onsdag, november 30, 2011

93 årige Billy Graham innlagt på sykehus med lungebetennelse

Billy Graham (93) er innlagt på et sykehus i North Carolina med lungebetennelse. Det er andre gangen i år at Graham må behandles på sykehus på grunn av dette. Sist det skjedde var i mai. Tilstanden skal være stabil. Billy Graham takker for forbønn, og ser frem til raskt å komme til hektene igjen, slik at han kan komme hjem og feire jul sammen med sin nærmeste familie.

Billy Graham ble nylig nok en gang kåret til den mest fremstående kristne lederen i USA. En bok hvor han skriver om det å bli gammel er nylig kommet ut på det amerikanske markedet. Den er i ferd med å bli oversatt til norsk.

La oss huske Billy Graham i våre forbønner.

Hva kreves ved valget av en eldste? Del 4

I de foregående artiklene har vi sett nærmere på de personlige og moralske kvalitetene ved valg av eldste. Nå skal vi se nærmere på de sosiale kvalitetene som kreves:

Lede sitt eget hus (1.Tim 3,4-5)

I disse versene utdypes det kall en mann har for sitt eget hus. Skriften underviser oss om et underordningsprinsipp for mann, kvinne og barn. Skal man utføre en tjeneste som eldste i en menighet, må en også leve etter de bibelske prinsippene for et familieliv. Bibelen er ikke utdatert når det gjelder dette. Den er autoritativ også når det gjelder familien.

Ta vare på familien (Tit 1,6 og 1.Tim 3,4)

Versene viser oss at en eldste er en gift mann. Hvordan er så den eldste i sitt eget hjem? Tar han vare på sin egen familie? Er han til stede for familien? Er han prest i sitt eget hus? Hvordan skal han kunne styre i Kristi forsamling, om han ikke har orden på eget liv? Hvis familien lider på grunn av hans neglisjering av eget hjem, vil også menigheten lide på grunn av det. Han skaper dermed også et dårlig forbilde for sine barn. Hvordan en eldste er hjemme står i direkte relasjon til hvordan en eldste er i menigheten.

Har man ekteskapelige problemer bør man tre ut av tjenesten og ta seg av familien først.

Godt vitnesbyrd (1.Tim 3,7)

Legg merke til at apostelen Paulus bruker ordet "må" to ganger i 1.Tim 3. Første gang i vers 2, andre gangen i vers 7. I det siste verset leser vi at en eldste må ha et godt ord på seg blant mennesker som står utenfor menigheten! Det er selvsagt at den som skal velge til eldste i en menighet, har et godt vitnesbyrd av de som er medlemmer i denne menigheten. Men her legges det vekt på at vedkommende også må ha et godt vitnesbyrd blant naboer, arbeidskollegaer etc. Om man ikke kan være lys blant dem, hvordan kan man da være det i menigheten? Hvis man er en tyrann på arbeidsplassen, er uærlig, upålitelig, vil man også være det i menigheten. Slike kan ikke velges til eldste.

(fortsettes)

Fastebloggen oppdatert med ny oppskrift

I dag finner du oppskrift på Klostermousaka på bloggen "Kirkelig faste".

Denne bloggen finner du her:

http://www.fastebloggen.blogspot.com

Kristent iransk ektepar kastet i fengel - nå i trygghet

29 år gamle Arash Kermanjani og hans 26 år gamle kone, Arezoo Teymouri (bildet), var et av to kristne ektepar som ble arrestert i deres hjem av agenter fra den iranske stats sikkerhetstjenesten, i september i fjor. Uten å ha blitt formelt siktet satt de fengslet i åtte måneder.

Etter å ha stormet deres hjem tok sikkerhetspolitiet dem med et fengsel i Hamedan. Under hele fengselsoppholdet satt de i fullstendig isolasjon. De var gjester hos et annet kristent ektepar og så på en film når de ble arrestert. Sikkerhetspolitiet fòr hardt frem, og stormingen av huset skapte slik frykt hos ekteparet at det forårsaket spasmer og blødninger hos Arezoo. Ekteparet innledet en sultetreik i fengselet, og det gav Arezoo så lavt blodtrykk at hun måtte innlegges på sykehus.

Både Arezoo og mannen ble utsatt for psykisk tortur og latterliggjøring av deres kristne tro og overbevisning. Men de stolte på at Jesus ville ta vare på sin flokk, og at Han som hadde tatt deres synder på sitt kors, ville stå ved deres side. Oppholdet i fengselet var hardt. Sikkerhetspolitiet forsøkte å få Arash til å innrømme at han hadde utenlandske kontakter, og at han var ideologisk leder for en sionistisk gruppe!

Etter åtte måneder innså likevel myndighetene at deres anklager var grunnløse, og ekteparet ble satt fri. Uten noen som helst grunn ble de bare satt på gaten, uten at noen familiemedlemmer ble varslet. Fengselet i Hamadan ligger et godt stykke utenfor bykjernen. En bil kom opp med siden av dem og de som satt inne i dem ropte og skrek ut sine trusler mot det kristne ekteparet. Det samme skjedde da de reiste til Tehran.

I dag er dette ekteparet ute av Iran og i sikkerhet i et annet land.

Bloggen har passert en million besøkende

Da har denne bloggen med god margin passert en million besøkende! Ikke i min villeste fantasi trodde jeg at det var mulig. Bloggen ble startet opp i 2006, og har fra første stund hatt et jevnt tilsig av lesere. De siste årene har det vært en markant økning, og i dag besøkes bloggen av bortimot 20.000 i måneden.

Flesteparten av leserne er selvsagt norske, siden jeg skriver på norsk, men bloggen har faste lesere i alle verdensdeler, og ukentlige gjester fra USA, Canada, samt ulike europeiske, asiatiske og afrikanske land. Oversetterprogrammer gjør det jo mulig å få med seg det vesentligste innholdet. I dag oppdateres bloggen minst en gang om dagen. Enkelte dager flere ganger. Den er en salig blanding av nyheter, kommentarer og oppbyggelig stoff. Ved siden av denne bloggen driver jeg også Martyrkirkens Venner, som nå kun finnes på Facebook, en side som har fått over 1000 medlemmer siden jeg startet opp, 13. august i 2008.

Det finnes også to andre blogger: http://www.monastisk.blogspot.com som er en blogg som omhandler mer spesialisert stoff relatert til kirkehistorie, hagiografi, liturgi og den nymonastiske bevegelsen. Siste gren på familietreet er: http://www.fastebloggen.blogspot.com som er ment å være en praktisk hjelp for de som vil følge de ulike fastene i kirkeåret. Der finner du oppskrifter, praktisk veiledning og bakgrunnsartikler om kirkeårets faster.

Takk til alle som stikker innom, takk for alle oppmuntrende brev, eposter, kommentarer og ikke minst forbønn. Det siste er jeg helt avhengig av.

Så langt helsa rekker vil hovedbloggen - den du nå leser - fortsatt bli oppdatert daglig. Det er ikke slik at jeg personlig er enig i alt det jeg legger ut av artikler. Slik bloggen fungerer i dag er den også en nyhetsblogg. Her finner du nyheter fra mange ulike kirkesamfunn, og da nyheter du vanligvis ikke finner i den kristne dags- eller ukepressen. Jeg har vært først ute med en rekke nyhetssaker, som den kristne dags- eller ukepressen så har laget oppslag på. En av årsakene til dette er at jeg har et veldig godt kontaktnett innen den internasjonale forbønnsbevegelsen. Disse kontaktene er også godt orientert om det som skjer blant forfulgte kristne.

tirsdag, november 29, 2011

Hvorfor vi kan stole på at Guds ord er feilfritt

Det er interessant og trosstyrkende å lese hvordan jødene har tatt vare på og bevart Guds ord gjennom tidene. Her kan du lese om noen av de reglene de som arbeidet med å skrive av skriftruller måtte følge:

* De måtte bruke en spesiell type blekk.

* Det måtte være nøyaktig samme antall ord og bokstaver på hver linje.

* Hvert ord og hver bokstav måtte telles.

* Hver spalte kunne ikke ha mindre enn 48 eller mer enn 50 linjer.

* De som arbeidet med avskriftene kunne ikke kopiere etter hukommelsen. De måtte heller ikke kopiere ord for ord, eller setning for setning, men bokstav for bokstav.

* Det ferdige arbeidet måtte så inspiseres av tre senior spesialister. Hvis de fant at noe var utelatt eller skrevet feil, ble alt arbeidet forkastet.

* Det måtte være nøyaktig samme avstand mellom boktavene, ordene, linjene og spaltene som i originalen.

* Stemte ikke dette ble hele skriftrullen forkastet.

Det er altså ingen grunn til at vi ikke skal kunne stole på det grundige og nitidige arbeidet jødiske skriftlærde har gjort for å bevare Guds ord.

Israels første statsminister, David Ben-Gurion (1886-1973), sa det slik:

"Vi har bevart Boken, og Boken har bevart oss!"

Bloggen Monastisk er oppdatert

Bloggen Monastisk er nå oppdatert med en artikkel om Hl. Jakob av Sarug, også kjent som "Den Hellige Ånds fløyte og den troende kirkes harpe". Hl. Jakob av Sarug er en av de mest elskede skikkelsene i Den syrisk-ortodokse kirken.

Bloggen Monastisk finner du her:

http://www.monastisk.blogspot.com

Fastebloggen oppdatert med ny oppskrift

På den nye fastebloggen "Kirkelig faste" finner du en ny oppskrift. Denne gangen på Italiensk rissuppe.

Bloggen kommer til å bli oppdatert jevnlig. Jeg håper den kan være til hjelp for de som vil bruke adventstiden til å leve enklere.

Fastebloggen finner du her:

http://www.fastebloggen.blogspot.com

Flere menigheter frasier seg vigselsretten

Samtlige menigheter knyttet til Doulos-nettverket, som den tidligere pastoren i Kristkirken i Bergen, Reidar Paulsen er leder for, og Den nordisk-katolske kirke, frasier seg vigselsretten. Dermed sender de et kraftig signal til staten hvor de tydeliggjør at de protesterer mot den nye kjønnsnøytrale såkalte 'ekteskaps'-loven. Samtidig som de sender et like kraftig signal til sine trossøsken i de andre kirkesamfunnene om å gjøre det samme.

"Vi trenger våre ege, kirkelige vigsler hvor vi forkynner hva et ekteskap er i sann mening mellom èn mann og èn kvinne," sier Reidar Paulsen (bildet) til avisen Dagen i dag.

Det skal bli spennende å se hva andre menigheter gjør etter at dette er blitt kjent. Doulos-nettverket og Den nordisk katolske kirke fremstår forbilledlig. Skal man ta Bibelen på ramme alvor - og det skal man - kan man ikke innestå for en lov som så til de grader bryter med Guds ord. Det bibelske ekteskapet er mellom èn mann og èn kvinne.

Du kan lese Dagen artikkelen her:

http://dagen.no//Nyheter//Kristenliv/tabid/256/Default.aspx?ModuleId=74682&articleView=true

Øker støtten til internasjonal misjon tross økonomiske nedgangstider

Utsendingene til det 19 årsmøtet til South Carolina Baptist Convention, som kom sammen i The Columbia Metropolitan Convention Center 15-16. november, har bestemt seg for at de vil øke den økonomiske støtten til internasjonal misjon, menighetsplanting og revitalisering av eldre menigheter.

Det er gode nyheter for alle de som gjennom den økte støtten får muligheten til å høre evangeliet for aller første gang, og for de menighetene som er i behov av støtte for å satse videre. Dessuten sender dette et signal til andre delstats kongresser som tilhører Sørstatsbaptistene, om at det også i økonomiske nedgangstider er rett å støtte misjonsarbeid og til og med øke innsatsen! For det er ingen tvil om at det ligger på Guds hjerte at alle skal få høre evangeliet, og at menigheter skal grunnlegges og Guds rike bygges!

Baptistene i South Carolina har derfor bestemt seg for å øke misjonsbudsjettet øremerket internasjonal misjon med 21,95 prosent de kommende tre år.

mandag, november 28, 2011

Kristi kropp, del 3

Her følger tredje del av artikkelen til Watchman Nee (bildet) om Kristi kropp, som jeg har oversatt. Har du ikke lest de to foregående, finner du dem ved å trykke på etiketter og 'Kristi kropp':

Fullbyrdelsen av korsets gjerning er kirken. Korsets gjerning går så langt som til Kristi kropp og fullbyrdes med Kristi kropp. Derfor, kunnskapen om korset fører oss til kunnskapen om Kristi kropp. Korset fører et menneske til tilstand av svakhet og udyktighet, på en slik måte at en fullstendig mister håpet om den gamle skapningen. Når man føres til dette punktet, er man frigjort på en virkelig måte fra den gamle skapningen og ført inn i den nye skapningens virkelighet. Alt som omhandler den gamle skapningen er fordømt og avsluttet av korset.

Kristi kropp er den nye skapningen; den har intet å gjøre med den gamle skapningen. Hvis vi setter vår lit til menneskelige metoder, taktikk og evner (som vi har benyttet tidligere) til å gjøre det kirken er kalt til å gjøre, vil resultatet bli helt ødeleggende. Gud godkjenner ikke noe som representerer den gamle skapningen, Han vil ikke tillate at noe av den gamle skapningen forblir i den nye. Alt ved den gamle skapningen må passere korset, og forbli på korset. Kirken har ikke bruk for noe som kommer fra den gamle skapningen. Kirken kan bare bruke det som kommer fra Kristus.

(fortsettes)

Ny blogg: Her finner du oppskifter til bruk under kirkeårets fastetider

Lørdag begynte den såkalte 'julefasten', en av fastene i kirkeåret.

Mange har spørmål om hvordan man kan faste, når fastetidene er, hva slags mat man kan spise, bakgrunnen for de ulike fastene.

Jeg har opprettet "Kirkelig faste" - en blogg hvor du finner svar på noen av disse spørsmålene. Her vil det blant annet ligge ute oppskrifter på fastemat. Kom gjerne med dine egne oppskrifter! Du finner fastebloggen her:

http://www.fastebloggen.blogspot.com

Fortell gjerne andre om denne bloggen!

Årvåkenhet i adventstiden

Adventstiden er en våketid! Igjen og igjen oppfordres vi - både av Jesus selv og de apostoliske vitner - om å være våkne. Som for eksempel ordene fra 1.Tess 5,5-6:

"For dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi hører ikke natten eller mørket til. 6 Så la oss ikke sove som de andre, men være våkne og edru!"

En av ørkenfedrene, Abba Poemen, sier det slik: "Vi har ikke behov for noe annet enn en årvåken ånd", Apostlene setter det å være våken opp mot det å være drukken. Det å være edru er å 'holde øynene oppe'. Og det handler ikke bare om en årvåkenhet mot ytre fiender, men vel så mye handler det om å kjempe med oss selv for å bevare vårt eget åndelige liv.

Basilios av Cæsarea, som i 370 ble biskop i Cæsarea og øvet markant lederskap i Kirken i hele Lille-Asia, og som ble klosterlivets arkitekt i Østkirken, slår fast at det spesifike i kristendommen består i oppmerksomheten av Kristi person:

"Hva er det som utmerker den kristne? At han våker hver dag og time og er rede til å fullføre det som behager Gud, i vissheten om at Herren kan komme på et tidspunkt hvor vi ikke venter Ham."

En av de tingene som kveler årvåkenheten er dette livs bekymringer, sier Jesus. Det er noe å tenke på i denne for mange så travle adventstid.

Ukrainsk baptistmenighet kunne feire 90 års jubileum med stor høsttakkefest

13.november kunne Dubenska menigheten, som tilhører nettverket av Evangeliske Kristne/Baptistene i Ukraina, feire sitt 90 års jubileum. Denne menigheten er et av de eldste samfunnene i dette området. Feiringen ble også en del av høsttakkefesten. Menigheten kunne ikke bare tanke Gud for en god høst dette året, men for Herrens store trofasthet gjennom alle disse årene.

Høytidsgudstjeneten tok til med søndagsskolebarna som toget inn i kirken, med hver sin frukt i hendene. Deretter fulgte menighetens pastorer bærende på et brød, vann, en Bibel og frukt. Alle symbolske gjenstander som understreker viktige sier ved den kristne tro. Bibelen som ble båret i prosesjonen var ikke en hvilken som helst Bibel. Den ble publisert for nøyaktig 100 år siden, og har fulgt denne menigheten de 90 årene den har eksistert. Menigheten ble på høytidsdagen presentert en gave fra de regionale samarbeidsrådet av baptistmenighetene: en helt ny Bibel, oversatt nå i 2011.

Baptistmenigheten i Dubenska ble grunnlagt av den polske misjonæren Zhebrosvska, som kom til byen i 1921. Her leide han et rom og begynte å forkynne evangeliet. Menigheten ble ordnet samme året. I juni ble den første dåpen forrettet. En av de første som ble døpt var Michail Swan, som skulle bli menighetens første pastor.

Menigheten i Dubenska har gått gjennom mange harde prøvelser. Under kommunisttiden ble flere av medlemmene sendt til Sibir. I 1995 fikk menigheten muligheten til å kjøpe sin egen tomt, og i 2003 ble deres flotte bedehus vigslet. Menigheten har gjennom årenes løp drevet et aktivt misjonsarbeid og har startet nye menigheter blant annet i Plostsi, Kozin, Tarakanov, Joanna, og Myrohoschi.

søndag, november 27, 2011

Amen! Kom, Herre Jesus!

Jeg hører med blant de som synes adventstiden er den fineste tiden på året. Alle lysene som tennes, forventningen som ligger i luften. Minnene fra barndommen. Lukten av kongerøkelse.

Og det største av alt: Inkarnasjonen. At Gud ble menneske.

Advent handler om å vente. Og etter oppstandelsen og himmelfarten, venter vi på Jesu gjenkomst. De første kristne levde i forventning om Jesu snarlige komme. Mange av dem forventet at Herren Jesus skulle komme igjen i deres generasjon. Den samme forventningen burde vi ha i dag - ja, spesielt vi som lever nå, fordi vi er tidsvitner. Vi opplever jo at tegnene på Jesu gjenkomst oppfylles like for våre øyne.

De første kristnes bønn var denne:

Kom, Herre Jesus, kom!

Det nest siste verset i vår Bibel, lyder slik:

"Han som vitner om dette, sier: «Ja, jeg kommer snart.» Amen. Kom, Herre Jesus!" (Åp 22,20)

Det er min bønn denne adventstiden. Er den din?

Dialog mellom ortodokse og baptister

Representanter for Baptistenes Verdensallianse og Det økumeniske Patriarkatet i Konstantinopel, møttes 30.oktobber-2.november til forberedende samtaler. Målet med disse samtalene er en formell dialog mellom baptister og ortodokse på internasjonalt nivå.

Delegasjonen fra Baptistenes Verdensallianse ble ledet av generalsekretær Neville Callam. Han beskrev målet med møtet, som ble holdt på Kreta, som en respons på Joh 17,21, hvor Jesus ber for sine disipler: "Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg."

"Ansikt til ansikt med de utfordringene vi står overfor i dag bør vi fortsette med å utforske vårt felles grunnlag i bibelsk lære, apostolisk tro og tradisjon så vel som et praktisk vitnesbyrd, sammen med de forskjellene vi har," sa Callam i forbindelse med dette møtet.

I delegasjonen Callam ledet deltok også Steven Harmon, professor i teologi ved Gardner-Webb University School of Divinity i Boiling Springs, N.C., og Paul Fiddes, professor i systematisk teologi ved Oxford University i Storbritannia.

Til å representere Den ortodokse kirke deltok: Father Gennadios av Sassima som tilhører Det økumeniske Patriarkatet i Konstantinopel og professor i ortodoks teologi og kirkerett, George Tsetsis, som også er tidligere fast representant for Det økumeniske Patriarkatet i Kirkenes Verdensråd, samt Konstantinos Kenanidis, general sekretær for Det ortodokse akademiet på Kreta.

Det økumeniske Patriarkatet er rangert som "det første av likemenn" i den ortodokse kirkefamilien og er viden anerkjent som representant og åndelig leder for verdens 300 millioner ortodokse kristne. Baptistenes Verdensallianse representerer 210 baptistsamfunn med 47 millioner døpte troende i over 200 land.

På bildet sees generalsekretær Neville Callam (til venstre) sammen med representanter for Den ortodokse kirke.

lørdag, november 26, 2011

I dag begynner juleFASTEN!


I dag begynner julefasten! Ja, du leste helt riktig. For moro skyld googlet jeg "julefasten", og fikk da umiddelbart spørsmålet: 'Mente du: Julefesten?' At advent opprinnelig vokste frem som en fastetid er det nok ikke mange kristne som vet i dag. Men alle de store høytidenes forberedelsestid bærer preg av å være fastetider, og adventstiden er jo en forberedelsestid for Jesu ankomst - og nå etter Hans himmelfart, også en tid for å forberede seg på Hans gjenkomst! Fasten åpner oss også for julens store mysterium: Guds fødsel i Betlehem! Ordet som blir menneske, og slår opp sitt telt iblant oss, som ordet kan oversettes ordrett fra gresk.

Man bruker å kalle adventstiden for 'julefasten' eller 'Lille-fasten', for å skille den fra påskefasten som er 'Den store fasten'.

Tenker man etter er det også andre gode grunner for å faste før jul! Særlig i vårt materialistiske forbrukssamfunn vår det meste dreier seg om nytelse, fråtsing og kjøpe ting. Julebordene bugner, og dit må jo alle! Dette er med på å overskygge den store gleden: Frelserens fødsel!

I fastetiden avstår man fra å spise animalske produkter (kjøtt, egg, ost, smør, melk osv). Eller man velger å spise veldig enkelt. Søndager er aldri fastedager. Det er festdager. Julefasten varer frem til julaften. Tenk hvilken dimensjon julen kunne få om vi valgte å leve annerledes i dagene forut for den? Tenk hvor godt julematen ville smake da - på julaften! Komersialiseringen av julen gjør jo at den starter tidligere for hvert år, og det kristne innholdet blir bare mindre og mindre med årene.

La oss bruke denne adventstiden annerledes. Måtte den bli en tid hvor vi fordjuper oss i julens store mysterium, og la oss be Gud skape en lengsel etter at Kristus kommer tilbake.

Hva kreves ved valget av en eldste? Del 3

I de foregående artiklene i denne serien, har vi sett nærmere på de personlige kvalitetene man skal se etter, ved valg av eldste i en lokalmenighet. Nå skal vi se nærmere på de moralske kvalitetene Det nye testamente taler om:

Èn kvinnes mann: Tit 1,6;1.Tim 3,2

En eldste må m.a.o ha ordnede familieforhold. I en tid som vår må man være ekstra tydelig på at den som velges til eldste i en forsamling, må leve i pakt med Guds ord hva ekteskapet angår.

Rettferdig: Tit 1,8

En eldste må opptre rettferdig i møte med andre, og gjøre det som er rett i relasjon til andre mennesker. Mange mennesker opplever å bli urettferdig behandlet i en forsamling. En eldste må ikke bidra til dette, eller forsterke dette, men se en sak fra alle sider. Han skal heller ikke favorisere noen i forsamlingen.

Ikke lysten etter grådig vinning: Tit 1,7;1.Tim 3,3 og v.8;1.Pet 5,2

Ordet kan også oversettes 'pengekjær', eller 'skammelig vinning'. Apostelen Peter sier dette med klare og tydelige ord: "Vokt den Guds hjord som er hos dere, idet dere har tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, heller ikke for ussel vinnings skyld, men med et villig hjerte'. (1.Pet 5,2) En eldste er ikke ute etter penger, eller drives av pengebegjær. Hans lønn er av himmelsk karakter.

(fortsettes)

Strategikonferanse for å få russiske kristne til å bli mer misjonsbevisste og glade i Bibelen

Moskva var vertskap da 30 misjonærer fra ulike deler av det veldige russiske riket kom sammen til en tre dagers konferanse, arrangert av "E-3 Partners" og de registrerte russiske baptistenes misjonsavdeling, nå i november (bildet).

Misjonærene kom blant annet fra Orel, Kursk, Tambov, Tula, Ryazan, Samara, Penza, Volograd, Krasnojarsk, Saransk. Det var 12 gangen en slik strategikonferanse ble arrangert. Konferansen tok for seg mange praktiske spørsmål, ved siden av teologiske drøftinger. Blant annet ble det reist spørsmål om hvordan man skal møte den manglende interessen for misjon i flere av de russiske baptistmenighetene? En sa det slik:

"Vi trenger ikke flere prosjekter, men misjon må bli en livsstil."

Misjonærene som var samlet til konferansen var skjønt enige om at hver menighet minst en gang i året, skulle bestemme seg hvor mye de skulle gi til misjonsarbeidet. Det burde være et trosløfte, og hver menighet burde ivrig be for misjonens sak. Trosløftet burde gis hver måned, slik at menighetene ble mer delaktige i arbeidet med å gi evangeliet videre.

Misjonærene samtalte også om hvordan de kunne hjelpe til med å få flere til å bli glade i å lese Bibelen, og hjelpe til med praktiske bibelstudiegrupper.

Bloggen Monastisk er oppdatert

På bloggen Monastisk finner du nå en artikkel om Hl. Nilos av Ankara, som levde i det 5. århundre. Han er en av de tidligte forfatterne vi kjenner til, som anvender Jesusbønnen i sin åndelige veiledning.

Du finner bloggen Monastisk her:

http://www.monastisk.blogspot.com

fredag, november 25, 2011

Mitt bibelsyn

Nätverket för Klassisk Baptism och Kristen tro offentliggjør en artikkel om bibelsynet, som jeg synes er så godt skrevet og har et innhold som jeg fullt ut kan gi min tilslutning til, at jeg synes også norske lesere burde få del i den. Den er skrevet på svensk, og den er lengre enn de artiklene jeg vanligvis publiserer på bloggen. Men ta deg tid til å lese den. Kanskje kan den bli deg til hjelp!

Ofta i Bibelsynsdebatter delar man upp folk i åsiktsgrupper, som verkar lite grovt tillyxade. Nästan som om de formulerats just för att kunna ”utdefiniera” dem vars åsikt man inte delar. Nämligen fundamentalisterna, dem som ”barnsligt tro på hela Bibelen”, som det står i en gammal sång. Hör man dit, antas det utan vidare att man har en rad andra uppfattningar också, som inte heller är ”politiskt korrekta”. Och, i värsta fall, antas man agera på ett otäckt vis pga dessa uppfattningar.

Man antas vara ”högerkristen” politiskt ungefär i linje med Tea Party-rörelsen. Man antas vara ”homofob” i betydelsen vilja människor som uppfattar sig som homosexuella allt ont, mobba dem som personer eller rentav vilja döda dem. Att det går alldeles utmärkt att ha ett socialt samvete (som kan ta sig vitt skilda (parti)politiska uttryck) OCH samtidigt tro på Bibeln som Guds Ord, det antas vara otänkbart av dem som ”utdefinierar” fundamentalister. Och att man kan vara vänligt sinnad mot homosexuellt utövande samtidigt som man tror att deras sexuella praxis strider mot Guds vilja, är inte konstigare än att man kan vara det mot en tjuv eller rattfyllerist. Nobody is perfect, ”den som är ren, syndfri utan minsta last kaste första sten” (som det står i en annan gammal visa).

