Den strålende festen til Herrens ære

Jeg skulle gitt mye for å feire Kyndelsmesse i Kristi himmelfartskapellet i dag. Tent alterlysene for å minne om at selve lyset er kommet, det sanne lys som lyser for hvert menneske. Dessverre lar det seg ikke gjøre. Men vi kommer til å tenne lys her hjemme i stedet. 40 dager etter jul faller nemlig på en av årets store lysfester: Kyndelsmessedagen. I en mørk tid - både årsmessig og på grunn av pandemien - er det mange gode grunner for å feire. La oss derfor feire at Jesus ble båret frem i Tempelet, så best vi kan!

Allerede på 300-tallet begynte kirken å feire denne dagen i Jerusalem. Dagen ble innledet med at man gikk i prosesjon til Oppstandelseskirken. Selve feiringen fant sted i stor glede. Feiringen av Kyndelsmesse - 2.februar - spredte seg så fra Jerusalem til de øvrige deler av kristenheten. Kyrillos av Aleksandria kaller den på 400-tallet for 'den strålende festen til Herrens ære'.

I våre dager er det mange grunner til å fortsette å feire Kyndelsmesse. I en tid hvor jødehatet vokser er jo denne dagen særlig til minne om Jesu jødiskhet. Etter jødisk lov skulle alt førstefødt som åpner morslivet innvies til Herren. Når et barn ble født, skulle derfor moren 40 dager etter fra til Tempelet i Jerusalem for å ofre et lam. Hvor symbolskt er ikke det med tanke på Jesus! Han som er Guds lam som ble ofret for all verdens synd. Men var de ikke så velstående at de kunne ofre et lam, skulle de i følge jødisk lov ta to turtelduer eller dueunger. Det var tilfellet med Josef og Maria. De var fattige. Derfor bar de frem to turtelduer. De fattiges offer.

Når apostelen Johannes skriver om Jesus i Bibelens siste bok understreker han nok en gang helt mot slutten av Åpebaringen at Jesus er 'Davids rotskudd og ætt' (Åp 22,16) Fjerner vi Jesu jødiskhet har vi ikke lenger noen Frelser.

I Tempelet møter Josef og Maria og Jesusbarnet to tsjaddiker - rettferdige - to profetiske skikkelser. Disse tilhørte det Bibelen kaller 'den siste rest'. Gamle Simeon og Anna var bedere som ventet med lengsel på Han som kalles Israels trøst. Nå var Han kommet! Det er all grunn til å feire.