Vi husker Jesu kjærlighet

Jeg håper mange av bloggens lesere tar seg tid til å lese Shane Claiborne's bok: Den uimotståelige revolusjonen. Jeg hadde den med meg til Feiring, og selv om jeg ikke orket å lese så mye, så leste jeg nok til å bli både utfordret og velsignet. Kreftene er små etter operasjonen, så det er ikke mye jeg orker å skrive i dag. Men ta med deg dette perspektivet på helbredelse som Claiborne (bildet) kommer med i boken sin, etter at han har blitt utfordret på Jesu ord i Joh 14,12:

"Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror på meg skal også gjøre de gjerninger jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til min Far."

Shane Claiborne skriver:

"Enda større gjerninger? Her har vi Guds Sønn, inkarnasjonen av Gud, som sier til oss landstrykerdisipler at vi skal gjøre de samme tingene som han har gjort. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg har ikke sett noen bli vekt opp fra de døde i det siste. Jeg har ikke sett noen gjøre vann om til vin (selv om en venn av meg forsøkte). Og jeg hadde ikke helbredet noen spedalske. Selv om jeg berørte dem, fikk de fortsatt like spedalske hjem igjen.

Men jeg begynte å oppdage disse 'større gjerningene'. Det var ikke bare mirakler. Jeg begynte å se at miraklene ikke var så mye uttrykk for Jesu store kraft, som for hans kjærlighet. Kraften i et spektakulært mirakel var faktisk fristelsen han møtte i ørkenen - å gjøre steiner om til brød eller kaste seg selv ned fra tempelet. Det som hadde evig betydning var ikke miraklene i seg selv, men Jesu kjærlighet. Jesus reiste sin venn Lasarus opp fra de døde, men noen år etter døde han igjen. Jesus helbredet de syke, men før eller senere fikk de en annen sykdom. Han mettet tusener, og dagen etter var de sultne igjen. Men vi husker hans kjærlighet. Det var ikke det at Jesus helbredet en spedalsk, men at han fysisk berørte han, for ingen rørte ved spedalske. Og det utrolige med den kjærligheten er at den nå bor på innsiden av oss."