Så har vi begynt på fastetiden, vandringen mot Golgata og den strålende påskedagen. Forrige onsdag tok jeg feil av datoen, og annonserte den en uke før tiden. Det gjorde kanskje ikke så mye, for da ble kanskje flere oppmersomme på denne gaven som fastetiden er. En tid for stille refleksjoner, for muligheten til å tynne, forenkle. For faste handler jo ikke bare om å avstå fra mat. Den handler mye om konsentrasjon. Ikke bare i betydningen oppmerksomhet, men fokus. Hva er viktig? Hva er vesentlig?
For meg handler fastetiden om oppmerksomt nærvær.
Om å ha tid for de små tingene.
Tid for langsomheten.
Se de lange linjene.
Legge seg på dreieskiven og la seg forme av Mesteren til det kar Han vil ha meg til å bli, til et kar som bringer Ham ære med mitt liv. Jeg er redd Han ofte må begynne på nytt igjen, slik pottemakeren om omtales av profeten Jeremia - for jeg roter det nok ofte til. Mislykkes. Men det fantastiske med Herren er Hans evne til å begynne om igjen!
Velsignet faste!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar