Et profetisk budskap fra 1983

 Jeg savner Emanuel Minos. Vi hadde trengt hans profetiske røst i dag. Jeg glemmer ikke 28.november i 1999. Da hadde May Sissel og jeg gleden av å ha Aase og Emanuel Minos, Ole B. Jarlvang og hans kone Marit som middagsgjester. Hvilken ære å få lytte til disse Herrens vitner, og få snakke om det som lå oss på hjertet om den alvorlige tiden vi lever i. Noen år tidligere hadde Emanuel Minos kommet meg til hjelp i forbindelse med en krise jeg gikk gjennom som forkynner. Da fikk May Sissel og jeg komme hjem til Aase og Emanuel, og lettet våre hjerter og fikk åndelig veiledning som fikk avgjørende betydning for at jeg fortsatte som forkynner.

Jeg har blitt minnet om Emanuel Minos den siste tiden, og spesielt noe han kunne fortelle om noe som skjedde i Sundsvall i Sverige midtsommer 1983.

Da forteller Minos at misjonær Kari Larsson kom fram og ba om ordet. Hun sa: "Før Minos taler i kveld, la meg få to minutter. Jeg har aldri før i mitt liv hatt noen åpenbarelse av denne art. Men nå for en kort tid siden taler Gud til meg, om at Sverige befinner seg i en skjebnetid, og at det bare er kort tid igjen. Og jeg sier dere: gjør dere rede!"

Hun hadde ikke før satt seg, før det reiser seg opp en mann nede i salen. Han hadde vært eldste i en pinsemenighet, og var nå blitt 92 år gammel. "Han kom fram, drevet av Den Hellige Ånd," kunne Emanuel Minos fortelle. Så sa mannen: "Jeg har aldri hatt noen åpenbaring av denne art før i mitt liv. Ikke bare Sverige, men Finland og Norge, opplever nå en skjebnetid! Vi kommer til å oppleve en avspenningstid i verden som vi ikke har opplevd maken til, og i denne avspenningstiden kommer likegyldigheten og den åndelige søvnen til å gripe Guds folk på en måte som vi aldri tidligere har hatt det. Men midt i denne avspenningen, når vi sier fred og ingen fare, kommer ulykken ned over oss!" Så sa den gamle mannen: "Nå er tiden der for å søke Herren!"

Dette budskapet er mer aktuelt i dag enn det var da det ble gitt for 42 år siden.

Bønn forandrer det åndelige klimaet i Norden

 Organisert kriminalitet, der barn blir brukt til alvorlige voldsforbrytelser, har spredt seg fra Sverige til Danmark og Norge. Denne uken holdt justisministeren i Sverige en pressebriefing sammen med politiet og SÄPO om sikkerhetssituasjonen.

MEN i Järva i Stockholm (som inkluderer forsteder som Rinkeby og Tensta) har volden MINSKET BETYDLIG de siste årene. Politimesteren ble tidligere år tildelt en pris for det vellykkede politiarbeidet. Men det var også – og kanskje i hovedsak – noe annet som snudde trenden – nemlig BØNN!

Siden 3-4 år har en gruppe fra forskjellige kirker samlet seg daglig for å be for Järva-området. 4 morgener i uken ber man over internett, de andre dagene møtes man fysisk til bønn. Patricia Ask, som leder arbeidet «Håp for Järva» forteller at det er mellom 3 og 10 personer i den daglige bønnen; "Det skal ikke så mange til, men engasjementet og utholdenheten gjør en forskjell."

Antall alvorlige voldsforbrytelser som skyting og eksplosjoner har i løpet av årene med andakt for bønn gått ned fra 12 per år til ingen eller enkelthendelser!!

I tillegg til å be iherdig, deler nettverket ut matposer sammen med Frelsesarmeen og evangeliserer. Nettopp de evangeliske innslagene skal utvides i løpet av høsten.

Guds folk har løsninger for en ødelagt verden og bønn gjør en virkelig forskjell!

Hvordan ser det ut der du bor?

Kanskje det er et område nær deg der Gud kaller deg til å gjøre en forskjell gjennom vedvarende bønn?

Og han sa til sine disipler: "Høsten er stor, men arbeiderne er få. Be derfor høstens Herre om å sende ut arbeidere til sin høst."

Jesus kalte sine tolv disipler til seg og ga dem makt til å drive ut urene ånder og helbrede alle slags sykdommer og plager. Matt. 9:37-10:1

La oss be - og være forberedt på at vi selv kan bli bønnesvaret!

Det er på tide å se et forvandlet Sverige!!

- fra Sverigebönen/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Språkunder og profetiske budskap over Sverige

 ” Birger Skoglunds profeti fra 1995!! (Sitert fra Micael Grenholms bok Dokumenterte språkmirakler):

«Jeg har hørt mange ganger om hvordan evangelisten Birger Skoglund ble vitne til hvordan en jordansk mann profeterte på klingende svensk at det skal brenne over Sverige. I forbindelse med å skrive boken Dokumenterte språkmirakler ringte jeg ham opp for å høre ham selv beskrive denne fantastiske hendelsen.

Birger og kona Maryann var i 1995 i Amman, Jordan. Birger jobbet for misjonsorganisasjonen Ibra og de hadde nettopp hatt et møte i et kjellerrom. Da de skulle gå, stoppet en 25 år gammel mann dem.

"Jeg har noe å fortelle deg," sa han på svært gebrokkent engelsk. Birger måtte anstrenge seg for å forstå ham, men plutselig begynte denne arabiske mannen å snakke tydelig, flytende svensk til Birgers store overraskelse. Meldingen var ordrett:

"Så sier Herren din Gud. Gå hjem til ditt land og hils hele mitt folk at jeg Herren har tent en ild som brenner fra Smygehuk i sør til Treriksröset i nord og fra Gøteborg i vest til Stockholm i øst. Du må ikke lenger si, som du så ofte har sagt før, at en ny tid kommer! Nei, hils hele mitt folk, at denne nye tidsalder allerede har begynt.»

Da mannen ble stille, prøvde Birger og Maryann å snakke med ham på svensk, og han skjønte absolutt ingenting. Birger spurte hva han visste fra Sverige. Han sa det er i Sør-Europa, omgitt av Alpene – han trodde Birger mente Sveits! Det viste seg at han ikke visste noe om Sverige, verken vår geografi eller vårt språk."

Brann over Sverige (Daniel Viklund):

"Sommeren 2001 så jeg noe som rystet meg. Jeg hadde lyttet til budskapene som Steve Hill kom med. Da jeg begynte å søke Herren, ble jeg rørt inn i en overveldende visjon.

Jeg sto som en kjempe midt i Finland og så over Sveriges grenser, jeg kunne skimte det vakre landskapet fra sydspissen til nordspissen. Høyt over bakken så jeg en brennende masse, den brant med en slik intensitet at den var hvitglødende. Det var over hele landet, jeg forsto at det var en manifestasjon av Guds herlighet, Hans nærvær. Det var vekkelsens ild.

Mens jeg sto og observerte dette brannteppet, tenkte jeg på ordene som Birger Skoglund tok med seg hjem fra Jordan «Jeg har tent bål fra Treriksröset i nord til Smygehuk i sør fra Stockholm i øst til Gøteborg i vest».

Ordene "Jeg har tent" fikk en helt ny betydning. Jeg ble fylt av en voldsom smerte i ånden og tenkte: «Hva gjør ilden der oppe? Det burde være nede blant folket!»

I samme øyeblikk den tanken streifet meg, hørtes et rop. Det var ikke et jubelrop, men et utstrakt smerteskrik. Oppfordringen kom fra et sted i det sentrale Småland. Da ropet lød, slapp en stor del av ildmassen fra lasterommet og falt over stedet som ropet hadde lydt fra, og hele bakken ble snudd opp av ilden.

Det neste ropet kom fra høyt oppe i Norrland, det samme skjedde og brannen falt over stedet som ropet kom fra. Da kom ropene så nærme at jeg ikke klarte å skjønne stedene. Før synet bleknet, kunne jeg se at det meste av Sverige brant i Guds ild.

Da hørte jeg Herren tale: "de som kaller på ilden får det". Så ga han meg ordene fra Salme 42 «Dypet roper til dypet». Jeg forsto at det ikke handlet om volumet på stemmen, men om dybden av engasjement og selvoppofrelse i ropet."

All profetisk tale må prøves.

Men i mitt hjerte er det et rop til stedet hvor jeg bor: "Gud - la ilden falle HER!"

"Vis meg enkeltpersoner som ennå ikke kjenner deg Jesus som jeg kan be for!"

"Gud, la meg være en del av det du vil gjøre i mitt sted!"

- Oversatt fra Facebook-siden til Sverigebönen av Bjørn Olav Hansen

Svensk bønneleder med alvorlig budskap til biskoper, prester og pastorer

"Hvilken vei leder du folk?" Det var det alvorlige budskapet til Sveriges biskoper, prester og pastorer fra bønneleder Johnny Foglander da han forkynte under helgens bønnekonferanse i Uppsala.

– Den brede veien fører nedover, påpekte han.

Bibelens ord om de to portene og de to veiene sto i fokus da bibellærer Johnny Foglander lørdag kveld forkynte under konferansen «Sammen for Sverige» i Uppsala. Det at det står i Bibelen at man må gå inn «gjennom den trange port», betyr at man ikke kan gå inn mens man bærer på mange «pakker» fra livet, sa han. Slike pakker kan ifølge Foglander være ting som løgn, svindel og seksuelle synder.

For de som vil inn gjennom den brede porten er slike «pakker» imidlertid velkomne, påpekte han. Dette kan, ifølge Foglander, gjøres ved at «portvokteren» sier at Gud er kjærlighet og at reglene som han skrev i sitt ord ikke lenger gjelder fordi de er skrevet i en annen historisk kontekst.

Johnny Foglander påpekte da at det ikke bare dreier seg om to porter, men også om to veier – og at veien som ligger på andre siden av den brede porten fører «ned, ned, ned».

Men her sier «portvokteren» at det ikke er noe helvete ved veis ende, men at det bare var noe som kristne fant opp for lenge siden for å holde folk i sjakk gjennom frykt.

– Men en vei fører alltid et sted, sa Foglander.

På slutten av prekenen henvendte han seg til Sveriges biskoper, prester, pastorer og andre kristne ledere.

– Hvilken vei leder du folk? 

Oversatt fra Världen idag av Bjørn Olav Hansen

Profetisk bønnekonferanse i Sverige

 Tirsdag samlet forbedere seg i den lille Brevik kirke utenfor Karlsborg for å be over profetien som Birger Skoglund fikk fra en arabisk mann i Jordan i 1995 (han kunne ikke svensk – men formidlet budskapet på perfekt svensk): «Så sier Herren. gå hjem til ditt land og hils hele mitt folk at jeg, Herren, har tent en ild som brenner fra Smygehuk i sør til Treriksröset i nord. Fra Gøteborg i vest til Stockholm i øst. Du må ikke lenger si som du har sagt før at en ny tid kommer. Denne nye tidsalderen har allerede begynt.»

Plasseringen ble valgt fordi den ligger midt mellom Stockholm og Gøteborg – skjæringspunktet mellom de fire stedene nevnt i profetien. Interessant er også at Karlsborg ble etablert som reservehovedstad i løpet av 1800-tallet og fungerer fortsatt i dag som en viktig del av landets forsvar, bl.a. som sentrum for fallskjermjegerne.

Dagen var preget av ydmykhet og bønnenød: «Vekkelsen begynner med oss». Initiativtaker var Johnny Foglander og han delte hvordan Gud arbeidet og at han opplevde at Gud fortalte ham at de siste Åndens utøselser i Sverige ikke var blitt mottatt i stor grad: "Så hvorfor skulle jeg sende en til?" Vi ba derfor Gud om tilgivelse og undersøkte oss selv. 

Med utgangspunkt i Esekiel 37 ba vi om at Ånden skulle blåse over de fire kardinalpunktene og representanter fra disse ba for hverandre og forskjellige deler av landet. Johnny avsluttet med å dele et oppmuntrende ord: "Gud sier at han vil åpne landet på en ny måte og tegnet på det er at flere mennesker vil bli frelst under sommerkonferansene". Den Hellige Ånd blåser over Sverige og la oss frimodig forkynne Jesu evangelium hvor enn vi går!

"Da sa han til meg: "Profeter til Ånden, ja, profetér, menneskesønn, og si til Ånden: Så sier Herren, Gud: Kom, du Ånd fra de fire retninger, og blås på disse drepte, så de kan leve." Esekiel 37:9

Christer Dahlberg, Sverigebönen/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Med foldede hender for Norden - og i særdelshet Sverige

Norden - og særlig vårt naboland Sverige - står midt oppe i en svært alvorlig krise. Den svenske statsministeren, Ulf Kristersson, sier det rett ut: "Ikke noe land opplever en lignende situasjon som Sverige akkurat nå", og legger til: "Situasjonen er eksepsjonell." På en pressekonferanse fredag meddelte Kristersson at det svenske forsvaret vil bli satt inn i kampen mot den organiserte og voldelige kriminaliteten. Nå gir statsministerne i Norden løfte om å hjelpe Sverige.

Kan politikerne samle kreftene, så kan bønnefolket i Norden gjøre det samme! Tiden er nå kommet til å folde våre hender og bøye våre knær for å be for våre nasjoner, og stride i bønn mot de åndskreftene som vil død og ødeleggelse, som skaper frykt og lidelse.

"Det finnes en uro i de nordiske landene. De vil heller ikke at svensk gjengkriminalitet skal få feste hos dem", sier den svenske statsministeren.

Denne måneden har totalt tolv personer blitt drept i forbindelse med gjengkriminalitet i Sverige. Flere av de drepte er mindreårige.

Norsk politi opplyser at det finnes 150 kriminelle nettverk her i landet. Ifølge Kripos-sjefen er "Foxtrotnettverket registrert i seks politidistrikt i Norge. Også andre svenske organiserte kriminelle gjør tjenester for norske kriminelle i Norge."

"Situasjonen i Norge er tilsvarande den i Sverige, med at vi har bakmenn som sitter i utlandet og styrer den organiserte kriminaliteten derfra i stor grad. Mens bakmennene i Sverige sitter i Tyrkia, siter bakmennene våre i Marokko2, sier Kripos-sjef Kristin Kvigne til NRK.

Politiet understreker at det ikke er svenske tilstander i Norge.

"Men man skal være forsiktige med å tenke at nettverkene som opererer i Norge ikke er like farlige, selv om det ikke er like mye voldelig aktivitet her. Det kan tvert i mot bety at de har ganske mye bedre kontroll på bakken i Norge. Jeg tenker at vi skal være oppmerksom på at desse miljøene også har et voldspotensial", sier Kvigne til NRK.

Kreftene som er sluppet løs i Norden, kommer de som en konsekvens av at Gud holder velsignelsen og beskyttelsen tilbake på grunn av syndene våre nordiske folk har gjort seg skyldige i? Ikke minst fosterdrapene og ureetten mot de fattige?

175 år siden svensk frikirkelighet så dagens lys

I dag er det ganske nøyaktig 175 år siden svensk frikirkelighet så dagens lys. Den 21.september 1848 gikk noen menn og kvinner ned i vannet utenfor Borekulla gård og lot seg døpe. Senere grunnla de Sveriges første frikirkelige forsamling, som så langt man kjenner til er den første demokratiske forsamlingen i vårt naboland. 

Men det finnes opplysninger som tyder på at den første baptistiske dåpshandlingen fant sted året før, nemlig den 23. juni 1847 i Östansjö (i den nåværende kommunen Örnsköldsvik).

Vanligvis sies det imidlertid at dåpshistorien i Sverige begynte like etter mørkets frembrudd 21. september 1848, da en liten gruppe på åtte personer gjennomførte en baptistisk dåpshandling  i Vallersvik i Landa sogn, ved Frillesås på Hallandskysten. Å døpe noen uten å være prest i Svenska kyrkan var på den tiden en alvorlig forbrytelse.

I løpet av de første dagene ble baptistene utsatt for forfølgelse fra svenske myndigheter. Å samles til egne gudstjenester var forbudt ifølge konventikkelplakaten, og å lede slike gudstjenester var straffbart. Bevegelsens ledere ble bøtelagt og fengslet, og forgrunnsfiguren F.O. Nilsson, ble til slutt forvist i 1850. Baptister ble forbudt å gifte seg og barna deres ble ansett som uekte. Da foreldrene nektet å la sine nyfødte barn døpes, med henvisning til at de senere i livet skulle få velge selv, gjennomførte myndighetene i flere tilfeller tvangsdåp.

Billedtekst: Midtsommernatten 1886 var kunstneren Gustaf Cederström tilfeldigvis vitne til en baptistdåp. Begivenheten gjorde sterkt inntrykk på ham og han malte maleriet «Sommarnatt i Sverige», også kjent som «Baptistene».

Sverige skjerper grensekontrollen - la oss be!

La oss be for vårt naboland. Det er Koranbrenningene i Sverige har sendt landet i en diplomatisk krise – og forverret sikkerhetssituasjonen i landet. 

Svensk politi har innført det de kaller «nasjonal særskilt hendelse». – Vi er i daglig kontakt med etterretningstjenester, så alvorlig er situasjonen, sier Sveriges statsminister Ulf Kristersson.

Sammen med justisminister Gunnar Strommer holder tirsdag og pressekonferanse om landets sikkerhetssituasjon og nye tiltak for å beskytte svenske statsborgere i inn- og utland.

– Vi har aktører som vil oss vondt, sier Kristersson, ifølge VG Nett.

Han beskriver – i tråd med Säkerhetspolisen – og økende trusselbilde mot Sverige.

La oss stå sammen med våre svenske fobønnskollegar og be om ekstra beskyttelse av engler over vårt kjære naboland.

Kristne bønder i Sverige: EU-lov truer matforsyningen

Organisasjonen 'Kristna bönder' i Sverige har flere ganger advart om at Sverige er dårlig forberedt når det gjelder matforsyning. Med EUs nye naturgjenopprettingslov risikerer vi en ytterligere forverring, sier organisasjonens styreleder Herbert Nyman.

Det er den kristne avisen Världen idag som skriver dette i sin nettutgave denne uken.

Ifølge Herbert Nyman, som har drevet en melkegård som sønnen nå har overtatt, er det uklart hvordan EUs nye naturgjenopprettingslov skal anvendes.

– Men min tolkning er at det vil akselerere utviklingen vi allerede har hatt i løpet av de siste 20 årene i Sverige, når bestanden av husdyr har gått ned og beitemark har forsvunnet, sier han til Världen idag.

For Norden frykter han at loven vil bidra til en utarming av biologisk mangfold fremfor en restaurering.

Nyman påpeker at Sverige allerede er et skogkledd land, at det trengs en variasjon av skog, åker og vann i jordbrukslandskapet og at enkelte arter av insekter, sommerfugler og fugler er avhengige av beite og dyrkbar mark.

– I Nord-Sverige, hvor jeg bor, er det bare 3–5 prosent av all jord som dyrkes. Hvis ytterligere 20 prosent av jordbruksarealet fjernes, bør det skogplantes igjen?

Herbert Nyman stiller også spørsmål ved hvilke våtmarker de ønsker å restaurere og mener det allerede er mange våtmarker i Sverige. De skal blant annet fungere som karbondioksidfeller og redusere drivhuseffekten, men ifølge Nyman viser ny forskning at påvirkningen av våtmarker på klimaet ikke er så stor.

– Jeg bekymrer meg mer for matforsyningen i verden. Vi er i en prekær situasjon i Sverige, så for oss er det mer avgjørende at vi har jord som kan brukes til matforsyning til befolkningen vår.

Med 336 stemmer mot 300, og 13 avholdende stemmer, stemte Europaparlamentet 12. juli ja til kommisjonens kontroversielle naturgjenopprettingslov.

Det var i juni 2022 at EU-kommisjonen fremmet sitt forslag til naturrestaureringslov med mål om å tilrettelegge for en «fortsatt og bærekraftig restaurering av en motstandsdyktig natur med biologisk mangfold». Målet er at minst 20 prosent av Europas natur skal gjenopprettes senest i 2030, skriver Göteborgs-Posten.

Det endelige forslaget ble endret på flere punkter, noe flere bonde- og skogeierorganisasjoner i EU krevde. Nå venter forhandlinger mellom parlamentet, kommisjonen og rådet i høst før et ferdig lovforslag er på plass.

Nasjonal bønnedag med fokus at Bibelen på svensk har vært tilgjengelig i 500 år

I dag, på Sveriges nasjonaldag, står vi sammen med svenske bedere og velsigner vårt naboland! Den svenske nasjondagen er samtidig Sveriges nasjonale bønnedag. Det er bønnenettverket Sverigebönen som står som arrangør av den nasjonale bønnedagen. Visjonen for sverigebönen har lenge vært å arveide for at det holdes bønnesamlinger i alle Sveriges 290 kommuner på nasjonaldagen. I skrivende stund er det rundt 110 registrerte bønnegrupper i 93 kommuner i landet, men antallet vokser hele tiden. I tillegg er det mulig å registrere samlingen din helt til siste slutt.

Her er bønnemnene for dagen i dag: 

* Be att Herren väcker bönens ande hos sitt folk i Sverige till att komma samman i enhet, kärlek och frimodighet till bön för vårt land på varje ort.

* Be till skördens Herre om skördearbetare till den skörd som är mogen att bärgas i vårt land (Matt 9:38).

* Be för alla kyrkoledare på varje ort, om mod, vishet och hjälp till samordning av bönesamlingarna på nationaldagen.

* Be för Guds egendomsfolk Israel, om nåd, kraft och uthållighet i prövningens tid.

I forbindelse med nasjonaldagsbønnen er det spesielt fremhevet at det er 500 år siden Gustav Vasa tiltrådte som svensk konge, noe som resulterte i dannelsen av den staten vi har i dag. 

Bare noen få år senere, i 1526, ble Det nye testamente utgitt på svensk for første gang, senere fulgt av Det gamle testamente, som betyr at Bibelen har vært tilgjengelig på svensk i nesten 500 år.

Svensk kirke nektes økonomisk støtte etter bibelsk preken om ekteskapet

Bibelens syn på ekteskapet er at det inngås mellom en mann og en kvinne. Den konstateringen ble gjort i en preken i Furuhöjd kirke i Alunda i sverige i januar. Etter at lokale medier skrev om saken ble kirken anklaget for «homofobi» og kommunen har nå bestemt at kirken skal nektes økonomisk støtte.

Det er den kristne avisen Världen idag som skriver dette i sin nettutgave 17.mai.

– Vi vil anke av prinsipielle årsaker, sier pastor Lukas Ternborg til Världen idag.

Det som ble uttalt i Furuhöjd-kirken er en holdning som de fleste kirker i verden står bak.

«Det er en mann, det er en kvinne, skapt av Gud i Guds bilde for å høre sammen», sa Terneborg i sin preken og la til:

«Bibelens syn på ekteskapet er klart, det er mellom en mann og en kvinne»

Under gudstjenesten deltok en rekke konfirmanter fra Svenska kyrkan i Alunda og snart begynte lokale medier å rapportere om prekenen med påstander om at det som ble sagt var kontroversielt og til og med «homofobisk».Dette førte til at kommunen tok opp spørsmålet om tilskuddet kirkens egne ungdomsforening fikk. Denne uken meldte Dagen at Östhammars kommune nå avslår Furuhöjd kirkes ungdomsforenings søknad om lokal aktivitetsstøtte med henvisning til uttalelser i prekenen i januar.

Kommunens kultur- og fritidsutvalg begrunner dette med at menigheten ikke forholder seg til gjeldende tilskuddsnormer, som inkluderer å jobbe for allmennyttig engasjement, bidra til integrering, arbeide for god etikk og samle barn og unge.

Lukas Ternborg stiller imidlertid spørsmål ved dette resonnementet.

– Vi er best på alt dette, sier han til Världen i dag.

Han forteller at det kreves rundt 150 frivillige hver uke for å få kirkens virksomhet til å fungere. Menigheten hjelper mange nye svensker, og kirken er populær blant de lokale barna og unge. Det tilbys en rekke aktiviteter og det snakkes også stadig om å behandle hverandre rett og at alle skal kunne delta.

Lukas Ternborg mener at kommunens politikere nok ikke hørte på prekenen hans i sin helhet. Ifølge ham handlet det først og fremst om retten til religions- og ytringsfrihet. I stedet har beslutningstakerne gått etter det media og påvirkningsgruppen RFSU har fått spre om bildet av menigheten, mener han.

– Vi jobber for ikke å ta imot tilskudd i det hele tatt, så i så måte er det ingen fare. Men prinsippet er feil. De tar bort stipendet fordi de ikke liker kirken.

– I tillegg er det kirkens ungdomsforening som søker om tilskuddet som egen organisasjon. Det foretas ingen bryllup i den, påpeker han.

Lukas Ternborg sier at de vil anke vedtaket, men at de samtidig jobber for en fremtid helt uten tilskudd.

– Vi ønsker ikke at kommunen skal prøve å kontrollere hva vi har lov til å tro eller si.

Det bes for Europa i Sverige denne uken

Bønn for og med Europa. Det er noe av innholdet når den europeiske konferansen State of Europe Forum arrangeres i St. Clara kyrka og Betlehem kyrka i Stockholm denne uken.

Det er Världen idag som skriver dette i sin nettutgave 30.april.

State of Europe Forum arrangeres hvert år på stedet som i dag har presidentskapet i EU – som for tiden er Sverige – rundt Europadagen, som markerer slutten på andre verdenskrig. Bak initiativet står Jeff Fountain fra hans Schuman-senter, men Prayer Network Evangelical Alliance har også blitt med.

Allerede torsdag morgen holdes det bønnefrokost i Riksdagen, etter initiativ fra den kristne stortingsgruppen. Bønnekvelden holdes deretter i St. Clara kyrka i Stockholm sentrum. Det er ventet deltakere fra seks til syv land vil være tilstede under bønnekvelden. 

State of Europe Forum, som har temaet «Prisen for frihet og fred» starter så for alvor med en kveld i St. Claras kirke fredag. Kvelden har som mål å reflektere over hvilken rolle tro og religion har hatt i blant annet etterkrigstiden og i den pågående Ukraina-konflikten. Deltakere inkluderer Mats Nyholm, Olof Edsinger og Ruth Nordström. Lørdag flytter State of Europe-konferansen til Betlehemskirken, hvor en hel dag med en rekke ulike seminarer venter. Svensker som Per Ewert og Stefan Swärd og internasjonale foredragsholdere som Mari Blaj, Romania, Jeff Fountain, Nederland/New Zealand, Maksym Kiyak, Ukraina, og Martina Köninger, Tyskland, deltar.