De som ”utdefinierar” Bibeltroende människor har inte förstått att vi kan skilja på sak och person, att vi har lärt oss av Herren att hata synden men älska syndaren. Och att i Guds rike är det så syndare blir renade. För dem som inte ännu kommit in i Guds rike gäller sannolikt bara sambandet att synden i syndaren dömer ut vederbörande, punkt. De har ju ännu inte upptäckt befrielsens möjlighet.

Mitt bibelsyn

Nu vill jag beskriva min egen Bibelsyn, som inte är fullt så grovt tillyxat enkelspårig som den brukar vara i Bibelsynsdebatternas kategoriindelning.
Jag tror att det är Guds Ord, både GT och NT, minus Apokryferna.
Jag tror som Luther att ”Kristus är Bibelns kärna och stjärna”, och att den ska ”läsas i frälsningsavsikt”. Vilket innebär att läsaren ser sig själv som underordnad den Gud som gett oss Ordet, och vill ta reda på vad Herren vill med honom själv, och inser att han behöver Guds hjälp för att hamna på rätt spår i livet, både det jordiska och det hinsides.

Jag tror att ”Nya Testamentet är i det Gamla förvarat och det Gamla är i det Nya förklarat”. Dvs man ska läsa Bibeln som när man tittar i en kikare, skruva på mittskruven tills man ser EN bild, om ni förstår hur jag menar. Gamla och Nya Testamentenas Gud är en och densamme. Då ser man djupet i Guds frälsningsplan.

Den som döpte mig, var en äldre pingstpastor, som ända sedan han blev frälst, hela tiden hade läst Bibeln enligt EN princip: från pärm till pärm, och sedan om igen från början. I denne broders dödsruna stod det att han alltid hade haft Kristi försoningsverk som centrum i sin förkunnelse. Och han var en så balanserad och gedigen personlighet. Som kunde predika lika bra från GT som NT.
Jesus predikade ju för Emmauslärjungarna om att det står om Honom och Hans lidande i HELA GT. Han ”öppnade skrifterna” för dem. Det var det ena öppnandet. Det andra som står där i Lukas 24, är att Han även ”öppnade deras sinnen”. Detta behövdes eftersom ”deras ögon var igenklistrade”, som det faktiskt står. Båda sortens ”öppnande” behövs, om man ska kunna läsa ihop hela Bibeln i ”stereo” som i kikaren.

Själv läser jag inte som min dopförrättare från pärm till pärm, utan hela tiden Psaltaren, från början till slut, plus någon annan Bibelbok, från GT eller NT, från början till slut. Och det är också en form jag vill varmt rekommendera. Det finns a l l t i d något att hämta i Psaltaren. Du kan aldrig någonsin komma i ett läge som inte Psaltaren har ord för, den är hela världens bönbok. ( jag har ett bokmanus här förresten, tyvärr maskinskrivet än så länge bara, ”Vad Psaltaren lär om livet”, borde försöka få det utgivet).

En viktig sak att påpeka för nybörjarläsare, är att ”Bibeln öppnar sig för den som öppnar den ofta”. Det vore väl trist om man vid första anblicken av en Bibelpassage alltid genast begrep och liksom uttömde dess innehåll? Nej, i antiken läste man alltid högt, då läser man sakta. Att det finns ett ”tuggmotstånd” är bara bra. Då får man tänka. Man får se ”väggar och tak” för ens annars ohälsosamt gränslösa liv ( jämför om en treåring skulle få allt han pekar på). Då blir det ryggrad och styrsel.

Man får också samtidigt ett mycket vidare, större och H Ö G R E perspektiv, än man skulle haft utan kontakt med Ordet. Ens liv blir inte begränsat av Bibelläsning, tvärtom. Det ”begränsande” gäller att man får hjälp mot det som skadar och bryter ner oss. Det är fördärvsmakterna: synden, döden, världen, djävulen och vårt eget kött. Med ”världen” menar jag den förvrängda människokultur som är en följd av det ursprungliga syndafallet i Eden, alltså inte civilisationen som helhet, utan dess avigsidor. Gud älskar sin fallna mänsklighet och vill vända den rätt igen.

Med Bibeln som följeslagare får man se tillvaron ”från evighet till evighet” dvs från tidens början till dess tiden tar slut, och också en glimt in i evigheten. Man får blicka ut över både himmel och jord och inte uppleva sig främst som svensk utan som människa, man får ”låna Guds ögon” och se samma värde i alla människor, och att vi är skapade till Guds avbild med uppdrag att förvalta jorden, bruka och bevara den, inte förbruka och förstöra den, och jorden är Herrens, inte vår. Och vi har som lärjungar i uppdrag att lärjungisera alla folk.Och eftersom den Helige Ande blivit ”uthälld över allt kött” har vi tillgång till mer kompetens än den vi är skapta med, i detta uppdrag.

Och jag tror att man inte bara kan säga att a n t i n g e n tar man varenda vers i Bibeln på exakt samma sätt ( som ett direktiv, oberoende av sammanhanget som versen står i) e l l e r så har man en ”historisk-kritisk bibelsyn” ( som på teologiska fakulteterna i Uppsala och Lund) där man smular sönder Skriftens trovärdighet med hjälp av märkliga läror som fyrkällshypotesen för Moseböckerna och litterär tolkning av ”vad är detta för typ av text?” följd av slutsatsen ”eftersom detta avsnitt är skrivet i form av en myt rent litterärt, så ska det inte uppfattas som en beskrivning av något som inträffat i verkligheten”.

Utan jag tror att man kan ha en ”historisk- okritisk” Bibelsyn. Dvs : jag tror att det är sant att Bibeln skrivits av människor, drivna av Guds Ande, o c h att den är Guds sanna Ord.
Jaa men ..vårt profeterande är ju ett ”styckverk”? Varför skulle man då inte kunna avfärda vissa verser med ”på den tiden visste man inte bättre”? Och då behövde man ju inte känna sig bunden av t ex förbud mot homosexuella handlingar, och man kunde glatt viga enkönade par eftersom vi ju idag ”kommit så mycket längre”?

Vårt profeterande är ett styckverk i realtid, ja. Och Jesaja med flera var vanliga människor, och deras profeterande var också ett styckverk, medan de levde. De var inte ofelbara.
Men Jesaja bok är inget styckverk för det. Det är rent guld, alltihop, och det var en man som skrev boken, inte tre. För den är framvaskad genom Guds försorg, bland allt som Jesaja uttalat och skrivit.Genom ett historiskt skeende, som Gud hållit sin hand över och dirigerat. Och jag har ingen anledning att misstro Guds verk GENOM människor i detta avseende.

Det anstår inte en människa att kritisera och misstro Guds Ord. I stället ska jag tillåta Guds Ord att kritisera MIG. Omskapa, skala av, upprätta, förmana (som betyder ”locka fram”) och varna mig. Så jag har en historisk- okritisk Bibelsyn och litar på Bibelns besked, som i olika tider och samhällen ALLTID skurit sig mot det ”politiskt korrekta” just där och då, och därmed utgjort ljus och våra fötters lykta.

Gunnel Norrö

Ungdom når ungdom med evangeliet i Europa

Skal man nå dagens sekulære Europa med evangeliet må nye misjonsmetoder tas i bruk. Korttidsmisjonærer som sendes ut av misjonsstyret til Sørstatsbaptistene har innsett dette. De lager nye møteplasser for å forkynne evangeliet. Kim arbeider som kunstner i Paris, Jeremy har slått seg sammen med et Reggae band i Finland, Hanna og Gina driver en kaffebar i Makedonia (bildet), Alex spiller gitar i Marseille på spesielle spillekvelder med åpen mikrofon og Laureen er engelsklærer i Spania.

Alle opplever å møte mennesker som er åpne for å høre om Jesus. De unge misjonærene fra Sørstatsbaptistene treffer jevnaldrene på deres egen hjemmebane, og bruker de mulighetene dette gir for å dele De gode nyhetene om Jesus med dem.

Hva kreves ved valget av en eldste? Del 2

Vi fortsetter her serien om hvilke kvaliteter man ser etter i valget av eldste for en lokalmenighet:

Tålmodig/mild (1.Tim 3,3;1.Tess 5,14)

Det greske ordet som er brukt i 1.Tim 3,3 er epieikès, som kan oversettes med mild, rimelig, en holdning som inkluderer tålmodighet. I 1.Tess 5,14 er det interessante ordet makrothymeò som betyr 'å lide lenge'. Det kan også oversettes: å være langmodig eller tålmodig i motsetning til å være snar til vrede eller straff. Dette gjelder både mennesker, saker og forhold. En eldste må være rede til betrakte og veie alt det han står overfor og komme frem til en rettferdig konklusjon, ikke hastig til å dømme eller konkludere.

Ikke bråsint (Tit 1,7)

En eldste bør ikke ha kort lunte!

Ikke egenrådig (Tit 1,7)

Ordet kommer av det greske adjektivet avthàdes, som beskriver en person som er preget av forakt overfor andre; frekk; gretten; det motsatte av å være elskverdig eller høflig. Ordet betegner en person som hardnakket holder på sin egen mening eller hevder sine rettigheter, men som er likeglad med andres rettigheter, følelser eller interesser. Slik skal altså ikke en eldste være.

(fortsettes)

Søndag trer vi inn i et nytt år - med Jesus

Søndag trer vi inn i et nytt kirkeår. Med årene har vandringen med evangelietekstene blitt mer og mer dyrebar for meg. Advent, jul, åpenbaringstiden, de ulike fastetidene, påsketiden, pinse, Kristi himmelfart, treenighetstiden - de særskilte minnedagene. Alt dette er med på å dra meg nærmere Jesus, og fordjupe mitt forhold til Ham.

Feiringen av de store kristne høytidene under årets gang har sin opprinnelse i Jerusalem helt tilbake til 300-tallet. Han som mer enn noen annen skulle sette sitt preg på det var biskop Kyrillos av Jerusalem. Denne Kyrillios, som var biskop i Den hellige byen i årene 348-386, og var en av de mest innflytelsesrike teologene i sin samtid. På en pedagogisk måte knyttet han gudstjenestefeiringen i Jerusalem til de bibelske hendelsene og de hellige stedene på bestemte dager og tider under årets løp. På den måten gav han liturgien en dramatikk som gjorde den nærværende og levende.

Biskop Kyrillos var en visjonær og djerv fornyer av gudstjenestelivet. Oppstandelseskirken, som Østkirken kaller den - Gravkirken i Vest - ble stadig fylt med lovsang og bønn. Kirkehistorikerne mener at det var i denne kirken man første gang ba en hel tidebønn med både Laudes og Vesper, samt de kortere tidebønnene under dagen og nattlig vigilie.

Etter hvert ble det et felles liturgisk uttrykk innen kristenheten, slik at man kunne kjenne seg igjen fra kirke til kirke.

Annus est Christus - Kirkeåret er Kristus - er et uttrykk fra Middelalderen. Det er en god beskrivelse av hva kirkeåret egentlig handler om. Jesu liv fra fødsel til himmelfart gir kirkeåret dets karakter.

Men til kirkeåret hører også de helliges historie. Kirkeåret har egentlig to temaer om griper inn i hverandre: Kristusfestene og helgenfestene. De hører uløselig sammen. Kristus blir jo kjent i verden gjennom sine vitner, og av dem har vi mye å lære. På min andre blogg - Monastisk - skriver jeg om noen av disse. Det vil jeg også gjøre i det kommende året. Gjennom andres levde liv lærer vi også Kristus å kjenne. Minnedagene for martyrene, kirke- og ørkenfedre (og mødre) og andre hvis liv har hatt betydning for Kirken, har vært feiret siden den tidlige kirkens historie.

Søndag kan vi ønske hverandre et godt nytt år med Jesus - enda en gang! Inntil Han kommer!

torsdag, november 24, 2011

Bloggen Monastisk er oppdatert

Bloggen Monastisk er oppdatert med en artikkel om Hl.Menas, undergjører og martyr, en av de de mest elskede skikkelsene i den koptiske kirke.

Du finner bloggen Monastisk her:

http://www.monastisk.blogspot.com

Taize og adventforberedelser

I Taize har vinteren begynt. De fleste dagene, ved middagshøyden, bryter solen gjennom skydekket. Alle utendørs aktivitetene roes ned. Teltene er tatt ned, og kjøkkenet har vært stengt en god stund allerede. Forberedelsene er godt i gang for advent. Den store krybben skal settes opp utenfor Forsoningskirken. Om natten vil den bli opplyst. Hver søndag vil det være levende dyr her.

De siste ukene har den økumeniske kommuniteten hatt besøk av protestantiske fellesskap fra Grandchamp og Pomeyrol, og diplomater fra ulike EU land. Fra det nordlige India, fra Guwahati, kom erkebiskop Thomas Menamparampil. Brødrene i Taize har deltatt i sorgen til Patriarkatet i Konstantinopel, over dødsfallet til Damaskinos Papandreou, som ble sendt av daværende patriark Athenagoras til Taize. Fader Papandreou levde i Taize fra 1965 til 1969. Da fikk han kall til å grunlegge det ortodokse senteret i Chambèsy, og fader Papandreou ble Metropolitt av Sveits.

Norske palestinavenner med boikott av israelske varer samme dag som jødene ble deportert fra Norge

24.november 1942: 548 norske jøder blir deportert fra Oslo havn til tyske konsentrasjonsleire (bildet).

24. november 2011: Palestinakomiteen i Norge oppforder til boikott mot Coop og israelske jordbruksvarer.

Jeg var i dag i kontakt med presseansvarlig for Palestinakomiteen, og vedkommende kunne ikke se at dette var et problem i det hele tatt. Hun understreket at aksjonsdagen var internasjonal, men pressekontakten ser bort fra at aksjonen retter seg mot et norsk firma og at signaleffekten er særdeles kraftig. Pressekontakten i Palestinakomiteen kunne heller ikke se at norske jøder kunne reagere på at boibotten ble arrangert samme dag, som norske jøder ble sendt i konsentrasjonsleire, hvor de møtte den visse død under særdeles grusomme omstendigheter.

Hele denne aksjonen viser hvor ufølsomme Palestinakomiteen og norske palestinavenner er.

(Foto: Aftenposten.no)

Utenriksministeren opptrer som Pilatus - gjør ingenting for å redde dødsdømt iransk pastor

Utenriksminister Jonas Gahr Støre gjør som landshøvdingen i Judea, Samaria og Idumea: Toer sine hender og lar en uskyldig mann dø.

Det er klart etter det svaret som KrF-politiker Hans Olav Syversen fikk onsdag. Syversen stilte i forrige uke et skriftlig spørsmål til Støre om hvordan utenriksministeren ser på den konkrete saken.

For Gahr Støre vil ikke gjøre noe for å få den dødsdømte iranske pastoren, Yousef Nardarkhani, til Norge. Det eneste han gjør - også i likhet med Pilatus - er at han deler bekymringen for at en uskyldig mann er dømt. Utenriksministeren vrir seg unna det ubehagelige i saken, med å si at flyktningebegrepet ikke kommer til anvendelse fordi "pastor Nadarkhani fortsatt befinner seg på sitt hjemlands territorium".

Skulle da Nardarkhani først ha flyktet fra et strengt bevoktet iransk fengsel, og klart å komme seg ut av landet, før Gahr Støre kunne tilby flyktningestatus?

Fredsprisvinneren Shirin Ebadi har foreslått å gi reiseforbud, samt fryse eiendommer og konti til ledere av det iranske rettsvesenet. Dette har Gahr Støre sagt seg enig i. Han sier også at Norge vil følge menneskerettighetssituasjonen i Iran nøye. Men noe mer vil han ikke gjøre.

Han har vasket sine hender. Han er ferdig med den dødsdømte iranske pastoren. Norge har annet å bedrive må vite. Som fredsnasjon har vi annet å gjøre enn å ta os av dødsdømte kristne. Og norske medier - med unntak av den kristne dags- og ukepressen - er ikke interessert i at en pastor sitter på dødscelle i Iran. De har annet å skrive om. Julehandelen f.eks.

Se også:
http://www.vl.no/kristenliv/nei-til-dodsdomt-pastor-fra-store/


Foto: Utenriksdepartementet

Hva kreves ved valget av en eldste? Del 1

Jeg har skrevet om eldstetjenesten i forsamlingen tidligere på bloggen. I denne nye serien skal vi se nærmere på de personlige, moralske og sosiale kvalitetene som Det nye testamente beskriver for den som skal velges til denne tjenesten. Vi begynner med:

1. De personlige kvalitetene:

Uklanderlig. "En tilsynsmann (episkopos) må være uklanderlig." (1.Tim 3,2) I Bibelselskapets oversettelse oversettes dette verset slik: "En tilsynsmann må ikke kunne anklages for noe ..." I Tit 1,6 brukes ordet "ulastelig" om en tilsynsmann. I notene til Bibelen Ressurs forklares dette ordet slik: "Ulastelig vil si at et ikke finnes noe i oppførselen som kan gi grunnlag for anklage." (Bibelen Ressurs, Norsk Bibel 2011, side 1912) Den personlige integriteten hos en eldste må det aldri kunne stilles spørsmålstegn ved.

Sindig (Tit 1,8;1.Tim 3,2) Det er det greske adjektivet 'sôfròn' som er brukt. Det kan også oversettes med 'en som har et sunt sinn'. Det som kjennetegner et menneske som er sindig/har et sunt sinn, er at det tenker rett, utøver selvkontroll, som frivillig setter grenser for sin egen frihet og evner, med tanke på det om gagner, som holder sine lidenskaper og begjær i tømme.

Motsetningen til ordet 'sôfròn' er ordet 'hybristès', en hvis uforskammethet og forakt overfor andre gir seg utslag i dårlige og simple handlinger.

(fortsettes)

onsdag, november 23, 2011

Gud gjenreiser Davids Sukkah

Guds ord gir tydelige løfter om en strålende fremtid for Israels land og folk.

I forbindelse med Apostelmøtet i Jerusalem, er det at forstanderen for menigheten der, Jakob - eller Yaacov på hebraisk - halvbroren til Jesus, reiser seg og siterer en profeti fra Amos:

"Derettter vil jeg vende tilbake og igjen bygge opp Davids falne hytte. Det nedbrutte av den vil jeg bygge opp, og jeg vil gjenreise den, for at resten av menneskene skal søke Herren, ja, alle hedningefolkene som mitt navn blir nevnt over. Så sier Herren, han som gjør dette". (Apg 15,16-17)

Hvordan skal disse versene forstås? Eller kanskje et vel så interessant spørsmål: Hvordan forstod de første kristne disse ordene?

