søndag, juli 31, 2022

Salme 100 og takksigelsens hemmelighet, del 3


Noe av det fineste med å be Salmene i tidebønnens gode rytme er at du stadig kommer over virkelige perler, som fornyer og forfrisker dine hverdager kog vennskapet med Gud. På denne siste søndagen i juli 2022 ber vi den bønnen som kalles 'Morgenens lovsang til Den oppstandne'. Da oppdager jeg noen ord og noen setninger som passer så godt til gjennomgangen av Salme 100 som vi holder på med disse dagene: 

Vi oppholder oss fortsatt en dag til med vers en: "Rop med fryd for Herren all jorden..."

Her er versene jeg oppdaget under tidebønnen denne åttende søndagen i Treenighetstiden: 

"Rop med jubel for Gud, hele jorden! Spill og syng til ære for hans navn, gi ham pris og ære... Hele jorden skal bøye seg for deg, de skal spille for deg og lovsynge ditt navn.... Dere folk, velsign vår Gud..." (Salme 66,1, v.4 og v.8) 

"Herren er konge! Han har kledd seg i høyhet... Elvene roper, Herre, elvene roper med høy røst. Elvene roper med drønnende røst." (Salme 93,1 og v.3)

Hele skapningen, all jorden, fra det minste kryp til de store havdyrene, trær, fjell, vidder, mennesker er med i det store hyllnings- og lovprisningskoret. Den rungende lovsangen er både dennesidig og hensidig, den er både jordvendt og himmelvendt. Alt er med på å ære Den treenige Gud. 

Lovprisningens cresendo venter oss en dag, da dette vil skje, ifølge Åp 5,13-14: 

"Og hver skapning i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, ja, alt som finnes i dem, hørte jeg si: Ham som sitter på tronen, ham og Lammet være takk og ære, pris og makt i all evvighet. De fire skapningene svarte: Amen. Og de eldste kastet seg ned og tilba."

fortsettes

En drøm


Det har vært tunge dager i de siste ukene, med mye mismot. En konstant høyfrekvent lyd i venstre øre har tatt det meste av energien. Dette kan skyldes smertedempende medisin jeg står på for Parkinson, og jeg har nå kuttet de ut. Det har dempet noe av øresusen, men helt borte er den ikke. Utfordringen nå er at jeg ikke har noe smertestillende jeg kan ta, og det øker smertenivået mye. Å stå i store smerter er ikke greit. Så du forstår at det er grunner for å bli fortvilet.

Natt til lørdag hadde jeg en underlig drøm, som jeg vil dele med dere:

Jeg drømte at jeg la ut på en reise. Det var bekmørkt ute. Et unaturlig mørke. Absolutt ingenting å se. Så med et brøt solen frem, og hele landskapet var svøpt i solskinnet. Det var strålende vakkert. Jeg kjørte på en kjent vei mot et kjent mål, men bestemmer meg underveis for å ta en annen vei. På den rotet jeg meg bort, og kjørte av veien fordi jeg var uoppmerksom. Tilbake på veien stanset jeg i en by, og inne på et kjøpesenter satte jeg meg på en kafe. Ved et bord satte jeg meg for å synge. Jeg sang for meg selv: "Vandrer jeg viden om, solen går ned, mørkt blir det, kun en sten å hvile ved. I mine drømmer jeg finner til deg dog vei, nærmere deg min Gud, nærmere deg!"

Med ett blir jeg var en eldre dame som står ved siden av meg. Jeg kjenner henne igjen. Hun har vært død i mange år nå. Hun heter Solveig. Da sier hun: syng for meg! Og så synger jeg: "Stigen jeg skuer reist mot himlen opp. Englene ferdes der mot høyest topp. Nåde er all din vei, oppad den fører meg. Nærmere deg min Gud, nærmere deg!"

Så ser Solveig opp med sitt vakre smil: Bjørn Olav, du er ikke alene! Vi er mange som er med deg!

Så går Solveig, og jeg er alene ved bordet. Jeg reiser meg, griper trillekofferet min. Reisen min er ikke over. I det jeg går ut døra ser jeg en gruppe nonner. De smiler til meg. Jeg kjenner dem alle ved navn. De sier til meg: Våre bønner følger deg! Jeg er omgitt av engler.

Idet jeg går ut døra ligger det et vakkert landskap foran meg med bølgende kornåkre klare for innhøsting.

lørdag, juli 30, 2022

Den første arkeologiske utgravningen påbegynt på stedet som antas å være Josvas grav

Arkeologer har begynt å grave ved Khirbet Tibnah på Vestbredden, et sted hvor mennesker har bosatt seg i rundt 4000 år og som antas å være der den bibelske Joshua bodde og ble gravlagt. Utgravningsprosjektet ble kunngjort på stedet mandag.

Det skriver The Jerusalem Post i sin nettutgave lørdag 30.juli 2022.

Utgravningen ledes av Dr. Dvir Raviv og studenter fra Bar-Ilans 'Institutt for studier og arkeologi i landet Israel' sammen med frivillige fra Israel og i utlandet.

Khirbet Tibnah ligger på en høyde sørvest i Samaria-regionen, øst for Shoham nær Halamish. Stedet var befolket fra bronsealderen til begynnelsen av den osmanske perioden, ifølge Bar-Ilan.

Stedet er også identifisert som Timnath-heres eller Timnath-serah, en by som ifølge Josvas bok ble gitt av israelittene til profeten og var der han bodde og ble gravlagt. Graven til Kaleb antas også å være på stedet.

Stedet ble undersøkt på 1800-tallet og er nevnt i en rekke historiske dokumenter. Rester fra den bibelske perioden, den hasmoneiske perioden, den romerske perioden og den osmanske perioden ble funnet på stedet gjennom hele 1900-tallet.

En detaljert kartlegging av stedet ble utført av Raviv i 2015, og skisserte gravene, samlet inn fragmenter av keramikk og dokumenterte forskjellige rester og gravhuler, og viste bevis på eksistensen av en jødisk bosetning i området i fortiden.

Mens undersøkelser utføres på overflaten, er dette den første arkeologiske utgravningen ved Khirbet Tibnah.

I forrige uke, under forberedelser og undersøkelser utført på bakketoppen i forkant av åpningen av utgravningssesongen, fant arkeologer en rekke gjenstander, inkludert et romersk spydhode datert til det 2. århundre e.Kr. Spydhodet hadde en bøyd spiss, noe som indikerte at det har truffet noe.

"Kanskje dette er bevis på en voldelig kamp. På dette tidspunktet kan vi bare gjette," sa Raviv i en pressemelding fra Bar-Ilan, og la til at oppdagelsen av et romersk våpen anses som sjelden i Israel. "Vanligvis blir funn av denne typen oppdaget i huler som ble brukt av opprørerne i den romerske hæren. I den nåværende utgravningen håper jeg vi kan knytte funnet til en romersk militær tilstedeværelse eller til Bar Kochba-opprøret."

Det ble også funnet keramikk og 18 mynter på stedet, med fire av myntene godt nok bevart til å tillate identifikasjon. En av myntene er en romersk mynt fra 58-59 e.Kr., mens en annen er en sølvmynt fra Mamluk-tiden (1260-1277) hvor en løvefigur er utsmykket. Løvefiguren er et symbol på Mamluk Sultan Baibars.

"Dette området er det største og mest tilgjengelige av sitt slag i rommet mellom Jerusalem og Samaria. I tillegg er det hovedstaden i et distrikt og var et viktig befestet sted gjennom mange perioder," sa Raviv. "Generelt sett er det ikke åpenbart at en israelsk arkeolog vil grave ut i Judea og Samaria i disse dager. I dag er det bare noen få som gjør det."

"Målet mitt i dette prosjektet er å forstå de arkitektoniske omrisset av bosetningen: er den virkelig befestet som beskrevet i kildene?" la arkeologen til. "Hvem bodde der i den før-hasmoniske perioden? Har bosetningen spredt seg utover toppen av haugen, mot skråningen? Vil vi oppdage gjenstander i den som kan knyttes til militær tilstedeværelse i ulike perioder? Det ser ut til at [Khirbet] Tabna forventes å gi betydelige og interessante funn."

- Staben i The Jerusalem Post/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Demonstranter stormet det irakiske parlamentet

Irak (MNN) — Det har vært en kaotisk uke for Irak.

Onsdag stormet demonstranter det irakiske parlamentet i Bagdad. Hundrevis presset seg inn i bygningen og viftet med flagg til støtte for den mektige sjia-lederen Muqtada al-Sadr. De dro først etter at al-Sadr ba dem gjøre det over Twitter.

Ni måneder etter valget i 2021 har irakiske politikere ikke vært i stand til å danne en regjering. Samuel, som arbeider for 'Redemptive Stories' forteller: "Irak er så fragmentert, spesielt akkurat nå, på grunn av den politiske ustabiliteten så vel som bare sosial ustabilitet."

I mellomtiden er spenningen mellom Irak og Tyrkia fortsatt høy. 20. juli drepte artilleriild fem irakiske turister på et feriested i Kurdistan, nær den tyrkiske grensen.

Angrepet var ment å være rettet mot PKK (Kurdistan Worker's Party), som Tyrkia anser som en terrororganisasjon. PKK kjemper mot Tyrkia for uavhengighet i kurdiske områder. Samuel sier: «De har ofte styrker som gjemmer seg i Kurdistan. Og Tyrkia siktet mot en av dem. Tilsynelatende gikk målrettingen galt, og de rammet et befolket område.»

Samuel forteller at disse inngrepene skjer regelmessig. «Det er droneangrep, men også rakettangrep. Disse skjer på en ukentlig basis, eller kanskje to ganger i uken. Men dette var et av de første angrepene som faktisk forårsaket sivile tap."

"Så det er protester over hele Kurdistan og helt ned til Bagdad."

Denne regionen har et kristent fellesskap som alltid søker å engasjere seg i sine naboer. Be Gud om å gi dem en stemme i løpet av denne tiden. Samuel forteller: «Be om at de også kan være et lys for sine kurdiske brødre og søstre som har lidd store tap. De har også kontinuerlig møtt traumer som en forfulgt minoritetsgruppe innenfor Iraks kontekst.»

Billedtekst: Bildet viser shows Muqtada al-Sadr in 2019. (Photo courtesy of Khamenei.ir, CC BY 4.0 <https://creativecommons.org/licenses/by/4.0>, via Wikimedia Commons)

- Kevin Zeller/Mission Service Network/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

På djupt vann


 "Ingen av oss ville ha valgt tap, smerte, skuffelser eller noe annet av det slaget. Men noen ganger har jeg ikke noe valg. Er ikke Gud min venn? Jo, men Han var din Herre før Han ble din venn. Og mitt vennskap med Gud kan bare finne sted hvor Han har vært Herre først. Jeg kan ikke gå videre i vennskap med Gud før jeg har underlagt meg Hans herrevelde."

(Sitat: Pastor Bill Johnson/Bethel Church Redding/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Salme 100 og takksigelsens hemmelighet, del 2


Vi har lyse fremtidsutsikter! Hele jorden og kosmos skal en dag fylles med lovsang! Herrens herlighet skal dekke jorden! Visst skal jorden bli ny! Det sier Guds ord. 

Allerede nå gjenlyder hele kosmos av lovsang fra hærskarer av engler. Jorden er full av alle slags skapninger, og den fremste skapningen av dem alle - mennesket - som lovpriser Herren. Det er bare å ta en tur ut nå i daggryet og høre de første fuglene som synger, så forstår du at hele skapningen lovpriser Skaperen!

"Den store og allmektige Gud er enestående i sin skapermakt. Alt som lever er skapt av Ham, alt kommer fra Ham. Derfor roper engelen: 'Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, havet og vannkildene!' Hvem kan beskrive Hans storhet! Som svar på en slik oppfordring kan vi egentlig bare falle ned og tilbe: Ja, Gud er stor, allmektig og herlig er du! Bare synet av det vidunderlige skaperverket burde være nok til ar vi lovpriser Ham....Universets stjernevrimmel forteller oss om Guds ufattelige makt og herlighet. Når vi betrakter den og hører om den, blir vi uendelig små overfor Herren og Hans allmakt. 'Løft øynene mot det høye og se: Hvem har skapt alt dette? Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, og som kaller dem alle ved navn. På grunn av hans veldige styrke savnes ikke en.' (Jes 40,26)" (M.Basilea Schlink: La oss tilbe Herren, (s.24-25)

Derfor begynner salmisten som skrev denne takksigelsessalmen med ordene: "Rop med fryd for Herren ALL JORDEN..." (v.1) Vi finner det samme uttrykket i Salme 66,1 og 98,4. 

"Himlene (merk flertall) forteller Guds ære," synger David i Salme 19, og legger til i poetisk språk: "hvelvingen forkynner hans henders verk. Den ene dagen lar sin tale strømme fram til den andre, og den ene natten forkynner den andre sin kunnskap. Det er ikke tale, det lyder ingen ord, deres røst høres ikke. Men målesnoren deres er gått ut over hele jorden, deres ord til jordens ender. I dem har han reist et telt for solen. Den er lik en brudgom som kommer ut av sitt kammer, deb gleder seg som en helt til å løpe sin bane. Fra himmelens ender går den ut, og til dens ende gjør den sitt omløp. Ingen ting er skjult for dens hete." (Salme 19,2-7)

Når jeg leser disse ordene kommer jeg til å tenke på ordene fra Kol 1,16b-17: 

"Alt er det skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham."

At alt er skapt av Den treenige Gud kjenner vi fra skapelsesberetningen, men har vi virkelig tenkt over og dvelt ved det faktum at hav og himmel og jorden med alt dets liv er skapt TIL HAM? Og "BESTÅR VED HAM." 

Det gjør naturen til et bønne-og lovprisningsrom, og kristne burde være de første og ivrigste miljøvernforkjempere! Vi skulle glede og fryde oss over den jord Herren har skapt til seg, til Hans ære. Det gjør alltid noe godt med meg å komme utendørs, ut i lovprisningsrommet.

"For med glede skal dere dra ut, og i fred skal dere føres fram. Fjellene og haugene skal bryte ut i fryderop for deres ansikt, og alle markens trær skal klappe i hendene." (Jes 55,12)

En dag skal Guds Lam tilbes av hele skapningen, fra alle stammer, tunger og ætter - hvilken dag det skal bli. Da er hele skaperverket med i lovsangskoret, men vi opplever allerede en forsmak av dette nå.

fortsettes

fredag, juli 29, 2022

En samfunnskritisk profetisk røst har stilnet - hvem tar opp arven


Teolog, sosial aktivist, pasifist, anabaptist, og grunnlegger av tenketanken 'Evangelicals for Social Action', som søker å utvikle bibelske løsninger på sosiale og økonomiske problemer gjennom inkuberende programmer som opererer i skjæringspunktet mellom tro og sosial rettferdighet. Merkelappene er mange når man skal beskrive Ron Sider (bildet) som døde natt til onsdag av hjertestans. Ron Sider er kanskje mest kjent for sin banebrytende bok med den provoserende tittelen, som i norsk oversettelse blir: "Rike kristne i hungerens tid'. Dessverre har ingen norske forlag våget seg på noen oversettelse, selv om norske kristne absolutt burde ha lest den! Selv ble jeg introdusert for Ron Sider gjennnom Harry Månsus, som på så mange måter er hele Nordens Ron Sider!

Sider var innlagt på sykehus , for behandling for enkelte pågående helsetilstander da han fikk hjertestans. Han etterlater seg kona Arbutus, de tre barna deres og deres familier. Han ble 82 år.

Her er et minneord, jeg har oversatt, skrevet av Nikki Toyjama-Szeto, direktør for 'Evangelicals for Social Action':

"Ron var en god lytter. For en som underviste mange, som skrev mye og som ledet godt, var han en ekstraordinær lytter. Han hadde sterke overbevisninger og begrunnede standpunkter, men han var mykhjertet når det gjaldt å engasjere seg i ideer som var forskjellige fra hans egne – han stilte spørsmål, var alltid nysgjerrig og alltid lærende, og lyttet med åpent hjerte og sinn.

Han var en mann hvis overbevisende visjon for rettferdighet rørte hjerter og sjeler og en pasifist som kalte oss til å jakte på fred med samme glød som de som drev vold. I sin enormt virkningsfulle bok 'Rich Christians in an Age of Hunger' utfordret han kirken til å tenke bredere på vår kristne tro, ta hensyn til de sårbare, og introduserte oss for ideen om den graderte tienden, der større inntekt ikke førte til større personlig rikdom, men til en større kapasitet til å gi. Han eksemplifiserte radikal kristen raushet.

Dr. Siders ord og spørsmål formet Chicago-erklæringen for evangelisk sosial bekymring, som ble et berøringspunkt for en bevegelse som Evangelicals for Social Action (ESA) ble født ut av. I 2020 ble ESA Christians for Social Action grunnlagt og fortsetter som et nettverk av mennesker og kirker som er forpliktet til å sette denne erklæringen i hånden. Han debatterte med Jerry Falwell og kjempet for hvordan kristen tro i det offentlige rom ser ut. Han var med på å lansere 'Evangelical Environmental Network'. Han elsket å undervise studenter ved Palmer Seminary/Eastern University; lenge etter pensjonisttilværelsen beholdt han fortsatt fotfeste på campus. Han jobbet sammen med andre i grunnleggelsen av 'Christian Churches Together' og ble invitert til å være en del av det første fellesskapet til Infemit (et globalt nettverk av kristne teologer og utøvere). Når jeg reiser i USA og i utlandet, nevner folk konsekvent Rons arbeid, hans forfatterskap eller en tale han holdt. Han hadde en ydmyk holdning som ga rom for mangfoldet av globale stemmer til å ta ledelsen. Dette var en gjestfrihet så dyp og så uvanlig, og vi drar alle nytte av det i dag.

Ron jobbet med selvbiografien sin, og med noen måneders mellomrom delte han et lite glimt av historien som utspant seg. Han var ikke redd for døden, sikker på at en enda bedre historie ventet ham. Jeg er trist for at han ikke lenger er med oss, men djupt takknemlig for måtene Gud arbeidet gjennom Ron.

Vi i 'Christians for Social Action' føler tapet av denne ydmyke, snille og profetiske mannen. Når den første overraskelsen har pasert, er vi djupt takknemlige for de store og små måtene Ron vitnet om Guds hjerte, og hvordan han alltid viste oss et mer fullstendig bilde av hva det vil si å følge Jesus."

Salme 100 og takksigelsens hemmelighet, del 1


Ifølge både jødisk og kristen tradisjon tilbake til urkirken ber May Sissel og jeg salmer fra Salmenes bok hver dag. Tidebønnsboken vi bruker gjør at vi ber oss gjennom alle de 150 Salmene hver måned, om vi ber alle dagens tidebønner. Det er en enorm rikdom å be Guds ord ved å følge tidebønnenes gode rytme. Her om dagen oppdaget vi at våre jødiske venner ber Salme 100 hver dag - unntatt på sabbaten og på helligdager - som et uttrykk for takknemlighet. I denne artikkelen skal vi se nærmere på denne salmen:

Salmenes bok er delt inn i fem bøker. Bok fire består av Salmene 90-106. Ifølge den jødiske vismannen Rashi, at Salmene 90-100 er skrevet av Moses. Hver salme relaterer nemlig til de velsignelsene Moses ga til hver av Israels stammer, slik de er beskrevet 5.Mosebok 33. 

Salme 100 tilskrives Asjer-stamme. Aser betyr 'velsignet' eller 'lykkelig'. Når patriarken Jakob velsignet han sin sønn Aser med følgende ord: "Asjer - hans brød skal bli rikelig, kongelige retter har han å gi." (1.Mos 49,20)

I 5.Mos 33,24 kan vi lesecden velsignelsen Moses lyser over Asjer: "Og som Asjer sa han:Velsignet framfor sønner være Asjer! Må han være den kjæreste blant sine brødre og dyppe sin fot i olje." 

Kanskje ikke så underlig at nettopp Asjers navn knyttes til Salme 100, når salmen handler om en overflod av takknemlighet til Gud. Ifølge jødiske rabbinere refererer Salme 100 til takksigelses-offeret - det eneste av offerhandlingene som vil bli ofret i den messianske tidsalderen. 

Salme 100 begynner med tanken om at lovprisning kan være høylydt! "ROP med fryd for Herren all jorden!" (v.1)

Det hebraiske ordet som oversettes med 'rop' i den norske oversettelsen er 'roo-ah'. Ifølge Strong's Concordance er dette et billedlig uttrykk som betyr at 'ørene deles uten lyd', som igjen betyr et rop for å alarmere eller som et gledesutbrudd, blåse i en lur, ødelegge, lage en frydefull lyd, seiersrop.

Noen vil føle seg ukomfortable med at man skal ROPE til Herren, men om vi tenker oss litt om, er ikke det noe mer underlig enn at vi roper av begeistring på en fotballkamp eller en konsert! 

Dette er den formen for hyllingsrop som fant sted da Jesus red inn i Jerusalem. "Men da han nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget, begynte hele disippelflokken i glede å love Gud MED HØY RØST..." (Luk 19,37)

Så lovprisning kan være både stillferdig, men også høylydt. Begge deler hører med.        

"JUBELROPET RUNGER....  Halleluja! Halleluja1"

fortsettes

torsdag, juli 28, 2022

Profetisk: Nå reiser de russiske jødene hjem til Israel


 "Det jødiske samfunnet i Russland slik vi kjente det ved begynnelsen av 2022 vil aldri bli det samme," sa en seniorleder for det russisk-jødiske samfunnet denne uken fra et sted i Israel. «Den er så skjør; og bokstavelig talt smuldrer fra hverandre."

Denne lederen kan ikke snakke offentlig. Han frykter bokstavelig talt for livet sitt, siden han har til hensikt å returnere til Russland i fremtiden og derfor ikke kan uttale seg mot krigen, som han mener er en av de mest forferdelige handlingene i det 21. århundre.

Ifølge nyere estimater er det 150 000 jøder i Russlands «kjerne-jødiske befolkning», men mer enn en halv million har rett til å motta israelsk statsborgerskap i henhold til loven om retur. En senior russisk jødisk leder de siste 30 årene sa at mellom 60 og 70 prosent av medlemmene i samfunnet hun tilhører har forlatt eller har til hensikt å forlate Russland.

"De i samfunnet som er rike, minst 95 prosent av dem, har allerede forlatt Russland de siste årene siden krigen i 2014," sa hun i en Zoom-samtale fra et ukjent vesteuropeisk sted. «Blant de unge jødene har mer enn 80 prosent allerede reist. Det var en utvandring av mennesker i det høyteknologiske feltet. Jeg har forlatt Russland fordi mange personer i samfunnet vårt antydet at det ikke var trygt for meg å bli der lenger.»

Lederen mener at vi lever i historisk tid, og sa at hun ønsker å være på riktig side av historien.

"Våre barn og barnebarn vil spørre: 'Hva gjorde du under den russisk-ukrainske krigen?" sa hun. «For det andre var det press fra myndighetene som går ut på at lederne for alle jødiske samfunn og institusjoner skal tale til fordel for krigen og Russlands president Vladimir Putin. Vi var ikke forberedt på å gjøre det.»

En kilde forteller: "Alle de unge profesjonelle har forlatt Russland, det er en enorm migrasjon av høyteknologiske ansatte til andre land i enorme antall. Hvis du drar til Dubai vil du høre mer russisk enn i Russland»,

Alle lederne for jødiske samfunn og organisasjoner i Russland som er kontaktet de siste ukene, er enige om at landet deres sakte vender tilbake til det historiske Sovjetunionen. «Det er ikke en stor sak å stenge portene til landet», sa en. «Det er ingen fly til Vesten og Europa lenger, så du trenger bare å kansellere noen få fly, og det er det.»

Alex, en seniorleder i Russlands religiøse jødiske samfunn, forklarte hvorfor han flyktet fra landet, selv om han ikke hadde planlagt å gjøre det opprinnelig.

"Medlemmer av samfunnet vårt fortalte meg at det var farlig for meg å bli," sa Alex. "Jeg ønsket ikke å dra dramatisk fordi jeg har et stort ansvar overfor mine menigheter. På den annen side dro jeg etter at folk jeg stoler på fortalte meg at jeg måtte dra.»

Et medlem av Moskvas jødiske samfunn bemerket at "det er mange jødiske familier som er i en forferdelig økonomisk situasjon. Mange mennesker fra samfunnet vårt var representanter for utenlandske selskaper eller banker. De våknet en morgen og skjønte at de ikke hadde noe.»

En representant for en av russisk jødedoms mange veldedige organisasjoner sa at før krigen ville rundt 800 familier regelmessig motta bistand med penger og mat, «men nå må vi hjelpe minst 3200 familier».

Selv om mange av de store kjedene og butikkene har stengt på grunn av de internasjonale sanksjonene mot Russland, forblir de jødiske butikkene og restaurantene åpne.

"Alle de jødiske institusjonene er åpne, og de jødiske skolene har maksimal kapasitet," sa en av samfunnslederne, som hevdet at situasjonen i jødiske skoler i 2022 er lik det som skjedde på 1990-tallet.

"Da vi åpnet de jødiske skolene, ble ikke barna som var elever i begynnelsen av året, nødvendigvis til slutten av året," sa hun. "Og da, akkurat som i dag, er det en venteliste, så når en familie gjør aliyah, kan vi tilby andre å bli med på skolen.»

Det er hundrevis av synagoger, jødiske organisasjoner og samfunn over hele Russland. Bare i Moskva er det rundt 40 steder for tilbedelse og mer enn 10 kosherrestauranter. Selv om alle de jødiske institusjonene er åpne, har sanksjonene og det økonomiske krakket også påvirket mange av de jødiske organisasjonene. «Det går rykter om en stor jødisk organisasjon som måtte kutte alles lønn med 50 prosent», hevdet en av kildene.

På spørsmål om de ser seg selv komme tilbake til Russland, var de jødiske lederne som ble kontaktet ikke positive.

"Jeg har investert mer enn 30 år av livet mitt i vårt jødiske samfunn og skoler i Russland, men jeg kan bare se meg selv komme tilbake hvis det er en annen president," sa en. "Uansett hva som skjer med denne krigen, Det jødiske samfunnet i Russland vil ikke være det samme samfunnet det var. Det faller bokstavelig talt fra hverandre. Samfunnet vårt kan delvis overleve, men det vil bli betydelig mindre.»

(Utdrag av en artikkel publisert i The Jerusalem Post 12.mai 2022/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Noen investerte i livet mitt og fundamentet for resten av livet mitt ble lagt

Etter å ha skrevet gårsdagens artikkel om "Min beste investering min generasjon kan gjøre", ble jeg sittende stille. Noen har investert i mitt liv også! Noen hadde tro på en ung gutt som nettopp hadde blitt en kristen. Vi skriver tidlig 1970-tall. Jeg dro på min første 'lederskole' i regi av Norges kristelige student- og skoleungdomslag - nå Laget.

