Bønnen 'Vår Far', del 6

Av og til synes jeg det er vanskelig å be: 'La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.' Jeg vet at Guds vilje er den alller beste for alle, fordi Guds tanker om oss er fredstanker, og ikke tanker om ulykke og at himmelen er fullkommen. Likevel. Kanskje er det problematisk for at Guds vilje ikke alltid er min vilje og passer inn i mine planer? Jeg må bare være ærlig og si det som det er.

Likevel ber jeg denne bønnen fordi dens innhold er best for meg. Tenk at Gud vil at slik det er i himmelen slik skal det også være på jorden! Og det er virkelig et behov for at himmelen skal invadere jorden! 

'Jeg skulle nok si,' skriver den ortodokse presten og teologen Alexander Shmemann 'at at nettopp ordene 'la viljen din skje' er selve tommestokken som måler troen vår; her kan vi prøve om troen vår er utvendig og overfladisk eller om vi faktisk har kastet oss ut på djupet i en virkelig overgivelse og tillit,'

Schmemann legger til: 'Om vi våger å ransake oss selv avslører ordene: 'la viljen din skje' er overfladisk og falsk eller om den lar seg bæres av at Gud har den fulle oversikten.' 

Hvorfor? For når alt kommer til alt finnes det en stor grad av egoisme i våre bønner: det er vår vilje vi vil at Gud skal gi oss. Vi vil at Han skal oppfylle våre ønsker og våre begjær. Aller helst skulle vi be: la viljen vår skje. Den virkelige testen oppstår når vi virkelig ber: 'La viljen din skje.'

To eksempler fra Den Hellige Skrift:

Fra profeten Daniels bok har vi historien om Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego som blir utsatt for Nebukadnesars raseri og skal kastes i den rødglødende ildovnen. Da er det at de tre sier: 'Hvis vår Gud som vi tjener, vil utfri oss fra den brennende ildovnen og fra din hånd, konge, skal Han frelse oss. Men hvis ikke, skal det være kjent for deg, konge, at vi ikke vil dyrke gudene dine. Vi vil heller ikke tilbe gullbillledstøtten du har reist.' (Dan 3,17-18)

Hva er dette: Dette er en full overgivelse til Guds vilje. Ønsket er jo at Gud skal fri de tre ut av ildovnen med livene i behold, men om så ikke skjer er Gud fremdeles Gud og de tre forblir trofaste mot Ham.

Det andre eksemplet er fra Jesu eget liv. Vi tror og bekjenner at Han både er sann Gud og sant menneske, og i Getsemane får vi se hvor menneskelig Han var. Tre ganger ber Han sin Far om å få slipppe lidelsene og den grufulle korsdøden og påtagelsen av all verdens synd, men så sier Han: 'Far, hvis Du vil, så ta dette beger bort fra Meg. Men la ikke Min vilje skje, bare Din vilje.' (Luk 22,42) 

Dette er den totale overgivelsen til Guds fullkomne vilje og plan.

Det er en prøve for oss, av og til stor, om vi virkelig vil at Guds vilje skal skje med livene våre. For meg er dette en stadig øvelse i overgivelse. Jeg oppdager stadig nye områder av mitt liv jeg må overgi til Guds vilje, og noen ganger må jeg også overgi på nytt ting jeg har overgitt tidligere. Årsaken er at jeg forsøker å ta over kontrollen igjen. Jeg tror ikke jeg er alene om å ha det slik.

Men det beste for meg og mine omgivelser er at Gud lar sin vilje skje. 

Mange ganger er det jo også slik at vi ikke vet hva vi skal be for eller om. Da er det trygt å be om at Guds vilje skjer.

fortsettes