Olof Edsinger (bildet), generalsekretær i Svenska Evangeliska Alliansen, har skrevet en svært aktuell, velskrevet og innsiktsfull artikkel om hvordan den tidlige kirkens syn på abort og ekteskap forvandlet Europa. Med forfatterens velvillige tillatelse gjengir jeg her denne viktige artikkelen. Jeg tror mange av mine lesere vil verdsette Eidsingers synspunkter:
Vi har alle hørt snakke om «underlivsspørsmål» – de spørsmålene som mange mener kirken er alt for opptatt av, og som kirken oppfordres til å slutte å bry seg med. Det handler om abort, om synet på sex, om pornografi og om definisjonen på et ekteskap.
Samtidig er det få spørsmål som dagens mennesker sliter så mye med som disse. Hver fjerde graviditet i Sverige avsluttes med en abort, og langt fra alle kvinner opplever inngrepet som uproblematisk.
Kampanjer som #prataomdet, #mörkertalet og #MeToo har rettet fokus mot de mange tusen kvinner (og menn) som er blitt utsatt for seksuelle overgrep. Det er ingen tvil om at vi her rører ved et område der store deler av befolkningen kommer dårlig fra det – også (eller ikke minst?) i det sekulariserte Skandinavia.
Noe vi sjelden snakker om er at «underlivsspørsmålene» er en sentral del av kristendommens bidrag til den vestlige sivilisasjonen. Om vi begynner med abort kan vi konstatere at allerede den eldste bevarte kristne skrift utenom Det nye testamentet, Didaché, advarer mot både abort, barnemord og pedofili. Denne forkynnelsen ledet raskt til at det ble en betydelig bedre kjønnsbalanse i det kristne fellesskapet enn i samfunnet generelt. En overveiende del av alle de nyfødte som på denne tiden ble kastet på søppelhaugen var nemlig jenter.
Den amerikanske sosiologen Rodney Stark forteller i sin bok «The Rise of Christianity» at det på 200-tallet i Roma gikk 131 menn på 100 kvinner og at sifrene for Italia, Lilleasia og Nord-Afrika var hele 140 mot 100. I tillegg til spedbarnsdrapene var det særlig abortene – som ledet til morens død – og den lave giftealderen for kvinner som forklarte dette.
Den kristne kirken, sier Stark, gikk mot strømmen på alle disse områdene. I tillegg til forbud mot spedbarnsdrap og abort, tok den til orde for høyere giftealder, skapte en forventning til både kvinner og menn om seksuell trofasthet og ga stor valgfrihet til begge parter om de ville gifte seg eller ikke. Dessuten hadde man et omfattende program for å ta av seg menighetenes enker.
Alt dette bunnet i en overbevisning om alle menneskers likeverd, men også tanken om det monogame ekteskapet som stedet for seksuelt samliv. Den britiske historikeren Tom Holland, kjent for sine bøker om antikken og om kirkens innflytelse på den vestlige kulturen, har i flere sammenhenger vitnet om sin fascinasjon over kristendommens brudd med den gamle ordningen.
Gang på gang understreker han at det i Romerriket var en selvfølge med den sterkestes rett. For frie, mannlige borgere innebar dette at de var i sin fulle rett dersom de ønsket å utnytte sine underordnede seksuelt. Men så kom kristendommen inn med helt nye verdier. I et intervju med nettavisen Scroll.in sier Holland:
«Paulus er jøde. Så han har en tanke om at skapelsen skiller mellom mannlig og kvinnelig; Gud skaper mannen og kvinnen separat. Så tar han med seg denne forutsetningen inn i samtalen. Men han har også med seg en annen ny forutsetning, og det er at Kristus kom og led døden på grunn av sin kjærlighet til menneskeheten. ...Og om vi vil ha en seksuell relasjon til et annet menneske, da må den være tro mot den kjærlighet som Kristus har vist mennekeheten. Så hva Paulus gjør er å si at det bare finnes én måte, en korrekt måte, å ha en seksuell relasjon på. Det er at du må leve i et monogamt ekteskap.»
