I natt drømte jeg om at Herren reiste opp små grupper av forbedere som alle var kalt til å be for Norge i en kritisk tid. Gud hadde reist dem opp. Jeg så flere kjente ansikter, men også ukjente. Det var tydelig at Gud hadde noen som var gjemt unna, forberedt for en tid som dette. De hadde et spesielt ansvar for å be for kritiske samfunnsinstallasjoner, for grensene våre, jordbruket, for politikere og samfunnstopper, for vårt forhold til Israel og om vekkelse. Jeg fikk navnet på dette nettverket, som var spredt over hele Norge. Dette var bønnealtere.
Plutselig bråvåknet jeg av en alarm! Den var høy og skingrende, og det var umulig å sove igjen.
Og jeg våkner med ordene: Vær årvåkne!
Det er også andre sider ved denne drømmen som jeg ikke vil komme nærmere inn på. Men jeg har lenge følt at Herren har gitt meg ordene 'våk og be!' og at det er tid for 'strid'. Det er definitivt ikke en tid for å sove, men våkne og være våkende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar