Misjonspioner, kvinneforkjemper og beder

 I dag er det ganske nøyaktig 90 år siden John Ongman døde. 18 år gammel stiger John Ongman (bildet) ned i en metertykk råk i isen i Storsjøen i Jämtland, og lar seg døpe på bekjennelsen av sin tro. Han skulle bli en av de svenske baptistenes foregangskikkelser på 1800-tallet. Han skulle også bli kjent som en beder.

Egentlig het han John Nilsson, og ble født 15. november 1845 i byen Gisselåsen i Jämtland. Han var den fjerde i en søskenflokk på seks, og vokste opp i et kristent hjem. Hans far, Nils Sköld var soldat av yrke, og hans mor, Maria Laurentia Sten, kom fra en slekt med smeder med røtter i Norge. John tok navnet Ångman da han ble skrevet inn som soldat, og dette skulle så bli til Ongman, når han reiste til Amerika.

I 1864 hilste han på en venn, Karl Hansson, som var blitt radikalt omvendt til Gud. John Ongman ble så grepet av vennens sterke vitnesbyrd, at han også bestemte seg for å følge Jesus. Etter den iskalde dåpen - det var ikke snakk om å utsette dåpen til det ble varmere og isen hadde smeltet- ble han tatt opp som medlem av Myssjö Baptistförsamling. Det gikk ikke lenge før han begynte å forkynne Guds ord.

I 1866 ble det til en heltidstjeneste. 14. mai 1868 seiler han så til Amerika. I 1873 får han kall til å reise til St. Paul i Minnesota. Her bodde det mange svensker. Her grunnlegger Ongman den første baptistmenigheten i St. Paul. Allerede samme år reiser han til Chicago og blir pastor i en svensk baptistmenighet i denne byen. Det skjer samtidig med at han studerer teologi ved Baptist Theological Union Seminary.

Ongman kom i kontakt med datidens mest kjente predikanter: Dwight L. Moody og A.B. Simpson. En annen som skulle få stor betydning for Ongman, var Catherine Booth, Frelsesarmeens mor. Boken hennes: Kvinnens rett til å forkynne evangeliet ga Ongman teologiske argumenter for å sende ut kvinnelige forkynnere. Et syn han skulle møte motstand på når han kom tilbake til Sverige.

I 1881 flytter Ongman tilbake til St.Paul og blir her inntil han flytter tilbake til Sverige. I 1889 kalles han til pastor for Örebro Baptistförsamling og begynner sin tjeneste der i 1890. En av de aller første tingene han gjør er å starte en misjonsskole, en flerårig teologisk utdannelse. Dette initiativet skapte spenninger mellom baptister i Sverige, ikke minst fordi skolen tok imot kvinnelige elever og til og med hadde kvinnelige lærere. Kvinnene ble sendt ut som forkynnere av John Ongman, og de ble av enkelte med forakt kalt 'Ongmans piker'.

Ongman var en mann vel kjent med sykdom, lidelse og død. Han var gift tre ganger. Hans første kone, Kristina Anderson døde i 1871. Hans andre kone, Vilhelmine Eriksson døde i 1892. Hans tredje kone, Hanna Holmgren, og henne skulle han få leve sammen med lenge.

Av venner var John Ongman kjent som en beder - et bønnens menneske. Han var ikke så teoretisk og intellektuelt anlagt - men vant menneskers respekt gjennom den kjærlighet og omsorg som han viste.

John Ongman døde 28.februar 1931, 85 år gammel.