Vilhelm Moberg, den svenske forfatteren som ga oss bøkene om den gripende historien til svenskene som utvandret til Amerika, han skrev også en bok med tittelen: 'Din stund på jorden'. Jeg ble sittende og tenke på den setningen da jeg leste Salme 90 i går. Salme 90 presenterer seg selv slik: "En bønn av Moses, Guds mann." (v.1)
Salme 90 beskriver hvor kort og forgjengelig livet er: "For tusen år er i dine øyne som dagen i går når den farer forbi, som en vakt om natten. Du driver dem bort som en flod, de blir som en søvn. Om morgenen er de som groende gress, om kvelden visner det og blir tørt." (v.4-6) Og videre i vers 9a-10: "For alle våre dager er flyktet bort...Vårt livs dager er sytti år, og når styrken er stor, 80 år. Deres herlighet er strev og møye. For snart er det forbi, vi flyr av sted."
På fredag kom nyheten om at Regjeringen har gitt lovnader om pengene som trengs for å bygge Mjøssykehuset på Moelv. Sykehuset skal stå ferdig om ca.8 år. Er jeg så heldig å få leve er jeg 74 år. Det setter det hele i litt perspektiv. Livet er så kort.
Da gjelder det å gjøre som Moses skriver i det første og andre verset, og ha Gud som sin bolig: "Herre! Du har vært en bolig for oss fra slekt til slekt. Før fjellene ble født, og du skapte jorden og jorderiket - ja, fra evighet til evighet er du, Gud."
Det setter livet i rett perspektiv. Vi har en evighet i vente.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar