Kan Gud bruke denne krisen til å la oss se familien som en velsignelse?

De siste dagene er jeg blitt så minnet om 2.Mosebok 12. Det er historien om hvordan Herren innstifter påskehøytiden. Jeg skal ikke gå inn på hele den historien, men jeg har spurt meg selv, mens jeg har bedt i kjølvannet av alt det som skjer rundt koronaepidemien: kan det komme noe godt ut av de kraftige restriksjonene på vår bevegelsesfrihet?

Da tror at Herren ledet oppmerksomheten min mot i vers fra 2.Mos 12. Men før jeg siterer dette, la meg kort si hva som er blitt en positiv effekt av at vi må holde oss innendørs: takknemlighet og glede over å ha en familie og kunne være sammen med den! Det er det nok mang en person som har insett disse dagene!

Så til 2.Mosebok 12 og vers 3:

'Si til hele Israels menighet: På den tiende dagen i denne måneden skal hver husfar ta et lam, ett til hver husstand.'

Jødene er familie- og slektsbevisste. Det var viktig for deres identitet som folk hvem de stammet fra, hvem som var deres familie, slekt og stamme.

Slik var det også en gang med oss, men en slik familie- og slektsfølelse, er blitt mindre viktig, fordi så mange familier har gått i oppløsning. Med koronaepidemien føres familier sammen igjen. Med ett ser vi betydningen av den.

I det neste verset ser vi betydningen av den utvidede familien og vår neste:

'Men hvis husstnden er for liten til å spise opp et lam, skal husfaren og den nærmeste naboen ta et sammen ...' (v.4)

Jeg sier IKKE at Gud har sendt dette forferdelige viruset - langt i fra - men Gud er en mester i å snu noe vondt til noe godt. Kan Han gjennom dette få åpnet øynene våre for familiens og den utvidede familiens betydning? Akkurat det ville vært en stor velsignelse i en oppløsningstid som vår.

Motsatte seg datterens kjønnsbytte - mistet omsorgsretten

Et ektepar fra Finland har mistet omsorgen for sin mindreårige datter da de ikke ville at hun skulle begynne på hormonbehandling for å 'bytte kjønn'.

Det er Finlands statlige allmennkringkaster YLE, tilsvarende vårt NRK, som skriver dette. Mest sannsynlig har dette skjedd utenfor Finland, ettersom YLE bare oppgir at famiklien bor i 'et annet EU-land.'

Barnets foreldre forteller til YLE st det hele begynte da familien flyttet til utlandet. Da fortalte datteren på 15 år at hun var en gutt, født i feil kropp. Datteren ville begynne med hormonbehandling med det samme, og ville få operert bort brystene. I følge foreldrene kom datterens tanker om kjønnsskifte helt plutselig - etter at hun hadde begynt å omgås nye venner.

Foreldrene på sin side forsøkte å få datteren til å tenke seg nøye om, og fortalte henne at dette var en lang prosess og heller ingen lett prosess. Dette ville datteren ikke høre på.

Et par uker senere ble foreldrene oppsøkt av politiet. En venn av datteren hadde anmeldt foreldrene, og dermed ble datteren fratatt sine foreldre. De vet i dag ikke hvor deres datter befinner seg, og de har ingen kontakt. Det de har fått vite er at hun har tatt et guttenavn, og har påbegynt hormonbehandlingen.

Familiekongress i Italia møter sterk motstand

Vi lever i en tid med sterk fokus på toleranse, men nevn ord som ekteskap,tradisjonelle kristne familieverdier, flere barnefødsler og abort, og det viser seg at toleransen er svært begrenset. Disse ordene vekker sterke følelser, ja, regelrett hat. Mye har forandret seg på bare noen få år.

Arrangørene av en familiekongress i Verona i Italia siste helgen i mars merke det. Mens  deltagerne på konferansen og dens talere holdt seg innendørs, og samtalte fredelig, fyltes den store plassen foran stedet hvor kongressen ble holdt med et stort antall demonstranter som ropte slagord. Mange av dem bar regnbueflagget. Stemningen ute på plassen var tildels amper.

Bak kongressen står: World Congress of Families, som ble stiftet i 1997. Initiativtageren er amerikaneren Allan C. Carlson, som er president for Howard Center for Family, Religion and Society. I forbindelse med stiftelsen av denne familieorganisasjonen sa Carlson at 'familien er det naturlige og fundamentale navet i samfunnet og skal vernes om av staten og samfunnet'. Organisasjonen promoterer kristne verdier og er motstandere av samkjønnede ekteskap, pornografi og abort.

Den første kongressen ble holdt i Praha i 1997. Så fulgte Geneve i 1999, Mexico City i 2004, Warsawa i 2007, Amsterdam i 2009, Madrid i 2012, Sidney i 2013, Budapest i 2017 og nå altså Verona i Italia i 2019.

Motstand har de fått mange steder. Sakene de fremmer er i dagens samfunn svært kontroversielle, men vi skal ikke så langt tilbake i tid før dette var tradisjonelle verdier for de fleste i den vestlige verden.

Årets tema var 'ekteskapets skjønnhet', barns rettigheter og et lovfestet forsvar for livet.

Internasjonale medier har kritisert kongressen i Verona og omtalt den blant annet som "ekstremkonservativ kongress i Vernona".

Evangeliske kristne i Frankrike uroet over Emmanuel Macron

Frankrike har fått ny president. Det uroer mange evangeliske kristne i landet. De er bekymret for den nye presidentens store tillit til materialismen, at han ikke helt forstår den trussel islamismen representerer, og at han er liberal i spørsmålet om familien. Men de vil gi ham en sjanse.

Den svenske avisen Världen i dag har intervjuet, Paul Appere, som er pastor for en baptistmenighet i Paris.

Han er ganske sikker på at president Emmanuel Macron (bildet) ikke vil begrense den religiøse friheten til evangeliske kristne i Frankrike, men han gir samtidig uttrykk for den bekymring mange evangeliske kristne har i landet for den økende islamiseringen de ser i Frankrike. Evangeliske kristne synes den nye presidenten tar for lett på den trussel visse islamister utgjør mot landets lov og ordning.

Men det er ikke bare dette som uroer evangeliske kristne i Frankrike. Det er like mye presidentens filosofi og etikk. Macron er en ivrig talsmann for "et flytende samfunn". Det vil si at Macron ønsker et helt nytt samfunn der menn og kvinner tar et oppgjør med sine røtter - uansett om de er familiære, religiøse, sosiale eller kulturelle. Målet er at alle skal være frie til å bevege som hvor som helst og når som helst. Det som gjelder er det frie markedet. Grenser er til for å flyttes.

Et eksempel på dette er en svært liberalt syn på familien. Han er utydelig i spørsmålet om surrogati, og er samtidig en ivrig talsmann for at lesbiske kvinner skal få muligheten til å bli mødre på kunstig vis.

Du kan lese intervjuet med pastor Paul Appere her:

http://www.varldenidag.se/nyheter/darfor-oroas-frankrikes-kristna-over-macron/Bbbqfs!zjOdEpL6pIJ4v8AM@Lyhnw/

Foto: Wikipedia.no

Norske biskoper vil ikke gå i forbønn for et sterkere vern om familien

At biskoper i Den norske kirke vegrer seg for å be for Israel kan en forstå. Den norske kirke har lenge vært en kritisk røst til jødenes hjemland.

Da er det langt mer oppsiktsvekkende at de ikke vil være med på å be for 'et sterkere vern om familien og båndet mellom mor, far og barn', i et opprop Nasjonalt Bønneråd har sendt ut i forkant av det kommende Stortingsvalget.

Det vil verken Atle Sommerfeldt (bildet), som er biskop i Borg eller Den norske kirkes preses, Helga Haugland Byfuglien.

Det sier vel noe om den utviklingen som har pågått i lengre tid i Den norske kirke, hvor biskopene har sviktet når det gjelder å verne om familien.

Dette kommer frem i et oppslag i dagens utgave av Vårt Land. Bakgrunnen er det bønneoppropet som Nasjonalt bønneråd har sendt ut, og som er undertegnet av en rekke sentrale kristne ledere i Norge. Men ingen av biskopene i Den norske kirke. Derimot har biskop Bernt Eidsvig i Den katolske kirke vært modig nok. Det samme har søster Else-Britt Nilsen, som er leder for Norges kristne Råd og Anne-Lise Søvde, som er daglig leder for NORME - Norsk råd for evanglisering og misjon, som Den evangeliske allianse er en del av.

Bønneroppropet er tidligere publisert her på bloggen. Jeg legger ut linken til denne artikkelen, så kan du klikke på den og lese oppropet her:

http://bjornolav.blogspot.no/2013/07/opprop-om-forbnn-foran-stortingsvalget.html

Her er en link til artikkelen i Vårt Land:

http://bjornolav.blogspot.no/2013/07/opprop-om-forbnn-foran-stortingsvalget.html

Foto av Sommerfeldt: Kirkens Informasjonstjeneste/Wikipedia.no

Rohde mot gammelfeministen Thorkildsen på kvinnedagen

Hanne Kristin Rohde er min helt på årets kvinnedag! Det skyldes ikke bare at hun gjør en glimrende jobb som leder for Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt, men at hun tar bladet fra munnen og våger å ta et oppgjør med den familiefiendtlige politikken som likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen står for.

I dag - på 8.mars - uttaler likestillingsministeren til Aftenposten: 'Man kan gjerne si at det er like verdifullt å gå hjemme med barn som å jobbe - men det er det ikke. Det er bare å se på alle ordningene som er tilknyttet arbeid, og makten og statusen som følger med det å stå i arbeid'.

Til dette svarer Rohde i en Twittermelding: 'Ikke like verdifullt å gå hjemme med barn (Thorkildsen til Aftenp). Et gammelfeministisk synspunkt. Skremmende fra en likestillingsminister'.

Likestillingsministeren mener at norske kvinner må tenke igjennom hva de forsaker. Men hva med hva de får igjen, ved å være sammen med barna sine i de årene som er så viktige for barna, og den tryggheten som hjemmet gir? Handler alt om karriere, makt og status? Er barn virkelig en hindring? Vi vil ha dem, men ikke ansvaret det fører med seg?

Eller handler likestillingsministerens uttalelser om noe mer? Om ideologi. Den som går ut på at staten vil ha dem fra de er bittesmå, slik at den kan forme barna i statens bilde slik staten vil ha dem? For dette representerer verdier - når alt kommer til alt.

Hjemmeværende mødre representerer verdier. Verdier som har vist at de er grunnleggende for barnas oppvekst og for et godt liv. Det betyr ikke at ikke fedrene er viktige. Kanskje svaret på likestillingsministerens gammelfeminisme, er å sørge for at det knyttes flere gode ordninger til det å være mor - på heltid.

Anti-familie vandaler forårsaket ødeleggelser på konferansesenter

En konferanse om familiens betydning ble utsatt for vandaler da den skulle holdes i Amsterdam 10.-12. august. Vandalene hadde skrevet obskøne ord på veggene til konferansesenteret (bildet) hvor møtene skulle holdes, og gjort store ødeleggelser utenfor konferansestedet.

Representanter for 50 nasjoner, - forskere, lærere, legfolk, kom sammen for å samtale om viktige spørsmål knyttet til abort, hjemmeundervisning og ekteskapsrelaterte emner. Dette ble nok for mye for enkelte grupper som snakker mye om toleranse og religionsfrihet, men når det kommer til stykket er det kun toleranse for de politisk korrekte meningene.

Larry Jacobs, som har arrangert disse konferansene de siste 12 årene, sier at han aldri har sett slike ødeleggelser noe sted hvor konferansen er blitt holdt. Han sier:

"Vi vet at våre meningsmotstandere er uenige med oss i en rekke saker, som abort, ekteskap, aktiv dødshjelp, foreldrerettigheter, pornografi og prostitusjon. Det som forundrer meg er at disse anti-familie aktivistene tror at de har rett til å begå kriminelle handlinger som vandalisme i et forsøk på å stanse denne konferansen."

Blant talerne på konferansen var Richard Land, president for Sørstatsbaptistenes "Convention Ethics-and Religious Liberty Commission og Dorothy Patterson, professor i teologi ved Southern Baptist Theological Seminary.

Russisk politi stormet familieleir for baptister og nektet dem å fortsette

11.-21.juli skulle 70 medlemmer av baptistmenigheten i Ryazan i Russland arrangere familieleir, i en landsby som ligger 90 kilometer fra denne byen. De skulle sette opp sine telt og gjøre som de pleier: be, synge kristne sanger, lese Bibelen og være sammen. 16. juli dukket to politimenn opp, sammen med distriktsanklageren, representanter for FSS (tidligere KGB), ulike myndighetspersoner, en økolog samt visesjefen for administrasjonen i Korablinskogo området. Disse forlangte at teltleiren øyeblikkelig ble oppløst. Da medlemmene av baptistmenigheten protesterte, fikk de beskjed om at protesten ikke kom til å bli tatt til følge. Leiren skulle ryddes. Barna ble da sendt hjem med det samme til Ryazan, mens flesteparten av de voksne ble igjen for å ta ned teltene og rydde leiren. De 70 baptistene oppholdt seg i et offentlig skogsområde, hvor alle har lov til å ferdes.

21. juli kom en advokat som representerte administrasjonen i Korablingskogo sammen med en politimann, for å forhøre seg med de ansvarlige for leiren om hva som hadde skjedd.

Baptistene i Ryazan er sjokkert over det som har skjedd. De føler de er blitt behandlet som om de var potensielle kriminelle. Pastor Andreij Krylov forteller at en av årsakene til at de arrangerte sommerleiren ute i det fri, var at menigheten har mange medlemmer med store familier. De har ingen mulighet til å sende barna sine på dyre ferieturer, så de bestemte seg for å feriere i et offentlig skogsområde. Som pastor Krylov sier: "Vi forstyrret ingen, ikke drakk vi og ikke har vi forbrutt oss mot noen lov."

Pastor Krylov ble også brakt til administrasjonssenteret, hvor han ble fotografert som man gjør med forbrytere, og fingeravtrykkene hans ble tatt. Mange av barna ble skremt av politioppbudet. Teltleiren ble ransaket. Overfor pastor Krylov viste representantene for administrasjonen i Korablingskogo en ekstrem intoleranse overfor det faktum at dette var baptister. Pastor Krylov forteller at advokaten til administrasjonen hadde tatt ham til side og sagt:

"Hadde det ikke vært for at denne saken er religiøst motivert hadde vi ikke hatt noen sak. Han gav også uttrykk for at han fullt og helt støttet opp om den russiske staten, og at alle har èn ortodoks tro. Da jeg spurte ham om om han ønsket at jeg skulle tenke annerledes svarte han: 'Du trenger ikke det, men barna dine trenger det.' Jeg sa da: 'Barna mine?' Og fikk et bekreftende svar."

Presidenten i Den russiske føderasjonen har utropt 2009 som "familiens år". Til dette sier pastor Krylov:

"Myndighetene i Korablinskogo området har klart og tydelig demonstrert sin holdning til familier med mange barn, de har vist sin intolleranse for andre menneskers tro, og neglisjert den friheten som vi er garantert i vår grunnlov."

Det harde presset som pastor Andreij Krylov er blitt utsatt for har ført til at han har fått problemer med hjertet, og må nå ta medisiner for dette.

Bildet viser russisk politi i en annen anledning.

Ortodokse og baptister i Russland ønsker å samarbeide for å styrke familien

Ledelsen for de Evangeliske kristne/Baptistene og representanter på høyt nivå i Moskva-patriarkatet fortsetter sine samtaler for å styrke sine relasjoner, og for sammen å styrke familiens stilling i Russland. Dette kom frem etter at pastor Vitalij Vlasenko møtte erkebiskop Hilarion 23. mai i år. Samarbeidsklimaet er styrket etter at Kiril ble valgt til ny "patriark for Moskva og alle russere." Kiril er kjent som en samarbeidets mann med gode økumeniske kontakter. Pastor Vitalij Vlasenko som representerer de Evangeliske kristne/Baptistene sier i en kommentar etter å ha møtt den nye patriarken, at "han er en veldig vis og gudfryktig mann. Jeg er imponert over hans syn på Bibelen. Han er høyt utdannet og kjenner baptistenes historie svært godt." Det er en kjent sak at forholdet mellom ortodokse og baptister mange steder og på mange måter har vært anstrengt og betent flere steder i Russland. Det at man kan møtes på så høyt nivå som dette, kan bety at det er mulig å løse noen av de problemene som man har stått overfor med hensyn til baptistenes virke og det gir håp om samarbeide på nasjonalt plan når det gjelder kristne verdispørsmål.

På bildet ses erkebiskop Hilarion og pastor Vitalij Vlasenko.

Vi fant igjen slekta vår i Amerika

Det ble en veldig spesiell kveld i går for vår lille familie. Etter å ha lett i årevis fant vi endelig våre amerikanske slektninger! Det er en underlig følelse, som om noe er blitt helt igjen.

Min farfar dro som så mange andre til Amerika. Muligens med dampskipet Montebello i 1907. To av fars brødre og hans eneste søster fulgte etter. Kontakten ble holdt gjennom en del år, men etter at fars brødre døde, var det bare fars søster og hennes familie vi hadde kontakt med. Når hun døde, mistet vi all kontakt med hennes del av familien. Vi har lett og lett, ringt haugevis av telefoner til personer med lignende navn, men det var som å lete etter den berømte nåla i høystakken. I forbindelse med påsken fikk kona mi og jeg en Facebook konto, og der fant jeg en del med samme navn, så jeg satte meg ned og skrev et likelydende brev til samtlige av dem. Etter noen dager fikk jeg svar på en av disse henvendelsene, men den viste raskt å være helt feil.

Så i går kveld, klokken 2215, kom det en melding. Alle navnene jeg hadde oppgitt stemte. Jeg fant ut at vedkommende som svarte hadde to brødre, begge med samme navn som de vi hadde på lista i går, og etter litt skriving frem og tilbake fant vi ut at dette var den "tapte stammen"!! Jeg kjente en usigelig glede over dette. I løpet av natten hadde også den andre slektningen svart, og nå venter vi på den siste. Det var moro å ringe min søster og min bror i dag og fortelle de gledelige nyhetene.

De tre vi har lett etter bor i California. Nå er det tid for å utveksle bilder, minner og kanskje det blir en tur "over there as well", men det får vi se. Kanskje de kan komme hit?

Som bloggens lesere sikkert forstår er vi svært glade i dag. På fars og mors side har vi nesten ikke gjenlevende slekt igjen, så for min søster, bror og meg betyr dette veldig mye. Gleden måtte jeg dele med bloggens lesere.

Den kristne familien, del 4

Det finnes en guddommelig ordning for familien. Den er fremstilt slik i 1.Kor 11,3: "Men jeg vil at dere skal vite at Kristus enhver manns hode, og mannen er kvinnens hode, men Gud er Kristi hode." Dette er ingen politisk korrekt ordning i dagens samfunn, men den er likevel Guds gode ordning som bringer velsignelse! Vi snakker her evige prinsipper, uavhengig av tid og sted.


I denne artikkelen skal vi se nærmere på Guds bestemmelse for ektemenn. Den er først og fremst denne: Han skal elske sin ektefelle. Og Bibelen sammenligner den kjærligheten som mannen skal elske sin hustru med, med den kjrælighet som Kristus viste mot menigheten da Han døde for den! "Dere menn: Elsk deres koner, likesom også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den." (Ef 5,25) "Dere menn: Elsk deres koner, og vær ikke bitre mot dem." (Kol 3,19)


Apostelen Paulus taler her om en kjærlighet som er villig til å ofre alt. Det store forbildet er Kristus. Om man tar disse ordene på ramme alvor vil det være umulig å kunne opptre manipulerende, voldelig, herskende. Kristi kjærlighet er jo først og fremst kjennetegnet av den oppofrende kjærligheten. Hos Jesus er det en fullkommen balanse mellom myndighet og mildhet, fasthet og ømhet, autoritet og tjenersinn. Dette illustreres i Det nye testamente med to bilder: Løven og Lammet.


Jesu vei var tjenerens vei. "La dette sinn være i dere, som og var i Kristus Jesus, han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg ...." (Fil 2,5-7a)


Hva er så mannens forhold til sin hustru? De viktigste skrifthenvisningene om dette er i Ef 5,22 til 6,4;Kol 3,19-21 og 1.Pet 3,7. Jeg foreslår at du slår opp i din Bibel og leser det som står der, før du leser videre i denne artikkelen.


Mannens kall er å lede sitt hus, og han står ansvarlig overfor Gud for dette kall og denne oppgave. Dette bekreftes i disse henvisningene fra Den Hellige Skrift. Mannen er kvinnens hode, slik Kristus er det for menigheten. Dette betyr verken at mannen er mer intelligent eller vis enn sin kone. Dette handler om den ordning Gud har innstiftet, og vi finner den beskrevet allerede fra skapelsen av. "Gud har en fullkommen plan for våre liv Den kan bare bli virkelighet når mann og kvinne fullt ut sier ja til sine funksjoner, slik Paulus har beskrevet dem," skriver pastor Thomas Bjerkholt i boken: Bygg familien! Lunde forlag 1995, side 80.


En mann som elsker sin hustru etter Skriftens ord, vil først og fremst sørge for hennes åndelige behov. Han vil være prest for sitt hus. Be for henne og familien. Vise med sitt eksempel at han elsker henne, verdsetter henne og beskytter henne. Alt dette er i pakt med hans kall som mann og som ektefelle.


(fortsettes)

Den kristne familien, del 3

Familien tilhører Gud. Det er Han som skapte den. Da er det også Han som bestemmer familiens indre struktur, dens hensikt og mål. Etter guddommelig tillatelse kan altså en mann og en kvinne samarbeide med Guds hensikt og bli en del av den. Men det er slik at det hjemmet de bygger blir Hans eiendom. Salme 127,1: "Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves." Det er derfor ikke "vårt ekteskap", men Hans ekteskap, ikke "vårt hjem", men Hans hjem, ikke "vår familie", men Hans familie. Nå kan alt dette bare bli åndelige klisjeer, men er Jesus Herre i våre liv, og tar vi dette på alvor, så viser det seg på en veldig jordnær måte. Hvis Jesus er Herre i vår familie vil det influere på absolutt alt. Fra måten vi pynter våre hjem på til måten vi tilbringer livene med hverandre. En kristen familie er en familie som lever sammen med Jesus Kristus. Og hemmeligheten til et godt familieliv - enten det er med eller uten barn - er enkelt: La familien stå i et godt forhold til Jesus Kristus. Det er ikke noen del av familielivet som faller utenfor dette forholdet.

Noe av det viktigste om er sagt om mann og kvinne finner vi på Bibelens første blader:

Vi er likeverdige, både mann og kvinne er skapt i Guds bilde (1.Mos 1)Vi er ulike, skapt for å utfylle hverandre (1.Mos 2)Vi er like syndige og skyldige, med ulydige hjerter (1.Mos 3)Vi er like elsket av Gud og avhengige av Ham (1.Mos 4)

Det er viktig å legge merke til at mennesket er det siste Gud skaper. Det innebærer at menneske er det høyeste skapte vesen. Bare om mennesket heter det at det er skapt i Guds bilde. Derfor er mennesket enestående.Ved lesningen av Bibelens første blader kan vi merke oss at mann og kvinne er forvaltere av Guds skapte jord. Men vi er skapt forskjellig. Kjønnsforskjellen er en forutsetning for forplantningen, og kjønnsforskjellen, det mannlige og det kvinnelige er villet av Gud, og er en del av det Gud karakteriserer som «overmåte godt».

Gud skaper oss altså som mann og kvinne. Og fra Guds evige hensikt er det at mann og kvinne knyttes sammen i en ekteskapelig pakt. Som mann og kvinne er vi skapt forskjellige, men likevel avhengige av hverandre. Dette er noe av hovedbudskapet i det andre kapitlet i 1.Mosebok. Gud ser at det ikke er godt for mannen å være alene (se vers 18). Derfor vil Han finne en hjelper som er hans like. Det sies om kvinnen.

Noen vil ha det til at dette er nedsettende tale om kvinnen, men det er langt fra det. Ordet for hjelper brukes flere steder i Det gamle testamente om Guds forhold til Israel. Ordet er for eksempel brukt i Salme 20,3: «Måtte han sende deg hjelp fra helligdommen og støtte deg fra Sion.» Gud er Israels støtte og hjelper som folket trenger. Det er med dette utgangspunktet at kvinnen føres inn i mannens liv. Hun representerer noe nødvendig, ikke bare som praktisk hjelp til arbeidet eller hjelp i forbindelse med barn og oppdragelse. Det dreier seg om en hjelp i en omfattende betydning av ordet.

Så kalles da også kvinnen mannens like! Det hebraiske ordet betyr flere ting på en gang. Kvinnen er hans like ved at hun både er mannen likeverdig og av samme kjøtt og blod; det vil si av samme vesen. Men ordet betyr også det som utfyller, legger noe annet til som ikke var der fra før. Hun er av hans kjøtt og blod, men samtidig forskjellig. Gud gir altså ikke mannen en annen mann, men en kvinne. Ikke minst i vår forvirrede tid med en ny kjønnsnøytral såkalt «ekteskaps»-lov på trappene er det viktig å understreke dette enkle faktum!

(fortsettes)

Den kristne familien, del 2

Mens den lutherske teologen Dietrich Bonhoeffer satt i sin celle i Nazi-fengslet skrev han han brylupstale, hvor det heter: "Ekteskap er mer enn deres kjærlighet til hverandre. Det har høyere mål og makt, for det er noe som Gud har innstiftet. Gjennom denne hellige institusjonen vil Han holde den menneskelige rase ved like til endens tid. I deres kjærlighet ser dere bare dere to i verden, men i ekteskapet er dere en lenke i en kjede av generasjoner, som Gud lar komme og gå inn til Hans rike. I deres kjærlighet ser dere bare deres egen lykkes himmel, men i ekteskapet plasseres dere i et ansvarsforhold til verden og menneskeheten. Deres kjærlighet er en privat eiendom, men ekteskapet er mer enn noe personlig - det er en status, en tjeneste."

Det bibelske ekteskapet er hellig. Det ser vi tydelig i Det nye testamentes fremstilling av den kristne forsamlingen, hvor ekteskapet brukes som en modell for å uttrykke hva Kristi forsamling innebærer. Mellom forsamlingen og Kristus er det et kjærlighetsbånd som er mer hellig, som er finere og fastere enn noe annet som har eksistert mellom Gud og mennesket. Mannen og hustruen har fått den store oppgaven å representere bildet på denne foreningen mellom Kristus og forsamlingen - et bilde som i aller høyeste grad taler om selvoppofrelse, innvielse og kjærlighet. I det kristne ekteskapet ser vi noe høyere enn blott et moralsk forhold, det er snakk om et mysterium: "Dette mysteriet er stort - jeg taler om Kristus og menigheten." (Ef 5,32)

Den kristne familien er også et bilde av det kommende Guds rike, for i den kristne familien skalo visdom og vennlighet prege denne sanne autoritet og vilje til lydighet, en gjensidig tillit som nettopp er karakteristisk for dette riket.

For å sitere Larry Christenson igjen: "Den kristne familie eksisterer ikke for sin egen skyld. Den er skapt for å bringe ære til Gud."