Kristne i Sverige skal gå bønnevandringer for utsatte områder

I løpet av fire uker satser Evangeliska Frikyrkan i Sverige på bønnevandringer i alle de 61 områdene politiet har identifisert som spesielt utsatte områder. 

Det er Världen idag som skriver dette i sin nettutgave tirsdag. 

Fredag ​​skrev Världen idag om den nye rapporten fra EFK, Alliansmissionen og det økumeniske nettverket Vidare, som kartla frikirkens tilstedeværelse og virksomhet i politiets 61 utsatte områder. Formålet med rapporten er blant annet å peke på en av de svenske frikirkenes største utfordringer – forsteder og bydeler hvor frikirkelig tilstedeværelse er betydelig lavere enn i andre områder.

Nå tar EFK initiativ til å be på disse områdene.

«Jesus nådde hele tiden ut til dem i randsonene. Vi mener at vi som bevegelse må gjøre det samme. La oss derfor ikke bare sukke over utviklingen av landet vårt, men la oss gjøre sukkene våre til bønn!» skriver EFK på sine nettsider.

Tanken er at menigheter rundt om i landet skal møtes i fire uker i de utsatte områdene for å gå på bønnevandring.

«Vi vil be for de rundt 550.000 menneskene som bor i det politiet definerer som utsatte områder», skriver EFK.

Bønnevandringene vil vare fra 22. april til 21. mai og begynner i blant annet Stockholm-områdene Hässelby, Vårberg, Husby og Skogås, samt Bergsjön og Hammarkullen i Gøteborg. Det vil også bli holdt bønner på steder som Hulta og Norrby i Borås, Vivalla i Örebro, Kronogården i Trollhättan og Råslätt i Jönköping i nær fremtid.

«Under denne bønnestafetten lengter vi etter at Gud konkret skal åpne dører for evangeliet og at mennesker som tidligere ikke var mottakelige plutselig skulle få et åpent hjerte», skriver EFK og viser til at de lengter etter banebrytende og diakonale satsinger i marginaliserte nabolag.

 

Sverige: Bønnebevegelser sto side ved side og ba om tilgivelse

Det skjedde noe bemerkelsesverdig i Sverige forrige helg. Det var et skifte i den åndelige atmosfæren over vårt naboland. Mens bønnebevegelser splittes på grunn av stridigheter i Norge, skjer det motsatte i Sverige. Det hele fant sted for ganske nøyaktig en uke siden i dag, i Life Arena i Uppsala, i forbindelse med bønnekonferansen "Tilsammans för Sverige" der en hel rekke ulike bønnebevegelser kom sammen for et døgn av forsoning og bønn. Samlingene var preget av ydmykhet og tårer, men også spontan glede og varmt fellesskap.

I følge den kristne avisen Världen idag hadde over 600 mennesker møtt opp fredag ​​kveld og lørdag vokste antallet enda mer. Verten og initiativtakeren til konferansen, Johnny Foglander (bildet), gjengav ord fra det historiske Uppsalamøtet i 1593 hvor det ble stadfestet at Sverige må hvile på troskap mot Guds ord.

– La oss tro at noe vil bli bekreftet her i løpet av disse dagene, at noe vil bli forløst i åndeverdenen denne helgen, sa Foglander og understreket at Sverige er en nasjon i stor nød, sosialt og åndelig.

Han mente at Sveriges problemer i stor grad skyldes at den kristne menighet ikke tar sitt ansvar. Han inkluderte seg selv og de svenske bønnebevegelsene samlet til denne anledningen.

– Vi er her for å be om tilgivelse, forklarte Johnny Foglander.

– Jeg har bedt til Gud om at tronen skal få være toneangivende i nasjonen, fortsatte Magnus Axelsson mens han sammen med kona Therese og band tok hele salen med seg i en lovsangsstund foran Guds trone.

«Vårt land skal bli hellig jord» ble det sunget hengivent fra første stolerad til siste rad på hallens små tribuner.

Jonas Adolfsson fra Världen idag skriver:

Det lå et høytidelig alvor i luften, og da Anders Gerdmar trådte frem, var tonen skarp:

– Herren har en greie med oss, for vi lager religion ut av tidene da vi kunne ha møtt ham, sa Gerdmar, og understreket at Guds folk trenger å kvitte seg med religiøse væremåter og tomme aktiviteter og i stedet bare søke Jesus for den han er. .

Patrik Sandberg fra Sverigebönen tok deretter over og ledet hele idrettshallen i en bønn på vegne av Sverige og den kristne kirke. Hele idrettshallen knelte sammen.

«Vi har syndet mot deg. Alle bønnebevegelser har gått sine egne veier og ikke samarbeidet og bygget relasjoner», ba Sandberg og salen ba i kor etter ham i bønn etter bønn.

Lars Enarsson fra bønnenettverket Norden 7:14 talte med et knust hjerte om sann gudsfrykt og sann ydmykhet.

– Baktalelse river ned Guds verk, understreket Enarsson. Lær oss å gå ydmykhetens vei i dette landet slik at du kan besøke oss igjen, ba han.

Fredric Crona fra 'Pinsebønn' hadde fått et ord om Åndens enhet og vitnet om den sterke kjærligheten som hadde vokst frem mellom lederne i de ulike bønnenettverkene på ledersamlingene som gikk forut for helgens store bønnekonferanse.

Etter fredagens korte inspirasjons- og orienteringstale ble lørdagen helt viet bønn med start klokken 10.00. Hvert nytt kvartal ble scenen tatt av nye bønneledere fra et av de totalt ni bønnenettverkene som valgte å bli med på konferansen.

Bønnen om et åndelig gjennombrudd i landet var et av de sentrale bønnepunktene.

Entusiasmen var stor og da en ny bønneleder skulle tre frem, ble en gruppe ungdommer – som hadde dannet sin egen bønnering på gulvet i idrettshallen – hørt fortsette å rope ut sin bønn og lengsel for Gud.

En mor med en baby i armene gikk til scenekanten og trakk alles oppmerksomhet til de andektig bedende ungdommene.

– Tenk om min generasjon hadde hatt den gløden, sa kvinnen som visstnok siktet til en generasjon født på 80-tallet og et stykke inn på 1990-tallet.

– Men det fantes ingen åndelige fedre og mødre, la hun til med stor smerte i stemmen.

– Men jeg tilgir deg, sier Herren, fortsatte kvinnen og begynte å profetere.

– Herren spør oss: Er du villig til å betale prisen, er du villig til å ta deg av et nyfødt åndelig barn?

Johnny Foglander fulgte raskt opp med en oppfordring til alle ledere på plass:

– Som ledere må vi be om tilgivelse for denne generasjonen. Tilgi forsamlingen, tilgi vår likegyldighet og mangel på overgivelse til å være de fedre og mødre.

Da Världen idag beveget seg rundt i hallen, møtte vi unge David Lahall fra Flen. Han uttrykte sin takknemlighet for denne konferansen for forsoning og bønn.

– Det er dette som vil bringe vekkelse, fastslo Lahall, som mente at konferansen er et utgangspunkt for noe viktig i landet.

Mens vi snakket med Flen-karen, hadde en ny bønneleder, Sven Almkvist fra Sigtunabönen, gått frem og utfordret kristne menn til å stå frem og ta ansvar, i familie, menighet og nasjon. Alle mennene i rommet ble bedt om å stille seg opp langs veggene i idrettshallen og legge hendene mot veggen. Dette som en overgivelse til å være Guds menn i denne tiden.

– Mennene skal være en beskyttende mur for landet, fastslo Sven Almkvist i bråket av sterke bønner.

Så fortsatte bønnelederne å avlaste hverandre med nye presserende innspill og bønneemner til sent på ettermiddagen.

– Det som skjer i dag er historisk, sa Elizabeth Lindau, en annen takknemlig deltaker som Världen i dag møtte i bønnmengden og som hadde reist hit fra Bromölla i Skåne.

Lørdagskvelden ble avsluttet med preken av Johnny Foglander hvor han trakk fram årsaker til at vi hadde et klima der vi som menigheter så lett fordømte og mistenkte når Ånden kom på en ny måte. Å forsone seg med dette og innta en tone av tilgivelse, forsoning og enhet var også et hovedmål for denne konferansen.

Baptistmenighet i Sverige velger å forlate Evangeliska frikyrkan

Korskyrkan i Gävle i Sverige velger nå å forlate det kirkesamfunnet det er tilknyttet: Evangeliska Frikyrkan. Det er Världen idag som skriver dette. Korskirken i Gävle har tilhørt Den Evangeliska Frikyrkan (EFK) helt siden den het Örebromissionen, som da ble EFK. Nå føler de at spørsmålet om syn på ekteskap og LHBTQ har fått for mye plass og har bestemt seg for å forlate fellesskapet.

Journalist Samuel Teglund skriver, her i min oversettelse:

– Vi elsker alle og Gud elsker alle, men vi skal ikke bruke enorme ressurser og tid på saker der Bibelen er klar og tydelig, sier pastor Samuel Liljeblom.

Det var for rundt ett år siden at ledelsen i Korskyrkan Gävle begynte å be om og diskutere deres forhold til EFK. De fikk blant annet signaler om at det på sikt kunne bli snakk om en splittelse av fellesskapet som følge av ulike teologiske syn på opplevd homofili.

– Det har vært mange mailer fra EFK om å være med i ulike diskusjonsgrupper, møte på stedet og via Zoom for å snakke om denne saken. Det er dette nesten alt har handlet om, også i lukkede ledergrupper på Facebook, sier Samuel Liljeblom.

– Det fikk oss til å føle at hvis det er dette fellesskapet skal handle om nå, så går det ikke. Vi jobber for å nå folk hver uke, vi er i et sosialt utsatt område og hjelper mange sosialt. Det er det vi ønsker å fokusere på.

Ledelsen av menigheten har i et år bedt og tenkt på å ikke gjøre noe forhastet og i begynnelsen av oktober hadde de menighetsmøte og vedtok da formelt å forlate EFK.

– Bibelsk sett har vi ærlig talt vanskelig for å se hvordan vi skal lande på noen annen måte – vi ser det som en selvfølge hva Herren formidler gjennom sitt ord i denne saken, sier forstander Kevin David og viser til et menighetsmøte hvor dette ble diskutert.

– Vi som menighet står samlet i det tradisjonelle synet på ekteskap mellom mann og kvinne.

Sist søndag valgte Immanuelskirken i Örebro å åpne for likekjønnede vielser, men lederen i Korskirken understreker at deres veivalg ikke handler om Immanuelskirkens vedtak, men mer om at de mener menigheten fikk de feil fokus og brukte for mye tid og energi på saken.

– Vi synes dette er kjedelig, vi har vært en del av bevegelsen helt siden Örebromisjonens tid. Bevegelsen har vært god for oss og vi har vært gode medlemmer, sier Samuel Liljeblom.

Han forteller at han har vært i kontakt med pastorer i andre EFK-menigheter som også tenker på hvordan forholdet til fellesskapet skal se ut i fremtiden.

Profetisk syn for Sverige, Norge og Norden!

Det kom en sterk og hellig ærefrykt over meg natt til 23.juni 2022 da jeg oversatte dette profetiske synet. Dette tror jeg er et ord fra Herren for de nordiske landene for vår tid. Jeg har oversatt det fra nettsiden til våre venner i Sverigebönen:

Her er synet Gösta Bergkvist "sameprofeten" fikk angående bønnnøden Herren vil sende over sitt folk i Norden. Det kom til ham tre ganger, tydeligere for hver gang. 

Her er Göstas egne ord:

Synet jeg så handler om den bønnenød som kvinner måtte bære gjennom tårer over de nordiske landene, så vel som over Kolahalvøya og Karelen. 

Jeg så tre kvinner på Treriksröset, der de nordiske landene møtes. Den svenske kvinnen sto i midten, den norske kvinnen sto vendt mot landet sitt og den finske kvinnen sto vendt mot landet sitt. På Island var det en kvinne og på Grønland en inuittkvinne. På Kolahalvøya sto en samisk kvinne. Alle kvinnene hadde tomme skåler i hendene.

Så så jeg en hånd, som jeg oppfatter som Guds hånd, som holder et beger med teksten "tårer". Denne hånden helte tårer i skålene som kvinnene på Treriksröset holdt. En stemme ba dem drikke opp tårevannet. Da de hadde drukket tårevannet, kom en nød over dem og de begynte å gråte tårene i skålene. Det bare rant over av tårer.

Så så jeg hvordan den norske kvinnen ble ført i ånden til Island.

Hun helte det tårefylte vannet i skålen til den islandske kvinnen, og oppfordret henne til å drikke av det tårevåte vannet i bollen. Så gråt hun skålen sin full av tårer, fylt av den samme nøden for sitt land.

Så ble hun ført til Grønland, til inuittkvinnen. Hun fylte skålen med tårer, og oppfordret henne også til å drikke av tårenes vann. Da ble hun også grepet av behovet for landet sitt og ropte bollen full av tårer. Den finske kvinnen ble ført til Kolahalvøya til den samiske kvinnen. Hun helte tårevann fra skålen sin og fylte skålen til den samiske kvinnen, som igjen ble grepet av den samme nøden etter å ha drukket vannet, og ropte ut sin nød over landet hennes.

Det spredte seg over hele Karelen, ned til Ladoga.

Ting begynte å skje over hele Sverige. Jeg fikk se rad på rad med mennesker over hele landet vårt, menn og kvinner, yngre og eldre mennesker. De tre kvinnene på Treriksröset snudde seg mot første rekke med mennesker og helte over det tårevåte vannet til sine åpne hender. Disse menneskene snudde seg og gikk videre til neste linje, alle gråt og alle ble grepet av bønnnød for landet vårt. Dette fortsatte nedover over hele landet.

Samtidig skjedde det samme i Norge og Finland, Island og Grønland, Kolahalvøya og Karelen ned til Ladoga. Fra begynnelsen var alle landene dekket med noe som lignet et moseteppe. Den ble gjennomvåt av alle tårene og så rullet den bort, fra toppen av landet og ned. Under mosedekket lå et hvitt klede, som dekket alle disse landene. Da det ble synlig ropte hele folket i hvert land om nåde og frelse for sitt land.

Tårene rant nedover Öreund. Så kom inuittkvinnen dit og tømte det tårevåte vannet sitt av Öresund, som var blandet med det tårevåte vannet fra Sveriges land. Tårevannet lå som krem, solid blankt og gjennomsiktig, og fløt som krem ​​på toppen av vannet.

I Danmark gikk en kvinne på stranden. Da hun så noe komme og flyte på vannet, ble hun nysgjerrig og lurte på hva det var. Hun tok den opp med hånden og kjente den mellom fingrene. Da hun kom i kontakt med tårevannet ble hun grepet av det samme behovet for landet sitt, og det samme skjedde i Danmark, som skjedde i de andre landene.

Da så jeg at den hvite duken ble dratt vekk fra land etter land. Nedenfor var det modne kornåkre.

Det var tid for innhøsting!

Bibelsteder jeg fikk i forbindelse med synet: 

"Hur skulle jag kunna lära dig bedja om icke genom nöd?"

Job. 36:19 ( 1917 års översättning )

"De som sår med tårar, ska skörda med jubel. Gråtande går de och bär sitt utsäde, jublande kommer de och bär sina kärvar."

Ps.126:5-6

"Samla mina tårar i ditt kärl." Ps 56:9b

"Du har låtit dem äta tårars bröd och dricka tårar i fullt mått."

Ps. 80:6

Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Tenk om bønnebevegelsen er Sveriges Iron Dome

I morgen, 6.juni er Sveriges nasjonaldag. I anledning dagen har Olof Edsinger, generalsekretær for Den svenska Evangeliska Alliansen, skrevet en lederartikkel som er gjengitt i den kristne avisen Världen idag som er så god og strategisk viktig også for Norge. Med forfatterens velvillige tillatelse har jeg fått lov til å oversette den til norsk. Med dette ber jeg om at vårt kjære naboand får en velsignet nasjonaldag. 

Vårens militære konflikt mellom Israel og Hamas har igjen gitt oss muligheten til å være vitne til effektiviteten av Israels luftforsvarssystem. Systemet er et av verdens mest avanserte og kombinerer radarteknologi med detaljerte kart og algoritmer for om mulig å kunne nøytralisere rakettene som er avfyrt fra den Hamas-kontrollerte Gazastripen.

Et oppdrag som ifølge informasjon vanligvis lykkes i rundt 90 prosent av tilfellene.

Men imponerende som dette enn er, dette er ikke en tekst om konflikten mellom Israel og Hamas. I stedet er det en tekst om bønn - og om viktigheten av å be for Guds beskyttelse over vårt land. For hva om dette er hvordan vi skal tenke på de mange tilbedere som bærer vår nasjon dag og natt for Herren? At de er kristendommens usynlige helter, som med sine bønner kan sies å bygge en form for åndelig jernkuppel over vårt land?

I slike tilfeller er det et bilde som skal være både gjennomtenkt og som skaper takknemlighet.

I morgen er Sveriges nasjonaldag, og som tradisjonen tilsier, vil 'Sverigebönen' (svensk nasjonal bønnebevegelse, oversetterens merkad) invitere til bønnesamlinger i et stort antall svenske kommuner. De siste årene har det vært mer enn to hundre steder hvor de lokale kristne kommer sammen til bønnemøter med fokus på nasjonen så vel som på sin egen region.

Parallelt med dette er det også i år en koordinert innsats for å inkludere vårt lands hundre største steder i bønn, med spesielle datoer når folk drar ut og forteller Jesus om sine naboer og venner. Også her, med en rekke usynlige bønnekrigere bak seg.

Kombinasjonen av bønn og evangelisering er selvfølgelig helt riktig, og det er gledelig at initiativet "100 byer" har fått en så varm mottakelse i Kristi kropp. Bønn kan også sies å utføre flere funksjoner samtidig: den forener Guds folk, den beskytter oss i den åndelige kampen og den myker hjertene til vårt eget og andre mennesker for å bane vei for evangeliet og dets gjenopprettende kraft. .

I tillegg har Gud knyttet den kristne menighet til en form for vergemål, som handler om å bønnfallende gripe inn i forsvar i områder der evangeliet og sannheten er truet. Å, som Bibelen uttrykker det, "stå i gapet" for vårt land og vårt folk der det figurativt sett har oppstått sprekker i våre beskyttende murer (jf. Esek 23:30; Jes 58:12)

Også her kan det sies at den israelske Jernkuppelen kan tjene som forbilde. Hvordan bygger vi et "forsvarssystem" i dette landet som i den usynlige verden kan ha en lignende effekt som Jernkuppelen i Israel?

Kanskje handler det om de samme grunnleggende byggesteinene som de vi nevnte tidligere?

1) Radar-teknologi: evne til å profetisk lese hva som for tiden beveger seg i den usynlige verden og som er skadelig for vårt land og vårt folk.

2) Detaljerte kart: kunnskap om hvordan situasjonen "på bakken" faktisk ser ut. Det er først når vår virkelighetsbeskrivelse (diagnose) er riktig, at vi kan forskrive riktig medisin for hva som er skadene for forsamlingen og hele Sverige.

3) Avanserte algoritmer: en evne til å, som Iron Dome, bestemme hvilke prosjektiler som skal treffe strategisk viktige steder og hvilke som vil lande i et felt eller til sjøs. Med andre ord: hvilke kamper som er nødvendige å kjempe og hvilke som med fordel kan passere uten handling.

