Når bekjennelsen til Kristi herrevelde bare blir ord

Behovet for en sterk understrekning av den første kristne trosbekjennelse: Jesus er Herre!, blir påtrengende i den pågående debatten i Sverige om hvem som kan bli medlemmer av en kristen forsamling.

I de første kristne forsamlingene lød det:

"I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, Gud vår Far til ære." (Fil 2,10-11)

Leser man de innledende versene til Åpenbaringsboken finner vi også at Jesus er Allherskeren.

Når en menighet åpner for at "Man kan bli medlem om man lever i homosexuell relation," som Saronkyrkan i Göteborg nå gjør, hjelper det lite om man tilføyer: "men vi undervisar om och uppmuntrar till äktenskap mellan man och kvinna eller celibat. Vi ger inte förtroendeuppdrag till den som väljer att leva i sexuella relationer utanför äktenskapet mellan man och kvinna." Det hjelper lite om at sier seg enig i forsamlingsordning hvor det blant annet heter at medlemsskap gis til de som "tror på Jesus Kristus som Herre och frälsare." Handlingene tilsier jo noe helt annet. På den ene siden bekjenner man at Jesus er Herre, på den andre siden aksepterer man at to mennesker lever klart og tydelig i full strid med bekjennelsens innhold. Dette henger ikke på greip. Bekjennelsen og handlingen må samsvare. Ellers vil jo bekjennelsen bare bli ord. Og ord som ikke betyr noe mer enn ord. Man vil bekjenne seg til Jesus som Herre, men man vil altså ikke gjøre Jesus til Herre i sitt liv. Man fortsetter å leve i strid med Guds ord.

Slikt er altså mulig i en kristen forsamling i 2009. Det skjer fordi man misforstår at etterfølgelsen av Jesus har sin pris, korset er et anstøt, etterfølgelsen er dyrebar. Utviklingen vi nå se skje i Sverige er bare trist. Med mindre noen er tydelige på hva Guds ord faktisk sier.

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?ID=168816