Stedet var Sagavoll Folkehøgskole i Gvarv i Telemark. 'Lederskolen' la et grunnlag som har fulgt meg hele livet siden. Der traff jeg lagspresten Anders Moen Kvalsnes. Han holdt bibeltime over temaet: 'Betydningen av en stille stund'. For aller første gang lært jeg om betydningen av et personlig bønne- og andaktsliv. Sette av tid hver dag alene med Jesus. Jeg skulle så gjerne ha fått takke ham personlig for den undervisningen, men kjenner ikke hans adresse eller om han lever. Undervisningen til Moen Kvalsnes førte senere til mitt engasjement i nasjonalt og internasjonal bønnebevegelse. 

På Sagavoll traff jeg også for første gang Anders Aanje, legen som skulle bli en nær personlig venn. Jeg husker fremdeles tema for hans bibeltime: 'Han skal vokse. Jeg skal avta'. Det gjorde et sterkt inntrykk på meg, og budskapet Anders ga den gangen har jeg båret med meg siden. Det har også vært helt grunnleggende for mitt liv.

Men det var altså noen som så betydningen av å sende en ung gutt på lederskole! Det var lagsekretær Øystein Reinsberg. Takket være ham fikk jeg del i noe som har fulgt meg hver eneste dag siden. Her er jeg i en alder en 63 år, og det jeg fikk med meg fra 'lederskolen' i regi av Laget, har vært og er et fundament jeg har bygget mitt liv på.

Nå er det min tid til å investere i en ung mann eller en ung kvinne og gi dem de samme mulighetene jeg fikk, fordi en voksen så mulighetene i den tidens unge. 

"Gi det videre!"

onsdag, juli 27, 2022

Sten-Gunnar Hedin har gått hjem til Gud


Den økumeniske pinsevennen Sten-Gunnar Hedin har gått hjem til Gud. Den tidligere forstanderen for Nordens største pinsemenighet, Filadelfiakyrkan i Stockholm ble 74 år gammel. Han døde av kreft i bukspyttkjertelen og fikk terminalpleie det siste veistykket. Selv fikk jeg glede av å samtalte med ham på Bjärka Säby for noen år siden etter at han hadde fått slag. Samtalen med Hedin, som en tid fungerte som tilsynsmann for Ekumeniska kommuniteten, som jeg er medlem av, fikk bety mye for meg etter at jeg fikk diagnosen Parkinson. Han visste selv hva det vil si å være kronisk syk.

Det vakte oppsikt i Sverige - og Norge - da pinsevennen Sten-Gunnar Hedin skrev bok sammen med den katolske kardinalen Anders Arborelius: 'Gud är kärlek' som kom i 2021. 

Men Sten-Gunnar Hedin var likevel tydelig pinsevenn. I et stort intervju med den kristne avisen Sädaren publisert 21.juni i år utdypte han sitt økumeniske ståsted. Journalisten spør: 

Når du til slutt går hjem, er det som pinsevenn eller 'allmen kristen'?

Hedin svarte: Där tänker jag som Peter Halldorf. Älska din nästas Kyrka som din egen. Han är till skillnad från vad många tror 100 procent en trygg pingstvän och så även jag. Men vi båda har under åren gjort upptäckten att kristendomen är större. Jag kan känna en sorg över den rädsla och misstänkliggörande som det finns från oss väckelsekristna mot de traditionella kyrkofamiljerna. Jag tror att dom historiska kyrkorna har en profetisk roll att fylla inför framtiden och jag tror att vi berikas av att ömsesidigt mötas i ögonhöjd med kristna ur andra traditioner än vår egen. Det finns bara en lösning om vi skall komma närmare varandra och det är att vi tillsammans flyttar oss närmare Jesus. Gemensamt vandrar vi mot samma mål, även om vi finns utspridda över hela kyrkokartan. Den här gemensamma vandringen tror jag är god och nyttig för både oss och den världsvida kyrkan. Men, jag går hem som Pingstvän.

Jeg lyser fred over Sten-Gunnar Hedins gode minne.

Billedtekst: Faksimile fra et intervju Sändaren gjorde med Hedin i 2015. Fotograf: Annika Ahlefelt.

Den beste investering vi kan gjøre


Hva er den beste investering min generasjon kan gjøre? Det er å disippelgjøre neste generasjon! Det er å gi videre det vi har lært av å tilbringe tid i Guds nærvær, det vi har erfart av Guds ledelse, bønnesvar. Det vi har lært i prøvelser og tunge tider, av Herrens tukt og korrigering, det vi har erfart i sårbare tider. Av feil vi har gjort. 

Mitt kallsbrev i den fasen av livet jeg nå befinner meg i inneholder disse ordene: "... gjør alle folkeslag til disipler... og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere." (Matt 28,18-20)

Alle burde ha en 'ektefødt sønn' eller en 'ektefødt datter' i troen, som man kan investere i. Gi videre det man har fått, fostre den nye generasjonen. 

Jeg vil være en som heier på den nye generasjonens forbedere, derfor ber jeg Herren gi meg noen unge mennesker som vil ha del i det jeg har fått. 

Hvem investerer du i?

Kanskje du kan bli en åndelig far eller mor for noen? Betale for at et barn eller en ungdom slik at de kan reise på leir, bibelskole, til Israel? Stille opp som barnevakt for et ungt ektepar eller en enslig mor? Mulighetene er mange. La oss gjøre gode investeringer for evigheten!

tirsdag, juli 26, 2022

Russlands krigføring fører til at flere jøder gjør aliyah

Russlands politikk og dets krig med Ukraina oppfordrer flere russiske jøder til å gjøre aliyah enn det jødiske byråets innsats, sa Moskvas tidligere sjefrabbiner og den nåværende presidenten for konferansen for europeiske rabbiner (CER) rabbiner Pinchas Goldschmidt (bildet) mandag som svar på Russlands beslutning om å stenge. ned aktivitetene til det jødiske byrået i Russland.

Det er nettutgaven til The Jerusalem Post som skriver dette i dag. 

"Hvis Russland ønsker å stoppe hjerneflukten og flukten til sine beste borgere til utlandet, er det en veldig enkel måte å gjøre det på: Stopp krigen umiddelbart," sier Goldschmidt.

Goldschmidt, som forlot Russland etter invasjonen av Ukraina, avsluttet nylig sin periode etter 30 år som overrabbiner.

Som jeg tidligere har skrevet på bloggen min rapporterte Jewish Telegraphic Agency for to uker siden at styret i Moscow Jewish Religious Society stemte for å støtte en kontraktsforlengelse for Goldschmidt, selv om han hadde vært i Israel en stund. Men RBC, en russisk nyhetsorganisasjon, rapporterte at gruppen, som representerer Goldschmidts kongregasjon og kontor, sa at han ikke lenger hadde en rolle der.

"Kontrakten er avsluttet... Det er ikke snakk om etterfølgere, kanskje det ikke vil være noen," sa Olga Yessaulova, en talsperson for gruppen, til RBC. Hun sa at Goldschmidt ikke hadde fått sparken.

Goldschmidt forlot Russland i mars, to uker etter utbruddet av Russlands invasjon av Ukraina. Hans svigerdatter, journalisten Avital Chizhik-Goldschmidt, sa nylig at Goldschmidt hadde blitt presset til å støtte krigen offentlig, men hadde avslått å gjøre det.

Chizhik-Goldschmidt forklarte at svigerfamilien hennes "fløy til Ungarn to uker etter den russiske invasjonen av Ukraina. De er nå i eksil fra samfunnet de elsket, bygde og oppdro barna sine i, over 33 år." Hun avslørte at "han ble gjenvalgt i dag av MEPO-fellesskapet."

Til The Jerusalem Post sier hun: "smerten og frykten i familien vår de siste månedene er ubeskrivelig. Lydene fra Moscow Choral Synagogue ringer i ørene våre ... Jeg vil aldri glemme forlovelsen vår der i 2014, og at vi tok med barna våre dit, på Shavuot 2018."

Surpomper og vriompeiser


Kjenner jeg blir trett og sliten av kristne som aldri har noe godt å si om andre. Hvor alt skal kritiseres og stilles spørsmålstegn ved. Som selv vet best og har sitt på det tørre. Som har sett det som sitt livskall å advare mot vranglære, og de representerer selv selvsagt den absolutte sannhet. De er sjeldent aktive i menighetsliv, men liker å sitte utenfor og kritisere alt som ikke fungerer som det skal. De selv er det sjeldent eller noe galt med. De er mest opptatt av frafall og forfall, og klarer ikke å glede seg over alt det Gud gjør i vår tid. 

Tenk å bruke livet sitt på denne måten! 

I stedet for å bruke tid på å leve i Guds nærvær, glede seg over skjønnheten i Guds skaperverk, samvær med kristne trossøsken fra ulike deler av Kristi kropp, være takknemlig for Guds nåde i eget og andres liv, er de opptatt av å søke å finne feil og påpeke dem hos andre.

Jo eldre jeg blir jo mer takknemlig kjenner jeg meg for Guds nåde. Hadde det ikke vært for den hadde det vært ute med meg.

I dag tar jeg med meg disse ordene fra Peter Halldorf: 

"En kristen hellighetsforkynnelse som bruker mer tid på å hudflette synden enn å puste til gløden i hjertene våre, forråder derfor uvegerlig evangeliet."

mandag, juli 25, 2022

Russiske myndigheter sender trusselbrev til jødiske organisasjoner i Russland


The Jerusalem Post skriver i dag at "Flere russisk-jødiske organisasjoner har mottatt truende brev fra det russiske justisdepartementet angående arbeidet deres, i likhet med brevet mottatt av Jewish Agency tidligere denne måneden."