Herren vil til enhver tid søke et folk som er klar til å kjempe for det som er hans sak i denne verden. Noen er kalt til å synliggjøre dette - i ord og handling. Andre får et kall om å handle i det skjulte. Men det ene kan ikke forestilles uten det andre.

Hva om bønnebevegelsen er vårt eget lands store jernkuppel?

Billedtekst: Sveriges kongelige slott. Foto: Pixabuy

Olof Eidsinger. Foto: Twitter

Misjonspioner, kvinneforkjemper og beder

 I dag er det ganske nøyaktig 90 år siden John Ongman døde. 18 år gammel stiger John Ongman (bildet) ned i en metertykk råk i isen i Storsjøen i Jämtland, og lar seg døpe på bekjennelsen av sin tro. Han skulle bli en av de svenske baptistenes foregangskikkelser på 1800-tallet. Han skulle også bli kjent som en beder.

Egentlig het han John Nilsson, og ble født 15. november 1845 i byen Gisselåsen i Jämtland. Han var den fjerde i en søskenflokk på seks, og vokste opp i et kristent hjem. Hans far, Nils Sköld var soldat av yrke, og hans mor, Maria Laurentia Sten, kom fra en slekt med smeder med røtter i Norge. John tok navnet Ångman da han ble skrevet inn som soldat, og dette skulle så bli til Ongman, når han reiste til Amerika.

I 1864 hilste han på en venn, Karl Hansson, som var blitt radikalt omvendt til Gud. John Ongman ble så grepet av vennens sterke vitnesbyrd, at han også bestemte seg for å følge Jesus. Etter den iskalde dåpen - det var ikke snakk om å utsette dåpen til det ble varmere og isen hadde smeltet- ble han tatt opp som medlem av Myssjö Baptistförsamling. Det gikk ikke lenge før han begynte å forkynne Guds ord.

I 1866 ble det til en heltidstjeneste. 14. mai 1868 seiler han så til Amerika. I 1873 får han kall til å reise til St. Paul i Minnesota. Her bodde det mange svensker. Her grunnlegger Ongman den første baptistmenigheten i St. Paul. Allerede samme år reiser han til Chicago og blir pastor i en svensk baptistmenighet i denne byen. Det skjer samtidig med at han studerer teologi ved Baptist Theological Union Seminary.

Ongman kom i kontakt med datidens mest kjente predikanter: Dwight L. Moody og A.B. Simpson. En annen som skulle få stor betydning for Ongman, var Catherine Booth, Frelsesarmeens mor. Boken hennes: Kvinnens rett til å forkynne evangeliet ga Ongman teologiske argumenter for å sende ut kvinnelige forkynnere. Et syn han skulle møte motstand på når han kom tilbake til Sverige.

I 1881 flytter Ongman tilbake til St.Paul og blir her inntil han flytter tilbake til Sverige. I 1889 kalles han til pastor for Örebro Baptistförsamling og begynner sin tjeneste der i 1890. En av de aller første tingene han gjør er å starte en misjonsskole, en flerårig teologisk utdannelse. Dette initiativet skapte spenninger mellom baptister i Sverige, ikke minst fordi skolen tok imot kvinnelige elever og til og med hadde kvinnelige lærere. Kvinnene ble sendt ut som forkynnere av John Ongman, og de ble av enkelte med forakt kalt 'Ongmans piker'.

Ongman var en mann vel kjent med sykdom, lidelse og død. Han var gift tre ganger. Hans første kone, Kristina Anderson døde i 1871. Hans andre kone, Vilhelmine Eriksson døde i 1892. Hans tredje kone, Hanna Holmgren, og henne skulle han få leve sammen med lenge.

Av venner var John Ongman kjent som en beder - et bønnens menneske. Han var ikke så teoretisk og intellektuelt anlagt - men vant menneskers respekt gjennom den kjærlighet og omsorg som han viste.

John Ongman døde 28.februar 1931, 85 år gammel.

Opphetet debatt i Riksdagen om offisiell palestinsk antisemittisme

Antisemittisme i offisielle palestinske nyhetsmedier i de palestinske områdene, var tema for en opphetet debatt i den svenske Riksdagen tirsdag denne uken. Bakgrunnen var en uttalelse som nylig falt på offisielt palestinsk-TV. Her er uttalelsen:

Forfølgelsen av jøder under 2.verdenskrig 'er perioden da den sionistiske bevegelsen betalte prisen for sine konspirasjoner og sin ondsskap.'

Det var Lars Adaktusson fra KD som ville om den svenske regjeringen ville foreta seg noe for å stanse spredningen av antisemittisme i offisielle palestinske medier i de palestinske områdene. Spørsmålet er jo svært aktuelt, både med tanke på det økte jødehatet verden over, og med hensyn til boikottforslagene mot Israel.

Men Adaktusson fikk ikke noe støtte for sine bekymringer hos utenriksminister Ann Linde. Hun syntes ikke at den palestinske ledelsen med overlegg huser antisemittiske holdninger. 

Bønnereise til det nordlige Sverige

Et 20-talls forbedere var med på årets bønnereise til det nordlige Sverige, til Lappland eller Sameland. På grunn av pandemien var det i år ikke mulig å be på den finske siden av grensen.

Bønneinitiativet som har fått navnet 'Bönetåget', ble tatt i 2005, og har vært gjennomført hvert år siden. Det starter i traktene rundt Jönköping, og deltagerne benytter seg av busser. En av lederne på denne bønnereisen er Magnus Lager. Pastoren har deltatt på nesten alle bønnereisene. Til avisen Världen idag sier han:

'Vi ber for vekkelse og forandring i Sverige, men vil også inspirere til at bønnens ild sprer seg.'

Bønnesamlingene fant sted i Sveriges nordligste frikirke, Den gode herdens kyrka i Övre Sopporo. Den ligger nær Treriksröset, som forbederne har besøkt hver gang siden 2005. Treriksröset er et av Sveriges mest besøkte turitmål, og danner riksgrensen mellom Sverige og Norge og Finland. I år kom de seg ikke dit, fordi veien til Treriksröset går gjennom Finland, hvis grense var stengt på grunn av korona-situasjonen.

I stedet dro forbederne til et lite høydedrag fem kilometer nord for Övre Sopporo hvor de ba for de nordiske landene og for samene. Samene har vært et viktig bønneemne i alle disse årene.

Magnus Lager, som utgjør lederskapet for denne bønnereisen sammen med Daniel Lundstedt , som er pastor for Tabergs Missionskyrka utenfor Jönköping. Lager er pastor for forsamlingen Brofästet i Färjestaden.

Forbederne brukte Fadervår og bønner fra Daniels bok som utgangspunkt for de bønnene som ble bedt denne gangen. Tema for reisen var: Et forvandlet folk og et forvandlet land.