Bønnen 'Vår Far', del 9

'Led oss ikke inn i fristelse', heter det i eldre bibeloversettelser. Den bønnen har jeg aldri forstått. Gud leder jo ingen inn i noen fristelse. Derfor er jeg glad for at 2011-oversettelsen oversetter dette verset slik: 'Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.'

Det er en god bønn å be. 'Hele verden ligger i det onde', sier Bibelen, og vi skal ikke se så mye rundt oss før vi ser at det stemmer. Både Den onde og ondskap er realiteter. Og jo mer man lærer sitt eget hjerte å kjenne, oppdager man at man selv huser ikke bare hyggelige og kjærlige tanker! 

De hebraiske og greske ordene som gjengis i våre norske Bibler med 'friste' eller 'fristelse', betyr undersøke, prøve, og de brukes både om prøvelser hvor Gud er adressat og om det som kommer fra djevelen. Jak 1,12-15 forteller oss at: 'Salig er det mennesket som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets seierskrans, som Gud har lovet dem som elsker ham. Ingen som blir fristet, må si: Det er Gud som frister meg. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. Den som blir fristet, lokkes og dras av sin egen lyst. Når lysten er blitt svanger, føder den synd, og når synden er moden, føder den død.' 

Gud kan sette oss på prøve for at det gjennom det skal befestes i det gode. Alexander Schmemann, den ortodokse presten og teologen sier: 'Det onde kommer til oss gjennom en fristelse som gjør alt i dens makt for å bryte ned vår tro. Den vil vekke tvil og håpløshet i våre sjeler. Om vi lar de mørke kreftene få inngang i våre liv og ta makten over oss, kommer snart en kynisk livsholdning til å prege oss. Vår oppgave er å søke og finne en mening, den indre kraft, som ligger skjult i bønnen: 'Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde', for det er denne bønnen som hjelper oss til å beseire det mørke som forsøker å slå rot i våre sjeler. Det ondes veldige kraft ligger ikke i ondskapen som sådan, men i nedbrytningen av vår tro på godheten og vår overbevisning om at det gode alltid er sterkere enn det onde. Dette er kjernen i fristelsen. Våre forsøk på å forklare ondskapen gjennom rasjonelle argument og dermed legitimere den er nøyaktig samme fristelse, ja, det er en indre kapitulasjon overfor ondskapen.'

Det gir mening å be bønnen 'frels oss fra det onde.' Ikke bare på grunn av ondskapen i oss og rundt oss, men også på grunn av den frykten ondskapen skaper i våre egne liv. I møte med ondskapen gir det ekstra mening at Kristus, Den oppstandne, har vunnet en endelig seier over den. Det er ikke ondskapen som får det endelige punktum. Det punktummet satte Kristus da han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe, da han triumferte over dem på korset.

fortsettes