The Jerusalem Post har fått vite at noen få jødiske organisasjoner som opererer i Russland er i en lignende situasjon som det jødiske byrået, som har mottatt et brev fra den russiske regjeringen som sier at det kan anses å være en utenlandsk agent, noe som kan føre til at de organisasjonen blir tvangsnedlagt.

En av organisasjonene har svart på avisens forespørsel om kommentar og sendt en uttalelse som hevder at «det er ingen endring i vårt arbeid i Russland». Likevel forstår The Jerusalem Post at disse organisasjonene, hovedsakelig holdt i drift av amerikanske eller israelske midler, har bestemt seg for å senke profilen sin og bare utføre arbeid som er nødvendig eller presserende.

Jødiske organisasjoner som anses å være lokale, uten utenlandsk finansiering eller innflytelse har ikke mottatt lignende brev og kan operere fritt – selv om mange av dem fortsatt velger å holde en svært lav offentlig profil.

Russisk-jødiske kilder forklarte mandag at Jewish Agency i Russland har vært under svært tett overvåking i mange år nå.

"Jeg husker at jeg deltok på en aliyah-konferanse for byrået i Russland for rundt 7 år siden, og den ble stengt av Federal Security Service of the Russian Federation (FSB RF)," sa en kilde som deltok på konferansen. FSB er en direkte etterfølger av Sovjetunionens beryktede KGB.

"FSB RF-agentene fulgte faktisk de israelske deltakerne på konferansen tilbake til Israel på deres flytur," la kilden til.

Er tiden kommet for 'jegerne' i Russland?


 "Hvem er disse som kommer flyvende som skyer, som duer til sine dueslag ..." (Jes 60,8) 

I vår generasjon har vi vært og er fremdeles øyenvitner til at Gud har holdt sine løfter og oppfylt dem med hensyn til Israels land og folk! De profetiske ordene fra Jer 16,14-15 har fått sin bokstavelige oppfyllelse: "Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da det ikke mer skal bli sagt: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt! - men det skal bli sagt: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet i nord og fra alle de landene som han har drevet dem bort til. Og jeg vil føre dem tilbake til deres eget land, det jeg ga deres fedre."

Vi har med våre egne øyne sett hvordan Herren har ført sitt utvalgte folk jødene fra landene i nord tilbake til det landet Han med ed har gitt løfte om å gi til dem, Israel. Til dette har han brukt 'fiskere'. Profetien fra Jeremia 16 fortsetter nemlig med ordene: "Se, jeg sender bud etter mange fiskere, sier Herren og de skal fiske dem..." (v.16a)

En av disse 'fiskerne' har vært den messianske jøden Jonathan Bernis. Han forteller at han dro til Russland første gang i mai 1990, mens det fremdeles het Sovjetunionen. De neste to årene reiste han til Russland en rekke ganger. Over alt traff han jøder som var svært åpne for evangeliet. Mange jøder kom til tro på Jesus som den Messias Gud hadde sendt, og det ble først etablert en messiansk forsamling i Minsk. hovedstaden i Belarus. Deretter ble det etablert messianske forsamlinger i Russland i St.Petersburg og Moskva, i Ukrainas hovedstad Kyiv og de ukrainske byene: Odesa, Zhitomir, Zaporoshye, Dneproetorsk, Chernovtski og Nikolaev, i Latvias hovedstad Riga og i Moldovas hovedstad Kishinev. 

Jonathan Bernis begynte å arrangere jødiske festivaler, og dette skulle vise seg å være et effektivt evangeliseringsredskap. Den føste ble holdt i Oktobersky Consert Hall i St.Petersburg 12.-17 mai 1993. Ingen visste hvor mange som ville delta på et slikt arrangement, men til arrangørenes store overraskelse fyltes den store konserthallen som har 4000 sitteplasser og vel så det! Halvparten av forssamlingen kom frem til forbønn. I perioden 1993-1998 har over 300.000 respondert på alterkallet som er blitt gitt i hver eneste festival, i de 14 festivalene som er blitt holdt, og over 50.000 av dem har vært jødiske.

Herren kalt mange mennesker fra ulike deler av verden til å være 'fiskere' i forbindelse ved Sovjetunionens sammenbrudd, og i årene etter. noe som igjen har ført til at et svært stort antall jøder fra disse landene har gjort Aliyah til Israel. Et Aliyah som fremdeles pågår.

Men er tiden for 'fiskerne' over i Russland? Profetien fra Jeremia fortsetter: "Deretter sender jeg bud etter mange jegere, og de skal jage frm bort fra hvert fjell og fra hver haug og fra bergkløftene." (v.16b) Med stegningen av kontoret til Jewish agency torsdag i forrige uke er det mye som tyder på det. 

Omgitt av Guds kjærlighet


Omgitt av Guds kjærlighet. Finnes det noe større behov enn dette i en urolig tid som vår? Jeg vet ikke om noe. Kjenne seg elsket, sett, bekreftet.                                                                                             

"For så høyt har Gud elsket..." Jeg går inn i en ny uke med de ordene. Jeg trenger dem så inderlig.

Apostelen Johannes skriver: "For kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud." (1.Joh 4,7b) 

Så legger apostelen til: "Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet." (v.8)

Nå er vi ved selve kjernen. 

Vil du lære Gud å kjenne? Da må du la deg elske, bli elsket, av Gud,  slippe tak i det krampaktige selvstrevet, og falle i Guds armer.

søndag, juli 24, 2022

Svært alarmerende: Russland stenger kontoret til Jewish Agency!


Det som skjer i Russland for øyeblikket er svært alarmerende. Det kommer likevel ikke overraskende på de som har bedt for jødenes situasjon i landet over lang tid, og følger med på det som skjer: Nå har russiske myndigheter bedt Jewish Agency om å forlate Russland og har stengt deres kontorer. Dette skjedde torsdag denne uken, 21.juli 2022. Mye tyder på at 'fiskernes tid' er over og at 'jegerne' nå tar over. Dette siste sikter til ordene fra profeten Jeremia 16,16: "Se, jeg sender bud etter mange fiskere, sier Herren, og de skal fiske dem. Deretter sender jeg bud etter mange jegere, og de skal jage dem bort fra hvert fjell og fra hver haug og fra bergkløftene." Jewish Agency, som ble grunnlagt i 1929, arbeider for å hjelpe jøder i diasporaen til å gjøre Aliyah til hjemlandet.

Stegningen av kontoret til Jewish agency kommer midt i en økende spenning mellom Russland og Israel om Israels svar på Russlands krig mot Ukraina, og ettersom Russland forsøker å styrke båndene med Iran.

Nedleggelsen av det jødiske byråets lokale kontorer betyr at russere ikke lenger vil kunne søke om statsborgerskap i Israel fra Russland, noe som vekker minner om da russiske jøder ikke fikk lov til å reise under kommunismen. Det betyr også at innsatsen for å fremme emigrasjon til Israel og samfunnsbyggende aktiviteter som tilbys av Jewish Agency i Russland, vil bli begrenset.

Det jødiske byråets ansatte i Russland må forlate landet innen 28. juli, ifølge en rapport fra RBC, et russisk nyhetsbyrå, som ikke ga noen grunn for ordren. 

Forverrede forhold mellom Israel og Russland betyr at et slikt grep ikke var utenkelig. Denne uken reiste Russlands president Vladimir Putin til Iran for å møte Ali Khamenei, landets øverste leder og en svoren fiende av Israel. 

"Nylige holdninger tatt av Russlands president mot sionistene er prisverdige," tvitret Khamenei like etter møtet deres, uten å spesifisere hvilke handlinger han refererte til.

Møtet fant sted mens rapporter ble avdekket om at russiske tjenestemenn privat har sagt at Yair Lapids nylige utnevnelse som statsminister i Israel «skaper spesielle vanskeligheter» i landenes forhold. Lapid var en kraftigere kritiker av Russland enn sin forgjenger, Naftali Bennett, etter at Putin sendte hæren sin for å invadere Ukraina.

Russlands ambassade i Tel Aviv har angivelig formidlet Moskvas "skuffelse" med Israel for å ha stemt sammen med flertallet av FNs generalforsamling i mars for å vedta en resolusjon som fordømmer Russlands invasjon av Ukraina.

I første halvdel av 2022 reiste minst 16 598 mennesker aliyah fra Russland – mer enn det dobbelte av de 7 711 som kom i løpet av hele 2021. Mange nykommere dro på grunn av krigen, som innledet en bølge av nasjonalisme og nye begrensninger på ytringsfriheten i et land som allerede blir ansett som et diktatur.

Mer enn noensinne tidligere er dette en tid for å be for de gjennværende jødene i Russland. Be om at de må gjøre Aliyah så snart som mulig, før muligheten til å komme seg ut av Russland stenges for godt.

Bildet viser inngangspaartiet til kontoret til Jewish Agency i Moskva.

Dette opptar meg for tiden


Når vi har med Den Hellige Ånd å gjøre må vi være forberedt på det uventede! Med Den Hellige Ånd er det alltid et overraskelsesmoment. Den Hellige Ånd er nøye knyttet sammen med ordet 'plutselig', som på pinsefestens dag i Jerusalem.

