Be for Päivi Räsanen og kampen for tros- og samvittighetsfriheten

Jeg ber alle som ber til Den treenige Gud, og som opptatt av tros-og samvittighetsfrihet, om å merke seg datoen! 22.-24. august er dagene som er avsatt til ankesaken mot den kristne rikspoilitkeren fra vårt naboland, Finland - Päivi Räsänen (bildet).

Jeg var blant de aller første i Norge til å omtale denne helt spesielle saken fra 2019, før kristne og sekulære medier fattet interesse for den. Päivi Räsänen ble tiltalt for hets mot en minoritet på grunn av utsagn om homofili, men frikjent på alle punkter i tingretten i Helsinki i mars fjor. Aktoratet valgte å ankeavgjørelsen. Saken har vakt stor interesse verden over, og kan være en forsmak på det totalitære antikristelig samfunnet som nærmer seg. 

I en pressemelding sier hun selv: "Etter mitt syn er dette en moderne inkvisisjonsprosess, en teologisk diskusjon som ikke hører hjemme i en rettssak." Räsänen påpeker at rettsprosessen har vart i over fire år. Til sammen har hun vært 13 timer i politiavhør. I juni ble Räsänen gjenvalgt til det finske parlamentet.

Sverige: Likestillingsminister vil innføre vigselstvang

Den svenske likestillingsministeren, Åsa Lindhagen (bildet), som representerer Miljöpartiet, vil innføre vigselstvang i Sverige. Det betyr i praksis at hun vil frata alle trossamfunn og vigselsmenn som ikke vil vie homoseksuelle par vigselsretten. Det er Aftonbladet som melder dette.

Samkjønnede par fikk mulighet til å gifte seg i Sverige i mai 2009, men Riksdagen besluttet samtidig, med stort flertall, at en vigselsplikt for trossamfunnene ikke ville være forenelig med respekten for tros-og samvittighetsfriheten. Mange trossamfunn, ikke bare frikirkelige, men også katolikker og ortodokse og muslimske, vier ikke homoseksuelle par.

Men nå mener likestillingsministeren at det skal bli slutt på dette. Prester, pastorer, imamer og andre som har vigselsrett og som ikke vil vie homoseksuelle, skal fratas denne reten, om hun nå får det som hun vil.

Flere trossamfunn i Sverige har siden 2009 argumentert for at Sverige burde ha en sivilrettslig ordning for selve vielsen, med en borgerlig vigsel for alle og en religiøs seremoni for dem som så ønsker det.

Det er nok bare et tidsspørsmål før det samme kravet fremmes i Norge med full politisk tyngde, og det kan være helt greit. Daværende pastor i Kristkirken og leder for Doulos-nettverket, Reidar Paulsen, fremmet i sin tid forslag om at frikirkelige pastorer frasa seg vigselsretten. Dermed kunne homofile par bli viet borgerlig, og frikirkene slippe å utføre en handling som var i strid med deres tro og overbevisning.

Så er det riset bak speilet. Flere norske politikere ønsker også å frata norske trossamfunn den såkalte 'statsstøtten', om de ikke vil vie homofile, men noe slikt finnes ikke. Denne 'statsstøtten' skyldes jo den særordningen Den norske kirke har, hvor Den norske kirke, til tross for at vi ikke lenger har en statskirke, får dekket sine lønns- og personalutgifter samt støtte til deres kirkebygg. Fordi Den norske kirke finansieres over skatteseddelen, handler den såkalte 'statsstøtten' om å få tilbakebetalt den delen av statsfinansieringen av Den norske kirke som tilkommer denne kirken. Så skal dette fratas trossamfunnene, må særordningen for Den norske kirke falle bort. Hvis ikke er jo alle nordmenn med på å finansiere et statsdrevet trossamfunn. Om man er medlem eller ikke.

Billedtekst: Jämställdhetsminister Åsa Lindhagen. Foto: Den svenske regjeringen. 

En lang dags ferd mot natt

Her hvor jeg bor er det en strålende vakker vinterdag. Etter all tåken, regnet og glatte veier, er det noe forfriskende over det snødekte landskapet som solen leker seg med og lager funklende diamanter i.

Men det er utenpå.

30. januar 2017 går over i historien som en dag hvor "prestene, de som gjør tjeneste for Herren står gråtende mellom forhallen og alteret" (Joel 2,17) Prestene - i betydningen de som bærer frem ydmyke bønner på vegne av folket. I dag deler jeg sorgen sammen med alle de prestene og alle de av mine trossøsken som tapte kampen mot den nye vigselsliturgien i Den norske kirke. For - jeg har ingen illusjoner om at dette angrepet på Guds ord stanser ved Den norske kirkes dør. Vi som tilhører frikirkelige trossamfunn står nå for tur.

Og de som måtte tro at det nå endelig blir ro rundt denne saken i Den norske kirke tar feil. De som har satt seg som mål å overta denne kirken og sette Guds ord til side er ikke ferdige. Noen dager før beslutningen ble tatt skrev Klassekampen (fredag 27.01.2017) om hvor det neste slaget står: altruistisk surrogati, eggdonasjon, og ikke minst kampen for polyamori - det å ha flere kjærlighetsforhold samtidig.

Mantraet som gjentas er dette: Størst av alt er kjærligheten.

Noen tror at det er et bibelsted. Men det er det ikke. I Bibelen står det: Størst BLANT dem er kjærligheten, for kjærligheten er ikke noe løsrevet. Den kjærligheten Bibelen beskriver står alltid sammen med sannheten - og troen og håpet.

Det er ganske illustrerende at lederen i kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, under kirkemøtet i Trondheim tok til orde for en fornyelse av "skriften og livet" (Klassekampen 27. januar, side 6). For det er nettopp det dette handler om: en omskriving av Guds ord. Vi har nå fått en vigselsliturgi som er kjemisk fri for henvisning til skriftsteder som omhandler det bibelske ekteskapet.

Det som nå skjer i Norge er en lang dags ferd mot natt. Den norske kirke har i dag omdefinert ekteskapet og har endret sin skapelsesteologi om ekteskap, familie og barn. Fra og med i dag er det offisiell kirkelære i denne kirken at kjønn er irrelevant i den kristne ekteskapet.

Og dette sier de ikke er kirkesplittende. Men bruddet med de store historiske kirkesamfunnene har nå funnet sted, og selv om Den norske kirke er en majoritetskirke her til lands har den satt seg selv på sidelinjen i det store kirkelige fellesskapet.

Den store ørkenvekkelsen på 300-400 tallet var en reaksjon på en stadig mer verdsliggjort kirke. I djup fortvilelse over det som skjedde i kirken søkte menn og kvinner ut i ørkenen for å søke Herren og be. Vi trenger en ny gjennomgripende vekkelse i Norge. Bibeltroende må finne inn til hverandre - og det skjer i økende grad nå - for at lyset må skinne i mørket.

Frykt for at Russland er i ferd med å stenges for misjonærer fra Vesten

Det blir vanskeligere for evangeliske kristne å drive sin virksomhet i Russland. En av årsakene er at patriark Kirill frykter liberalteologien fra Vest. Flere russiske baptist- og pinseledere frykter nå at de stadig mer sekulariserte kirkene i Europa holder på å stenge dørene også for de bibeltro misjonærene i Russland.

Dette kom frem når den svenske misjonsorganisasjonen Ljus i Öster nylig innbød 40 misjons- og kirkesamfunnsledere for 17 land for å å planlegge fellesinnsatser for fremtiden.

Samlingen ble holdt i Kaukasus. De 40 lederne kom fra Kaukasus, Sentral-Asia, Sibir, Volga- og Ural området, samt fra de slaviske delene av Europa. Under konferansen ble også de minst evangeliserte delene av Europa løftet frem.

De russiske delegatene på konferansen kom med oppsiktsvekkende opplysninger: Minst 10 utlendinger har nylig blitt deportert fra Russland på oppdiktet grunnlag. Ljus i Öster skriver i sitt siste nr som utkom i går at 'mye tyder på at muligheten for misjonssatsninger i Russland fremover kan komme til å minske'.

Når Franklin Graham besøkte Russland i oktober i fjor skal patriark Kirill ha uttrykk stor bekymring over det som nå holder på å skje i Europa - og her er Norge ikke noe unntak. Patriarken for Den ortodokse kirke i Russland er redd for misjonærer fra Vesten som kommer med et 'nyliberalt budskap' som vil ødelegge Russland.

'Det åndelige og religiøse klimaet i den vestlige verden har gjennomgått radikale forandringer i den senere tiden', sa patriark Kirill til Franklin Graham og la til:

'Den vesterlandske sivilisasjonen og de vestlige landene har ikke lenger villet identifisere seg med kristne tradisjoner og det virker som om de nå mener at synet på kristne moralske vurderinger ikke lenger behøver å være dominerende i samfunnet. Lover som likestiller kjønnsnøytrale parforhold med et naturlig ekteskap, gitt oss av Gud, er nå blitt antatt av mange vestlige land, inkludert USA. Kristne som i dag forsøker å holde fast ved bibelske moralvurderinger opplever diskriminering og undertrykkelse fra mange hold i de vestlige landene, ikke minst via media'.

Arbeid blant misbrukere skaper menighetsvekst
Noe annet som fremkom på konferansen i Kaukasus er dette:

Bare i Russland har baptist- og pinseunionene alene startet over 500 rehabiliteringshjem. I Sibir har 250 nye forsamlinger blitt plantet som et resultat av dette arbeidet!

I 2016 planlegges det å grunnlegge misjonsskoler for misjonærkandidater som står klare til misjonsinnsats i Kaukasus, Russland, Mongolia, Ukraina og Kina.

Bosnia, Montenegro og Serbia er viktige satsingsområder fremover. Allerede i sommer håper man på å kunne ta imot evangeliseringsteam i Balkanområdet. Det er slaviske menigheter i Europa og USA som sender ut disse.

Dag Øivind Østereng melder seg ut av Den norske kirke

En av de mest profilerte konservative og bibeltro prestene i Den Norske Kirke, Dag Øivind Østereng (bildet) melder seg nå ut av Den Norske kirke og avslutter dermed også sin prestetjeneste i denne kirken. Bakgrunnen for utmeldelsen er vedtaket om likekjønnet liturgi som ble gjort på kirkemøtet i Trondheim i dag:

'Som prest i Den Norske kirke er jeg forpliktet på kirkens læregrunnlag', skriver Østereng på Facebook, og legger til at 'det er med stor sorg og dype kvaler' han har tatt beslutningen.

Dag Øivind Østereng har vært en tydelig og modig stemme i et utydelig landskap, og valgt å bli stående på Bibelens grunn og følge sin kirkes bekjennelsesskrifter og ikke kompromisse når det gjelder kirkens klassiske syn på ekteskapet. Det har han gjort blant annet med støtte i Carissimi-fellesskapet.

Det står stor respekt av den beslutningen Østereng har tatt i dag, og jeg vil gjerne oppfordre bloggens lesere til å be for denne modige presten og for hans fremtid som prest.

På sin Facebook-side skriver Østereng:

"Den norske kirke har i dag vedtatt en ny lære i vår kirke. En lære om at ekteskapet ikke er en ordning utelukkende for mann og kvinne, men skal forståes kjønnsnøytralt, og at liturgier som målbærer et ekteskap for likekjønnede skal innføres. Dette er en lære som er i strid med Bibelen og en samlet kirkelig og økumenisk tradisjon. Inntil i dag har det vært to syn på spørsmålet om likekjønnet samliv. Det har vært en vanskelig debatt og et problematisk syn i kirken, men vi må kunne leve med debatt og uenighet i syn. Enheten har nemlig vært begrunnet i det faktum at kirken tross alt har hatt én lære og én liturgi som har vært fastholdt gjennom kirkens vigselspraksis. I alle mine presteår har jeg viet brudepar med ordene om at Bibelen sier at ekteskapet er hellig og ukrenkelig, og ord fra skapelsesfortellingen og av Jesus om at Guds vilje for ekteskapet ligger i kjønnspolariteten som konstituerende for denne ordningen (Jfr. Matteus 19,4-6). Det å oppløse mann/kvinne som grunncellen i ekteskapet er i strid med Guds åpenbarte vilje og naturretten som kan avleses av skaperverket selv. Kirken har bøyet seg for en kjønnsideologi som er i direkte strid med Bibelens ord og det jeg som prest er forpliktet på. I dag er altså det nye at kirken har endret sin lære.

Som prest i Den norske kirke er jeg forpliktet på kirkens læregrunnlag. Ikke siden reformasjonen har vår kirke endret sin lære, nå skjer dette. Selv om det i Kirkemøtets skjøre forslag er lagt inn føringer om at to syn skal respekteres og at prester ikke skal tvinges til å medvirke ved likekjønnede vigsler mot sin samvittighet, er faktum likevel klart. Den norske kirke som fellesskap har nå endret sin forståelse av helt grunnleggende sider i Guds ord. Dette er ikke bare sider jeg personlig er uenig i, men jeg kan ikke tilhøre en kirke som lærer slik. En slik kirke kan ikke lenger veilede som kirke i et helt sentralt spørsmål av vår kristne tro og etikk."

Bildet brukt med tillatelse.