søndag, april 30, 2023

Det nye jødiske året innevarsler en ny sesong - seglene brytes


Herren har i dette året 2023, da vi krysset over grensen den første dagen av det bibelske nyttåret den 23. mars, sagt at det er en ny høstsesong etter mange år med såing. Ikke som vi har hørt en ny sesong mange ganger før, ikke bare i erklæringen, men denne påsken i 2023 er tiden for besittelse. Å gå gjennom portene til Jesaja 62:10 inn i løven av Judas tid.

Åpenbaringen 5 og 6 er porten som er åpen... Den som er verdig, Lammet som så ut som om det var slaktet, har åpnet seglene. Det samme slaktede Lammet kommer nå som Løven av Juda.

Vi trenger ikke lenger gråte over sesongene og tidene for drepte lam i våre egne liv, familier, tjenester og nasjoner.

Men tiden er NÅ for disse årstidene og tidene, for å bli stålsatte når vi går gjennom portene, i kraften og nærværet til løven av Juda.

Løft opp banneret, fjern steinene ... seglene brytes, portene åpnes på vidt gap."

David Damian, Watchmen for the Nations. Global zoom-samtale mandag 23.4.2023. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos høysang, del 52


"Hvor er din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede tatt veien, så vi kan lete etter ham sammen meed deg? Min elskede er gått ned til sin hage, til de duftende blomsterengene, for å vokte sin hjord i hagene og for å saanke liljer. Jeg tilhører min elskede, og min elskede er min, han som vokter sin hjord mellom liljene." (Høy 6,1-3)

Brudens personlige vitnesbyrd gjør inntrykk på Jerusalems døtre. I all sin skrøpelighet og ytterste svakhet setter Bruden spor etter seg. Hun dufter Kristus. Apostelen Paulus avlegger følgende sterke vitnesbyrd til menighetene i Galatia-området: "Men han som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, etter sin gode vilje besluttet å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne evangeliet..." (Gal 1,15-16a) Jeg merker meg ordene: "ÅPENBARE SIN SØNN I MEG" - det er et verk av Den Hellige Ånd alene. Det er bare Ånden som gjennom en modningsprosess som kan gjøre at andre ser Jesus i oss. Alternativ oversettelse til "for at jeg skulle forkynne evangeliet" er: "forkynne Kristus".  Å forkynne HAM er noe ganske annet enn å forkynne om Ham! Noe ganske annet. 

Vitnesbyrdet til Bruden førte til at det skaptes en lengsel hos Jerusalems døtre etter å finne Brudgommen! Slikt skjer med personlige vitnesbyrd når de er ekte. Peter og Johannes ble gjenkjent på grunn av en ting: "Og de kjente dem igjen, at de hadde vært sammen med Jesus." (Apg 4,13)

Nå begynner det å gå opp for Bruden hvor Brudgommen kan være: i hagen, blant duftende blomsterenger, for å sanke liljer og vokte sin hjord!

Jeg merker meg Brudens ord: "Min elskede har gått NED ..." Dette lille ordet uttrykker så mye! Kristus er den som steg ned: "Derfor sier Skriften: Han for opp i det høye og bortførte fanger, han ga menneskene gaver. Men dette: Han for opp! - hva er det uten at han først steg ned..." (Ef 4,8-9)

Den høyt ærede rabbineren Rabbi ben Ezra har uttrykt dette om dette verset fra Høysangen, her i min oversettelse: "Dette skrives om Ham som steg høyt opp. Det sies at han samler liljene, fordi Han bor blant englene som er de rettferdige." Jesus forlo sin høye stilling i det himmelske, og steg ned til jordens laveste punkt. Han kledde av seg guddomsprakten og ble menneske. 

Å sanke liljer tror jeg symboliserer at Han sanker inn de som har gitt seg helt til Ham, til renhet, uskyld, til 'den første kjærligheten' til Brudgommen.

"Jjeg tilhører min elskede, og min elskede er min..." uttrykker den fullstendige hengivenheten, tilørigheten til Brudgommen.

fortsettes

lørdag, april 29, 2023

Messiansk jøde skriver om omer-tellingen


Når vi nå er inne i den tredje uken av tellingen av Omer (3. Mosebok 23:15), som finner sted mellom påske og Shavuot (også kjent som pinse), blir vi minnet om påskelammet, som ble ofret under utvandringen. . Dette Lammet er et symbol på forløsning og frihet for det jødiske folk, og det var også et forvarsel om den ultimate forløsningen som ville komme gjennom offeret til Yeshua, vår Messias. I Åpenbaringen 12:11 ser vi kraften i Lammets blod til å overvinne anklageren og bringe seier til dem som følger ham. Når vi reflekterer over denne mektige sannheten under tellingen av Omer, la oss minnes påskelammets og Yeshuas offer. Måtte vi strebe etter å leve liv som gjenspeiler kjærligheten og kraften til vår Messias.

Som et messiansk jødisk samfunn er vi kalt til å gå i fotsporene til Yeshua, vår Messias, som lærte oss å elske hverandre slik han har elsket oss. Denne kjærligheten er ikke bare en følelse, men en handling som krever ofre og engasjement.

I Åpenbaringen 12:11 ser vi et sterkt eksempel på denne kjærligheten i aksjon:

"De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet. Og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden,"

Dette verset snakker om en stor kamp som finner sted i det åndelige riket. Vi er kalt til å delta i denne kampen. Fienden søker å ødelegge oss og skille oss fra kjærligheten til vår Messias, men vi har makt til å overvinne ham gjennom Lammets blod og vårt vitnesbyrd.

Lammets blod refererer til offeret Yeshua gjorde på korset for våre synder. Det er gjennom hans offer at vi er i stand til å bli forsonet med Gud og få evig liv. Fienden kan prøve å anklage oss og minne oss på våre tidligere feil og synder, men vi kan stå fast i vissheten om at vi er blitt tilgitt og vasket rene av Lammets blod.

"I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse etter hans nådes rikdom." Efeserne 1:7

Ordet i vårt vitnesbyrd refererer til kraften i vårt personlige vitnesbyrd og historiene om hvordan Gud har virket i våre liv. Våre vitnesbyrd har kraften til å inspirere og oppmuntre andre som kanskje går gjennom lignende kamper. Ved å dele våre historier og tro hjelper vi andre med å overvinne fienden og komme nærmere Gud.

"For jeg skammer meg ikke over evangeliet, for det er Guds kraft som bringer frelse til enhver som tror: først til jøden, så til hedningen." Romerne 1:16

Men kanskje den mest kraftfulle delen av dette verset er den siste setningen: "de elsket ikke livet sitt så høyt at de viket fra døden." Dette taler til det ultimate offeret som mange av våre brødre og søstre i troen har gjort gjennom historien. De var villige til å gi opp sitt eget liv for evangeliets skyld og kjærligheten til sin Messias.

Når vi leser dette verset, blir vi minnet på at også vi er kalt til et liv i offer og forpliktelse. Vi er kanskje ikke kalt til å gi opp våre fysiske liv, men vi er kalt til å dø for oss selv og leve for vår Messias og hans rikes skyld. Dette betyr å legge til side våre egne ønsker og agendaer og først søke Guds vilje.

"Den som finner livet sitt, vil miste det, og den som mister livet for min skyld, vil finne det." Matteus 10:39

Så hvordan ser dette ut i praksis? Det betyr å være villig til å gå ut av komfortsonene våre og dele troen vår med de rundt oss. Det betyr å være et lys i en mørk verden og elske andre slik Yeshua har elsket oss. Det betyr å tjene andre og sette deres behov foran våre egne. Det betyr å be for våre fiender og tilgi dem som har gjort oss urett.

Som messianske jøder har vi også et unikt kall som en del av nasjonen Israel. Gud har valgt Israel til å være et lys for nasjonene og en kanal for velsignelse for verden. Vi er kalt til å være en del av det oppdraget, å dele kjærligheten og sannheten til vår Messias med både jøder og hedninger. Når vi lever liv med oppofrelse og forpliktelse, la oss også huske vårt kall som nasjon og strebe etter å oppfylle dette kallet etter beste evne.

Avslutningsvis er Åpenbaringen 12:11 en kraftig påminnelse om kjærligheten og offeret til vår Messias Yeshua, og vårt kall til å følge i hans fotspor. La oss være et folk som er villige til å overvinne fienden ved Lammets blod og vårt vitnesbyrd, og som er villige til å gi våre liv til grunn for vår Messias og hans rike. Måtte vi reflektere hans kjærlighet og lys til en verden i desperat nød.

- Yovual Yanay, Revive Israel, messiansk jøde./Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Hamas-leder har takket ja til å besøke Iran

Hamas sa at den iranske ministeren bemerket at den islamske republikken fulgte nøye med på «den sionistiske aggresjonen og praksisen i byen».

Det er The Jerusalem Post som skriver dette i sin nettutgave i dag.

Hamas-leder Ismail Haniyeh (bildet) forventes å besøke Iran snart for å diskutere «politisk utvikling og utvikling i felten», kunngjorde Hamas fredag.

Det planlagte besøket blir av palestinerne sett på som nok et tegn på bedre forhold mellom Hamas og Iran etter spenningene som brøt ut mellom de to sidene over borgerkrigen i Syria. Forholdet mellom Hamas og Iran var anstrengt da den palestinske gruppen nektet å støtte Syrias president Bashar Assad, en nøkkelalliert av det iranske regimet i Midtøsten. Hamas-ledere har nylig forsøkt å gjenopprette båndene til den syriske regjeringen.

Haniyeh, som er basert i Qatar, mottok en telefon fra Irans utenriksminister Hossein Amirabdollahian, som inviterte ham til å besøke Teheran og møte den iranske ledelsen for å diskutere flere detaljer og nåværende utvikling, sier Hamas i en uttalelse.

Den iransk-støttede gruppen sa Haniyeh «uttrykte sin takk og takknemlighet for samtalen, og bekreftet at han godtok invitasjonen og at han hadde til hensikt å reise til Teheran snart».

Invitasjonen kom i kjølvannet av den iranske utenriksministerens besøk i Libanon, hvor han ble filmet på fredag mens han turnerte Libanons grense til Israel.

Haniyehs invitasjon til Iran kom også tre uker etter at dusinvis av raketter ble skutt mot Israel fra Sør-Libanon. Rapporter hevdet at Hamas eller andre palestinske terrorgrupper sto bak angrepet. Rapportene sa at rakettangrepet var et tegn på økende koordinering mellom de palestinske gruppene og Irans libanesiske proxy-milits, Hizbollah. Hamas-ledere har tidligere avslørt at gruppen deres mottar økonomisk støtte fra Iran.

Palestinsk islamsk jihad, den nest største væpnede gruppen på Gazastripen etter Hamas, støttes også av Iran. Ifølge Hamas, under telefonsamtalen med Haniyeh, "roste den iranske utenriksministeren det palestinske folkets standhaftighet og uttrykte stolthet over den palestinske motstanden som sårer og forstyrrer" Israel. Haniyeh berømmet også de nylige markeringene organisert av Iran på «Jerusalem-dagen», der titusenvis av iranere sang «Død til Amerika» og «Død til Israel».

Billedtekst: Lederen for Hamas,  Ismail Haniyeh. Foto:Wikipedia

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 51

"Hans øyne er som duer ved rennende bekker. De bader seg i melk, de er innsatt som edelsteiner. Hans kinn er som velluktende blomsterenger, som det vokser krydderurter i. Hans lepper er som som liljer, de drypper av flytende myrra. Hans hender er som gullringer med innlagte krystolitter. Hans midje er et kunstverk av elfenben, dekket med safirer. Hans ben er marmorstøtter, som står på fotsykker av fineste gull. Hans skikkelse er som Libanon, utsøkt som sedrene. Hans munn er sødme, og alt ved ham er tiltrekkende. Slik er min elskede, slik er min venn, Jerusalems døtre." (Høy 5,12-16)

Øynene er sjelens speil, heter det. Med øynene gir man uttrykk for sine følelser, og her dreier det seg om inderlige følelser. Bekkene er fulle av liv, selv om vannet bare sildrer eller renner stille. Herrens øyne er årvåkne, samtidig som at Herren ser på oss med ømhet og er fulle av følelser. Skriften forteller oss at Han gråt over Jerusalem, og når Han "så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde." (Matt 9,36)

"Hans kinn..." Jesaja forutsier den lidelse Brudgommen måtte gjennom: "Min rygg bød jeg fram til den som slo, og mine kinn til dem som rykket meg i skjegget. Mitt ansikt skjulte jeg ikke for hån og spytt...." (Jes 50,6) Matteus forteller osss hvordan denne Messias-profetien gikk bokstavelig talt i oppfyllelse: "Og de spyttet på ham, tok rørstaven og sslo ham i hodet." (Matt 27,30)

"Hans lepper..." Salmisten sier at "nåde er utgytt på dine lepper." (Salme 45,3) 'Nåde' kan her også oversettes 'ynde'. Tenk hvilke nådefulle ord vår Mesters lepper formulerer, tenk hvilken ynde som kommer fra Hans munn! Så fulle av liv, legedom, gjenopprettelse, visdom. Salomo setter ord på dette i det siste verset i dette kapitlet: "Hans munn er sødme..." (v.16)

"Hans hender ..." ligner på dørhåntakene i templet. 1.Kong 6,33-34 gir oss en beskrivelse av disse: "Likeså laget han dørstolper av oliventre for inngangen til Det hellige, på fjerdedelen av veggen, og to dørfløyer av sypresstre. Begge dørfløyene var i to deler, som kunne svinges hver for seg." Om Jesus heter det: "Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og ut og finne føde." (Joh 10,9) 

"Hans midje..." er som safirer: "Og de så Israels Gud. Under hans føtter var det likesom et gulv av gjennomsiktig safirstein, klart som selve himmelen." (2.Mos 24,10) "Og se, en trone var satt i himmelen, og det satt en på tronen. Han som satt der, var å se til som jaspis-stein og sarder-stein. Og rundt tronen var det en regnbue, som en smaragd å se til." (Åp 4,2b-3)

"Hans ben..." Føtter omtales i Skriften i betydningen: bevegelse, ben i betydningen å stå. 

"Hans skikkelse..." rager høyt over alt og alle, lik Libanons sedertrær. 

fortsettes

fredag, april 28, 2023

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 50

"Hva er din elskede framfor andre elskede, du vakreste blant kvinner?  Hva er din elskede fremfor andre elskede, siden de ber oss så inderlig?" (Høy 5,9)

Det er Jerusalems døtre som spør, og det er tydelig at de ikke har den ringeste peiling på hvem denne brudgommen er! De er intetanende om at Han er selve Brudgommen! Det de legger merke til er likevel den vakre Bruden. Det er noe ved henne som tiltrekker seg deres oppmerksomhet. Slik er Kristi brud, den har sin egen tiltrekkningskraft. Vi vitner ikke bare med våre ord, men med våre liv. De to må samsvare.

I de neste versene - 10-16 - er det Bruden som beskriver Brudgommen. Her kan vi merke oss noe veldig interessant: Når Bruden taler om Ham, er det for å tilkennegi sine sterke følelser hun har for Ham over for andre. I dette tilfellet, Jerusalems  døtre.  

Når Han derimot taler om henne, gjør Han deet med stor frihet, og sier henne uten forbehold, hvordan hun er. Det tror er fordi Han vil klargjøre, hvor glad og tilfreds Han er med henne. 

 På grunn av det spørsmålet Jerusalems døtre stilte fikk Bruden anledning til å fortelle om Ham som hennes sjel elsker. Dette var ingen tilfeldighet, men en gudfeldighet! Disse guddommelige øyeblikkene som gis oss, slik at vi helt naturlig og uanstrengt kan vitne om Herren. "Jesus lyser for et hvert menneske," sa Edin Løvås. Men så la Han til: "Men for noen mennesker lyser Han mer enn andre!" Hva mente Edin med dette? Jo, at enkelte er under støree påvirkning enn andre til ulike tider, Da gjelder det å bli ledet til de menneskene som er under sterkest påvirkning av Den Hellige Ånd. Og det er da gudfeldighetene finner sted! En nær og god venn av meg pleier å si til meg når vi møtes? 'Har du noe godt å si om Jesus?" Det er en flott anledning til å avlegge et personlig vitnesbyrd om hva Jesus virkelig betyr for oss!

Hva godt har så Bruden å si om Brudgommen?

Jo, hun beskriver Ham som: "Hvit og rød, utmerket fremfor ti tusen." (Høy 5,10) Dette minner meg om ordene til en av Korahs barn, fra Salme 45,3: "Du er den fagreste av alle menneskenes barn, nåde er utgytt på dine lepper. Derfor har Gud velsignet deg for evig." Det hebraiske ordet som er brukt for 'hvit' kan oversettes med: 'Et strålende lys'. Dette taler om Hans renhet, og viser hvor forskjellig Han er fra oss syndere. Hun sier ikke at Han er blek, men hvit og rød i betydningen at Han er full av liv og kraft. Det er lett å tenke på David som beskrives som rødmusset. 

Han kan ikke sammenlignes med hvermannsen fordi Han er utmerket fremfor titusener. Ordet 'fremfor' på hebraisk betyr: 'En som reiser et banner'. Kristus er som et banner reist blant titusener. Alles øyne er rettet mot Ham. 

Så fortsetter Bruden å beskrive Ham: "Hans hode er som det fineste gull. Hans lokker er kruset, svarte som ravnen." (Høy 5,11) 

Det fineste gull henviser til Hans guddommelige natur. Han er i besittelse av Guds liv og Guds herlighet: "For i ham bor hele guddommens fylde legemlig." (Kol 2,9) Hodet representerer Kristi herrevelde: "...skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus." (Ef 4,15) "Og han er hodet for legemet, som er menigheten. Han er opphavet, den førstefødte av de døde, for at han i alt skal være den fremste. For det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham." (Kol 1,18-19)

At Hans lokker er svarte som ravnen, viser til Hans evige og varige kraft. 

fortsettes

torsdag, april 27, 2023

Martin Lönnebo har gått hjem til Gud


Jeg tenkte på ordene fra 1.Mos 5,24 da jeg hørte at biskop Martin var hentet hjem til Gud: "Og Enok (Martin) vandret med Gud. Så ble han borte, for Gud tok ham til seg." Den lavmælte og stillferdige Martin Lönnebo, døde i går  - i påsketiden - 26.april, omgitt av sin familie, 93 år gammel. En av de flotteste opplevelsene jeg har hatt, var da jeg for noen år siden tilbrakte mesteparten av en dag sammen med den tidligere biskopen av Linköping og bror Roger, grunnleggeren av den økumeniske kommuniteten i Taize. Den dagen kommer jeg alddri til å glemme.

Biskop Martin var det vi kaller 'en vis mann'. Han hadde en fremragende formidlingsevne, både skriftelig og muntlig, en beder som dyrket stillheten og formidlet den, skaperen av både Lysgloben som nå brukes i de fleste kirker, Kristuskransen og forfatter en en rekke bøker om det åndelige livet. Hans bok: 'Veven', med undertittelen: 'Den store treningsboken for sjelen', har i perioder vært en daglig følgesvenn. 

I boken beskriver Martin Lönnebo Gud som veveren, og forteller om sin mor, en småbrukerkone fra en skogsbygd i Västerbotten, en åttebarnsmor, sliten og tapper, som den siste livskvelden hadde bedt inderlig for sine barn og barnebarn. Martin Lönnebo satt hos henne da hun døde. Når faren begynte å snakke om begravelsen i Kågedalens hvite kirke, ville han at sønnen skulle tale over Jes 28,12: "Nå rulles min livsvev sammen, de siste trådene skjæres over." Nå er trådene i veven Gud vevde i Martins liv skåret over, og skyttelen har blitt stille. 

Med Martin Lönnebo's død har kristenheten i Norden mistet en av sine mest markante åndelige skikkelser. Jeg lyser fred over biskop Martin Lönnebos gode minne, med disse to versene han selv skrev: 

"Som endeløse vidder og kjærlighetens dyp, som visdommens høyder og hellighets lys er lykken, er gleden hos Herren.

Som fossenes skumsprøyt, som storspovens sang, som hjemkomstens favntak med ømhet og smil er lykken, er gleden hos Herren."

Billedtekst: Legg merke til ikonet på veggen med speilet ved siden av. Vi er alle skapt i Guds bilde. (Fotograf ukjent)

Til alle dere som ber for Norge og Norges grenser


NRK Brennpunkt sender for tiden en svært interessant og tankevekkende serie i tre deler som omhandler russisk etterrettning i Norden. Disse tre programmene burde være høyaktuelle for alle som ber for Norden, og spesielt landenes grenser og suverenitet. Jeg vil gjerne oppfordre alle de som ber for Norge og Norges grenser om å ta seg tid til å se dem. To av dem er allerede sendt, det tredje programmet gjenstår - men de finnes også i NRKs ukesarkiv. Serien finnes også her: https://tv.nrk.no/se?s=brennpunkt-skyggekrigen

Det er rikskringkasterne i Norden - NRK, SVT, YLE og DR - som har satt en gruppe gravejournalister på saken med å avdekke hvordan Russland driver spionasje i våre land. Gårsdagens episode handlet om russiske forskningsskip og trålere som opererer langs kystene våre, og som viser seg å ha bevæpnede vakter i kamuflasjeuniformer ombord og meget avvansert lytteutstyr. Gravejournalistene har fulgt noen av disse skipenes tokter til blant annet oljeinstallasjoner og vindparker, hvor disse skipene har oppholdt seg mistenkelig lenge.

Så min oppfordring til alle som ber for Norge - og Norden - er: se programmene. Det vil gi deg bedre bakgrunnsinformasjon til hvordan du kan  ber mer konkret og målrettet for landet vårt og våre naboland.


 Billedtekst: En av vaktene ombord på et russisk 'forskningsskip' fotografert av en av de nordiske gravejournalistene.

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 49


 "Jeg ber dere inderlig, dere Jerusalems døtre: Om dere finner min elskede, hva skal dere si ham? At jeg er syk av kjærlighet." (Høy 5,8)

Når jeg tenker på den fasen befinner seg i på dette stadiet av hennes vandring, tenker jeg på de ordene Jesus sier om seg selv i Matt 11,6: "Og salig er den som ikke tar anstøt av meg." I denne fasen er Bruden ekstra sårbar, avvist og mishandlet av byens vektere, de som skulle ha voktet henne og beskyttet henne. Byens vektere var ikke så åndelige som de ga seg ut for å være. De hadde sviktet deres kall. Nå henvender hun seg til Jerusalems døtre, som hva angår åndelig erfaring sto langt tilbake fra de hun selv hadde. Selv de måtte kunne hjelpe henne, så fortvilet var hun. At hun tyr til disse spedbarn i Herren, skyltes, at hun føler sitt eget nederlag så djupt. 

"Om dere finner..." Hun vet ikke om disse Jerusalems døtre kan finne Ham. Såret og fortvilet, ber hun dem inderlig om å hjelpe henne. Så langt nede kan et lite menneske føle seg når Herren blir borte for dem. Når det skjer er man ikke lenger så høy på seg selv, men søker hjelp der hjelpen er å finne. Nå er Bruden avhengig av andres hjelp, av deres forbønn.

om de skulle være så heldig å finne Ham som hennes sjel elsker, har hun et inderlig ønske: at de forteller hvorden det virkelig står til med henne. Hennes lengsel er så sterk at hun føler seg syk av kjærlighet til Ham! Det er som om enhver fiber i hennes kropp skriker av lengsel etter Brudgommen. Nå er den første kjærligheten i henne blitt vekket. Alt dreier seg om å finne Ham igjen. 

fortsettes

onsdag, april 26, 2023

Israel 75 år: Kall til å stride 19 dager i forbønn


I følge den jødiske kalenderen er det i dag ganske nøyaktig 75 år siden den jødiske sten gjenoppstod. Etter vår gregorianske kaleender skjedde det den 14.mai. Det er 19 dagers forskjell. Mens jeg satt i stolen min og funderte på dette, fikk jeg en sterk indre fornemmelse for at disse 19 dagene er en helt spesiell tid for å be for Israel.                                                                                                                

Ikke siden 14.mai 1948 har Israel vært i en større og mer alvorlig nasjonal krise enn nå. Ikke bare har de trusselen om utslettelse fra jordens overflate fra regimet i Iran, men det er økt spenningsnivå fra Libanon, terrorangrep fra Hamas og andre islamistiske grupper, men landet er også i ferd med å rives fra hverandre på grunn av indrepolitiske spenninger. Det er med andre ord farer som lurer og som truer fra absolutt alle hold og kanter.

En god venn av meg, som har en sterk profetisk salvelse, fikk for seg at han skulle se nærmere på tallet 75. Så du kanskje kjenner til har de hebraiske bokstavene tallverdier, og tallet 75 betyr: 

1. Å bli fetet opp (som i fetes opp til slakting).

2. Å kjempe og streve som i krigføring mot en motstander.

De gir oss noe å be over! Israel er i Guds hender, men vi er kalt spesielt til å be for Israel og Jerusalem. Det sier Guds oor klart og tydelig.

Det er ikke tvil i min sjel om at Jesus kommer snart i dag, og snart vil Løven av Juda brøle. Den kaller sammen forbederne til å ikke 'bare' be, men stride i bønn for Guds utvalgte folk. Og snart, meget snart vil det lyde et rop i natten: "S, brudgommen kommer! Gå ham i møte!" (Matt 25,6)

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos høysang, del 48


"Vekterne som går omkring i byen, møtte meg. De slo meg, de ga meg sår, de tok sløret fra meg - vekterne på murene" (Høy 5,7)

I den oversettelsen jeg bruker står det at disse vekterne slår Bruden og videre, "ga meg sår og tok sløret fra meg". Hvorfor gjør de dette? Høysangen gir oss ikke noe svar, men jeg undrer meg på om ikke Bruden her opplever noen av Kristi lidelser og korsets vanære? I Salme 69, som er en messiansk salme, beskriver salmisten Kristi lidelser, slik: "Du kjenner den spott jeg må tåle, min skam og min vanære. Alle mine motstandere er for ditt åsyn.  Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk. Jeg ventet på medynk, men det var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke noen." (v.20-21)

Det disse vekterne gjør er galt. De slår en forsvarsløs kvinne. De er som Jobs venner som påførte den hardt prøvede Job enda mer lidelse, og sår. Underlig dette hvordan mennesker kan bli et redskap i den ondes tjeneste, uten at de er seg det bevisst. De reagerer i det de tror er rettferdig harme, mens det i virkeligheten er helt andre krefter som driver dem. Muligens reagerte de fordi kvinnen ropte høyt, forstyrret ro og orden. Men det rettferdiggjør likevel ikke at de tyr til vold.

Dette var for Bruden 'mørkets time', 'den onde dagen': "... for dagene er onde." (Ef 5,16b) "Dette er deres time. Nå er det mørket som rår."

De slo henne, men lidelsen opphørte ikke med det. De tok også sløret fra henne. Det var ikke nok med, at de ikke kunne hjelpe og trøste henne, de latterliggjorde henne og moret seg i hennes fortvilte situasjon. Disse vekterne som Herren hadde gitt et slikt stort ansvar som å våke over sjelene, var ikke villige til å beskytte henne. Istedet offentliggjorde de hennes ærende og innviet andre i den. Disse vekterne står ansvarlige for sine handlinger, likesom dagens vektere gjør. Vi må vokte oss vel så vi ikke blir et redskap i fiendens hender. Det er ikke for ingenting at den onde omtales som: "Våre brødres anklger..." (Åp 12,10) Vi må passe på at vi ikke blir på 'anklagerlaget'.

fortsettes

tirsdag, april 25, 2023

Kristne i Sverige skal gå bønnevandringer for utsatte områder

I løpet av fire uker satser Evangeliska Frikyrkan i Sverige på bønnevandringer i alle de 61 områdene politiet har identifisert som spesielt utsatte områder. 

Det er Världen idag som skriver dette i sin nettutgave tirsdag. 

Fredag ​​skrev Världen idag om den nye rapporten fra EFK, Alliansmissionen og det økumeniske nettverket Vidare, som kartla frikirkens tilstedeværelse og virksomhet i politiets 61 utsatte områder. Formålet med rapporten er blant annet å peke på en av de svenske frikirkenes største utfordringer – forsteder og bydeler hvor frikirkelig tilstedeværelse er betydelig lavere enn i andre områder.

Nå tar EFK initiativ til å be på disse områdene.

«Jesus nådde hele tiden ut til dem i randsonene. Vi mener at vi som bevegelse må gjøre det samme. La oss derfor ikke bare sukke over utviklingen av landet vårt, men la oss gjøre sukkene våre til bønn!» skriver EFK på sine nettsider.

Tanken er at menigheter rundt om i landet skal møtes i fire uker i de utsatte områdene for å gå på bønnevandring.

«Vi vil be for de rundt 550.000 menneskene som bor i det politiet definerer som utsatte områder», skriver EFK.

Bønnevandringene vil vare fra 22. april til 21. mai og begynner i blant annet Stockholm-områdene Hässelby, Vårberg, Husby og Skogås, samt Bergsjön og Hammarkullen i Gøteborg. Det vil også bli holdt bønner på steder som Hulta og Norrby i Borås, Vivalla i Örebro, Kronogården i Trollhättan og Råslätt i Jönköping i nær fremtid.

«Under denne bønnestafetten lengter vi etter at Gud konkret skal åpne dører for evangeliet og at mennesker som tidligere ikke var mottakelige plutselig skulle få et åpent hjerte», skriver EFK og viser til at de lengter etter banebrytende og diakonale satsinger i marginaliserte nabolag.

 

Gud er vennlighet

På engelsk er han kjent som brother Lawrence. Jeg har begynt å kalle han bror Lavrans av oppstandelsen, selv om hans norske oversetter kaller han 'Laurentius'. Kjært barn har som kjent mange navn. 

Helt siden jeg hørte om ham en gang for mange, mange år siden - det må ha vært på 1970-tallet en gang - har jeg elsket denne kokken, som hadde sin daglige gjerning i et karmittkloster i Paris. Hit kom han i 1640 og begynte sitt livskall: å venne seg til å leve nær Gud. 

Det begynte med at han forsøkte å be, og han forteller selv, at han brukte mye tid på å avvise tanker som kom til ham mens han ba og forstyrret ham. Det førte ikke til noe. Han ble ikke kvitt distraksjonene. Derfor ga han rett og slett opp denne øvelsen, og fokuserte heller på å bli klar over Guds nærvær mens han kokkeserte i klosterets kjøkken. Det han erfarte var ikke et himmelsk syn, men det han hadde søkt etter hele tiden: Guds fred.

"Vi streber," skrev han i sine etterlatt brev, "etter å forbli i Guds nærvær ved hjelp av mange slags metoder. Er det ikke en kortere vei å gå og en mer direkte ved å gjøre alt for Guds kjærlighets skyld?"

Så bror Lavrans er blitt kjent verden over som munken og kokken som erfarte Guds nærvær mens han vasket opp, kokte egg, eller gjorde andre hverdagslige ting i et kloster i 1700-tallets Frankrike.

Hans bakgrunn var brogete. Født som Nicolas Herman kom han ut av en av Europas dødeligste religionskriger som en krøppling. Jaget av sin fortid og overbevist om at han var evig fortapt, fikk han et møte me Gud gjennom et gammel tre som hadde mistet bladene før vinteren satte inn. Overveldet avv tanken på at når våren kom, ville livet spire på nytt, overga han sitt liv i Guds hender. 

Mislykkes gjore han som eneboer, følte han selv. Det ble for mye tankekjør. Sin rette plass i livet fant han i klosterets kjøkken, blant stekepanner og osen fra stekefett, kokekar av mange slag - der øvde bror Lavrans seg i å leve i Guds nærvær. 

En tid levde bror Lavrans med den vonde følelsen av at han hadde skadet andre, og så tilbake med sjokk på sin ungdomstid. "Men," skriver bror Lavrans, "aldri kom det noen anklage fra Guds side, Gud satte seg ned å ga meg noe å spise."

Etter denne opplevelsen begynte bror Lavrans å beskrive Gud som vennligheten selv. Dette er kanskje et ukjent gudsbilde, men la Gud få elske deg med sin ømhet over tid, så er jeg sikker på at du også kan underskrive på at Gud er lik vennligheten selv. Det har jeg erfart. Dette er mitt vitnesbyrd.

Billedtekst: Vi vet jo selvsagt ikke hvordan bror Lavrans så ut. Noe fotografiapparat fantes ikke på den tide. Men dette moderne maleriet skal forestille ham slik. Dette maleriet er jeg blitt veldig glad i, og jeg skulle ønske jeg eide en kopi av det til å henge på veggen - for meg er dette bror Lavrans av oppstandelsen, kokken som øvde seg i å leve i Guds nærvær.

mandag, april 24, 2023

Mye akk - lite takk - et hjertesukk


Jeg savner vitnesbyrdene blant oss!  Vitnesbyrdene om hva Gud gjør. Tilbakemeldingene på bønnesvarene vi får. La meg gi deg to eksempler: For noen måneder siden skrev jeg at May Sissel og jeg ber for mennesker med ulike bønneemner hver onsdag, og at man kunne sende inn bønneemner til oss. Mange reageerte. Så har vi bedt hver uke. To har sendt tilbakemelding om bønnesvar. Om hvordan Gud på forunderlig vis har svart på bønn. Jeg er sikker på at det er mange flere som har fått bønnesvar. Hvorfor forteller de ikke om det, og på den måten ærer Gud? Jeg er også ansvarlig for et bønneforum på Facebook, for det kirkesamfunnet jeg er medlem av. Der deles mange ulike bøneemner, og ved noen sjeldne anledninger er det noen som avlegger et vitnesbyrd om at Gud griper inn.

Er det fordi bønnesvarene er få? Det tror jeg ikke. Hvorfor forteller vi da ikke oftere om Guds velgjerninger for oss? Det øker troen, Det skaper begeistring. Og, ikke minst, det gir Gud æren!

"Min sjel," skriver kong David, "lov Herren, og alt som i meg er, love hans hellige navn! Min sjel lov Herren, og glem ikke hans velgjerninger." (Salme 103,1-2)

Vår sjel får ddet godt når den taler om Herrens velgjerninger!

Lukas forteller historien om de ti spedalske. Alle ti ble helbredet av Jesus. Bare en kom tilbake for å takke. Du kan lese denne historien i Luk 17,11-19.

det er så talende det Jesus sier: "Var det ikke ti som ble renset? Hvor er da de ni? Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære, uten denne fremmede?"

søndag, april 23, 2023

Taler i Porsgrunn baptistkirke kl.17.00


Når disse linjene skrives er det like før May Sissel og jeg setter oss i bilen med kurs mot Porsgrunn. Sammen med den kjente og kjære sangeren og evangelisten Lennart Larsson, skal jeg delta på gudstjenesten kl.17.00 i Porsgrunn baptistkirke, hvor en kjær venn gjennom mange år, Magne Hultgren er pastor. Jeg skal tale over emnet: 'Det enda som bär', om det å leve med kronisk sykdom i troens landdskap. Lennart Larsson synger kjente og kjær sanger.

Be gjerne for denne ettermiddagen i Porsgrunn baptistkirke, at den kan få betydning for noen som sliter med livet, og at reisen til og fra skal gå greit. Og er du i nærheten og det passer seg slik for deg, kom gjerne! Det hadde vært hyggelig å få hilse på deg.

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos høysang, del 47


"Jeg lukket opp for min elskede, men min elskede hadde vendt seg bort. Min sjel var ute av seg selv over hans ord. Jeg lette etter ham, men jeg fant ham ikke. Jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke." (Høy 5,6)

Hvor ofte har vi ikke følt at vi har gjort alt rett: vi har bedt, lest Guds ord, vi har søkt Hans nærvær, likevel synes Han å være fraværende. Våre bønner er ubesvarte, og vi kjenner på både frutrasjon og lengsel. Himmelen er taus. 

Dette er andre gangen Brudgommen blir borte for henne. Andre gangen hun leter etter Ham. Det viser bare at det ikke bare er en erfaring med sjelens mørke natt, men mange. Disse avgjørende periodene av våre liv, som kjennetegnes av Guds tilsynelatende fravær, oppleves ulikt avhengig av hvilken sesong vi er inne i. Intensiteten er også annerledes. 

Det er noe underlig dette: først kaller Han på henne, Han banker til og med på døren hennes og ber henne lukke opp for Ham, og når hun endelig er stått opp og har åpnet døren for henne, har Han forsvunnet! Dette er en erfaring mange som søker et djupere liv med Herren gjør seg. Dette er en del av sjelens mørke natt, hvor en virkelig lærer Gud å kjenne.                                                                        

For en side ved  Gud er at Han gjemmer seg! "Hvorfor drar du din hånd, din høyre hånd tilbake?", spør Asaf i Salme 74,11 og stiller det spørsmålet vi alle kjenner på. "Det er Guds ære å skjule en sak," slår kong Salomo fast i Ord 25,2. Profeten Jesaja gjorde seg denne erfaringen av Guds vesen: "Sannelig, du er en Gud som skjuler seg, du Israels Gud, du frelser!" (Jes 45,15) Jesus ble også borte for Josef og Maria, og Han skjulte seg for disiplene etter oppstandelsen.

Hvorfor er det slik? Det forstår vi ikke. Dette er en gåtefull side ved Gud. Gud er Gud, vi er mennesker.

Gud vil, på gitte tidspunkt, skjule sitt ansikt og nærvær fra den mest gudfryktige. Jeg anbefaler at du nå finner frem din Bibel og leser ordene fra Job 30,12-31

Gjennom disse 'sjelens mørke natt'-erfasingene kan vi se hva de djupeste lagene av våre hjerter skjuler og hva som er våre sanne motiver. 

fortsettes

lørdag, april 22, 2023

Han er min og jeg er Hans - en kjælighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos høysang, del 46


"Min elskede rakte sin hånd inn gjennom luken. Da ble mitt hjerte rørt for hans skyld. Jeg sto opp for å åpne for min elskede - mine hender dryppet av myrra, mine fingrer av flytende myrra, som vætte håndtaget på låsen." (Høy 5,4-5)

Hånden som rekkes ut er Jesu naglemerkede hånd! Denne naglemerkede hånden kaller til etterfølgelse.  Hånden som hadde favnet Bruden, hånden som hun hadde lagt seg til å hvile på - "Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd favner meg" (Høy 2,6) - det er ved disse åpne, utstrakte hender Han nok en gang henvender seg til sin elskede. Med en invitasjon om å følge Ham. 

Meningen med hånden, som rekkes ut gjennom luken, er at Herren gjorde alt Han kunne, for gradvis å åpenbare seg for Bruden. Han søkte ved hjelp av hånden å henlede oppmerksomheten mot seg selv. Hans hånd representerer Hans hjerte, den åpenbarer Ham selv.

All vår åndelige erfaring er et resultat at Herren drar oss til seg selv: "Se, derfor vil jeg lokke henne og føre henne ut i ørkenen og tale vennlig til henne." (Hos 2,14) Herren forteller oss gjennom profeten Hosea at Han bruker "kjærlighetens rep" til å dra oss med!" (Hos 11,4)

For å være villig til å oppgi din egen makelige tilstand og ta nye skritt fremover med Herren, må en i større eller mindre grad ha erfart, at Herren har åpenbart seg for oss. Har man virkelig sett den Herre Jesus, kan man ikke annet enn å la seg gripe og begeistre. "Da ble mitt hjerte rørt for hans skyld."

Derfor reiser Bruden seg og åpner døren! På grunn av åpenbaring. Det er tydelig at den utstrakte hånden, invitasjonen til etterfølgelse, satte henne i stand til å ta imot korsets vanære. Hånden huu åpner døren med i kjærlighet, kunne ikke annet enn å dryppe av myrra, for her kom Bruden ikke bare i berøring av kraften som finnes i Herrens død og oppstandelse, men også velduften som utgår fra Hans bærværs sødme: "Hans munn er sødme, og alt ved ham er tiltrekkende. Slik er min elskede, slik er min venn." (Høy 5,16)

fortsettes

fredag, april 21, 2023

Gud hadde en overraskelse på lur


I går møtte jeg til avtalt time hos øyespesialist på sykehuset. Til en ny runde med injeksjoner direkte i øyeeplet, for å stanse blødninger og væskeansamlinger jeg har i begge øynene mine. Jeg har gjort dette i flere runder før, men da bare på det ene øyet, men etter forrige konsultasjon på sykehuset ble det konstatert at bååde blødningene og væskeansamlingene hadde forverret seg - og nå i begge øynnene.

Det var en nedslående beskjed å få, så når jeg møtte på sykehuset i går, hadde jeg stålsatt meg for nye sprøytesttikk i øyeeplet. etter å ha gått gjennom synstesten ser øyespesialisten på meg, og med et stort og varmt smil om munnen, sa han: 'Jeg har gode nyheter til deg! Du trenger ingen nye injeksjoner. Blødningene og væskeansamlingene har ikke forverret seg siden sist, så du kan komme tilbake til en ny kontroll om tre måneder. Kanskje den da har gått ytterligere tilbake.'

Bedre nyheter kunne jeg ikke fått i går! Jeg merket at noen ba for meg. Jeg ble tatt imot av en fantastisk lege, så tilstedeværende for pasienten, morsom, avvæpnende, trygg at det var en opplevelse i seg selv å møte ham. Da jeg skulle bestille ny time i resepsjonen etterpå ba jeg om å få ham neste gang!

Det hører med til historien at jeg sa til Herren idet vi kjørte til sykehuset: 'Tenk om du kunne gjøre et under for meg?' Så gjorde Han det for meg.

Nå trenger jeg et nytt under: smertene på grunn av Parkinson er blitt mye mer intense. Særlig om nettene. Det er nytt og har pågått noen uker. I natt våknet jeg halv fem av så intense smerter at det var nesten ikke til å holde ut. Smertestillende hjelper ikke. Kanskje noen vil be for dette i tiden fremover? Kanskje Gud har en overraskelse til på lur!

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 45


"Jeg har tatt av meg kappen, skulle jeg ta den på igjen? Jeg har vasket mine føtter, skulle jeg skitne dem til? Min elskede rakte sin hånd gjennom luken. Da ble mitt hjerte rørt for hans skyld." (Høy 5,3-4)

Mer enn noe annet har dette verset talt til meg om korsets fornedrelse og vanære! "Men det skal være langt fra meg å rose meg, uten av vår Herre Jesu Kristi kors! Ffor ved det er verden blitt korsfestet for meg, og jeg for verden." (Gal 6,14) Vi gjør oss nemlig forskjellige erfaringer med korset i våre liv i Jesu etterfølgelse. En erfaring er at vi blir overveldet av Jesu sonoffer for våre synder, og denne erfaringen gjør at korset blir vår største takkeemne; korset blir vår ære. For noens del, og stadig flere, er korset ensbetydende med forfølgelse og lidelse. 

Men så gjør vi oss den erfaring av korset at det bringer vanære. Den erfaringen er kostbar. Den innebærer at vi mister vår anseelse, popularitet og anerkjennelse i denne verden. Vi kan, i enkeltes øybe, ende opp med å bli sett på som mennesker som er blitt forkastet av Gud. Gud lar oss gå gjennom så harde prøvelser, at vi ikke engang finner forståelse, trøst og medlidenhet hos våre trossøsken. Deres konklusjon er kanskje den at Guds dom hviler over oss? At vi er gjort elendig av Gud. Vi er blitt som urene. Vi har ikke lengeer noe godt navn og rykte. Verden forakter oss. Dette er en del av Kristi lidelsessamfunn: "Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere. Det som ennå manglr i Kristus-lidelser, det utfyller jeg på mitt eget kjød, for hans legeme, som er menigheten." (Kol 1,24)

Tidligere hadde nok mange, på grunn av brudens erfaringer med korset, oppsøkt henne på grunn av hennes erfaring, for å lære av hennes erfaringer Herrens vei å kjenne. Nå, når Bruden har vært oppe på Myrra-berget, og er i ferd med å gjøre djupere erfaringer med korset og selvlivets død, koster det mer også for de som oppsøker henne. I andres øyne ville dette bli sett på som en vanære.  Bruden vil bli gjort til skamme, ringeaaktet, degraadert - i verdens  øyne -  fordi hun så radikalt og ekstravagant følger Herren og går i Lammets spor. "Det er de som følger Lammet hvor det går..." (Åp 14,4)

Derfor lød spørsmålet: "Jeg har tatt av meg kappen, skulle jeg ta den på igjen?" Hun som allerede har avlagt det gamle mennesket, korsfestet det - kan det virkelig være meningen at hun også skal ta imot den siden av korset, som innebærer ensomhet og fornedrelse, og fører til at alle misforstår henne? er det ikke nok, at hun allerede har erfart korset i den grad, at alt, som har med det gamle menneske å gjøre, er blitt lagt av? Det er ikke slik at vi gjør oss en erfaring med korset, for så aldri mer å vende tilbake til det. Korset vil alltid gjøre et djupere verk i oss.

"...jeg har vasket mine føtter, skulle jeg da skitne dem til." Føttene må vaskes hver dag på grunn av alt støvet og skitten vi kommer i berøring med under vår vandring i verden. Jeg må bevare min renhet. 

fortsettes

torsdag, april 20, 2023

En drøm om Den evangelisk-lutherske frikirke


I natt drømte jeg at jeg var på en ledersamling i Den evangelisk-lutherske frikirke. Hvorfor jeg var der vet jeg ikke. Men under samlingen så jeg, som i et syn, en stor sekk. Når den ble åpnet viste det seg at den inneholdt såkorn. Deler av såkornet var begynt å spire, men mesteparten av det var ikke modent.

Etter ledersamlingen satte deltagerne seg på et tog for å reise videre. Tilsyneelatende gikk alle av på feil stasjon. På perrongen var det lagt ut en matte, som passasjerene tråkket på. Under denne matten lå det en buktende slange. Inærheten av togstasjonen ble det utkjempet et stort slaag. Det var full krig.

Men midt i krigsmørket går hver av deltagerne med hver sin pose med dyrebart såkorn. Såkornet har begynt å spire allerede.

Daniel og vår profetiske tid

Daniel gir en profetisk skildring av Guds hellige allianse som vil være motgiften til fiendens planer og innretninger i denne nåværende tiden. Konsolideringen av guddommelig åpenbaring sammen med forbønn/profetisk forkynnelse vil gi den kraften som skyver tilbake riker av lovløshet som slippes løs i dag. Disse vil være vekterne på muren som det er profetert om i Jesaja 62:6-7.

Daniel fokuserte sin oppmerksomhet på himmelen gjennom bønn og faste for å forstå den åndelige konflikten som raser i den himmelske sfæren. Ved å gjøre det posisjonerte han ham for et besøk fra himmelen som svar på hans hengivenhet.

De edle egenskapene vi leser om som involverer Daniels karakter og forpliktelse til sannhet, gir stor innsikt for denne oppgaven. Det som vil bli født gjennom denne åndelige dynamikken er ikke å bli berørt av menneskehender (menneskets oppfatninger, tradisjoner og formler), men i stedet Åndssponset og Åndsledet.

"Men fra døperen Johannes' dager til nå trenger de seg inn i himlenes rike med makt, og de som trenger seg inn, river det til seg."  (Matt 11,12)

De som virkelig hungrer etter å se Guds åndelige regjering fødes og fungere, må innta sin stilling som vektere og få Herrens autoritet gjennom bønn, faste og profetisk forkynnelse i samsvar med himmelen. Dette er en strategi for denne sesongen.

- Paul Keith Davis/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

onsdag, april 19, 2023

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos høysang, del 44


"Jeg sover, men mitt hjerte våker. Da høres min elskedes røst - han banker på: Lukk opp for meg, min søster, min kjæreste, min due, du fullkomne. For mitt hjerte er fullt av dugg, mine lokker av nattens dråper." (Høy 5,2) 

Hvile - men samtidig hjertes uro, som våker! Det er det normale kristenliv.  Hvilende i Kristi fullbrakte frelsesverk, men med en årvåkenhet mot den åndelige søvn, mot kompromisset, mot å falle i synd. Troens hvile og forsikring om at det står vel til med min sjel, hvor all kjødelig aktivitet har opphørt. Bruden har vært på myrraberget, hun lever i lidelsesamfunnet med Kristus. Men hjertet våker.

Da - i den hvilende stilling - i stillheten og roen høres Brudgommens stemme! Ikke i larmen og mylderet. Da høres Den elskedes stemme. Ikke i ilden, stormen, men i den skjøre stillheten! Den stille susen. Da er det at sjelens elsker banker på hos oss. 

Kunne vi bare lære dette! 

Vi som søker tilfredsstillelse så mange steder. Kunne vi bare bli stille nok til å høre den vare bankingen og stemmen som sie: lukk opp! For Brudgommen stormer ikke inn døren, ei heller banker Han kraftig på vår hjertedør.  Vi må våke for å høreceen, så varsomt banker Han på! Bønn er ikke noe annet enn dette: å lukke Jesus inn. "Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg." (Åp 3,20) Det er vi som må åpn døra, "OM VI HØRER HANS RØST..." Ikke 'når', men 'om'.

"For mitt hode er fullt av dugg, mine lokker av nattens dråper..." Hvem er det som kommer midt på natten? "Men midt på natten lød det et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!" (Matt 25,6)

Bare den som har vært utendørs hele natten har hodet fullt av dugg! Dette er Jesus som kjemper hele natten i bønn i Getsemane: "Han har i sit kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden..." (Hebr 5,7)

fortsettes

tirsdag, april 18, 2023

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos H øysang, del 43


"Jeg er kommet til min hage, min søster, min brud! Jeg har plukket min myrra og mitt krydder. Jeg har spist min honningkake og min honning. Venner, et og drikk! Drikk dere glade, mine kjære." (Høy 5,1

Sjelens åndsfylte lengsel møter en umiddelbar respons, fordi "Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord. Men han som gransker hjertene, vet hva Ånden trakter etter. For det er etter Guds vilje han går i forbønn for oss." (Rom 8,26b-27) Dette er "dyp som kaller på dyp" (Salme 42,8)

"Jeg er kommet til min hage..." Finnes det noe større enn dette? Kristi nærvær overstiger alt, både i himmelen og på jorden! Selv når vi ikkee skulle føle at Han er nær, er Han nærværende i våre hjerter. Vi er som Maria, som leter etter Herren ved den tomme graven, og Herren var nær henne, men i sin fortvilelse over å ha mistet den hennes sjel elsket, ikke gjenkjenner Ham. 

Vi merker oss at Herren omtaler denne hagen som 'min'. Det er 'HANS brud." Han har kjøpt henne fri med sitt dyrebare blod. 

"Jeg har plukket min myrra og mitt krydder..." Herren kommer til sin menighet for å samle inn det Han ved sin nåde har virket i oss. Han ser etter om vi har omfavnet korset og lidelsessamfunnet med Kristus, som myrraen representerer. Har vi vært på myrraberget? Først da dufter vi av Kristi velduft - krydderiene Han samler inn.

Herren gleder oss også over honningkakene og den vinen vi har laget. Disse tingene symboliserer den vekst og den modning som finner sted, etter at vi har erfart korsets gjerning i våre liv: "Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg." (Gal 2,20)

Bruden har produsert nok frukt så den kan deles med mange: "Venner, et og drikk." Det er et liv i overflod. Det mangler ingenting,

fortsettes 

Bønnevekterne og proklamasjonen av Guds løfter


Bønnevekterne vil ha et strategisk ord lagt i munnen. Herren lover da å overskygge dem med sin hånds kraft. Fra dette salvelsesstedet vil ordene som er erklært plante Rikets frø i himmelen og finne hans vilje på jorden. Den vil kunngjøre for Sion-selskapet, "dere er mitt folk" og vinke dem til skjebnestedet. Som Jesaja sa: 

"Jeg er Herren din Gud som rører opp havet så dets  bølger bruser. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. Jeg la mine ord i din munn og dekket deg med min hånds skygge for å plante himmelen og grunnfeste jorden, og for å si til Sion: Du er mitt folk!" (Jes 51,15-16)

Herren ser etter et underdanig og lydig selskap av mennesker slik at han kan legge åpenbaringsord fra sitt hjerte inn i deres munn. Når de artikulerer dette budskapet fra en atmosfære av salvelsen, vil himlene bli etablert med åpenbaringen av Jesus Kristus og hans rike. Det som er etablert i himmelen vil bli åpenbart på jorden. En gruppe av kalte mennesker vil da begynne å tre inn i arven deres.

- Paul Keith Davis/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

mandag, april 17, 2023

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 42


"En kilde i hagene er  du, en brønn med levende vann og strømmer fra Libanon. Våkn opp, nordavind! Kom, sønnavind! Blås gjennom min hage, så dens duft kan strømme ut! Å, om min elskede ville komme til sin hage og spise den kostbare frukt!" (Høy 4,15-16)

Så full av liv! Sprudlende, spill levende liv! Som en vårflom! Den elskede gjør Bruden til 'en kilde', en 'brønn' med 'levende vann'. Men Han må vokte sjelen så den ikke blir uavhengig  av Ham, eller bli i stand til å bringe liv ut fra seg selv. Bruden må lære å kjenne at hun er hjelpeløs uten Ham. Det er nemlig ikke vår svakhet og våre skrøpeligheter som er vårt problem eller som skaper våre utfordringer - det er vår menneskelige styrke, som gjør at vi klarer oss uten Herren! 

Han må bli vårt ett og alt, derfor hender det ofte at Han bryter i stykker vår menneskelige styrke, og gjør oss helt avhengige av Ham.

For Herren manifessterer sin kraft gjennom skrøpelige kar og redskaper: "... for min kraft FULLENDES i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose meg av min skrøpelighet, for at Kristi kraft kan BO I MEG."  (2.Kor 12.9 - uthevelsene er mine). Jeg tror Herren taler til flere om dette ordet i vår tid. Det er for mye menneskelig styrke i våre menigheter, så mange ord, så lite kraft. Fordi vi er for sterke. 

Det liv Herren vil åpenbare gjennom vår svakhet er en kilde av levende vann: "Den som tror på meg, som Skriften har sagt, FRA HANS INDRE skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham." (Joh 7,38-39a) Det er ut fra vårt indre livet springer fram.

Nordavinden og sønnavinden står som uttrykk for ulike sider av Den Hellige Ånd. Den Hellige Ånd sammenlignes med en vind flere steder i Skriften, blant annet i Esekiel 37,9: "Da sa han til meg: Profeter og tal til Ånden! Profeter, menneskesønn, og si til Ånden: Så sier Herren Herren: Kom, du Ånd, fra de fire vinder og blås..." Og i Joh 3,8: "Vinden blåser dit den vil. Du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av Ånden." Brudens rop er om mer vind! Det var nordavinden som brøt istykker Marias alabastkrukke og forløste velduften i huset. Vi må be om at Gud må sende nordavinden for å forløse Gudsrikets liv i oss: "Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn. Plutselig kom det en lyd fra himmelen, som av en mektig stormvind, og den fylte hele huset der de satt." (Apgj 2,1-2/Bibelen Guds Ord)

Men Bruden roper også etter sønnavinden, den milde forfriskende brisen av nåde som velsigner. Hun ber om at Trøsteren kommer. 

fortsettes

Åndelige øyne i en tid som vår


Herren har gått foran oss og forberedt en forløsende vei for oss å gå inn i hans herlighet ved å høre hans røst og følge den. Dette vil frigjøre Frihetsånden i Menigheten for å redde og befri henne fra stagnasjonen og kompromisset som tidligere har rådet.

Selv når begynnelsen av en ny dag i Menightens historie begynner, blir himmelens salvelse utbetalt i den åndelige atmosfæren slik at de som virkelig søker sannhet kan gripe tak i den og få stor innsikt med forståelse. Når Herrens folk ber med oppriktighet om dette innskuddet, vil det bli mottatt. Våre åndelige øyne vil bli opplyst for å se Skriftene fra himmelens perspektiv, ikke bare menneskets.

- Paul Keith Davis/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

søndag, april 16, 2023

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 41


"Av honning drypper dine lepper, min brud! Honning og melk er under din tunge, og duften av klærne dine er som duften av Libanon. en lukket hage er min søster, min brud - et avstengt oppkomme, en forseglet kilde. Du skyter opp som en lysthage av granatepletrær med sin kostbare frukt, som hennabusker sammen med narder og safran, kalmus og kanel sammen med alle slags viraktrær, myrra og aloëtrær sammen med alle de beste velluktende urter." (Høy 4,11-14)

Herren legger merke til hvert ord som kommer fra Brudens lepper. De er som dryppende honning for Ham. Brudgommen lengter etter å høre Brudens stemme. Vi må ikke være forsagte, ikke i Brudgommens nærvær. Da kan vi øse ut vårt hjerte! Frimodigheten har stor lønn! "Kast ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn." (Hebr 10,35)  "Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå  inn i helligdommen." (Hebr 10,19)                                                                                 

"Milde ord er som en  strøm av honning, søte for sjelen og en legedom for kroppen", leser vi i Ord 16,24. "De vises tunge gir god kunnskap, men dårenes munn lar det strømme ut dårskap." (Ord 15,2)

Melk og honning karakteriserer overfloden i Løfteslandet. Det er en overflod av godhet og visdom i alt hva Bruden sier. "Under din tunge" betyr at hennes hjerte og hennes ord er enig med hverandre. 

"...og duften av klærne dine..." refererer til de gjerninger som strømmer ut fra hennes kjærlighet til Kongen: "Det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger." (Åp 19,8) "For Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme det verk dere har gjort, den kjærlighet dere har vist mot hans navn, ved at dere har tjent de hellige og fortsatt gjør det." (Hebr 6,10)

Den lukkede hagen, det avstengte oppkomme og den forseglede kilden handler om det intime nære fellesskapet mellom Brud og Brudgom. Det er noe privat dem imellom. Alt Herren deler med oss skal ikke deles med andre. Vi blir ofte så begeistret når Herren taler til oss, at vi gjerne løper avgårde med det samme og vil dele det med den første og beste vi møter. Da bryter vi fortroligheten som skal være der mellom Brud og Brudgom. Når Herren selv har lukket hagen, så er det bare Herren selv som kan åpne den: "Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som ikke går inn i fårekveen gjennom døren, men stiger over et annet sted, han er en tyv og en røver. Men den som går gjennom døren, han er fårenes hyrde. For ham lukker dørvokteren opp. Fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut. Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst. Men en fremmed vil de ikke følge. De vil flykte fra ham, for de kjenner ikke de fremmedes røst." (Joh 10,1-5)

For Brudgommen er Bruden som en lysthage, full av vakre trær og dufter. Menigheten er som en hage, full av gode frukter. Den er ikke en ødemark. Granatepler må brytes opp om vi skal få del i frukten og kunne spise den. Når vi sønderknuses, først da i vår svakhet og skrøpelighet blir vi brukbare redskaper for Gud. "For Herren trøster Sion, trøster hennes ruiner og gjør ørkenen der lik Eden og ødemarken lik Herrens hage. Fryd og glede skal finnes der, takk og lovsang." (Jes 51,3)

'Henna' er et tre hvis blader brukes som rødt fargestoff. Det hebraiske rotordet for 'henna' er 'å tilgi', og symboliserer Jesu blod på korset. I følge gammel jødisk tradisjon, får bruden natten før bryllupet, malt sine hender og føtter med en flytende rødlig væske fra hennabusken. Lammets Brud dufter av tilgivelse som våre hender og føtter bringer med seg, renset som Bruden er i Kristi blod. Den kostbare nardussalven har jeg omtalt tidligere i denne serien.

Safran er et kostbart krydder, som bokstavelig talt er verdt sin vekt i gull og taler om den verdighet som Bruden er gjort til del. Det hebraiske ordet for 'kalmus' betyr 'den oppreiste'. Guds poetiske navn for Israel er Jesurun: "Men hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt! Så sier Herren, som skapte deg og dannet deg fra mors liv, som hjelper deg: Frykt ikke, min tjener Jakob, Jesurun som jeg har utvalgt! (Jes 44,1-2) 

"...kanel, viraktrær, myrra, aloë og alle slags velluktende urter..." Kanel representerer Herrens hellighet. Kanel ble brukt som en del av den hellige salveoljen som prestene brukte i Tabernaklet. Den ble satt til side som en hellig ingrediens til bruk i gudstjenesten. Myrra har jeg omtalt tidligere i denne serien. Til slutt vil jeg nevne aloë som anses å være en helbredende salve. Jesu klær duftet av aloë: "Av myrra og aloë og kassia dufter hele din kledning." (Salme 45,9)

fortsettes

Bønnevektertjenesten i endens tid


Vekterne er spesielt forberedte åndelige krigere som fanger opp Herrens ønske og gjengir det til ham i form av salvet bønn. I likhet med Habakkuk inntar vektere sin plass på murene for å se hva Herren kan tale. Fra den informerte posisjonen vet Guds folk hvordan de skal svare Ham med effektiv forbønn/proklamasjon:

"På min vaktpost vil jeg stå og stille meg på varden. Jeg vil skue ut for å se hva han vil tale til meg, og hva jeg skal få til svar på mitt klagemål." (Hab 2,1)

Åpenbaringsbønn vil prege Menigheten ved tidens ende. Dette vil være bønner av laserlignende presisjon og klarhet. Foreningen av åpenbaring med forbønn genererer presist åndelig lys som vil trenge gjennom himmelen med kraft.

- Paul Keith Davis/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

lørdag, april 15, 2023

George Verwer er død


Evigunge George Verwer er forfremmet til herligheten. Grunnleggeren av Operasjon Mobilisering ble 85 år gammel. Jeg kjenner ingen med større iver og lidenskap for evangelisering og misjon som han.  Han eide en hellig uro for de unådde like til det siste. Dødsfallet ble nettopp kjent for en time siden lørdag ved 1600-tiden. Misjonsgeneralen sovnet stille inn fredag 14.april 2023.

For meg personlig fikk George Verwer bety mye. Jeg kommer aldri til å glemme den stunden vi tilbrakte alene i forbindelse med den aller første Love Europe konferansen i Offenburg i Tyskland. Jeg ba da om å få snakke med ham om personlige anliggender, og Verwer tok seg god tid i en ellers travel konferanse med et stort antall deltagere. Når samtalen var over ville Verwer ha et bilde av meg. Han ville ha bildet i bønnedagboken sin, slik at han kunne huske å be for meg. Det gjorde et sterkt inntrykk på en ung mann. Hvilket eksempel til etterfølgelse.

Hvem  husker ikke George Verwer fra konferanser og møter med en stor oppblåsbar globus, for å få oss til å fokusere på de unådde, eller jakken hans med kart fra hele verden, eller alle bøkene han sendte aldeles gratis fordi han ville inspirere deg til å be og drive misjon. Det er ikke så lenge siden jeg mottok tre bøker av Verwer i posten, til oppmuntring i tunge sykdomsdager. 

George Verwer vil bli stående med gullskrift i misjonshistorien som en av de store misjonsgeneralene. Han påvirket millioner av mennesker med sitt enkle, overgitte liv. Han var en sann etterfølger av Jesus.

Fred med hans gode minne.

Hvorfor støtter bibeltroende Israel?


Forrige uke ble en ny bønnekampanje for Israel annonsert. Det er den Kansas City-baserte International House of Prayer (IHOP)-bevegelsen som denne gangen håper å engasjere rundt én million kristne i faste og bønn for Israel. I hele tjueen dager, fra den syvende mai til den tjueåttende mai, er det meningen at bønnekampanjen skal fortsette. Når kampanjen når sin siste strekning 28. mai, vil også andre globale bevegelser delta, og den forventes å samle utrolige 100 millioner forbedere rundt om i verden.

Initiativet fortjener oppmerksomhet fordi det med stor sannsynlighet er første gang i verdenshistorien at de har klart å samle like mange kristne til å gå i forbønn for Israel. Dette fører naturligvis til et oppfølgingsspørsmål. Hvorfor ber kristne for Israel?

Interessen til bibeltro kristne i Israel har en lang historie. Dette er noe som blant annet har blitt lagt merke til i en fersk bok av den amerikanske universitetsprofessoren Walter Russel Mead, som i «The Arc of a Covenant» fremhever hvorfor det var nettopp de evangeliske kristne som presset på da visjonen om en Jødisk stat ble først presentert for hundre år siden.

Hvis du vil ta et eksempel fra vår egen tid, kan du trekke frem president Donald Trumps beslutning om å flytte den amerikanske ambassaden til Jerusalem. En ambassadeflytting var aldri en prioritet for de jødiske organisasjonene i USA, men avgjørelsen var i stedet forankret i den sterke støtten fra bibeltroende kristne.

Men den kristne støtten til gjenforeningen av jødene i Israel har ikke alltid vært en selvfølge. Historisk sett skjedde det en markant endring under reformasjonen på 1500-tallet. I stedet for å stole på gamle historier om at jødene var forkastet, kunne de kristne nå i stedet lese Bibelen på sitt eget språk og på den måten danne seg sin egen mening om de jødiske patriarkene og profetene. Identifikasjonen med Israels Gud ble noe helt konkret. I den første finske bibeloversettelsen fra 1548 presiserer reformatoren Mikael Agricola at ved å adoptere den kristne tro bryter det finske folk med sine gamle nasjonale idoler for i stedet å tilbe den ene sanne Gud, Israels Gud. Man vil uunngåelig tenke på Moabitten Ruts erklæring om troskap til No'omi; din Gud er min Gud.

Denne identifikasjonen fikk en ny relevans i forbindelse med den første sionistkongressen i Basel i 1897, hvor visjonen om en gjenoppretting av Israel ble gitt kjøtt på beinene. Drømmen om «neste år i Jerusalem» hadde riktignok fulgt det jødiske folk i århundrer ute i ødemarken, men det var paradoksalt nok blant bibeltroende kristne at ideen først ble presentert som et politisk program.

Kristne opinionsledere og parlamentsmedlemmer som William Wilberforce hadde allerede på slutten av det attende århundre bedt om en jødisk stat, og flere tiår før Theodor Herzl skrev sin berømte «Der Judenstaat» hadde den første Nobels fredsprisvinner Henri Dunants skrevet om et fremtidig jødisk nasjonalhjem. Grunnleggeren av Røde Kors, Henri Dunant, var en bibeltroende kristen og lidenskapelig opptatt av et gjenopprettet Israel. I sin avslutningstale på sionistkongressen i Basel, takket Theodor Herzl Henri Dunant for hans lidenskapelige engasjement for den fremtidige jødiske staten.

I dag er støtten til Israel nærmest en ryggmargsrefleks for mange bibeltro kristne, samtidig som den jødiske staten vekker vondt blod blant flere av gruppene som har et mer bibelkritisk standpunkt og dermed har tatt i bruk en såkalt erstatningsteologi.

Når Israel i dag er rystet av intern splittelse og mange sekulære sympatisører har gjort det klart at støtten til Israel ikke er ubetinget, er det forfriskende å ha en global forbønnbevegelse der man vender seg til Israels Gud.

Thomas Sandell

rådgiver for EU-saker, grunnlegger av European Coalition for Israel. Gjengitt i Världen idag. Til norsk ved Bjørn Olav Hansen

Billedtekst: Davids-tårnet i Jerusalem

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 40


 "Du har vunnet mitt hjerte, min søster, min brud! Du har vunnet mitt hjerte med et eneste øyekast, Med en av kjedene om din hals. Hvor fager din kjærlighet er, min søster, min brud! Hvor mye bedre er ikke din kjærlighet enn min. Og duften av dine salver er bedre enn alle velluktende urter." (Høy 4,9-10)

Her oppe i høydene uttrykker Brudgommen sin kjærlighet på nytt til bruden. Brudgommens hjerte er tilfreds. Det holder med et blikk fra brudens side og Brudgommen blir berørt. I all evighet har han lengtet etter sin brud. Nå forteller Han henne hva Han tenker om henne. Hun er det kjæreste Han har. 