Profetien fra Amos forutsier en gjenopprettelse av Davids hus. Og denne gjenopprettelsen innebærer at det finnes noen - en rest, og spesielt blant hedningefolkene, som vil søke ly under Davids tabernakel (sukkah). Leser man profetien slik den står hos Amos, vil en se at profetien peker hen mot en for Israelsfolket dengang fjern fremtid. Den taler om at jødene skal bli fordrevet fra sitt land, men så komme tilbake, og når de kommer tilbake så skal de aldri mer forlate landet. Jeg gjentar ikke det Jakob siterer og som er gjengitt i Apg 15, men fra fortsettelsen av profetien hos Amos:

"Se, dager kommer, sier Herren, da den som pløyer, skal nå igjen den som høster, og den som tråkker vindruer, skal nå igjen den som kaster ut sæden, og fjellene skal dryppe av most, og alle haugene skal flyte over. Og jeg vil gjøre ende på mitt folk Israels fangenskap. De skal bygge opp igjen de ødelagte byene og bo der og plante vingårder og drikke deres vin, og de skal dyrke opp hager og ete deres frukt. Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer bli rykket opp av sitt land, det som jeg har gitt dem, sier Herren deres Gud". (Amos 9,13-15)

På Amos' tid

På den tiden da Amos levde var det gudløsheten som regjerte over Davids hus. Profetien om at jødene en dag skulle få vende tilbake igjen, kan ikke henspeile på det som skjedde to-tre år etter at han hadde begynt å profetere, og kong Jeroboam døde. År 722 f.Kr ble nemlig Nordriket erobret av assyrerne, og folket ble bortført. For i profetien går det klart frem at når Herren igjen vil "plante dem i deres land", så er det for evig: "... de skal aldri mer bli ryket opp av deres land." Dette kan bare henpeile på det moderne under som Israel er, etter 1948.

På Jakobs tid

Når så Jakob siterer profeten Amos så er han seg det bevisst det Herren gjør i landet. Det som holder på å skje er en forsmak på det som skulle komme i sin fylde når David hus igjen ble opprettet. Jakob var vitne til at hedningene kom til tro på Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Den messianske æra var begynt med Messias' komme. De første kristne var vitne til at Gud gjorde under blant hedningefolkene på måter ingen hadde vært vitne til før. Gud førte mange fra hedningefolkene inn under Davids Sukkah, eller ly. De ble ført inn i Israel, og ble gjort til medborgere.

Som apostelen Paulus skriver i Ef 2,11-13:

"Husk derfor at dere før var hedninger i kjødet, og ble kalt uomskårne av de såkalte omskårne, de som med hånd er omskåret på kjødet. Husk at dere på den tid var uten Kristus, utestengt fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte. Dere var uten håp og uten Gud i verden. Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod."

Jøder i Ukraina glad for å få Bibelen gratis hjem til seg

Et tilbud om en gratis Bibel er sendt til 200.000 jødiske husholdninger i Ukraina siden mai i år, og i løpet av de tre siste månedene har 1123 personer respondert. Hittil har MediaServe, som drives av det finske ekteparet Leena og Frank Arthur, sendt ut 5960 Bibler til ukraniske jøder.

Det er de 10 siste årene at ekteparet har gitt seg til visjonen om å gi Bibelen til de gjenværende jødene i det tidligere Sovjetunionen. For noen år siden hadde vi med oss noen av disse Biblene til Russland, for å gi dem til menigheter i Pskovdistriktet som hadde kontakt med jøder i sine områder, slik at de kunne gi dem som gaver til dem. Det skal bli spennende å se fruktene av det arbeidet en dag.

I sommer fikk en medarbeider i MediaServe muligheten til å møte en del av de jødene som hadde bedt om å få en Bibel. Han reiste de 4000 slitsomme kilometrene fra øverst til nederst i dette veldige landet. Her besøkte han ulike menigheter og troende. Han fikk også snakke med noen av de som hadde mottatt Bibler gjennom det såkalte "Omega-prosjektet". Da han kom hjem var han svært rørt. Folk er ivrige etter å få tak i Guds ord.

I Kharkov nord i Ukraina fikk han møte Anatolij, som satte pris på de jødisk-orienterte tilleggstekstene om er satt inn fremst i denne Bibel-utgaven:

"Når vi jøder har det vanskelig, kan vi lese dette og bli oppmuntret. Bibelen gir meg lindring og håp. Den er til stor velsignelse for Ukraina," fortalte Anatolij.

Utsendingen fra MediaServe møtte også Michail Moiseevitsj - som betyr sønn av Moses, han er en ikke-troende. Mikhail er stolt over å være jøde, og han leser mye i den nye Bibelen sin. Han fremførte en stor takk til dem som gir Guds ord til andre nasjoner, og han la til:

"Når folk leser det, blir de vennlige og gode og tar imot Jesus... og denne godheten vil redde verden!"

La oss be om at Michael snart må få et personlig møte med Jesussom har gjort et så sterkt inntrykk på han.Helt i sør i Ukraina, ved Svartehavskysten, ble ”Kongen”,
den illustrerte utgave av Markus-evangeliet, delt ut tilungdommer som var samlet til sommerleir. Alle var fra fattige familier, og etter at Piers hadde talt til dem, kom en ung pike løpende frem og sa: Det er så spennende å høre om hva Gud
gjør og at han elsker oss så høyt at han sender oss disse bøkene.

Algerie var en gang sentrum for kristen tro

Algerie var en gang sentrum for kristen tro og kultur med over 500 sogn og 1500 biskoper. I dag viser statistikken at 99 prosent av befolkningen er muslimer. Som jeg har skrevet i flere artikler tidligere på bloggen pågår det en stor kristen vekkelse i landet.

Ghaleb Moussa Abdallah Bader (bildet) ble nylig utnevnt til romersk-katolsk erkebiskop for Algerie. I et nylig publisert intervju sier han at det har vært en sakte kirkedød i landet. Fra å være to millioner kristne i Algerie for noen år siden, er tallet i dag, i følge erkebiskopen, til noen få tusen. Da er jeg usikker på om han tar hensyn til vekkelsen blant de evangelisk kristne, men uansett snakker vi om at den algeriske kirken har opplevd en stor nedgang i antallet medlemmer. Dette skyldes i hovedsak at de kristne har forlatt landet.

"Kirken vil alltid være kirke, og er ikke avhengig av antallet. Det er den samme kirke, som utfører sin misjon," sier erkebiskop Bader.

Erkebiskop Bader opplyser at det er omlag 20 aktive kirker i Algerie i dag. Kun to av de tomme kirkebyggene - som teller flere hundre - er omgjort til moskeer. I 2006 kom det en lov som begrenser kristen aktivitet til å gjelde i et kirkebygg. For den romersk-katolske kirke er ikke dette det største problemet, mener erkebiskopen, siden de har nok kirkebygg. Det er et mye større problem for de protestantiske kristne som har få eller ingen kirkebygg i det hele tatt.

Kommunitetsleder med i Italias nye regjering

Andrea Riccardi (bildet), grunnleggeren av St. Egidiokommuniteten, er blitt utnevnt til minister i den nye italienske regjeringen med ansvar for internasjonale relasjoner. Andrea Riccardi og Enzo Bianchi, nevnes i samme ordelag som Italias mest innflytelsesrike personer. Begge lever i monastiske kommuniteter.

Andrea Riccardi er grunnlegger og leder for en bevegelse som nå teller 50.000 frivillige i 73 land som alle er hengitt til monastiske idealer som barmhjertighetsarbeid, evangelisering og fredsarbeid. Denne bevegelsen har vært viktige bidragsytere i fredsbestebelser i Midt-Østen, Latin-Amerika, Balkan, Afrika og Asia.

Bevegelsen oppstod omkring 1968 og er et av uttrykkene for den bibelvekkelsen som pågår i Den romersk-katolske kirke for tiden. Unge mennesker kom sammen for å lese evangeliene, de berøres av møtet med Jesus, formet et fellesskap i en lengsel etter å kroppsliggjøre et liv i Kristi etterfølgelse i vår tid.

St. Egido har sitt sentrum i Trastevere, i et gammelt Karmelitt-kloster, og i kirken St Maria i Trastevere, der man hver kveld i enkle former feirer en vesper som fyller kirken med mennesker i alle aldre. Noen kvartaler unna driver man et omfattende arbeid blant hjemløse, der hundretalls mennesker får seg en matbit. Fredsarbeidet er et annet område der Communità di S Egidio har gjort en svært viktig innsats. Kommunitetens spiritualitet er blitt formet først og fremst i møte med evangeliene.

Du finner kommuniteten her:

http://www.santegidio.org/index.php?&idLng=1064

tirsdag, november 22, 2011

Pinsemenighet i Russland forbudt - årsak: pastoren ba for syke

Pinsemenigheten i Chabarovsk, er blitt forbudt av en dommer i byen. Chabarovsk er en by i sørøstlige Sibir, i Det russiske fjerne Østen. Byen ligger ved floden Amur rundt 30 kilometer fra grensen til Kina. Chaborovsk er hovedstad i Chaborovsk Kraj og har ca 580.000 innbyggere.

