Guds synlige usynlighet

Veien til Faderen går gjennom Jesus Kristus, ja, Kristus ER veien til Faderen. Denne betoningen av Kristus er et grunnleggende kjennetegn som skiller den kristne bønnen radikalt fra andre former for bønn eller meditasjon. "Ingen kommer til Faderen uten ved meg", sier Jesus (Joh 14,6). 

Hvis vi vil møte Gud, må vi gå den veien Gud selv har staket ut. Riktignok er Gud større enn det vi sanser og forstår. "Sannelig, du er en Gud som skjuler seg", står det hos Jesaja (45,15). Han "bor i et lys dit ingen kan komme", skriver Paulus (1.Tim 6,16). Men det betyr ikke at han ikke gjør seg kjent for oss. Han har åpenbart seg og fortalt hvem han er, på vårt eget språk. Gud er ikke bare Den Absolutte og Den Uoppnåelige. "Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er av Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er." (Joh 1,18) 

Det vil virkelig være tåpelig å tro at vi bare kan finne Gud langt borte, i en annen virkelighet. I Jesus Kristus har han jo vist oss seg selv, på en nesten skremmende tydelig måte. Jesus forklarer ikke Guds vesen bare med ord, men med alt han er og gjør. 

Gud er helt annerledes enn oss mennesker. Men for en kristen ligger ikke det uforståelige ved ham i det at det er umulig å si noe om ham. For det er mulig. Det uforståelige er aller mest det at Gud har klart å uttrykke seg så fullkomment i et menneske at dette menneske kan si: "Den som har sett meg, har sett Faderen" (Joh 14,9).

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 12
 

Bibelmeditasjoner i Maria-året, del 3: Guds bostedsadresse på jorda

Himmel på jord! Bokstavelig talt. Betlehem ble plutselig et geografisk sted hvor himmelen fikk bostedsadessse på jorden. Med Jesu fødsel fikk Gud et ansikt og en kropp. Et nyfødt barn, svøpt og lagt i en krybbe. 

"Men du, Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg  en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager." (Mika 5,1)

Jesu fødsel ute under den stjernestrødde himmelhvelvingen ute på Betlehemsmarkene viser med all tydelighet at Gud velger ut det som ingenting er. I en av urkirkens vakreste hymner, 'Kristushymnen' i Filipperbrevet heter det: "han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik." (Fil 2,6) Det er vakkert skrevet, men hva betyr det? Dette er et av de bibelordene jeg har strevd med å forstå, inntil jeg kom over en engelsk oversettelse hvor det heter, her i min oversettelse: 

"Han som i sin natur ikke anså likhet med Gud som noe som skulle brukes til sin egen fordel, snarere skapte han seg selv til ingenting ved å ta selve naturen til en tjener."

Men hvordan stemmer detre overens med profetien fra Mika, hvor det blant annet heter at han skal være "hersker over Israel?"

De bibbelske profetiene har ofte dobbelt bunn: Vi snakker om både en nåtidig og fremtidig oppfyllelse. Sønnen vil en dag stå frem som hersker over, ikke bare Israel, men hele jorden. Det skjer ved hans gjenkomst, når vi trer inn i Tusenårsriket. Flere steder, blant annet i Åp 1,5, som "herskeren over kongene på jorden" taler om dette. Hvem er dette? Barnet som ble født i Betlehem. Han er både Gud og mann. Tjener og Herre.

Maria vokser opp i enkle kår. Det er ingening spesielt med henne. Utvelgelsen av Maria er først og fremst nådens utvelgelse, som det er for oss alle. Det er det som gjør denne historien så sterk og så troverdig. Når Guds time var kommet, og Ordet ble menneske, velger han i sin nåde ut ei ung jødisk jente fra et ubetydelig sted og lar seg føde på et like ubetydelig sted. Jeg holdt på å si: typisk Gud. Det er slik jeg kjenner Ham. Han avskyr alt stort og stolt som reiser seg mot Ham. 

fortsettes