For den ikke-kristne Holland ble #MeToo-bevegelsen og avsløringene av Harvey Weinsteins overgrep en øyenåpner. I Romerriket var det nemlig Weinstein som skulle fått omgivelsenes fulle støtte. Han oppførte seg akkurat som man forventet seg at en priviligert romersk mann skulle. Så det faktum at vi i dag reagerer på Weinsteins maktmisbruk, sier Holland, har med den vestlige kulturens kristne preg å gjøre. Det er derfra vi har fått vurderingene som var drivende i #MeToo!
En annen person som har løftet frem den kristne kirkens innflytelse på «underlivsspørsmålene» er den svenske litteraturhistorikeren Johan Lundberg. I en artikkel i tidsskriftet Kvartal peker han blant annet på kirkens rolle i oppløsningen av den europeiske klankulturen:
«Fra og med 300-tallet, og i flere hundre år, satte kirken i gang kampanjer som begrenset klanenes makt. Man innførte systematisk lover mot at søskenbarn kunne gifte seg med hverandre, mot polygame ekteskap og mot regler som sa at enker måtte gifte seg med den avdøde ektemannens bror.» Og videre:
«At kjernefamilien gjennom kirkelige dekreter ble prioritert på bekostning av slekten, ledet på sin side til at man i middelalderen hadde mer egalitære og mindre autoritære familiestrukturer enn det som var vanlig i klanbaserte samfunn. Disse tendensene ble deretter drevet frem av virkningen av laugssystemet og etableringen av kommersielle nettverk som viste seg å være mer lønnsomme enn de familiebaserte.»
For å illustrere hvilken påvirkning dette fikk på det europeiske samfunnet bruker Lundberg polygamien som et eksempel:
«Selv i et samfunn med en moderat form for polygami, der den femtedelen av mennene som har høyest status gifter seg med tre-fire koner hver, mens resten av mennene lever i monogame ekteskap, kommer 40 prosent av alle menn til å forbli ugifte. Dette skyldes det faktum at menns testosteronnivåer synker i faste relasjoner, aller mest når de blir fedre. Lavere testosteronnivåer er i sin tur bra i et samfunnsperspektiv, da dette fører til større impulskontroll, selvdisiplin og langtidsplanlegging, samt mindre risikooppførsel og vold.»
Iakttakelser som dette har ikke bare en historisk verdi. Faktum er at alle problemene som kristendommen historisk var med på å avhjelpe er aktuelle også i dag – utenfor den kristne kultursfæren. Kjønnsselektive aborter i land som India og Kina er for eksempel den viktigste årsaken til den alarmerende kjønnsubalansen i disse landene, med et mannsoverskudd på henholdsvis 12 og 15 prosent.
Også ekteskap mellom søskenbarn og polygami et utbredte problemer i våre dager, ikke minst i muslimske land. Det første leder til en generell utarming og til en styrking av klanenes makt. Det siste fører til at store grupper menn ikke får mulighet til å gifte seg.
Den amerikanske professoren Valerie Hudson har påvist at det er disse gruppene med ufrivillig enslige menn som utgjør den viktigste rekrutteringsbasen for de mange krigsherrene og opprørsgruppene i vår verden. Ikke minst kan dette konstateres når det gjelder terrororganisasjoner som IS og Boko Haram – eller for den saks skyld Afghanistans talibanstyrker. Det er ikke tilfeldig at disse gruppene er kjent for bortføringer av tenåringsjenter. En viktig del av dere «handelsside» er deres funksjon som ekteskapsformidling i regioner med dårlig tilgang på kvinner, og med sosioøkonomisk marginaliserte menn.
Alle disse fenomenene har det til felles at de effektivt er blitt motvirket av en kirke som lever i tråd med det klassiske synet på sex, ekteskap og livets ukrenkelighet. Historisk kan man helt klart si at «underlivsspørsmålene» har forvandlet Europa til det kontinentet vi i dag tar som en selvfølge. Burde vi ikke tenke oss om både én og to ganger før vi kaster denne arven over bord?
