Jeg vet ikke om jeg orker mer

Jeg er sliten, urolig og trett av en utmattende strid som pågår, ikke bare i mitt eget kirkesamfunn, men i alle evangelikale kirkesamfunn på jorden. For vårt kirkesamfunns vedkommende har denne striden om synet på ekteskapet og homofilt samliv pågått i 34 lange år. Det har vært utmattende, tappet oss for krefter, skapt skarpe og bitre fronter, harde ord har falt, skapt fløyer, skuffelser. Den pågående debatten etter vårt landsmøte i Ålesund har skapt enda sterkere motsetninger, og som toppet seg da vedtaket som ble fattet på landsmøtet ble karakterisert av en tidligre misjonær som 'muslimske tilstander'. Hvordan skal man bygge broer og skape forsoning når ordene som brukes om 'de andre', blir så harde?

Det er med sorg og stort vemod jeg spør meg selv om jeg som står for det tradisjonelle synet på ekteskap og samliv, og som kirken har stått for i 2000 år, hører hjemme i Baptistkirken Norge? Jeg vet ærlig talt ikke. Er det plass for slike som meg? Når slike som meg beskyldes for å innføre muslimske tilstander? Som ikke lenger har krefter til å delta i opprivende ordskifter og ørkesløs debatt, men som heller vil bruk mine siste krefter på andre, mer byggende ting? Med unntak av å lede Baptistenes bønnefelleskap, har jeg ingen andre verv i kirksamfunnet, og de taleoppdragene jeg får kommer fra andre sammenhenger enn fra Baptistkirken Norge. Det er bare noen få baptistmenigheter som inviterer meg likevel, så det er ikke noe tap for kirkesamfunnet om jeg eventuelt trekker meg stille tilbake.

Jeg vet ikke hva jeg vil gjøre, jeg vet bare at jeg er sliten av stridigheter. Vi blir jo ikke ferdig med denne saken, men står overfor to landsmøter til, hvor denne saken skal drøftes og hvor det skal gjøres vedtak. Hvor frontene er harde. Jeg tror ikke jeg orker mer, eller har krefter til å fortsette. Men kallet mitt vil jeg ikke svikte.

Jeg har Parkinson. Kreftene er ikke så store. Men jeg vil fortsette i kallet mitt - om å be, forkynne og undervise. Der hvor jeg er velkommen. Kanskje hører jeg hjemme et annet sted. 

Baptistene går i konservativ retning

Landsmøtet i Det norske baptistsamfunn - som nå er blitt Baptistkirken Norge - har talt: "Det Norske Baptistsamfunn fastholder sitt syn på ekteskapet mellom en mann og en kvinne som Guds gode ordning for samliv.

Med bakgrunn i dette godkjenner ikke Baptistsamfunnet pastorer som lever i likekjønnet samliv. Dette standpunktet tas inn i hovedstyrets retningslinjer for ansettelsesrådet, jfr vedtektenes § 12,b og inngår i Det Norske Baptistsamfunns forståelse av baptistisk tro og ordning, jfr vedtektenes § 2. Heller ikke de som velges til menighetens ledelse (menighetsråd) skal leve i likekjønnet samliv. Vi understreker samtidig viktigheten av å møte alle mennesker uansett seksuell legning med omsorg og varme og ber menighetene ta bevisste grep for å fremme nestekjærlighet, likeverd, respekt og inkludering for alle mennesker med åpenhet om utfordringene knyttet til samlivsspørsmål. Landsmøtet ønsker at det etableres en ordning med suspensjon fra Baptistsamfunnets demokratiske prosesser for menigheter som ikke er lojale mot baptistisk tro og ordning. Landsmøtet ber hovedstyret utarbeidet forslag til vedtektsendringer i tråd med dette til landsmøtet i 2024."

Denne helgen er nærmere 200 delegater fra landets 104 baptistmenigheter samlet til landsmøte i Ålesund. Hovedstyret fremmet et forslag hvor det heter at man forstår ekteskapet som en gudgitt ordning for mann og kvinne. «Med bakgrunn i dette bør ikke DNB godkjenne pastorer som lever i likekjønnet samliv», het det.

Mange mente likevel at hovedstyrets forslag ikke gikk langt nok og det ble særlig reagert på ordet «bør». Tidligere generalsekretær Magnar Mæland la inn et motforslag der det het at Baptistsamfunnet ikke godkjenner at pastorer eller medlemmer av menighetsråd lever i likekjønnet samliv.Mæland foreslo også suspensjon for menigheter som bryter med vedtaket.

Resultatet av avstemmingen ble som følger: Magnar Mælands forslag: 125 stemmer.  Hovedstyrets forslag: 63 stemmer. Avviste stemmer: 2.

Svensk generalsekretær og pastor støtter polyamorøse relasjoner

Det er nesten ikke til å fatte det som skjer i Sverige. Utviklingen går skremmende fort. Og i feil retning. Generalsekretæren for Sveriges Ekumeniska Kvinnoråd, pastor Esther Kazem, driver Instagram-konoten 'Feministpastoren'. På denne kontoen, møter vi den ordinerte pastoren i embetsdrakt, som gir åndelig veiledning til sine 20.000 følgere. Her er hun talskvinne for polyamorøse relasjoner, og stiller seg bak promiskuitet som det mest selvfølgelige av alt. Her er ingen støtte for ekteskapelig trofasthet, ei heller det klassiske synet som kirken har hatt i 2000 år, nemlig at ekteskapet er mellom en mann og en kvinne.

Bak Sveriges Ekumeniska Kvinnoråds medlemmer finner vi Freslsesarmeen, Svenska Kyrkan, Equmeniakyrkans kvinneorganisasjoner, lokale kvinneråd og enkeltpersoner. SEK samarbeider også med ulike støtteorganisasjoner som Pingst, Svenska Alliansmissionen, Evangeliska Frikyrkan og Evangeliska Fosterlandsstiftelsen.

Nå etterlyser tre representanter for Nätverket för klassisk baptism reaksjoner på utspillene fra generalsekretæren fra såvel medlemsorganisasjonene som støtteorganisasjonene. De tre er Aila Annala fra Kalmar, Lars-Göran Berg fra Uddevalla og Thomas Forslin fra Göteborg. De tre har skrevet et debattinnlegg i svenske Dagen, som du kan lese ved å trykke på denne linken:

https://www.dagen.se/debatt/problematisk-feminism-1.1555455?fbclid=IwAR1yz88Vxx9SnfUfSNidkXsA132yfFTrC0dvWeyAuVRZ9vsPzARZvf6ZxV4

Det ville ikke forundre meg om vi snart har personer i de kirkelige miljøene som forfekter det samme som denne generalsekretæren, men Sverige er gjernevnoen år foran oss.

Familiekongress i Italia møter sterk motstand

Vi lever i en tid med sterk fokus på toleranse, men nevn ord som ekteskap,tradisjonelle kristne familieverdier, flere barnefødsler og abort, og det viser seg at toleransen er svært begrenset. Disse ordene vekker sterke følelser, ja, regelrett hat. Mye har forandret seg på bare noen få år.

Arrangørene av en familiekongress i Verona i Italia siste helgen i mars merke det. Mens  deltagerne på konferansen og dens talere holdt seg innendørs, og samtalte fredelig, fyltes den store plassen foran stedet hvor kongressen ble holdt med et stort antall demonstranter som ropte slagord. Mange av dem bar regnbueflagget. Stemningen ute på plassen var tildels amper.

Bak kongressen står: World Congress of Families, som ble stiftet i 1997. Initiativtageren er amerikaneren Allan C. Carlson, som er president for Howard Center for Family, Religion and Society. I forbindelse med stiftelsen av denne familieorganisasjonen sa Carlson at 'familien er det naturlige og fundamentale navet i samfunnet og skal vernes om av staten og samfunnet'. Organisasjonen promoterer kristne verdier og er motstandere av samkjønnede ekteskap, pornografi og abort.

Den første kongressen ble holdt i Praha i 1997. Så fulgte Geneve i 1999, Mexico City i 2004, Warsawa i 2007, Amsterdam i 2009, Madrid i 2012, Sidney i 2013, Budapest i 2017 og nå altså Verona i Italia i 2019.

Motstand har de fått mange steder. Sakene de fremmer er i dagens samfunn svært kontroversielle, men vi skal ikke så langt tilbake i tid før dette var tradisjonelle verdier for de fleste i den vestlige verden.

Årets tema var 'ekteskapets skjønnhet', barns rettigheter og et lovfestet forsvar for livet.

Internasjonale medier har kritisert kongressen i Verona og omtalt den blant annet som "ekstremkonservativ kongress i Vernona".

Skremmende signaler fra justisministeren

Det kommer skremmende signaler fra justisminister Tor Mikkel Wara. Han vil nå frata statlig økonomisk støtte til ikke bare muslimske trossamfunn, men det han kaller "ytterliggående kristne"!  Det fremkom, i følge Dagen, under en debatt i forbindelse med Arendalsuka.       

Hvem er så de? Og hvem skal definere hvem som er "ytterliggående kristne". De er i hvert fall ikke en del av den offisielle norske kirke, men er selvsagt en del av de frie menighetene i Norge.

Vi har sett denne trenden lenge, og man behøver ikke være profet for å forstå at menigheter som ikke vil vie samkjønnede eller bøye seg for andre andre statlige direktiver eller lover, vil komme til å miste inntektene fra kirkeskatten. Egentlig er det jo ikke snakk om noen offentlig støtte, men den delen av kirkeskatten som vi skulle ha betalt til Den norske kirke, om vi hadde vært medlemmer av den.

Frie menigheter er alltid blitt stemoderlig behandlet i Norge. Mens Den norske kirke har hatt sitt eget kirkedepartement og egen kirkeminister, har norske frimenigheter hørt inn under Justisdepartementet - det av alle departement - som om vi var kriminelle.

Men, om justisministeren, skulle få støtte i Storting- og regjering for sitt forslag, vil det bety at vi beveger oss inn i et samfunn hvor det er myndighetene som sitter med definisjonsmakten om hvem som er 'akseptable kristne'. Det betyr også at tros- og religionsfriheten er truet.

Endelig punktum satt for fellesmøter i Vennesla

Etter hva jeg forstår er det nå satt et endelig punktum for de tradisjonsrike fellesmøtene i Vennesla. Etterat Den norske kirke gjorde sitt famøse vedtak om å velsigne samkjønnede og vedtok en egen vigselsliturgi, drøftet de som sto bak fellesmøtene hvordan de skulle møte den nye situasjonen som hadde oppstått.  Saken ble drøftet i november i fjor og førte til presseoppslag i både Fædrelandsvennen og Dagen. Nå er det ingen prester igjen i Den norske kirkes menigheter i Vennesla som står for det bibelske synet på ekteskapet, og vedtaket som Den norske kirke har gjort viser seg også kirkesplittende på lokalplanet.

Fellesmøtene ble holdt som planlagt i fjor, men i etterkant av disse og sett i lys av at det ikke er en prest igjen som står for den tradisjonelle synet på ekteskapet, er det nå satt et endelig punktum for det felleskristne samarbeidet.

Til Fædrelandsvennen sier Gunnar Jeppestøl (bildet), som er hovedpastor i Filadelfia Vennesla, at det er veldig beklagelig at det nå er slutt på fellesmøtene: "Vi heier på de prestene som står for Bibelens syn på ekteskapet. Vi samarbeider ikke med de som står for et syn som ikke er bibelsk."

Foto: Filadelfia Vennesla

SISTE: Eugene Peterson støtter ikke samkjønnet ekteskap

Det hersket i går full forvirring om hva Eugene Peterson (bildet) skal ha sagt i intervjuet med Religion News Service, som jeg gjenga i en artikkel her på bloggen i går.

I følge det svært anerkjente tidsskiftet Christianity Today, har Eugene Peterson nå trukket tilbake sine kommentarer og understreker at han opprettholder det tradisjonelle kristne synet på ekteskapet.

"For å klargjøre, så bekrefter jeg at jeg står for det bibelske synet på ekteskapet: en kvinne og en mann. Jeg bekrefter det bibelske synet på alt," skriver Eugene Peterson i en uttalelse som ble offentliggjort torsdag kveld.

Eugene Peterson er svært lei seg for den forvirringen han har skapt i intervjuet med Religion News Service. "Det har aldri vært min intensjon å ta lett på disse spørsmålene."

84 åringen sier nå at han ikke lenger vil skrive mer, undervise eller tale offentlig. Han vil heller ikke komme med flere offentlige uttalelser og vil begrense sin kommunikasjon til personlig korrespondanse.

Det står stor respekt av Eugene Peterson at han gjør alt han kan for å rette opp misforståelsene som ble skapt i og med intervjuet med Religious News Service, og det er grunn til å takke Gud for at denne kjente evangelikale forfatteren fortsatt står på bibelsk grunn med hensyn til ekteskapet.

Eugene Peterson - forfatteren av The Message - endrer syn på det bibelske ekteskapet

Det er sorg i den evangelikale verden etterat det ble kjent at Eugene Peterson (bildet), har gitt sin støtte til samkjønnede ekteskap. Om 84-åringen i dag hadde blitt spurt om han ville forrette i en slik vielse, ville han svart ja.

Eugene Peterson, som er presbyterianer, er mest kjent for sin svært populære parafrase av Det nye testamente, med tittelen: The Message.

Det er i et intervju med Jonathan Merritt i Religion News Service i går at disse opplysningene kommer fram.

Forfatteren av mer enn 30 bøker, sier at han kjenner mange homofile og lesbiske, "som synes å ha like godt åndelig liv som meg" og at han mener debatten om homoseksualitet "er over".  "De som ikke liker det, kan jo bare gå til en annen kirke," sier Peterson.

Men for dem som har fulgt litt med kommer ikke uttalelsene til Peterson helt overraskende. Parafrasen av Det Nye testamente, som Peterson har gjort, The Message, bruker ikke ordet "homoseksuell" eller "homoseksualitet" i det hele tatt. Dessuten har det kirkesamfunnet Eugene Peterson tilhører, inntatt en svært liberal holdning til Bibelens syn på ekteskapet.

Men forkjempere for det bibelske ekteskapet fortviler og sørger over uttalelsene til Eugene Peterson.

Russel Moore, president for kommisjonen for etikk og religionsfrihet hos Sørstatsbaptistene, sier på Twitter at Petersons uttalelse er "svært skuffende". Mens faren til han som gjør intervjuet, den kjente sørstatsbaptistpastoren, James Merritt, som har vært president for Sørstatsbaptistene, kommer med følgende uttalelse: "Jeg vil endre mening når Gud endrer mening. Hans meninger er det eneste som virkelig betyr noe."

Foto: Wikipedia.

Anglikanske biskoper sier nei til samkjønnede ekteskap

Biskopene i The Church of England har kommet til en helt annen konklusjon enn biskopene i Den norske kirke. Etter en to år lang diskusjon annonserer de nå at de ikke vil godkjenne samkjønnede ekteskap. De vil derimot forsvare det bibelske ekteskapet mellom en mann og en kvinne.

Det er den engelske avisen The Guardian som skriver dette.

Biskopenes rapport som nå foreligger kommer etter en to år lang intern diskusjon biskopene imellom og samtaler mellom legfolk og prester. Reaksjonene fra homofile innen The Church of England, eller Den anglikanske kirken som den også kalles, har ikke latt vente på seg. De er både sinte og svært skuffet.

Biskop Graham James av Norwich sier i en uttalelse at kirken ikke skulle "justere sin lære til samtidens spesielle strømninger". Han kom med uttalelsen når rapporten ble presentert på en pressekonferanse nylig.

Biskopene understreker at rapporten er å anse som en del av en pågående prosess, og ikke som et endelig svar i sakens anledning.

Billedtekst: Erkebiskopen av Canterbury, Justin Welby.

En lang dags ferd mot natt

Her hvor jeg bor er det en strålende vakker vinterdag. Etter all tåken, regnet og glatte veier, er det noe forfriskende over det snødekte landskapet som solen leker seg med og lager funklende diamanter i.

Men det er utenpå.

30. januar 2017 går over i historien som en dag hvor "prestene, de som gjør tjeneste for Herren står gråtende mellom forhallen og alteret" (Joel 2,17) Prestene - i betydningen de som bærer frem ydmyke bønner på vegne av folket. I dag deler jeg sorgen sammen med alle de prestene og alle de av mine trossøsken som tapte kampen mot den nye vigselsliturgien i Den norske kirke. For - jeg har ingen illusjoner om at dette angrepet på Guds ord stanser ved Den norske kirkes dør. Vi som tilhører frikirkelige trossamfunn står nå for tur.

Og de som måtte tro at det nå endelig blir ro rundt denne saken i Den norske kirke tar feil. De som har satt seg som mål å overta denne kirken og sette Guds ord til side er ikke ferdige. Noen dager før beslutningen ble tatt skrev Klassekampen (fredag 27.01.2017) om hvor det neste slaget står: altruistisk surrogati, eggdonasjon, og ikke minst kampen for polyamori - det å ha flere kjærlighetsforhold samtidig.

Mantraet som gjentas er dette: Størst av alt er kjærligheten.

Noen tror at det er et bibelsted. Men det er det ikke. I Bibelen står det: Størst BLANT dem er kjærligheten, for kjærligheten er ikke noe løsrevet. Den kjærligheten Bibelen beskriver står alltid sammen med sannheten - og troen og håpet.

Det er ganske illustrerende at lederen i kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, under kirkemøtet i Trondheim tok til orde for en fornyelse av "skriften og livet" (Klassekampen 27. januar, side 6). For det er nettopp det dette handler om: en omskriving av Guds ord. Vi har nå fått en vigselsliturgi som er kjemisk fri for henvisning til skriftsteder som omhandler det bibelske ekteskapet.

Det som nå skjer i Norge er en lang dags ferd mot natt. Den norske kirke har i dag omdefinert ekteskapet og har endret sin skapelsesteologi om ekteskap, familie og barn. Fra og med i dag er det offisiell kirkelære i denne kirken at kjønn er irrelevant i den kristne ekteskapet.

Og dette sier de ikke er kirkesplittende. Men bruddet med de store historiske kirkesamfunnene har nå funnet sted, og selv om Den norske kirke er en majoritetskirke her til lands har den satt seg selv på sidelinjen i det store kirkelige fellesskapet.

Den store ørkenvekkelsen på 300-400 tallet var en reaksjon på en stadig mer verdsliggjort kirke. I djup fortvilelse over det som skjedde i kirken søkte menn og kvinner ut i ørkenen for å søke Herren og be. Vi trenger en ny gjennomgripende vekkelse i Norge. Bibeltroende må finne inn til hverandre - og det skjer i økende grad nå - for at lyset må skinne i mørket.

Ble kristne velgere lurt likevel?

Jeg har hørt det fra flere hold - gjentatte ganger: en av årsakene til at kristne stemte på Donald Trump (bildet), var at Trump var en garantist for at loven om samkjønnede ekteskap skulle kastes overbord. Trump var intet mindre enn en garantist for det kristne ekteskapet.

Men spørsmålet er om ikke de som stemte på ham ble grundig lurt.

I sitt første offisielle intervju etter at han gikk av med seieren i det amerikanske presidentvalget, sier han til 60-minutes at han er fornøyd med den nye ekteskapslovgivingen i USA og at saken om samkjønnede ekteskap er avgjort en gang for alle. Dette er noe Høyesterett har bestemt og Trump akter ikke å gjøre noe med det.

I samme intervju sier han også at han vil beholde store deler av Obamacare, selv om han under valget sa at han ville kvitte seg med Obamacare så fort han kom til makten.

Nå har Trump gått tilbake på to av sakene som førte til at mange kristne stemte på ham. Hva er det som får noen til å tro at han også vil reversere abortloven - og vil lykkes med det?

Her er uttalelsen på CBS 60 minutes:

http://www.politico.com/story/2016/11/donald-trump-same-sex-marriage-231310

Praktiske konsekvenser av vedtaket på kirkemøtet i Trondheim

Lederen for pinsebevegelsens teologiske refleksjonsgruppe, teologen Øyvind Gaarder Andersen (bildet), er krystallklar:

Vedtaket om å lage en liturgi for likekjønnede ekteskap er "en historisk beslutning som innebærer et klart brudd med hva Bibelen sier."

Vedtaket som ble gjort i Trondheim må få konsekvenser. Lederen for pinsevennenes referansegruppe levner ingen som helst tvil: det er kirkesplittende og vil ødelegge forholdet kirkesamfunnene imellom:

"Om vi for eksempel forkynner sammen med noen som sier ja til homofilt samliv, sier vi i praksis at spørsmålet ikke er så viktig. Vi signaliserer: 'jo, vi er uenig, men det er ikke så viktig!' En slik signaleffekt vil bli gitt, selv om man styrer unna temaet likekjønnede ekteskap."

Sjefredaktøren i avisen Dagen, Vebjørn Selbekk, skrev i forrige uke en leder, hvor han påpekte at et slikt vedtak som nå er gjort vil måtte medføre at de bibelske tekstene om ekteskapet er ubrukelige. Tekstene om at mannen skal forlate sin mor og sin far og bli hos sin hustru og de andre skriftstedene som omhandler ekteskapet, kan ikke lenger brukes i en vigselshandling. Selbekk skriver:

"Uansett er dette et vedtak som det er grunn til både å beklage og til å ta sterk avstand fra. Det vi er vitne til i Trondheim i disse dager, er en kristen kirke som selv er med på å pulverisere den kristne forståelsen av hva et ekteskap er. Vi snakker om en frivillig og selvpåført avkristning av ekteskapsbegrepet." (Dagen 9.april 2016)

Som i alt annet står og faller alt på om vi anerkjenner Bibelen som Guds evige, uforanderlige, autoritative ord hva angår liv og lære. Kirkemøtet i Trondheim har satt Bibelen tilside og lagt helt andre føringer for hva troen vår skal bygge på. I reportasjene fra Trondheim i aviser og fjernsyn de dagene kirkemøtet har vart har det vært interessant å høre flere av delegatene har sagt: 'min kirke', 'hvordan min kirke skal være'. Få har snakket om hva Bibelen egentlig sier. Den norske kirke har nå blitt en tidsmessig og politisk korrekt kirke, skapt av mennesker som har laget kirken i sitt eget bilde. Nå skal to helt motstridende syn leve side om side i samme kirke, og man skal velge mellom Bibelen på den ene siden og hva man selv liker å tro på den andre siden. Som forsvar for det siste sier man: Størst av alt er kjærligheten. Noen tror fortsatt at det er et bibelsted. Det har det aldri vært! Bibelen sier: Størst BLANT dem er kjærligheten! Kjærligheten kan nemlig ikke frikobles fra sannheten.

Vedtaket i Trondheim får allerede konsekvenser. Som jeg meldte i går har den toneangivende konservative bibeltro presten Dag Øivind Østereng bestemt seg for å melde seg ut av kirken og dermed avslutte sin prestetjeneste. Flere kommer garantert etter.

Noen velger å bli. Det er viktig å slutte opp om dem i forbønn. Disse prestene vil det fortsatt være mulig å samarbeide og dele fellesskap med. De går tøffe tider i møte. Viktigere enn noensinne er å slutte opp om bønnenettverket 'Bønn for Den norske kirke' og fornyelsesbevegelser som Oase.

Her kan du lese uttalelsen fra Øyvind Gaarder Andersen og den teologiske referansegruppen i pinsebevegelsen. Jeg anbefaler å ta deg tid til å lese den:

http://korsetsseier.no/2016/04/11/likekjonnede-ekteskap-langt-mer-alvorlig-enn-ulikt-syn-pa-dap-eller-alkohol/

Her er lederen til Vebjørn Selbekk:

http://www.dagen.no/dagensdebatt/lederartikkel/VIGSELSLITURGI/Bibelversene-som-forsvinner-327361

Billedtekst: Lederen for den teologiske referansegruppen i pinsebevegelsen, Øyvind Gaarder Andersen. Foto: Lederskap.no

Dag Øivind Østereng melder seg ut av Den norske kirke

En av de mest profilerte konservative og bibeltro prestene i Den Norske Kirke, Dag Øivind Østereng (bildet) melder seg nå ut av Den Norske kirke og avslutter dermed også sin prestetjeneste i denne kirken. Bakgrunnen for utmeldelsen er vedtaket om likekjønnet liturgi som ble gjort på kirkemøtet i Trondheim i dag:

'Som prest i Den Norske kirke er jeg forpliktet på kirkens læregrunnlag', skriver Østereng på Facebook, og legger til at 'det er med stor sorg og dype kvaler' han har tatt beslutningen.

Dag Øivind Østereng har vært en tydelig og modig stemme i et utydelig landskap, og valgt å bli stående på Bibelens grunn og følge sin kirkes bekjennelsesskrifter og ikke kompromisse når det gjelder kirkens klassiske syn på ekteskapet. Det har han gjort blant annet med støtte i Carissimi-fellesskapet.

Det står stor respekt av den beslutningen Østereng har tatt i dag, og jeg vil gjerne oppfordre bloggens lesere til å be for denne modige presten og for hans fremtid som prest.

På sin Facebook-side skriver Østereng:

"Den norske kirke har i dag vedtatt en ny lære i vår kirke. En lære om at ekteskapet ikke er en ordning utelukkende for mann og kvinne, men skal forståes kjønnsnøytralt, og at liturgier som målbærer et ekteskap for likekjønnede skal innføres. Dette er en lære som er i strid med Bibelen og en samlet kirkelig og økumenisk tradisjon. Inntil i dag har det vært to syn på spørsmålet om likekjønnet samliv. Det har vært en vanskelig debatt og et problematisk syn i kirken, men vi må kunne leve med debatt og uenighet i syn. Enheten har nemlig vært begrunnet i det faktum at kirken tross alt har hatt én lære og én liturgi som har vært fastholdt gjennom kirkens vigselspraksis. I alle mine presteår har jeg viet brudepar med ordene om at Bibelen sier at ekteskapet er hellig og ukrenkelig, og ord fra skapelsesfortellingen og av Jesus om at Guds vilje for ekteskapet ligger i kjønnspolariteten som konstituerende for denne ordningen (Jfr. Matteus 19,4-6). Det å oppløse mann/kvinne som grunncellen i ekteskapet er i strid med Guds åpenbarte vilje og naturretten som kan avleses av skaperverket selv. Kirken har bøyet seg for en kjønnsideologi som er i direkte strid med Bibelens ord og det jeg som prest er forpliktet på. I dag er altså det nye at kirken har endret sin lære.

Som prest i Den norske kirke er jeg forpliktet på kirkens læregrunnlag. Ikke siden reformasjonen har vår kirke endret sin lære, nå skjer dette. Selv om det i Kirkemøtets skjøre forslag er lagt inn føringer om at to syn skal respekteres og at prester ikke skal tvinges til å medvirke ved likekjønnede vigsler mot sin samvittighet, er faktum likevel klart. Den norske kirke som fellesskap har nå endret sin forståelse av helt grunnleggende sider i Guds ord. Dette er ikke bare sider jeg personlig er uenig i, men jeg kan ikke tilhøre en kirke som lærer slik. En slik kirke kan ikke lenger veilede som kirke i et helt sentralt spørsmål av vår kristne tro og etikk."

Bildet brukt med tillatelse.

Noen velger tradisjonen mens andre ber folk velge det som passer best

Omtrent samtidig med at biskopene i Den norske kirke bestemmer seg for å forene to syn som motsier hverandre, og går inn for at disse to synene skal leve side om side som likeverdige, bestemmer familiesynoden i Den romersk-katolske kirke seg for å holde fast ved tradisjonen. Mens Den norske kirke legger sin teologi ut for å bli stemt over og hele tiden må redefineres holder våre katolske venner fast ved at Ånden virker i historien og gjør at all teologi må formuleres i kontinuitet med tradisjonen. Kirken kan derfor ikke endre seg i spørsmålet om ekteskapet, men bare fordjupe sin forståelse av det.

Det er virkelig en forvirringens tid vi lever i. De norske biskopene snakker om å 'realitetsorientere' seg. Når alt skrelles vekk betyr det i praksis at man gjør knefall for tidsånden. Man har innført et system der man velger hva som skal være gjeldende teologi for den tiden man lever i. Teologien tilpasses tidsånden. I Den romersk-katolske kirke går man en annen vei. Man holder fast ved at teologien er definert og ikke trenger å redefineres for å tilpasse seg utviklingen i samfunnet.

Mens Den norske kirke - og mange andre kirkesamfunn - taler med ulike stemmer og de som hører på kan velge det de liker best og som passer deres liv - taler Den romersk-katolske kirke med en stemme hva angår Bibelens syn på ekteskapet. Og blant katolikkene kan man ikke velge det man synes passer en best. Der er valget allerede tatt. Ikke i år, ikke i fjor, men ved kirkens grunnleggelse og ikke endres dette synet i morgen heller.

Rumenske baptister avviser ordinasjon av homofile og samkjønnede ekteskap

Det er kommet mange reaksjoner på nyheten om avgjørelsen som er blitt tatt i First Baptist Church i Greenville, South Carolina, om å tillate samkjønnede ekteskap og ordinasjon av homofile til tjeneste som pastor. Menigheten har også forlatt Sørstatsbaptistene. Det skjedde allerede i 1999.

En av dem er Franklin Graham, sønn til Billy Graham. Han uttrykker stor skuffelse over vedtaket som menigheten har fattet:

'I følge Guds ord er dette synd', sier Franklin Graham, som også siterer Jes 5,20:

'Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!'

Nå får han følge av rumenske baptister. I en uttalelse fra pastor Samy Tutac (bildet), som er president for sammenslutningen av baptister i Timisoara, får Franklin Graham støtte. De øst-europeiske baptistene er samstemte i det tradisjonelle synet på ekteskapet, som en livslang pakt mellom en mann og en kvinne.

Her er uttalelsen fra de rumenske baptistene:

'Vi, trofaste baptister fra Romania, er ufravikelige i vår beslutning om å være forankret i Guds ords lære, og vi avviser denne tilnærming som ubibelsk, syndig og som noe som berører Guds ære og selve naturen til Kristi forsamling. Vi støtter ikke og kommer aldri til å støtte ordinasjon av homofile eller homofile ekteskap. Hvis de statlige myndighetene skulle tvinge dette på oss, vil vi velge å lyde Herren Jesus Kristus, uansett hvilke konsekvenser det måtte få. Vi støtter evangelist Franklin Graham i hans uttalelse, og vi tror at denne menigheten i Sør-Carolina åpenbart har veket av fra Skriftens lære og har kastet over bord baptistiske prinsipper'.

Og baptistene i Romania står heller ikke alene. Nylig kom det en uttalelse fra husmenighetsnettverkene i Kina. Samtlige av dem avviser selv tanken om samkjønnede ekteskap og ordinasjon av homofile. For dem er dette en ikke-sak. De beskriver dette med et ord: synd.

Et overraskende profetisk ord om Amerika akkurat nå, del 2

Her følger andre og siste del av de profetiske ordene til Jeremiah Johnson. Første del ble publisert i går:

'I Åp 3, sier Jesus følgende til menigheten i Sardes: "... du har navn av å leve, men du er død". Det er det samme budskapet: den amerikanske kirken har alle tegn på å være i vigør, alle programmer kjent av mennesker, hvert selv-hjelp-seminar, men den er åndelig død. Bruden må vekkes og kalles tilbake til sin første kjærlighet.

Jeg vil oppmuntre forbedere og ledere tvers over hele Amerika til å ta bjelken ut av våre egne øyne før vi begynner å dømme homofile og den livsstilen de har valgt (Matt 7,5). Selv om jeg tror at disse personene velger åpenbart å synde og vil bli dømt av Gud for sine handlinger (Rom 14,12), har vi en plikt vi som tror på Jesus Kristus å granske våre egne liv og samfunn og be Ånden granske vårt indre før vi begynner å stille andre til ansvar (Salme 51,6)

Jeg setter mitt håp til Jesus Kristus og til Hans lengsel etter å kalle sin Brud til omvendelse og faste i denne time. Det finnes ikke noe annet håp for menigheten i Amerika. Vi må ikke glemme den religiøse fariseers hjerte som ropte ut: "Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker" (Luk 18,11). Måtte vi omvende oss til Far for våre synder som Kristi brud og forkynne hellighet og renhet til de som kaller dem selv Jesus-troende og for våre selvrettferdige holdninger mot de som er i behov av Hans barmhjertighet og nåde.

Jeg erkjenner fullt ut at den krisen vi nå opplever bare vil øke i dagene som ligger foran oss hvis ikke Kristi brud vender tilbake til Herren Jesus og omvender seg fra sin synd. La oss viselig velge den vei vi skal vandre. Skal vi sette vårt håp til Ham og invitasjonen til å granske vårt eget hjerte som Brud eller skal vi ønske velkommen en kontinuerlig krise ved å bli ett med det amerikanske problem, som først og fremst er den amerikanske menighetens problem?

Husk: en reformasjon begynner aldri i samfunnet men i menigheten.'

Et overraskende profetisk ord om Amerika akkurat nå, del 1

Det du er i ferd med å lese er en ganske annerledes reaksjon på nyheten om at Høyesterett i Amerika har grunnlovsfestet likekjønnede 'ekteskap', enn det som har fremkommet blant bibeltroende som jeg har lest.

Jeg både tror og ber om at det du nå skal lese vil både glede, inspirere og utfordre deg som det har gjort med meg når jeg leste dette.

Det er skrevet av Jeremiah Johnson, eldste i menigheten han tilhører, og grunnlegger av The Father Ministry i Lakeland, USA, og kjent som en profetisk røst i samtiden:

"I det nyheten spredte seg om Høyesteretts avgjørelse (5 mot 4) om å legalisere homoseksuelle 'ekteskap' i Amerika uken som har gått, ble hjertet mitt fylt av en uvanlig mix av håp og krise i det jeg bøyde mine knær for Herren.

Umiddelbart begynte jeg å søke Far for å få Hans perspektiv på det som hadde skjedd og jeg tror Han sa til meg: 'I det naturlige har Høyesterett nettopp legalisert homoseksuelle 'ekteskap' i Amerika, men lite visste de at de samtidig sørget for oppvåkning av Min Bruds Ånd. For vit at nå er tiden inne for en innvendig snuoperasjon, det er en tid for omvendelse og faste for Mitt folk. Har ikke deres latskap og blindhet når det gjelder dette som har med seksuell umoral i deres midte ikke gitt den homoseksuelle agendaen dens sanne kraft? Amerika har nå legalisert homoseksuell umoral fordi den amerikanske kirken har legalisert hetroseksuell umoral først'.

Umiddelbart mottok jeg et mektig syn hvor jeg så forbedere kom sammen fra hele Amerika som et gjensvar på det som nå var skjedd. De samlet seg for å be, men det de ba om æret ikke Far. Jeg lyttet veldig nøye til det de ropte ut: 'Far, vi omvender oss fra Amerikas synder, og vi ber om at du vender de homofiles hjerter tilbake til Deg. Far, bring rettferdighet til disse menneskene'.

I de jeg lyttet til disse kontinuerlige bønnene, sa Far til meg: 'Vet du hva som er galt med disse bønnene, Jeremiah? Alle sammen fokuserer på at Amerika er kalt til å omvende seg mens Jeg har kalt Min Brud til å vende om! Du må fortelle forbederne at de må endre fokus - fra Amerika til Min Brud. Deres selvrettferdige hjerter og blindhet for deres egen synd er en stank i mine nesebor. Det som nå hender i De forente stater er ikke Amerikas problem, det er den amerikanske kristenhetens problem.

Amerika er i krise, men den amerikanske kirken er i enda større krise. Vi har og vil fortsette å høste hva vi har sådd og den tausheten og toleransen når det gjelder avgjørende spørsmål har kommet for Guds trone og er synd.

Som Abraham Kuyper en gang sa: 'Når prinsipper som kjemper mot din djupeste overbevisning begynne å vinne frem, så er kampen blitt ditt kall, og fred er blitt synd, du må, til prisen av din kjæreste fred, stå klippefast i din overbevisning foran din venn og fiende, med hele troens brann'.

Jeg tror Gud Faderen forløser brennende og skinnende lamper i Amerika for å støte i basunen og vekke Kristi brud fra sin søvn:

'Han var lampen som brant og lyste, og for en tid var dere villige til å glede dere i hans lys'. (Joh 5,35)                                                                                              
Han bringer frem en brud som er verdig, her på jorden akkurat nå, og som vil gjøre seg selv rede ved frivillig å elske Hans Sønn, Jesus Kristus.

(fortsettes)

Den russisk-ortodokse kirke bryter det økumeniske samarbeidet med kirker som godtar 'samkjønnede ekteskap'

Det har lenge vært bedyret fra ulike hold at synet på 'samkjønnet ekteskap' ikke er kirke-splittende, og at det skal være mulig å leve med to likeverdige syn side om side.

Dette har hele tiden vært en illusjon, og nå får man bekreftet det til fulle: Den russisk-ortodokse kirke bryter et hvert samarbeide med kirkesamfunn som aksepterer 'ekteskap' med homofile.

To kirkesamfunn som har ført samtaler med Moskva-patriarkatet har fått oppleve dette. Det gjelder Den forente protestantiske kirke i Frankrike og Den skotske kirke. Begge disse kirkesamfunnene har forlatt det tradisjonelle og det bibelske synet på ekteskapet, som en livslang pakt mellom en mann og en kvinne.

Bruddet mellom Den russisk-ortodokse og Den skotske kirken kommer etter at skottene godkjente å ordinere prester som er praktiserende homofile og som lever i 'likekjønnede ekteskap'.

Dette kommer ikke som noen overraskelse. Signalene fra Den russisk-ortodokse kirke har vært entydige hele tiden: Det kommer ikke på tale med noe økumenisk samarbeide mellom dem og kirker som fraviker fra det bibelske synet på ekteskapet.

En talsmann for Den russisk-ortodokse kirke, fader Dimitrij Smirnov, som leder denne kirkens kommisjon for 'familien og beskyttelse av forholdet mellom mor og barn', sier i en uttalelse at 'vi skiller oss fra dem som en smittsom pest. Dette er ikke kristne samfunn lenger. Dette er samfunn som bærer navnet LGBT og deres fremtid er enkel og klar: helvetes ild. Det er hva Bibelen sier... Disse forhenværende kristne forbereder veien for Antikrist'.

Det har lenge vært kjent at patriark Kirill av Moskva (bildet) ved en rekke anledninger har uttalt at homoseksuelle 'ekteskap' er uforenelig med kristen lære.

