Herrens bønn - med inspirasjon fra de første kristne, del 8

Her om dagen snakket kona mi og jeg om hvor velsignet vi er. Vi har et hus, ved til å varme oss med på kalde vinterdager, i kjøleskapet er det mat, vi har god te å drikke, vi har elektrisk lys som gjør det lettere å se i mørket, vi har en seng å sove i. Selv om sykdom setter sine begrensninger og skaper utfordringer hver dag, så er vi som oftest oppegående. Vi ser, hører og kan snakke. Og mye mer.

Alt dette er bare på grunn av Guds godhet og nåde. Dessverre blir det ofte altfor selvfølgelig.

Jesus lærte oss å be: "Gi oss i dag vårt daglige brød." For enkelte er det for selvsagt å be om, for brødet det har vi jo. Men om vi tenker etter er det ikke så selvsagt. Hadde vi bodd et annet sted, eller om vi hadde hatt andre livsbetingelser, så hadde det ikke vært så selvsagt som her. I dag finnes det mange kristne som starter denne dagen sultne.

Om denne fjerde bønnen i Fadervår skriver biskop Cyprian:

"Gi oss idag vårt daglige brød! Dette kan forstås både åndelig og bokstavelig, begge oppfatninger er nyttige og tjener til vår frelse. Livets brød er Kristus, Han er ikke alles brød, men vårt brød. Vi sier Fadervår, fordi Han er Far til oss som kjenner Ham og tror på Ham. Derfor sier vi også vårt brød, fordi Kristus er brød for oss som har del i Hans legeme. Vi ber om at vi daglig må få dette brød, for at vi ikke skal bli atskilt fra Kristi legeme ved grove synder, vi som er i Kristus og daglig mottar nattverden til frelsens føde, at vi ikke skulle bli utelukket fra nattverdsamfunnet og holdes borte fra det himmelske brød."

Som biskop Cyprian skriver, kan altså bønnen om det daglige brød forstås både åndelig og materielt. Her er utdrag av hva han skriver om bønn om det daglige brød:

"Den fjerde bønnen kan også forstås slik at vi bare ber om den aller viktigste næring som blir til livsopphold for oss. Vi har jo frasagt oss verden og trodd på Åndens nåde og kastet verdens rikdom og herlighet fra oss, etter Herrens ord: Den som ikke gir avkall på alt han har, kan ikke være min disippel. Men den som har begynt å være Kristi disipppel og gir avkall på alt etter sin Mesters ord, han bør be om den aller viktigste næring hver dag og ikke ønske noe for en lang framtid."

Det er viktig å sette sin lit til Herren alene, særlig i disse økonomiske krisetider, som vi bare aner begynnelsen på. Kong David skriver inspirert som han er av Den Hellige Ånd: "Noen priser vogner, noen hester, men vi priser Herrens, vår Guds navn." (Salme 20,8) I Salme 31,20 vitner den samme kongen om Guds trofasthet: "Hvor stor din godhet er, som du har beholdt for dem som frykter deg, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til deg, for øynene på menneskenes barn."

Gud har resursser som vi ikke har. Jeg tenker ofte på ordene fra Salme 50,10 når vi opplever vanskelige tider, og ikke vet hvor vi skal få endene til å møtes: "For meg tilhører alle dyr i skogen, dyrene på fjellene i tusentall." Når man vet dette, er det naturlig å minne Herren på Hans ord, så vil man se hvordan Gud gjør under rett foran våre øyne. Det har vi opplevd så mang en gang. Vi har gjennom årenes løp i vår vandring med Herren opplevd så mange økonomiske under, at vi kunne ha skrevet bok om det.

Personlig elsker jeg disse ordene fra Salme 4,8-9:

"Du har gitt meg glede i mitt hjerte, større enn den de andre har når de har overflod av korn og most. I fred vil jeg legge meg ned og sove. For du, Herre, du lar meg bo for meg selv i trygghet."

Herren sørger for sine.