Derfor ber jeg om å være fleksibel, være villig til endring, formbar - ikke statisk, ikke full av kritikk, ikke grinete. 

Jeg ber om å være villig til å la meg overraske.

Med alderen er jeg blitt redd for å bli satt, rigid, fordomsfull, en bedreviter.

Derfor ber jeg: Blås Hellige Ånd og gjør meg levende!

Jeg vil være der Ånden beveger seg over vannene!

lørdag, juli 23, 2022

Spørsmålet jeg aldri har fått svar på


Bergprekenen, og da særlig Saligprisningene, har vært tema for mange samtaler jeg har hatt gjennom årenes løp. De er svært tidsaktuelle, spør du meg. Noen av de jeg har samtalt med har hevdet at Bergprekenen ikke tilhører oss, men er ord ment for det kommende Tusenårsriket. Et annet ord for Tusenårsriket er 'fredsriket', 'Det messianske riket', en tidsperiode hvor ordene fra blant annet Jesaja går i bokstavelig oppfyllelse:  "Da skal ulven bo sammen med lammet og leoparden legge seg hos kjeet. Kalv og ungløve skal beite sammen mens en smågutt gjeter dem." (Jes 11,6)

Da har jeg spurt: "Hva skal vi med fredsskapere da?"

Og de jeg spør ser forundret på meg. Noe svar har jeg aldri fått.

La meg forklare: I den syvende saligprisningen heter det: "Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn." (Matt 5,9) Tusenårsriket er fredsriket, hvor kriger er opphørt og fred og harmoni preger livet på jorden. Hva skal du da med fredsstiftere? Hvis det er fred og fordragelighet over alt trenger man ikke mennesker som skaper fred.

Fredsstiftere trenger vi nå, ikke i Tusenårsriket!

Bergprekenen tilhører ikke fremtiden, men gjelder nåtiden! Den er de lover og regler som gjelder for Guds rike, Riket som er og som kommer!

fredag, juli 22, 2022

SISTE: RUSSLAND OG UKRAINA HAR UNDERTEGNET AVTALE OM EKSPORT AV KORN


 Så kom gjennombruddet vi har bedt om! I dag fredag 22 ble en avtale om korneksport ifølge FNs generalsekretær Antonio Guterres undertegnet av Russland og Ukraina. Ifølge nyhetsbyrået Reuters var Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu og en ukrainsk delegasjon på plass i Istanbul for å signere avtalen. Også Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og FNs generalsekretær António Guterres var til stede. Tyrkia har bidratt til å fremforhandle avtalen.

Ifølge NTB, som referer til avtaleutkastet, skal Tyrkia kontrollere de ukrainske skipene. Avtalen skal også legge opp til at ukrainerne selv skal eskortere skipene gjennom Svartehavet.

Slik skal man unngå minene som Ukraina har lagt ut for å beskytte kystlinjen sin, spesielt utenfor havnebyen Odesa..
Det skal også opprettes et kontrollsenter i Istanbul med ansvar for å organisere korneksporten, ifølge NTB. Dette skal bemannes av ansatte fra FN, Tyrkia, Russland og Ukraina.

Joy Dawson er død


Joy Dawson (bildet) har nådd målet og trådt inn i den evige herligheten. Hun ble 96 år gammel, og døde tidlig torsdag morgen. Joy Dawson var opprinnelig fra New Zealand, arbeidet som misjonær  tilknyttet Youth With A Mission (Ungdom i Oppdrag) og kjent som forbeder og som en som har undervist i Bibelen internasjonalt siden 1970. Misjonærarbeidet hennes har ført henne til over 55 nasjoner. Hun har undervist mye på TV og radio, og bøkene hennes, lyd- og videobåndene hennes er oversatt og distribuert over hele verden. Hun bodde i Tujunga, California.

Ved siden av arbeidet for YWAM Joy og mannen hennes Jim også eldste i The Church On The Way, i Van Nuys, California.

For meg personlig har Joy Dawson betydd mye, ikke minst hennes undervisning om bønn og om å tilbringe tid i Guds nærvær.

Charisma Magazine skriver følgende om Dawson i et minneord: 

"Det meste av undervisningstjenesten hennes var på åndelige lederskapskonferanser. Mengder ble velsignet av hennes tjeneste, som krysset mange konfesjonelle linjer. «Mitt livs kall som misjonær og profetisk bibellærer til 55 nasjoner var mot alle odds», skrev Dawson en gang. "Jeg kom fra et kirkesamfunn som ikke trodde at en kvinne engang skulle be i kirken i nærvær av menn – enn si undervise dem i Bibelen! Min fantastiske far var en sterk leder i det kirkesamfunnet. Jeg hadde ingen jevnaldrende.

Da jeg startet opp i 1971, fant jeg en bok som nettopp var skrevet om Dr. Henrietta Mears, som var en kvinnelig bibellærer med dybde, som i stor grad påvirket både evangelisten Billy Graham og Bill Bright som unge menn. Bill var grunnleggeren. av Campus Crusade for Christ International, nå kjent i dag som CRU Dr. Mears hadde nylig dødd, men beretningen om hennes mektige tjeneste til sentrale åndelige ledere oppmuntret meg.

Det uforutsigbare ble snart det normale. Mot alle odds som kvinne. Jeg var en pionerrolle med å tjene på heltid sammen med mannlige åndelige ledere."

Behovet for godhet og ømhet


Jeg har funnet ut, gjennom erfaring, at jeg er 'behovstrengende'. Mer enn noe annet trenger jeg å få del i Guds ømhet. "Elsk meg med ømhet," er blitt et daglig bønneemne.

Salme 23 avsluttes med ordene: "Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider.

Apostelen Paulus skriver noe i brevet til den kristne forsamlingen i keiserhovedstaden som skulle komme til å forandre mitt syn på Gud. Han skriver: "Vet du ikke at  Guds GODHET driver deg til omvendelse." (Rom 2,4b)

Ikke Guds strenghet, men godhet. 

Varige endringer til det beste for mennesket skjer bare ved at mennesker møtes av kjærlighet, ubetinget kjærlighet. Derfor blir jeg fortvilet over at kristne møter så mange mennesker med harde ord i debatter og skriverier i sosiale medier. Det mennesker trenger er ikke moralisme. Det frelser ingen. Mennesker opplever livsforandring når mennesker blir sett som det de er: skapt i Guds bilde, og elsket ubetinget av Gud. Ikke mange endringene har funnet sted i livet mitt, når jeg har følt meg tvunget. Varige endringer i livet mitt har funnet sted når jeg har følt meg elsket av Gud og mennesker.

La oss bruke fredagen til å vise godhet mot noen som trenger det! 

torsdag, juli 21, 2022

Har Mammon tatt over livene våre?


"Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mommon." (Matt 6,24)

Penger reduserer menneskelige relasjoner til en materialistisk assosiasjon inntil den eneste verdien som er igjen er pengene selv. Satan bruker eiendom og penger for å ødelegge de høyeste målene. (Eberhard Arnold)

Dette kapittelet er hardtslående. Den består ikke bare av mange ettertrykkelige utsagn, men utvalget er radikalt i strid med hvordan de fleste av oss ser på penger og rikdom. Av denne grunn synes jeg det er passende for deg å veie inn og uttrykke dine egne tanker. Spørsmål: Hvilke av de følgende påstandene fra kapitlet er du enig eller uenig i? Hvorfor?

- Vi har blitt vant til at utallige mennesker blir knust i hjel på grunn av vår velstand.

· Mammon og big business styrer gjennom løgner.

· Kapitalismen i seg selv innebærer urettferdighet.

· Materiell velstand og økonomisk sikkerhet er Guds virkelige fiende.

· Penger og kjærlighet utelukker hverandre.

· Mammon motiverer aldri folk til å jobbe mot fellesskap.

· Penger er en makt som prøver å være som Gud.

· Vi bruker ikke penger, penger bruker oss.

Jesu ord setter mammon og Gud opp mot hverandre når de tas for pålydende. Å elske og hengi oss til Gud betyr å hate og forakte rikdom. Spørsmål: Hvor alvorlig bør vi ta Jesu ord? Eller bruker han bare overdrivelse for å få oppmerksomheten vår?

Jeg hadde en samtale nylig med en mor til to unge jenter. Hun ville at de skulle oppleve gårdsdyr på egenhånd, se dem i levende live og høre lyder i habitatet deres. Hun prøvde, men fant ingen som ville la henne komme til gården deres. Riktignok var de tre fremmede, men hovedproblemet var ansvarsspørsmålet. Etter hvert fortalte noen henne om en familieeid gård som mot en høy avgift tillot familier å besøke og klappe dyrene.

Jeg synes dette er trist. Mange amerikanere er med rette bekymret over myndighetenes overgrep. Men hva med mammons innflytelse? For 20 år siden viet Hedgehog Review seg til temaet "The Commodification of Everything." En rekke bøker og kritiske essays fulgte, som tok for seg det å gjøre barn, kultur, selvet, utendørs og så videre om til en vare. Hver på sin egen måte adresserte de skadelige effektene av mammons innflytelse. Vi får bare det vi kan betale for.

I dag må vi betale for stort sett alt. Det vi pleide å gjøre gratis i familiene våre – hagestell, dyrepass, barnepass, henteleker hjemme eller på gaten, klippe hår, male huset, fikse sykler og dekk – og hva vi pleide å gi til hverandre bare på grunnlag av menneskelig solidaritet – omsorg for bestemor og bestefar, feire bryllup, få en baby, gå til pastoral rådgivning – vi må nå betale for, enten vi har råd eller ikke. Spørsmål: Hvorfor har livene våre blitt så kommodifiserte?

- Charles E.Moore,  Bruderhof/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Evangeliske menigheter arrangerer barneleire i krigsrammet Ukraina

Det berører meg sterkt å lese om evangeliske menigheter i Ukraina som til tross for de forferdelige krigshandlingene i landet likevel arrangerer sommerleire for barn. Eric Mock som arbeider for Slavic Gospel Association (SGA) forteller: "Disse barna har gått sammen med foreldrene sine nedover veiene mens det ble skutt og bombet rundt dem, og lurte på om de i det hele tatt ville komme seg til neste by. Noen har sett en av foreldrene bli drept.»

Som svar har SGA-partnere rundt om i Ukraina begynt å arrangere sommerleirer. Mock sier: «Pastorene ser til deres hjerter. De har bare kjent lidelse og motgang. Og nå ler de, leker og hører om håpet vi har i Kristus.»

Mock forteller at en gruppe menigheter i Zaporizhzhia-regionen bokstavelig talt risikerer livet ved å kjøre i retning der kamphandlingene pågår. Mock sier: "De hjelper familier bokstavelig talt å komme ut av kjellerne deres siden husene deres er lagt i ruiner. De laster barn, alenemødre og eldre inn i biler, og kjører dem deretter tilbake til de tryggere delene av den vestlige delen av Ukraina.»

SGA forsyner ukrainske kristne med mat og annen hjelp slik at de kan bringe det til de som trenger det. Mock sier: "De kan ikke engang komme inn i byen på grunn av beskytningen. Men folk drar. Hundrevis av familier kommer ut til sjekkpunktene. Der distribuerer partnerne våre mat, hygieneartikler, medisiner og til og med vann."

Be om at disse kjærlighetshandlingene tydelig vil åpenbare Jesus. Og be om en slutt på Russlands brutale invasjon av Ukraina. Be spesielt for alle barna som lider.

onsdag, juli 20, 2022

Guds nærvær i vanskelige livssituasjoner


Det finnes sider ved Guds nærvær som bare kan oppleves når du opplever utfordrende og vanskelige livssituasjoner. Inntil så skjer har vi bare et teoretisk forhold til Guds løfter. Vi har lest dem, og vi tror dem, men de virker ikke til fulle før vi er i den helt spesielle situasjonen. Vi kan erfare deler av et løfte, men det er først når vi går gjennom dødsskyggens dal at vi erfarer dette helt spesielle Gudsnærværet. For å si det slik: med Gud har vi alltid noe til gode! Med Gud er det alltid noe mer, alltid overflod av godhet og velsignelse!

"Trengsler og ulykke lot du meg se, men du vekker meg til liv på ny, og løfter meg opp igjen fra dypene under jorden." (Salme 71,20)

tirsdag, juli 19, 2022

80 år siden jødedeportasjonene i Frankrike - museum innviet


Macron markerer 80 år siden deportasjonen av franske jøder, og lover å motsette seg antisemittisme i dag.

Påfølgende franske presidenter har fulgt Jacques Chiracs initiativ i 1995 med å erkjenne landets medvirkning til Holocaust. Men ingen gjorde det mer intimt enn Emmanuel Macron søndag i Pithiviers nær Paris, da han beskrev følelsene av svik og sjokk som føltes av franske jøder som franske myndigheter overga til å bli myrdet.

"I de introduksjonskamrene til leirene," sa Macron om steder som Pithiviers, en gammel togstasjon som ble brukt til å holde og sende jøder til Auschwitz, "visket fransk-jødiske familier ord på jiddisk for å berolige seg selv, og sa at Frankrike aldri ville gjøre dette til dem. Likevel var det det Frankrike gjorde.»

Macron talte ved innvielsen av et nytt Holocaust-museum i Pithiviers, en by 50 mil sør for Paris hvis togstasjon var det nest største punktet for deportering av jøder til Auschwitz. Der gjentok Macron erkjennelsen av at franske myndigheter hadde vært medskyldige i drapet på rundt 77 000 lokale jøder. Han sverget også å fortsette å bekjempe antisemittisme i dag.

"Disse mørke timene har for alltid satt flekker på vår historie," sa Macron ved innvielsen av minnemuseet som har kostet tre millioner dollar i Pithiviers. "Frankrike på den tiden begikk det utilgivelige."

Chirac var den første presidenten som erkjente medvirkningen til Vichy-regimet, en semi-autonomi satt opp av nazistiske okkupasjonsstyrker i en del av Frankrike, og andre samarbeidspartnere i drapet på rundt 25 % av de franske jødene. 

Vichy-regimet, la Macron til, "forrådte sine egne barn for åtte tiår siden og leverte dem til deres mordere. Frankrike har nå en plikt, for å forbli tro mot seg selv, til å erkjenne dette og fortsette kampen mot dagens antisemittisme.»

Museet han innviet søndag holder til i den historiske togstasjonen i Pithiviers. Det 4300 kvadratmeter store rommet er delt inn i tre deler, bestående av en permanent utstilling, et atrium og et læringssenter.

Den permanente utstillingen viser rundt 100 bilder av deportasjoner fra 1941, blant de første som fant sted i Vest-Europa. Utstillingen inkluderer fotografier av ofre arrangert av vognene der de ble sendt direkte for å bli myrdet, for det meste i 1942.

Innvielsen er en av flere begivenheter til minne om 80-årsjubileet for deportasjonene fra Frankrike, hvor den mest kjente og største av disse handlingene fant sted på Vel d’Hiv stadion i Paris.

En egen markering ble holdt på Vel d’Hiv minnested søndag. Det deltok statsminister Élisabeth Borne, datteren til en Holocaust-overlevende. Hun sa i talen sin at "mot betyr å erkjenne og minnes det." Hun sa også at "kampen mot antisemittisme aldri vil opphøre."

Frankrikes historie legger et moralsk ansvar på det for å bekjempe antisemittisme, sa Yonatan Arafi, president for CRIF-paraplygruppen av franske jødiske samfunn, under arrangementet.

"Anti-semittisme er fremdeles til stede, fortsatt i dag, i Frankrike. Det er utbredt blant islamister, konspirasjonsteoretikere, antisionister, Holocaust-fornektere på ytre høyre og ytre venstre, "sa han." Antisemittisme har mange ansikter.

- Jewish Telegraphic Agency/Cnaan Liphshiz/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

 Billedtekst: Frankrikes president Emmanuel Macron, som krysser armene, besøker Pithiviers Holocaust-museet i Frankrike, 17. juli 2022. (Christophe Petit Tesson / Pool / AFP via Getty Images)

Min sanne identitet: jeg er elsket!


Etter at jeg sluttet som pastor for min andre menigheten jeg hadde ansvaret for slet jeg i lang tid med et identitetsproblem. Jeg opplevde en aldri så liten livskrise. Hvem var jeg når jeg ikke lenger var pastor? Som pastor er du gjerne det 24/7. Ansvaret er stort. Tiden er knapp til andre ting enn pastorale oppgaver. Jeg er ikke alene om å oppleve en krise når man avslutter et arbeid man har trivdes i. Mange opplever for eksempel en livskrise når de blir pensjonister. Hvem er de da når de ikke lenger er den de arbeidet som?

Gradvis slapp jeg tak i det livet som hadde vært, og fant etter hvert trygghet i en annen identitet, min sanne identitet: 

At jeg er elsket.

Som den jeg er. Ikke som den jeg var eller kommer til å bli, men som den jeg er. Full av feil, mangler, tilkortkommenheter, skrøpligheter og synd.

For meg er ordene fra Joh 16,27: "For Faderen selv elsker dere ..." blitt livsforvandlende.

mandag, juli 18, 2022

Nytt bønnesvar: Det nærmer seg et gjennombrudd for en kornavtale


Dagens gladmelding: Russland og Ukraina har gjort fremskritt i forhandlingene om korneksport i Svartehavet, og det nærmer seg en kornavtale! Mye tyder på at partene vil signere en avtale denne uken. 

Det er Klassekampen som melder dette i dag. Så nå takker vi Gud for et gjennombrudd, alle vi som haar vært med i bønnekampen for dette! 

"Et glimt av håp for å lette lidelsene og dempe sulten verden over," sa FNs generalsekretær Antonio Guterres torsdag etter at Ukraina og Russland kom et skritt nærmere en avtale om korneksport. Som jeg har skrevet tidligere på bloggen har de to landene forhandlet i forrige uke om å finne løsninger på kornkrisen. Forhandlingene har funnet sted bak lukkede dører i Istanbul, fordi det er Tyrkia som er hovedmekleren. Ifølge Tyrkias utenriksminister, Hulusi Akar, vil en avtale bli signert når partene møtes igjen denne uken.

Det betyr at over 20 millioner tonn ukrainsk korn kan eksporteres til verden etter å ha blitt blokkert som en følge av Russlands krigføring i Ukraina, og millioner av menneskers liv kan bli reddet. Ukraina og Russland står tilsammen for en tredel av verdens hveteeksport. Målet for dde pågående forhandlingene er å sikre trygg eksport av korn fra ukrainske havner. 

La oss fortsette å be til avtalen er signert og utskipningen av kornet er et faktum, og la oss fortsette å be om at Norge får sine egne kornlagre.

Jeg holder på å lære å leve i den sesongen jeg befinner meg


Mange kristne sliter med dårlig samvittighet. Det er så mye de skulle ha gjort. Ikke minst be mer! Lese mer i Bibelen! Vitne! Våke! Tro! I tillegg til alt dette skal de også være aktive i menigheten. 

For egen del har det vært så befriende å spørre: Hvor stanser Den Hellige Ånd i mitt liv akkurat nå? Hvilken sesong i livet befinner jeg meg i? Er det en åndelig vårtid? Er det sommer i livet mitt? Høst? Vinter? Tro er å stanse opp og våge å bli i denne sesongen av livet, inntil Gud avslutter denne sesongen og ber meg om å ta stegene inn i en ny sesong. Tro er å leve med den begrensingen denne sesongen av livet gir meg. Ikke drømme om en ny tid, men leve fullt og helt i den sesongen Gud har gitt meg Det gir fred og ro.

Det er et ord fra Salme 23 som har talt til meg de siste dagene: "Han lar meg ligge i grønne enger..." Jeg trenger denne spesielle hilsenen fra Herren! Herren unner meg hvile. "Han lar meg..."

For meg er det en tid for grønne enger. En tid hvor jeg slipper tak i kravene, forventningene, både de jeg har satt til meg selv og de andre har lagt på meg.

I mine bønneseminarer har jeg i en årrekke undervist om de åndelige årstidene, men jeg må stadig lære dette på nytt selv. Det er så lett å gå glipp av den sesongen Herren vil at du skal befinne deg i.

søndag, juli 17, 2022

Ny rapport slår fast at 11 land står overfor matkrise


Internationalt (MNN) - Elleve land over hele Afrika, Midtøsten, Asia og Europa står overfor en økt risiko for matmangel i løpet av de neste årene. Den russiske invasjonen av Ukraina satte en stopper for hveteimporten til flere av disse landene.

Disse nasjonene risikerer også økt uro etter hvert som matkrisen øker. De 11 landene som er navngitt i Allianz-rapporten er Algerie, Bosnia, Hercegovina, Egypt, Jordan, Libanon, Nigeria, Pakistan, Filippinene, Sri Lanka, Tunisia og Tyrkia.

KLIMAENDRINGER 

Nick Archer som arbeider for World Concern sier at klimaendringene også har påvirket global matproduksjon. "Det er definitivt bevis der ute på at ting er i endring. Selv i løpet av de siste par ukene har det vært en enorm hetebølge som har rammet Europa. Folk har mye bekymring rundt det og hvorfor det skjer."

"Selv her hvor jeg bor i Virginia, USA, ser vi noen fremmede, mer uvanlige værmønstre."

Østafrikansk tørke og hungersnød har blitt stadig verre i de siste årene. World Concern jobber i regionen og gir kosttilskudd til barn og de mest sårbare. Archer sier: "Akkurat nå gjennomfører vi disse programmene i Sør-Sudan og i Somalia. Faktisk hadde vi en annen forsendelse av dette produktet kalt Nutributter som ankom Sør-Sudan for bare et par dager siden. ”

Mer enn katastrofehjelp hjelper World concern samfunn å bygge motstandskraft mot tørke og hungersnød. Archer sier: "Et av begrepene vi snakker om nå er 'klimatilpasning'. Hvordan hjelper vi lokalsamfunn med å tilpasse seg?"

En av World Concerns metoder er å gi rent vann. Archer sier: "I stedet for at bekker og brønner tørker ut, prøver vi å skape større bærekraft som både hjelper mennesker, men også hjelper dyrene deres. Jeg tror det er en ting som folk ikke alltid forstår, nemlig at dyrene er deres levebrød. ”

HVORDAN BE

Hvordan kan kristne samhandle med et så overveldende behov? Det er mer enn å gi, sier Archer. «Len deg inn i problemet og si: Herre, hva trenger jeg å lære av dette? Er det et svar du trenger fra meg?"

Biledtekst:

Bildet viser døde dyr under en østafrikansk tørke i 2011. (Foto med tillatelse fra Oxfam East Africa, CC BY 2.0 <https://creativecommons.org/licenses/by/2.0>, via Wikimedia Commons)

- Kevin Zeller/Mission Network News/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen 

Mitt personlige kall til etterfølgelse


Kristus er veien - den eneste vei til Far, men det finnes mange veier til Kristus! Den veien Herren har valgt for meg, er ikke nødvendigvis din vei. Det er flott med forbilder, mennesker som med sine levde liv har gjort seg dyrebare erfaringer med Herren, men det oppstår mange problemer for oss når vi forsøker å bli som dem. Vi må gjøre oss egne erfaringer med Herren, og den vei Han har valgt for oss, er også tilpasset oss. Derfor må vi ikke gjøre forsøk på å få andre til å bli lik oss - det skaper bare ufrihet. 

Vi ser dette eksemplifisert i forholdet mellom apostelen Peter og apostelen Johannes.

Peter var opptatt av hvordan det skulle gå med Johannes, etter at han selv hadde fått vite hvordan hans eget kall så ut. Jesus hadde andre planer for Johannes enn det Han hadde for Peter, derfor sier Han til Peter: "Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!" (Joh 21,22)

Vårt kall er å følge Jesus i vårt kall. Slipp tak i andre!

lørdag, juli 16, 2022

I går hadde Herren en overraskelse til meg!


I går kveld hadde Gud en overraskelse til meg. For noen dager siden ba May Sissel og jeg en av dagens tidebønner, og jeg merket meg en setning i denne salmen som jeg tenkte jeg ville vende tilbake til og grunne mer over. Dessverre noterte jeg ikke ned hvilken salme det var, men jeg husket litt av ordlyden. I går sarre jeg meg ned for å lete den fram ved hjelp av en Bibelordbok. Da plinger det i telefonen min, og inn kommer det en melding fra en venn av meg fra Oslo. Frank ville dele et vakkert bilde han hadde tatt, og knyttet det til et bibelvers. Ikke et hvilket som helst vers, men akkurat det verset jeg lette etter! Tilfeldig? Nei, gudfeldig! 

Setningen er hentet fra Salme 89, og vers 16: 

"De vandrer i lyset fra ditt ansikt, Herre."

Jeg har tenkt mye på dette i det siste: Vi bokstavelig talt drukner i informasjon. Gjennom aviser, radio, TV og sosiale medier. Nyhetsbildet er dramatisk og dystert, og det er lett som forbeder å fokusere på dagsaktuelle hendelser  og omgjøre dem til bønneemner. Det er ikke nødvendigvis noe galt med dette. Men da er det lett å bli nedtrykt. 

Viktigere enn dette er å få himmelske nyheter og informasjon fra Tronrommet! Få del i Guds tanker og planer, og be med dem som utgangspunkt! Da forandres ikke bare perspektivet - da forandres alt!

Hvem er 'de' som vandrer i lyset fra Guds ansikt? De som har vendt ansiktet mot Ham i lovprisning og tilbedelse! Hele verset lyder nemlig slik: "Salig er det folket som kan rope av jubel. De vandrer i lyset av ditt ansikt, Herre."

fredag, juli 15, 2022

Ni av 10 pastorer på landsbygda i Uganda har ingen teologisk opplæring


Uganda (MNN) - Når åndelige hyrder ikke er forankret i Skriften, gjør det flokken sårbar for vranglære.

På landsbygda i Uganda har «90 prosent av pastorene ingen teologisk opplæring. Ofte er disse mennene til og med analfabeter på sine lokale språk, sier Dave McIntyre fra Set Free Ministries.

"Ettersom disse pastorene ikke har noen teologisk opplæring, gjør det dem åpne for all slags vranglære og overgrep."

I nabolandet Rwanda vil «megakirker som forkynner velstandsevangeliet gå ut i landlige områder, subsidiere bygging av kirker og opplæring av pastorer; i bunn og grunn, for å flå flokken, sier McIntyre.

"Disse kirkene har blitt en virkelig torn i øyet på den rwandiske regjeringen."

Som et resultat stengte den rwandiske regjeringen 3000 kirker i 2018 fordi pastorene ikke hadde noen teologisk opplæring og var utsatt for kulter. Set Free samarbeider med Rural Pastors Project for å forhindre at dette skjer i Uganda.

"Landsbypastorprosjektet er designet for å gi disse pastorene et sertifikat for teologisk, pastoral tjeneste anerkjent av regjeringen," sier McIntyre.

Gowen Bible Church og den ugandiske ideelle organisasjonen Finepearls Ministries startet Rural Pastors Project i 2009. Team av USA og ugandiske troende jobber hånd i hånd for å lære pastorer på landsbygda hvordan de skal lede og tjene som Jesus.

Gjennom årene har Rural Pastors Project gått fra å trene en håndfull ledere til flere hundrevis.

- Katey Hearth/Mission Network Service/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)