Den kristne familien, del 1

En som har betydd mye for mine teologiske refleksjoner rundt Bibelens undervisning om det kristne ekteskapet, er den lutherske presten Larry Christenson. Her sammen med sin kone Nordis. De to er pensjonister nå, men i forbindelse med den såkalte karismatiske bevegelsen var Larry Christenson en sentral skikkelse. Fortsatt reiser ekteparet og holder seminarer om ulike temaer, og særlig knyttet til den tematikken vi nå skal behandle. Filadelfiaforlaget utgav Larry Christensons første bok: "Den kristne familien." Den vakte berettiget oppsikt fordi Larry Christenson også var tro mot Bibelens ord om underordning. Senere kom Prokla Media med boken "Det kristne ektepar", som ekteparet Christenson har skrevet sammen. Fra denne boken har jeg hentet følgende:

"Ekteskapet er innstiftet av Gud. Det tilhører Ham. Han har ikke gitt det til menneskene for at de skal gjøre hva de vil med det. Gud kaller menneskene inn i ekteskapet. Det bringer, eller kan bringe, velsignelse til dem som vil gå inn i det. Men det er likevel ikke hovedsaken. Det viktigste er at ekteskapet fullfører Guds hensikt med det," skriver ekteparet Christenson og så siterer de den lutherske teologen Dietrich Bonhoeffer som har sagt: "De som går inn i ekteskapet går inn i en trust, en sammenslutning."

Ekteskapet tilhører Gud - det er sannelig en frigjørende sannhet. Om dette skriver Christenson: "Først og fremst løser denne sannheten oss fra den misforståelse at ekteskapet tilhører oss selv. Hvis det tilhører oss, kan vi jo bruke eller misbruke det, sette det tilside, oppheve det eller forandre det, akkurat som det passer oss. Et ekteskap som tilhører mennesket alene, vil være overgitt til egoisme og umodenhet, - ja til ren og skjær tilfeldighet.

For det andre setter denne sannhet oss fri fra den misforståelse at vi tilhører ekteskapet. Hvis vi tilhører ekteskapet, kan vår innsats for lett begrense seg til ren plikt. Å bli lukket inn i et ekteskap, som i en upersonlig institusjon, kan nok føre til en slags stabilitet. Men det betyr også at ektefellen eller andre familiemedlemmer kan bruke og undertrykke oss."

Den kristne familien under angrep

Guds gode ordninger for familien er under kraftig angrep i vår tid. Ondskapens åndehær i himmelrommet har hatt rådslagningsmøte, og med stor list forfører de mennesker til å rive ned de gamle grensesteinene som våre fedre har satt. (Ord 22,28) Og det får konsekvenser. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser utviklingen klart:


De siste 30 årene er antall selvmord blant unge firedoblet, det samme er antall skilsmisser. Antall barn under vernetiltak er tredoblet. Antall personer som trenger sosial støtte er seksdoblet. Antall drap er firedoblet, og antall anmeldte voldtekter er femdoblet. Barna er de store taperne, viser stadig flere undersøkelser. Jeg er enig med pastoren i Den evangelisk lutherske Frikirke i Trondheim, Thomas Bjerkholt, som sier at "forvitringen av familien er en av hovedgrunnene til samfunnets ubalanse." Førsteamanuensis Ola Listhaug ved Universitetet i samme by som Bjerkholt er pastor, sier i et intervju at "den sterkeste kriseindikatoren er at samfunnet har problemer med å gi barn en trygg og normal oppvekst." Listhaug får følge av professor Reidar Almås som sier at "dagens samfunn er et resultat av mange sosialdemokratiske prosjekter i velfredsstaten der en har lagt vekt på økonomisk vekst, og mindre vekt på relasjonene i naboskap og familie."


Nå gjenstår det største prosjektet av dem alle, den såkalte kjønnsnøytale "ekteskaps"-loven, hvor konsekvensene vil bli vidtfavnende og ikke reversible. Den såkalte utredningen som er gjort er mildest talt elendig utført. Vi vet ikke hvilke enorme konsekvenser denne loven vil få for Norge. Men vi aner dem allerede, og det lover ikke godt for den oppvoksende slekt.


I en serie artikler kommer vi til å se nærmere på hva Bibelen har å si om familien, og forholdet mellom mann og kone. Serien starter med det første.