for en forandring!

Kristus har forandret alt. I ham er alt forklart. 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 11/avskrift: Bjørn Olav Hansen 

Dine tre gaver

 Stjernetyderne fra Østerland bar fram gull, røkelse og myrra til det ukjente gudebarnet de ville tilbe. Du som virkelig vet hvem Barnet i krybben er, du kan gi ham mer passende gaver. 

Du vet at dette barnet er din Skaper. Å skape er å lage noe av intet. Hvis du virkelig vil tilbe Barnet som din Skaper, så gi ham ditt intet. Gi ham din indre tomhet, din avmakt og din udugelighet. Han kan ikke skape deg hvis han ikke får ditt intet. Med ditt intet gjør han ditt liv til sitt verk.

Barnet i krybben er også Ordet. Han er Faderens Ord. Ordet vil bli hørt, det søker dem som vil lytte. Du kan tilby ham din åpenhet, din stillhet og ditt øre. 

Barnet er også Kristus, din Frelser. Han kommer for å lege dine sår, for å befri deg fra din synd. Du kan aldri lære ham å kjenne hvis du ikke avslører dine synder for ham. Den tredje gaven du kan gi til Barnet, er ditt behov for hans helbredelse. Da forvandler han din synd til et lysende tegn på hans kjærlighet.

De beste gavene du kan gi til Gud, er nettopp det som tømmer deg for alt ditt eget: ditt intet, din stillhet, din erkjente synd. Disse gavene gir ham mulighet til å bli alt det han vil være for deg. 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 15

Landet ville han beskytte

 Våre forbønner er den beste og største gaven vi kan gi vårt land og våre ledere!

Som kristne er vi kalt til å be for øvrighet. Faktisk er det vår første prioritet. Vi kan være rykende uenig i hva politikken angår, men kallet vårt er likevel å be for vår land og vårt folk: "Jeg formaner da fremfor alt at det holdes bønner og påkallelser, forbønner og takksigelser for alle mennesker, for konger og for alle i høye stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv i all gudsfrykt og sømmelighet. Dette er godt og tekkelig for Gud, vår Frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhetserkjennelse." (1.Tim 2,1-4)

Kristne har lett for å kritisere, det må vi bare erkjenne, men følger vi den apostoliske formaningen, om å be og velsigne landet vårt? Ha det som en prioritert oppgave: "...Fremfor alt..."? Har vi rett til å kritisere når vi ikke ber?

De første kristne levde under en forferdelig okkupasjonsmakt, likevel formaner Guds ord dem til å gi kongen - keiseren ære. Formaningen gis både i Romerbrever og i 1.Peters brev, hvor det tales om hvilke holdninger vi skal ha til øvrigheten. Det finnes lover en kristen ikke kan bøye seg for. Da må man lyde Gud mer enn mennesker, men generelt sagt, er en kristen kalt til å være en god samfunnsborger som lyder landets lover. Vi er kalt til å velsigne, ikke forbanne. Til å tale vel om, og fremsnakke.

Ved årets begynnelse vil jeg gjerne anbefale Facebook-siden: Bønnedugnad for Norge og landets kommuner. Der kan du sammen med over 600 andre løfte fram Norge i bønn hver dag, og har du ikke lest Håvard Sands bok: 'Drømmen om Norge', så anbefales den på det aller varmeste. Boken er Norges historie sett med profetiske øyne.

Kristus går foran oss

 "Men ettersom Kristus er veien er han alltid framfor oss!" 

Ordene tilhører bror Matthew, som har tatt over som leder for kommuniteten i Taize etter bror Alois. 

Disse ordene er en god begynnelse på det nye året. Ordene fremkommer i et intervju Peter Halldorf har med bror Matthew i siste nummer av tidsskriftet Pilgrim. For sammenhengens skyld tar jeg med følgende, her i min oversettelse:

"Jeg tenker ofte på noe som bror Roger pleide å si: 'Vi er ikke framme ennå.' Det gjelder alt kristent liv. Stabiliteten handler fremfor alt om vår tro, selv om troen også har sine daler og høyder. Men ettersom Kristus er veien er han alltid framfor oss. Vi er hele tiden på vei mot ham, men han går foran. All den stund vi tror vi har nådd fram begynner stagnasjonen. Det ligger en utfordring i dette, for vi søker alle trygghet, vi vil ha det bekvemt. Men spenningene er også kreative. Når noen av våre brødre nylig møtte pave Frans sa han: 'En del mennesker sier at Den Hellige Ånd kommer med fred. Ja, det gjør han, men Den Hellige Ånd forstyrrer også!'"

2024 - det dages mot kveld

 I det natt glir over til dag Julaften og 1.juledag kommer Herren så stillferdig og svøper meg inn i sitt nærvær. Tre ord kommer til meg, og jeg forstår at de tre ordene har med det nye året å gjøre. To morgener, tre like ord. Setningen jeg fikk er som følger: 'Det er en tid for Guds herlighet, hellighet og ærefrykt.' Jeg nevner dette bare nå, men vil utdype det senere.

Det er en tid for å grave djupere. Det er i tider hvor vi lever det usette skjulte livet i Gud, at vi går djupere. Det er skatter skjult i djupet - våg å grave djupere. Jeg ble minnet om ordene av apostelen Paulus i brevet han skriver til forsamlingen i Korint: "Men som det står skrevet: Hva intet øye har sett og intet øre hørt, det som ikke er kommet opp i noe menneskes hjerte, ja, hva Gud har gjort rede for dem som elsker ham - det har Gud åpenbart for oss ved Ånden, for Ånden trenger til bunns i alle ting også dybdene i Gud." (1.Kor 2,9-10) 

Natt til 1.nyttårsdag 2024 våkner jeg etter en drøm der jeg drømmer om apostelen Johannes på vei til klippeøya Patmos i Egeerhavet. Det var en svært mørk tid - som vår - men det var her i den beksvarte natta at Kristus åpenbarte seg for ham. 2024 er et ubeskrevet blad for oss alle, men Gud er den samme. 

Det var økt engleaktivitet ved Jesu første komme. Det blir ikke mindre engleaktivitet ved hans gjenkomst. Vi er ikke alene, og Herrens løfte er: "For han skal gi sine engler befaling om å vokte deg på dine veier." (Salme 91,11) 

Min bønn for det nye året er denne, hentet fra Salme 89, 16-17 i Pollestads oversettelse: "La dine tjenere se din gjerning, deres sønner din herlighet. Herren vår Guds sødme være over oss! Styrk våre henders gjerning, ja, styrk våre henders gjerning." Og så tar vi med oss til slutt begynnelsen på Salme 91,1: "Den som bor i den Høyestes skjul, finner nattely i den Veldiges skygge."