Det er ingen tvil om at dette også vil få konsekvenser for det økumeniske samarbeidet med andre kirker, også Den norske kirke vil bli utestengt på samme måte som de to som jeg har nevnt i denne artikkelen.  Slik det også vil bli for alle andre kirker som vil godkjenne slike 'ekteskap'.

Anne Graham Lotz: Hvem vil stå opp mot ondskapen?

Anne Graham Lotz, datter til Billy Graham, er en uredd kristen. Nå sier hun tydelig fra om hva hun mener om det som skjer i Houston, Texas.  

Som kjent har borgermesteren krevd å få lese igjennom å godkjenne alle prekener som omhandler temaet homoseksualitet på forhånd. Borgermesteren i Houston lever selv i homofilt partnerskap.

I en artikkel publisert i går spør hun med utgangspunkt i Salme 94,16:

'Hvem reiser seg for meg mot de onde? Hvem stiller seg fram for meg mot den som gjør urett?'

'Hvis ikke menigheten våkner opp nå og blir stående for å kjempe, så finnes det ingen menighet lenger i Amerika. Dette er den røde linjen. Den er blitt overskredet. Når jeg leste om dette tenkte jeg umiddelbart: Dette er som hentet ut av min bok om Bonhoeffer'.

Slik ordla Eric Metaxas seg i en epost datert 18.oktober hvor også jeg var en del av de som fikk del i eposten. Han er forfatter av en Bonhoeffer biografi som har ligget på bestsellerlisten til New York Times. Biografien beskriver et heroiske standpunktet en pastor tok mot fremveksten av Det tredje riket i Nazi-Tyskland. Eric gav stemme til det raseri mange kjenner på overfor stevningene som borgermesteren i Houston har utferdiget mot fem pastorer i Houston.

Borgermester Parker har nemlig krevd at disse pastorene leverer fra seg sine private notater innenfor 17 ulike kategorier til borgermesterens kontor. Dette innebærer prekener, taler, notater fra telefonsamtaler og private samtaler som på noen som helst måte berører temaet homoseksualitet, borgermesteren selv, og byens vedtekter som omhandler transpersoner som bruker offentlige toaletter.

Disse stevningene var uten tvil utstedt for å skremme ikke bare de fem pastorene, men hver pastor i Houston og videre utover. Budskapet var krystallklart: Hvis du er imot det lesbiske, bifile. homofile, transseksuelle samfunnet og dets agenda på noen som helst måte, må du betale for det.

Eric oppfordret videre alle kristne ledere til å sende borgermesteren en Bibel. Og Guvernør Mike Huckabee oppfordret alle pastorer til å sende henne deres egne prekener. Så - jeg har også sendt et notat til Borgermester Annise Parker, og fortalt henne at Gud elsker henne, at jeg ber for henne, og bedt henne innstendig om å lese Bibelen som jeg la ved brevet mitt. Selv om jeg ikke er pastor, sendte jeg henne også talen jeg holdt ved Den nasjonale bønnedagen i Washington DC, hvor jeg kalte folket til å omvende seg fra sin synd og rope ut til Heerren - for nær er Herrens dag. Den kommer med ødeleggelse fra Den allmektige. (Joel 1,14-15)

Jeg er helt enig med Eric Metaxas. Den røde linjen er overskredet. Forfølgelsen av Guds folk har begynt. Som et svar på spørsmålet Herren stiller i Salme 94,16, vil jeg svare så tydelig jeg bare kan: Jeg vil.

Vil du?'

Hva holder på å skje i USA?
Saken i Houston, Texas, er ikke enestående. Bare dager etter at Idahos rettssystem vedtok å åpne for samkjønnede ekteskap er to pastorer truet med straff om de ikke går med på å vie homofile par. Ekteparet Evelyn og Donald Knapp er begge ordinerte pastorer og har ansvaret for Hitching Post Wedding Chapel i Coeur d'Alene i Idaho, som ligger i det nordvestre USA. Lokale myndigheter varslet fredag 18. oktober ekteparet om at de var pålagt å tilby vielser av homofile par, ikke bare hetrofile. Dette er i strid med ekteparets trosoverbevisning.

Likevel trues de med å bli straffet om de ikke lyder myndighetene.

Jeg er enig med Anne Graham Lotz: Forfølgelsen av Guds folk har begynt i USA. Når kommer den til Norge?

Bildet viser kristne i Houston som offentlig ber for sine pastorer.

Stor mennonitemenighet forlater kirkesamfunnet på grunn av kirkesamfunnets liberale teologi

En av de største forsamlingene som er med i Ohio avdelingen av  kirkesamfunnet: Mennonite Church USA, Hartville Mennonite Church (bildet), forlater kirkesamfunnet.

På et menighetsmøte hvor 318 av medlemmene møtte, stemte 95 prosent for å melde seg ut av Mennonite Church USA. Pastor Ross Miller begrunner utmeldelsen slik:

'Vi føler at Mennonite Church USA og Hartville Mennonite Church går to forskjellige veier, hva angår Skriftens autoritet og hellighet'.

Misnøyen med Mennonite Church USA er ikke av ny dato. Beslutningen menigheten har tatt har vært veloverveid. I åtte måneder har de fastet og bedt, de har hatt en rekke menighetsmøter og besøk av gjestetalere. Det skulle bli en sak som fikk begeret til å flyte over:

Det skjedde når Mountain States Mennonite Conference besluttet å ordinere Theda Good, som lever i samkjønnet partnerskap.

Når det ikke kom reaksjoner fra kirkesamfunnets ledelse på dette, men tvert i mot gav grønt lys for dette, var det ingen vei tilbake for Hartville Mennonite Church. De ville ha Bibelen som autoritet for liv og lære. Slikt står det stor respekt av.