Årsaken til at pinsemenigheten er blitt forbudt er at menighetens pastor, Vladimir Pak, har bedt for syke ved å legge hendene på dem og har talt i tunger.

Dommen er nå blitt klaget inn til en høyere rettsinnstans, men skulle den bli stående vil den være en trussel - ikke bare mot Den russiske pinseunionen - med alle evangeliske kristne som praktiserer bønn for syke, og som tror på Åndens gaver. Selv ikke under regimet i Sovjetunionen ble man anklaget for dette.

Men også i Kasakhstan er pastorer blitt dømt for å ha bedt for syke. De er blitt dømt for å ha "forårsaket skade gjennom å anvende hypnose"!

Baptister lever lenger enn andre

En ny dansk undersøkelse viser at baptister og adventister lever lenger!

Det er forskere fra Kreftens Bekæmpelse og Syddansk Universitet som står bak undersøkelsen. I kartleggingen har man sett på helbredelse og dødelighet blant de 8.000 adventistene og 4.000 baptistene i Danmark. Det er en markant mindre dødelighet blant disse enn befolkningen ellers når det gjelder kreft. Forskjellen er på hele 25 prosent, og fra forskernes side vekker disse tallene stor oppsikt. Kartleggingen viser at både baptister og adventister i høyere grad dør av aldring.

Det er fra før kjent at adventister i liten grad lider av livsstilssykdommer. Denne gruppen kommer svært godt ut når det gjelder lunge-, tarm-, lever- og blærekreft Blant annet mener man at dette skyldes deres kosthold og at de ikke drikker eller røyker.

Blant baptistene finnes det ingen slike leveregler. Likevel rammes de sjeldnere av disse kreftformene. Noe svar på dette har ikke forskerne.

Bilde: Dåp i Danmark. Kristeligt Dagblad.

Store og harde prøvelser for de kristne i Syria - frykter for at president Assad faller

Våre trossøsken i Syria (bildet) og Egypt stilles i disse dager overfor nye og store prøvelser. Kopterne tar ikke del i de voldelige sammenstøtene i sentrum av Kairo, men frykter for hva som skjer med deres egen situasjon på grunn av den økte uroen i landet. De syriske kristne befinner seg i et mareritt, særlig de om bor i og rundt byen Homs hvor blodige slag har stått mellom president Assads hærstyrker og opprørerne.

I Homs mottar kristne trusler og de terroriseres av væpnede grupper som kjører gatelangs og skyter rundt seg. Mange har sluttet å delta på gudstjeneste i kirkene. Det er rett og slett for farlig. De samles derfor i hjemmene for å be.

Mange kristne frykter at president Assad skal falle. De vet hva de har, men ikke hva de får. Under president Assad er det en viss religionsfrihet. Kommer ytterliggående muslimer til makten er de redd at Sharia-lover innføres i Syria.

- Syria har vært en av få trygge havner for kristne i Midt-Østen. Kristne er blitt behandlet med respekt og har hatt samme rettigheter som det muslimske flertallet, sier Patrick Sookhdeo, den internasjonale direktøren for Barnabas Fund. Han legger til:

- Syria har også en lang historie der de har tatt imot forfulgte kristne fra andre land. Nå frykter jeg at vi vil se et nytt Irak utvikle seg i Syria.

Forrige helg var patriark Kirill, overhode for Den russisk-ortodokse kirke på besøk i Syria. Blant annet for å forsikre president Assad at de stiller seg bak ham. De siste ukene har også en rekke syriske kirkeledere gjort det samme. Det er likevel ikke slik at de støtter landets president i ett og alt. Det er mer dette at de frykter det som ser ut til å komme, og de kjenner godt til det som har skjedd med kopterne i Egypt.

La oss huske våre hardt prøvede trossøsken i forbønn.

Januar 2012 - spesiell bønnemåned

Sørstatsbaptistenes ca 42.000 menigheter og 16 millioner døpte medlemmer, utfordres til å avsette januar 2012 som en spesiell bønnemåned med fokus på misjon.

"Jeg kan ikke tenke meg noen bedre måte å starte det nye året på enn å være i bønn for våre familier, våre menigheter, våre nyplantinger og vårt arbeid for å nå de unådde med evangeliet", sier Kevin Ezell, president for misjonsstyret hos Sørstatsbaptistene.

Misjonsstyret koordinerer årets bønneinitiativ, og legger til rette for at de som deltar kan be fokuserte og konkrete bønner.

"Jeg kan ikke tenke meg noe mer viktig enn dette," sier Kevin Ezell i en kommentar, og legger til: "Vårt ønske er å se vårt folk, våre menigheter be for at Gud gjester oss. Vi oppfordrer våre medlemmer til å be om enhet i blant oss."

mandag, november 21, 2011

Terje Hegertun med interessant artikkel om nattverdens spiritualitet

Førsteamanuensis Terje Hegertun (bildet) ved Menighetsfakultetet i Oslo, har skrevet en svært interessant artikkel om "Nattverdens spiritualitet" - som et forsøk på å sette ord på en pentekostal nattverdteologi. Her finnes linjene tilbake til ur- og oldkirken, gjennomtenkt, reflekterende og helhetlig. Dette burde mange lese og tenke igjennom!

Artikkelen er fra en undervisning om nattverden som Terje Hegertun holdt for lederskapet i Filadelfia, Oslo, 21.oktober 2008.

Du finner artikkelen her:

http://www.hegertunsblogg.org/2009/02/nattverdsteologi.html

Et studium av Ruts bok, del 2

I den forrige artikkelen skrev jeg at jødiske rabbinere mener at profeten Samuel er forfatteren av Ruts bok. Men dette kan ikke slås fast med sikkerhet. Noen opplysninger i Ruts bok tyder på at boken er skrevet i løpet av Davids eller Salomos regjerningstid, og at vi dermed taler om en ukjent forfatter. For det første indikerer Davids ætteliste i Rut 4,18-22 dette. For det andre tyder det første verset på at den var skrevet etter dommernes tid: "I de dager da dommerne styrte ..." Og for det tredje tyder jo det faktum at fortelleren må forklare gamle skikker til leseren i 4,7 på at boken er skrevet i det som blir sett på som selve gullalderen i hebraisk litteratur - Solomos regjerningstid.

Den historiske rammen for boken tyder også på dette. Dommertiden preges av et ekstremt åndelig og moralsk forfall i Israel. Vi snakker om perioden 1380-1050 f.Kr. Og det er ytterst tragiske omstendigheter vi blir vitne til:

"I de dager da dommerne styrte, ble det en gang hungersnød i landet ..." (Rut 1,1) I Betlehem bor en mann ved navn Elimelek, hans kone No'omi og deres to sønner Mahlon og Kiljon. De var efratitter. Efrata var et annet navn på Betlehem, hvilket betyr at de tre var fra Betlehem. Her hørte de hjemme.

Hebraiske navn har alltid en betydning. Elimelek betyr f.eks "Gud er konge". Men denne Elimelek lever ikke opp til navnet sitt. Betlehem betyr "brødhuset", og det er jo noe ekstra tragisk at "brødhuset" er tomt. Der hvor det i utgangspunktet skulle være overflod, er det nå bare elendighet.

I våre norske bibler er første del av vers en oversatt slik: "fra Betlehem i Juda ..." I King James oversettes dette slik: "Beth-lehem-judah". Dermed får vi betydningen: "Brødhuset/lovprisning", siden Juda betyr "pris" i betydningen "lovprisning".

I stedet for å forbli i det tomme brødhuset, og lovprise Gud under alle forhold og dermed i praksis sette sin lit til at Gud skulle sørge for dem - hungersnøden til tross - velger Elimelek, hvis navn altså er: "Gud er konge" å forlate Løfteslandet og begi seg til Moab, et område av hedninger. Moab ligger øst for Dødehavet. Moabittene var etterkommere av Lot (1.Mos 19,30-37)

Handler ikke også vi ofte slik? I stedet for å vente på Gud, forsøker vi selv å finne svaret på våre bønner. Det går om regel ikke så bra. Det gjorde det ikke i dette tilfellet heller.

(fortsettes)

Lederkurs for pastorer og diakoner i Pskovdistriktet i Russland

For meg som har besøkt den russiske byen Pskov en rekke ganger, er det spennende å lese om samarbeidet mellom Grace Bible Church i Bozeman i Montana, USA og Bibeltreningsinstitutet som baptistene i Pskov driver. Dette samarbeidet er en del av Antioch- Initiative som drives av Slavic Gospel Association, som er en av de eldste øst-europa misjonene.

Pskov er statistisk sett en av de minst nådde områdene i Russland. Det er en vakker by - over 1100 år gammel - med en rik historie. Dette var stedet hvor den siste russiske tsar abdiserte fra tronen under den russiske revolusjonen.

I tre dager underviste pastor Bryan Hughes og Dave Barnhart fra Grace Bible Church i prekenlære for 30 pastorer, diakoner og andre menighetsledere. Mange av dem har aldri tidligere fått noen formell opplæring. Og det var noen svært ivrige elever de to amerikanske baptistpastorene fikk undervise. Elevene hadde et sterkt ønske om å lære mer om Bibelen.

Bryan Hughes og Dave Barnhart hadde også muligheten til å reise rundt i Pskov-distriktet for å besøke lokale baptistmenigheter der. Det finnes mange steder i dette store området uten en eneste evangelisk menighet.

En av de lokale pastorene sa det slik: "Pskov er et veldig religiøst sted, men uten Kristus."

Det arbeides nå for å knytte lokale baptistmenigheter i Pskov regionen til lokale baptistmenigheter i USA.

søndag, november 20, 2011

Baptistleder i Tadsjikistan er død

Formannen for Unionen av evangelisk kristne/Baptistene i Tadsjikistan, Aleksander Davidovitsj Vervay (bildet), døde av et hjerteinfarkt på et sykehu i Tadsjikistan fredag 18. november.

Presbyter Aleksander Davidovitsj Vervay var den eldste baptistlederen i Tadsjikistan. Alle som kjente ham satte stor pris på hans oppriktige tro, visdom og hengivelse til Jesus Kristus. Samtidig som han akslet ansvaret for Unionen av evangeliske kristne/Baptistene var han pastor for en menighet i hovedstaden Dushanbe. Den russiske unionen av evangelisk kristne/Baptistene uttrykker medfølelse med den sørgende familien til Vervay og venner av ham og trossøsknene i Tadsjikistan, og hilser med disse ordene:

"Husk veilederne deres, de om har talt Gud ord til dere! Legg merke til den utgangen dere livsferd fikk, og følg etter dem i deres tro." (Hebr 13,7)

Her finner du dagens preken fra Råde frikirke

Det har vært en innholdsmettet søndag! I formiddag talte jeg i Råde frikirke (bildet), noe jeg har sett frem til lenge. Det skulle egentlig ha besøkt denne i menigheten forrige vinter, men ble akutt syk og ble innlagt på intensivavdelingen på sykehuset. Nå var muligheten der igjen, og det var en fin og svært ungdommelig forsamling jeg kom til. Gode lovsangere tok oss med inn i tilbedelse, og vi fikk del i nattverden sammen med denne gudstjenetefeirende forsamlingen. Jeg talte om Gud som den store veveren. Talen er tatt opp, og du kan lytte til den her:

http://www.radefrikirke.no/pics/Taler/20111120_boh.mp3

Etter gudstjenesten var vi sammen med ekteparene Krogstad/Stærk. Det er godt å dele fellesskap rundt et godt måltid mat, og snakke om det som hører Guds rike til.

Vel hjemkommet til Gjøvik rakk jeg Taize-gudstjenesten i Engehaugen kirke. Det er noe jeg også har sett frem til, men det har aldri lagt seg slik til rette at det har latt seg gjøre. Det er noe med disse enkle Taize-sangene, med sitt sterke innhold, som rører meg så djupt. Fint var det også å ta del i nattverden sammen med de mange ungdommene som hadde funnet veien til denne kirken denne søndagskvelden.

Torah-rull reddet fra Holocaust gitt til synagoge i Itamar for å hedre myrdet jødisk familie

Vi glemmer ikke den jødiske familien Vogel som brutalt ble myrdet tidligere i år. Ehud (36), Ruth (35), Yoav (11), Elad (4), and Hadas (3 måneder) ble knivdrept i deres hjem i Itamar i Samaria 11 myrdet av palestina-arabere fra nabolandbyen Awarta. Tre av Fogel barna – Tamar, Roi, og Yishai – kom fysisk uskadd fra massakren og er blitt tatt hånd om av besteforeldre.

Nå har en amerikaner ved navn Jack Ross, gitt et storslått gave til en ny synagoge i Itamar, til minne om familien Fogel. Det er snakk om en Torah-rull som ble reddet av askene fra Holocaust. Tirsdag denne uken ble Torah-rullen overrakt synagogen (bildet). Flere hundre deltok i den gripende seremonien.

150 år gammel kristen ukeavis legges ned

The Baptist Times som har kommet ut hver eneste uke siden 1855 opphører fra nyttår. Det er et håp om å få utgitt et nr til i 2012 som en historisk utgave.

Et synkende opplag og store problemer med å selge nok annonser gjorde at den tradisjonsrike avisen, som ikke bare har vært et talerør for engelske baptister, men som har tjent hele den engelske kristenheten, måtte nedlegges.

Det var i juli i år at utgiverne så at det ikke var noen vei utenom. Alt er gjort for å redde avisen fra å bli lagt ned.

lørdag, november 19, 2011

Salme 119 - en Torah-salme

I artikkelen som jeg publiserte tidligere i dag, skrev jeg om betydningen av ordet "torah", som ordrett betyr "å treffe målet", i motsetning til ordet "hata", som betyr "å ta feil av målet", og som er et av ordene som oversettes med "synd" i Bibelen.

Hovedårsaken til at jødene er blitt bevart som folk gjennom tidene, er jo at de har holdt seg til Torahen. Dette hebraiske ordet "torah" blir på norsk oversatt "lov". Det kan gi feil assosiasjoner. For ordet "torah" omfatter alt som Gud har fortalt Israel - både gjennom Moses og de øvrige profetene. I en mer avgrenset form kan ordet brukes som De fem Mosebøkene. Dermed kan vi si at ordet "torah" kanskje mer korrekt kan forstås som "undervisning" eller "lære". Ordet "torah" er f.eks brukt i Salme 1,2; Salme 89,31; Salme 119,97 og 2.Mo 24,12. Substantivet "torah" oversettes som sagt vanligvis med "lov", men da skal vi ikke glemme at ordet kommer av verbet "yarah" som betyr "å undervise". Ordet kan brukes om alle slags regler: Foreldrenes tilrettevisning (Ord 1,8) eller salmistens lære (Salme 78,1) Men oftest brukes ordet om Guds lov. Han som skrev Salme 119 uttrykker stor kjærlighet til Guds lov, fordi den fører ham til visdom og rettferdighet (v.97-176).

I Rom 7,12 sier apostelen Paulus: "Så er da loven hellig, og budet hellig og rettferdig og godt."

I Salmenes bok finnes det en unik Salme - Salme 119. Den hører med i en gruppe av såkalte "visdomssalmer" som man kaller "Torah-salmer". Årsaken til dette er at de har fokus på Torahen - Loven. Salmen bruker åtte forkjellige synonymer for Guds Torah. Vi skal se nærmere på dem:

Lov (hebr: torah) Forekommer 25 ganger. Her i betydningen: De fem Mosebøkene. "Jeg vil holde din lov stadig, evig og alltid" (v.44)

Vitnesbyrd (hebr: edot) Forekommer 22 ganger. Betydning: Guds standard for livsførsel i følge De 10 bud. "Salige er de som tar vare på hans vitnesbyrd." (v2)

Vei (hebr: derek) Forekommer 11 ganger. Betydning: Livsførsel befalt i Gud lov. "Trofasthetens vei har jeg valgt" (v.30)

Befalinger (hebr: piqqudijm) Forekommer 21 ganger. Betydning: Påbud, betingelse, bud. "Jeg holder meg til dine befalinger av hele mitt hjerte" (v.69)

Forskrifter (hebr: torah) Forekommer 21 ganger. Betydning: Beskrevet livsførsel som er gitt lovs kraft. "Dine forskrifter vil jeg holde" (v.8)

Bud (hebr: mitsvot) Forekommer 22 ganger. Betydning: En tydelig, autoritativ ordre. "Jeg har holdt dine bud" (v.116)

Dommer (hebr: mishpat) Forekommer 23 ganger. Betydning: En bindende lov; juridisk bestemmelse. "Jeg vil prise deg ... når jeg lærer dine rettferdige dommer å kjenne" (v.7)

Ord (hebr: imrah) Forekommer 39 ganger. Betydning: En generell uttalelse i Guds åpenbaring. "I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord for at jeg ikke skal synde mot deg" (v.11)

Å treffe målet eller å ta feil av målet

Ordet "hata" er et av ordene i vår Bibel som oversettes synd. Ordrett betyr ordet "å ta feil av målet".

Men det finnes et annet ord som har motsatt betyding: "å treffe målet", og det er det hebraiske ordet "torah". Ordet oversettes vanligvis med Loven. Men betyr noe langt mer enn lov i juridisk forstand. Det handler om Guds ord og Guds gode ordninger. Essensen i ordet "torah" er "å treffe målet".

Jeg kom til å tenke på dette i går da jeg nok en gang leste et av de ordene som Jesus bruker for å beskrive et av tegnene på sin gjenkomst:

"Og fordi lovløsheten tar overhånd ..." (Matt 24,12)

Dette handler ikke om økt kriminalitet, brudd på et lands lover. Det handler om at man vraker Guds lov, og tror man kan leve uten Guds ordninger. Det handler om det Dietrich Bonhoeffer kalte "den billige nåden", som betyr at man synder på nåden, og ikke bryr seg om hva Guds ord sier om å leve et liv i tråd med Guds ord.

Hva sier Jesus om Guds Torah?

"Den som bryter et eneste av disse minste budene, og lærer menneskene dette, han skal kalles den minste i himlenes rike. Men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike." (Matt 5,19)

Det handler enten om å treffe målet, eller å ta feil av målet. Valget er vårt.