Vi fant igjen slekta vår i Amerika

Det ble en veldig spesiell kveld i går for vår lille familie. Etter å ha lett i årevis fant vi endelig våre amerikanske slektninger! Det er en underlig følelse, som om noe er blitt helt igjen.

Min farfar dro som så mange andre til Amerika. Muligens med dampskipet Montebello i 1907. To av fars brødre og hans eneste søster fulgte etter. Kontakten ble holdt gjennom en del år, men etter at fars brødre døde, var det bare fars søster og hennes familie vi hadde kontakt med. Når hun døde, mistet vi all kontakt med hennes del av familien. Vi har lett og lett, ringt haugevis av telefoner til personer med lignende navn, men det var som å lete etter den berømte nåla i høystakken. I forbindelse med påsken fikk kona mi og jeg en Facebook konto, og der fant jeg en del med samme navn, så jeg satte meg ned og skrev et likelydende brev til samtlige av dem. Etter noen dager fikk jeg svar på en av disse henvendelsene, men den viste raskt å være helt feil.

Så i går kveld, klokken 2215, kom det en melding. Alle navnene jeg hadde oppgitt stemte. Jeg fant ut at vedkommende som svarte hadde to brødre, begge med samme navn som de vi hadde på lista i går, og etter litt skriving frem og tilbake fant vi ut at dette var den "tapte stammen"!! Jeg kjente en usigelig glede over dette. I løpet av natten hadde også den andre slektningen svart, og nå venter vi på den siste. Det var moro å ringe min søster og min bror i dag og fortelle de gledelige nyhetene.

De tre vi har lett etter bor i California. Nå er det tid for å utveksle bilder, minner og kanskje det blir en tur "over there as well", men det får vi se. Kanskje de kan komme hit?

Som bloggens lesere sikkert forstår er vi svært glade i dag. På fars og mors side har vi nesten ikke gjenlevende slekt igjen, så for min søster, bror og meg betyr dette veldig mye. Gleden måtte jeg dele med bloggens lesere.