Den radikale veien er lettere

 Å følge Jesus kan kreve mer enn du hadde ventet. Han gir ikke disiplene sine noen garanti. Du må våge å ta sjanser. Du følger en som ikke har noe å hvile sitt hode på (Luk 9,58).

Hvis du tar Jesu radikale oppfordringer på alvor, blir du lykkeligere, og livet ditt blir lettere å leve. Dette høres ut som en selvmotsigelse. Det radikale stiller jo store og vanskelige krav. Du tror kanskje ikke du har krefter til det. Det er vanskelig nok å oppfylle hverdagslivet små forpliktelser. Hvordan skulle du da tenke på større ting? 

Men det er de større tingene du er skapt for! Målet ditt er uendeligheten, derfor kjenner du deg maktesløs og ulykkelig hvis du lever et liv i middelmådighet og lunkenhet. Har du det tungt og vanskelig i det livet du lever nå, så velg en mer radikal måte å leve på. Da kommer alt til å bli lettere. Den radikale veien krever en ekstra anstrengelse til å begynne med. Men npr du først har våget å ta det første skrittet kommer du til å få stadig nye krefter til å fortsette.

Menneskets forsiktighet gjør livet kjedelig og ensformig. Evangeliets kloke og radikale krav gjør det spennende og vakkert.

Du kan rusle framover på livsveien din. Da kommer du langt etter Jesus og kan bare se ham på avstand. Men du kan også ta radikale skritt sammen med Jesus og gå i hans takt. Da får du være nær ham på veien, og du kommer fortere fram, men med mindre strev.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 23

Guds synlige usynlighet

Veien til Faderen går gjennom Jesus Kristus, ja, Kristus ER veien til Faderen. Denne betoningen av Kristus er et grunnleggende kjennetegn som skiller den kristne bønnen radikalt fra andre former for bønn eller meditasjon. "Ingen kommer til Faderen uten ved meg", sier Jesus (Joh 14,6). 

Hvis vi vil møte Gud, må vi gå den veien Gud selv har staket ut. Riktignok er Gud større enn det vi sanser og forstår. "Sannelig, du er en Gud som skjuler seg", står det hos Jesaja (45,15). Han "bor i et lys dit ingen kan komme", skriver Paulus (1.Tim 6,16). Men det betyr ikke at han ikke gjør seg kjent for oss. Han har åpenbart seg og fortalt hvem han er, på vårt eget språk. Gud er ikke bare Den Absolutte og Den Uoppnåelige. "Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er av Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er." (Joh 1,18) 

Det vil virkelig være tåpelig å tro at vi bare kan finne Gud langt borte, i en annen virkelighet. I Jesus Kristus har han jo vist oss seg selv, på en nesten skremmende tydelig måte. Jesus forklarer ikke Guds vesen bare med ord, men med alt han er og gjør. 

Gud er helt annerledes enn oss mennesker. Men for en kristen ligger ikke det uforståelige ved ham i det at det er umulig å si noe om ham. For det er mulig. Det uforståelige er aller mest det at Gud har klart å uttrykke seg så fullkomment i et menneske at dette menneske kan si: "Den som har sett meg, har sett Faderen" (Joh 14,9).

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 12
 

Heretter blir veien veiløs

Det er Evagrios av Pontus (346-399), en av ørkenens store åndelige veiledere, som har sagt: "Vi kan ikke forstå Gud med vårt sinn. Hvis Han blir forstått var Han ikke Gud." Dette utsagnet passer dårlig i en tid hvor alt skal forklares og forstås, hvor vi også på teologiens område taler om 'systematisk teologi', men på den vei som kalles 'Gudserfaringens', kunne det ikke vært mer presist formulert. 

"Om Gud," skriver den russisk-ortodokse forfatteren Paul Evdokimov "vet vi bare at 'Han er' og ikke 'hva Han er', for 'ingen har noen sinne sett Gud. Guds evige vesen er evig transcendent... Guds vesen er bortenfor hvert navn hvert ord, og det er derfor vi bruker en mengde navn på å beskrive Ham: God, Rettferdig, Hellig, Allmektig..."

Det er lett å begrense Gud, forsøke å få Ham inn i en boks som passer oss, gjøre Ham mer forståelig. Men Gud er Gud. Den som er totalt annerledes. 

Det som går meg trøst og tillit er ordene fra den vakre Kristus-hymnen i Kolosserbrevet: 

"Han er den usynlige Guds bilde".

Slik Kristus er, slik er Gud.

Kristus presenterer seg selv som 'Veien'.

Det er når vi velger å følge Ham at Den Hellige Ånd inviterer oss ut i det veiløse landsskapet, der vi må forvente at Gud overrasker oss. Sprenger rammene og forestillingene våre. Ånden tar oss med inn i mysteriet. Alt med Gud kan nemlig ikke forklares eller forstås. Det er heller ikke meningen. Kan vi forklare Gud fullt ut, er nok det en gud skapt i vårt eget hode og i vår egen forestillingsverden.