Verden har enda til gode å se den glødende lidenskap Kongen har for sin brud. Hennes kjærlighet har simpelthen bergtatt hans hjerte. Nå har hun sagt 'ja' til Myrrafjellene, hun er villig til å omfavne korset og lidelsen. 

Sann endring og en varig endring av livene våre finner sted når vi berøres av kjærligheten. Det er ikke Guds strenghet som driver oss til omvendelse. Tvert om. Det er Guds godhet: "Vet du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?" (Rom 2,4) 

Apostelen Johannes, som har fått tilnavnet kjærlighetens apostel hadde forstått dette: "Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skulle leve ved ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder." (1.Joh 4,9-10) Vi merker oss hvem som tar initiativet her. Når vi dras mot Gud, har Han allerede dratt i vårt hjerte. 

Men for Ham, er brudens kjærlighet det som griper Ham. Den er bedre enn vin.

fortsettes

fredag, april 14, 2023

The Jerusalem Post - 90 år med nyheter fra Israel


Klokken 22:45. 1. februar 1948 lød en øredøvende eksplosjon gjennom Hasolel Street i sentrum av Jerusalem, og knuste vinduer opptil en kilometer unna. Vraket av en stjålet britisk militærlastebil, forvandlet av arabiske terrorister og desertører fra den britiske hæren til en fem tonn tung bilbombe, lå ødelagt i gaten da bygningen som huset The Palestine Post gikk opp i flammer.

Tre ansatte i The Palestine Post som hadde jobbet med å sette sammen avisen til dagen etter – Haim Farber, Nathan Rabinowitz og Moshe Weinberg – ble drept, det samme var en nabo, Deborah Daniel.

Etter å ha tatt hånd om de sårede, tok flere av de overlevende ansatte veien til den legendariske Café Atara i Ben Yehuda-gaten i nærheten, hvor de ble møtt av nestleder Ted Luries kone, Tzila. Hun klemte dem, ga dem kopper med kaffe og sa så: «Ok, vi lgjør vi vårt for å få utgitt avisen».

Mordecai Chertoff var en ung redaktør i Posten på den tiden. I et brev til familien hans i New York tre dager etter bombingen, husket han: «Det ble ikke tatt noen beslutning om å gjøre det, ingen avstemning foretatt. Det var bare noe i luften."

De slepte skrivemaskiner til kaffebaren, satte dem opp på trebord og begynte å skrive avisen etter hukommelsen.

Mens jeg satt sammen med Mordekais sønn, Danny, og hans kone Arlene i leiligheten deres i Jerusalem forrige uke, ga de meg en laminert kopi av den to-siders avisen de utmattede ansatte produserte den kvelden, trykt på gulnet papir så tynt at det nesten er gjennomsiktig.

"Sannheten er høyere enn TNT og brenner sterkere enn flammene fra en brannstiftelse," heter det i hovedspalten. – Den vil vinne til slutt."

I 90 år har The Jerusalem Post vært Israels ledende engelskspråklige avis. Gjennom kriger og kriser, perioder med deprivasjon og hjemlige stridigheter, har denne avisen brakt virkeligheten av livet i dette landet til millioner i Israel og over hele verden. For mange er det en viktig kobling til en kjær del av verden. For andre er det rett og slett deres hjembyavis. The Jerusalem Post har vært en del av familien min så lenge jeg kan huske. Som så mange andre engelsktalende innvandrerfamilier, stolte vi på avisen for nyheter og kommentarer om vårt nye land, hvis språk vi ikke helt forsto og hvis interne dynamikk stort sett var uutgrunnelig for oss. Selv etter at vi ble mer fullstendig integrert i det israelske samfunnet, forble The Jerusalem Post et fast inventar i hjemmet vårt. Den dag i dag utvikler sabbatsmiddager seg alltid til et tablå av familiemedlemmer spredt over sofaen og leser forskjellige deler av fredagsavisen.

En ledende nyhetskanal i den jødiske verden

Men Posten har også befestet sin posisjon som det ledende nyhetsmediet i den jødiske verden, og trekker millioner av lesere i måneden og tilbyr en plattform for noen av de viktigste debattene som former fremtiden til Israel og det jødiske folk.

Å bli invitert inn i våre leseres hjem – eller, i økende grad, på deres dataskjermer og mobiltelefonskjermer – er et privilegium som vi ikke tar lett på. Det er et privilegium som må oppnås gjennom tillit, troverdighet, kvalitet og en urokkelig forpliktelse til sannheten.

Mens jeg overtar roret i denne bemerkelsesverdige artikkelen, vil jeg benytte anledningen til å dele våre verdier med deg. Disse verdiene vil veilede vår dekning og innholdet vårt. Vi vil opprettholde dem i hvordan vi nærmer oss og rapporterer nyhetene, i synspunktene som reflekteres på sidene våre og i de utallige måtene vi engasjerer deg hver dag:

Vi er en sionistisk avis. Vi tror på det jødiske folks umistelige rett til selvbestemmelse i dets forfedres hjemland, og vi gleder oss over Israels suverene eksistens som den levende realiseringen av den grunnleggende rettigheten.

Vi er en pro-demokrati avis. Vi tror på prinsippene om likhet og frihet som er nedfelt i Israels uavhengighetserklæring, og vi vil stå fast mot forsøk på å undergrave disse prinsippene.

Vi er en antirasistisk avis. Vi avviser og vil aktivt motsette oss hat og fordommer mot enhver gruppe, inkludert antisemittisme i alle dens former og bigotteri rettet mot Israels minoriteter.

Vi er en markedsplass for ideer. Våre forfattere og bidragsytere representerer et stort utvalg synspunkter og meninger fra hele det politiske og religiøse spekteret i Israel og den jødiske verden. Vi vil fra tid til annen gi en plattform for perspektiver vi har vanskelig for å svelge fordi vi mener de informerer og beriker samtalen.

Vi vil iherdig forfølge sannheten og vi vil trofast rapportere den, uansett hvor ubehagelig den måtte være.

Vi streber etter både nøyaktighet og hastighet, men når de to kommer i konflikt, vil vi velge å få historien riktig, selv om det betyr at vi ikke blir de første.

Vi vil holde våre ledere ansvarlige. Vi vil støtte dem når de får det riktig, og vi vil ta dem til oppgaven når de tar feil.

Vi vil holde oss selv ansvarlige. Når vi tar feil, vil vi si det, og vi vil prøve å gjøre det riktig.

Vi er en avis av integritet. Vi vil unngå de sensasjonelle nyhetene for å opprettholde en høy standard for anstendighet.

Vi er kritiske og skeptiske, men vi er ikke kyniske.

Fremtiden til The Jerusalem Post er lys og spennende. Vårt dedikerte team er uten sidestykke, og sammen jobber vi for å skape morgendagens avis.

Billedtekst: Palestine Post, som avisen het før den skiftet navn, fra 2. februar 1948 forteller om bombingen av avisens kontorer.

- Av Avi Mayer, ny sjefredaktør for The Jerusalem Post. Dette er utdrag av hans artikkel publisert i dag i The Jerusalem Post, og oversatt av Bjørn Olav Hansen.

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 39


 "Kom med meg fra Libanon, min brud! Kom med meg fra Libanon! Se ut fra Amanas topp, fra toppen av Senir og Hermon (bildet), fra løvenes bosteder, fra panternes fjell!" (Høy 4,8)

Det er tid for en ny fase av brudens reise. Kallet til å stige opp har grepet henne. Det er tid for å klatre høyere, langt over begrensningene og frykten som hindrer oss når vi befinner oss på et lavere nivå. 

Libanons fjell kan symbolisere flere ting. Åndelig krigføring er en av dem, men Libanons fjell er også kjent for deres ubeskrivelige skjønnhet. Libanons herlighet er beskrevet i Jes 35,2: "Den (ødemarken) skal blomstre og juble, ja, juble og synge med fryd. Libanons herlighet er gitt den, Karmels og Sarons prakt. De skal se Herrens herlighet, vår Guds prakt." Brudgommen beskrives på denne måten i Høysangen 5,15: "Hans ben er marmorstøtter, som står på fotstykker av fineste gull. Hans skikkelse er som Libanon, utsøkt som sedrene." I Hosea 14,6 beskrives blomsterprakten med eksempel fra Libanon: "Jeg vil være som dugg for Israel. Han skal blomstre som en lilje, og han skal slå røtter som skogen på Libanon." 

Moses lengtet etter å se Libanon: "La meg nå få dra over å se det gode landet på den andre siden av Jordan, dette gode fjellandet og Libanon!" (5.Mos 3,25) Vi vet også at Salomo bygget sommerhuset sitt i Libanon på grunn av Libanons skoger.

Utsikten fra disse høye stedene symboliserer at vi allerede har tatt sete i himmelen med Kristus: "Han reiste oss opp sammen med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus." (Ef 2,6) 

Amanas topp, toppen av Senir og toppen av Hermon, beskriver høye steder, majestetiske steder. Dette er de høyeste stedene som gir utsikt til løfteslandet. Mange Guds menn og kvinner har stått på slike høye steder og skuet innover løfteslandet, inn i åndelige realiteter, vi ikke kan se når vi ser dem fra bakkenivå. Herren kaller sin brud i denne tid til å stige opp. Dette er symptomatisk for endens tid: "Deretter så jeg - og se, en dør var åpnet i himmelen. Og den første røsten jeg hadde hørt tale til meg som en basun, sa: Kom opp her, og jeg vil vise deg det som skal skje etter dette." (Åp 4,1)

Løvenes bosteder og panternes fjell symboliserer onde krefter som befinner seg på høye steder: "For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet." (Ef 6,12) 

fortsettes