"Min elskede rakte sin hånd inn gjennom luken. Da ble mitt hjerte rørt for hans skyld. Jeg sto opp for å åpne for min elskede - mine hender dryppet av myrra, mine fingrer av flytende myrra, som vætte håndtaget på låsen." (Høy 5,4-5)
Hånden som rekkes ut er Jesu naglemerkede hånd! Denne naglemerkede hånden kaller til etterfølgelse. Hånden som hadde favnet Bruden, hånden som hun hadde lagt seg til å hvile på - "Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd favner meg" (Høy 2,6) - det er ved disse åpne, utstrakte hender Han nok en gang henvender seg til sin elskede. Med en invitasjon om å følge Ham.
Meningen med hånden, som rekkes ut gjennom luken, er at Herren gjorde alt Han kunne, for gradvis å åpenbare seg for Bruden. Han søkte ved hjelp av hånden å henlede oppmerksomheten mot seg selv. Hans hånd representerer Hans hjerte, den åpenbarer Ham selv.
All vår åndelige erfaring er et resultat at Herren drar oss til seg selv: "Se, derfor vil jeg lokke henne og føre henne ut i ørkenen og tale vennlig til henne." (Hos 2,14) Herren forteller oss gjennom profeten Hosea at Han bruker "kjærlighetens rep" til å dra oss med!" (Hos 11,4)
For å være villig til å oppgi din egen makelige tilstand og ta nye skritt fremover med Herren, må en i større eller mindre grad ha erfart, at Herren har åpenbart seg for oss. Har man virkelig sett den Herre Jesus, kan man ikke annet enn å la seg gripe og begeistre. "Da ble mitt hjerte rørt for hans skyld."
Derfor reiser Bruden seg og åpner døren! På grunn av åpenbaring. Det er tydelig at den utstrakte hånden, invitasjonen til etterfølgelse, satte henne i stand til å ta imot korsets vanære. Hånden huu åpner døren med i kjærlighet, kunne ikke annet enn å dryppe av myrra, for her kom Bruden ikke bare i berøring av kraften som finnes i Herrens død og oppstandelse, men også velduften som utgår fra Hans bærværs sødme: "Hans munn er sødme, og alt ved ham er tiltrekkende. Slik er min elskede, slik er min venn." (Høy 5,16)
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar