Julenatt - hellige natt

I en urolig tid som vår skinner det i nattens mulm og mørke et lys og et håp, og vi trenger dette lyset og dette håpet som aldri før: 

"Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde. Og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke rom for dem i herberget. Det var noen gjetere der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin."

Peter Halldorf skriver i sin bok 'Hellig år': 'Vi trenger tid for å ta inn over oss det enestående som skjer julenatt. Det mysteriet vi feirer denne hellige natten, er sammen med oppstandelsen kristendommens viktigste enkelthendelse, historiens avgjørende begivenhet: Gud blir menneske... I liturgien, både i eukaristifeiringen og i de daglige tidebønnene og bibellesningene gis vi det språket som gjør oss i stand til å nærme oss mysteriet: tilbedelse og undring. Vi tilber det vergeløse barnet, Han som alene har all makt i himmel og på jord. Vi lovsynger den udødelige som blir dødelig for at vi skal få evig liv. Vi bøyer oss i undring for Ham som har sin trone i himmelen, men som ser på oss fra dyrenes matkrybbe'. (Peter Halldorf: Hellig år. Luther 2012, side 58)

Julen varer tretten dager i Kirkens hellige år. Kristi fødselsfest begynner julenatt og når sitt høydepunkt den trettende dagen; den dagen som i Vest kalles 'epifantia' - åpenbaring. I Østkirken kalles dagen 'theophania' - gudsåpenbaring.

Julenatt. Det er et av de vakreste ordene jeg kjenner, ved siden av det vakre ordet: inkarnasjon. Gud som blir menneske. Frelserens fødsel. Gud som stiger ut av evigheten, og trer inn i tiden. Finnes det noe større enn dette?

Apostelen Johannes uttrykker det så blendende vakkert i sitt første brev:

'Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om Livets ord - og livet ble åpenbart, og vi har sett det og vitner og forkynner dere livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbart for oss ...' (1.Joh 1,1-2)

Livet - det evige.

Dette er Sønnen. Han er selve livet personifisert. Og Bibelen sier at den som 'har Sønnen, har livet'. (1.Joh 5,12)

I en av den tidlige kirkens vakreste liturgier, som vi først og fremst har den hellige Basileios av Cæsarea å takke for, beskrives frelseshistorien på følgende måte:

'I din barmhjertighet har du besøkt menneskene på mange måter - du har sendt profetene, du har adstedkommet store under gjennom de hellige som i slekt etter slekt har stått deg nær ... Du har gitt oss Loven. Du har sendt engler til vår beskyttelse. Og når tidens fylde kom talte du til oss gjennom din egen Sønn...'. 

Eller som Ignatios (død ca år 100), menighetsleder i Anitokia i generasjonen etter apostlene, uttrykker det:

'Det finnes en eneste Gud, som har åpenbart seg gjennom Jesus Kristus, sin Sønn. Det er Hans ord som har stått frem fra stillheten'. 

Stillheten brytes julenatt, av barneskrik. Leo den store, biskop av Rom (død 461), kalte Jesu fødsel for 'livets fødselsdag':

'Mine elskede, i dag er vår Frelser født. La oss derfor glede oss! Nå på livets fødselsdag skal det ikke være sorg. Livet tar bort vår frykt for døden og inngir oss glede, for vi er blitt lovet evigheten. Ingen blir vist bort fra denne lykken. For oss alle er det en og samme grunn til denne felles gleden; fordi vår Herre, som har knust synden og døden, ikke fant en eneste skyldfri, kom han for å betale for alle.

Må den som er hellig juble, for han nærmer seg seierspalmen! Må synderen fryde seg, for han er innbudt til nåden! Må hedningen fatte mot, for han kalles til livet! 

I tidens fylde tok nemlig Guds Sønn menneskets skikkelse, som den guddommelige visdoms og kunnskapens uutgrunnelige djup hadde besluttet, for at menneskene skulle forsones med sin Skaper og for at djevelen, dødens oppfinner, skulle beseires ved den samme menneskelige natur som han selv hadde beseiret.

Mine elskede, en slik fødsel sømmet seg Kristus, Guds kraft og Guds visdom. Ved denne fødselen var han både lik oss i sin menneskelighet og oss overlegen i sin guddommelighet. For var han ikke sann Gud, kunne han ikke gi oss legedom, og var han ikke sant menneske, kunne han ikke gi oss et forbilde'.

La oss feire høytiden! Dette er en glimrende anledning for oss til å tilbe Barnet og samtidig vitne om Frelseren som er kommet.

Takknemlig for livet i en kommunitet

I går - på Erkenglenes dag - var det ganske nøyaktig 15 år siden jeg ble novise i Ekumeniska kommuniteten på Bjärka Säby. Jeg trådte inn som fullt medlem fire år senere, nærmere bestemt 6.juli 2011, på minnedagen for den tsjekkiske reformatoren og martyren Jan Hus. Å være medlem av kommuniteten i Bjärka Säby, har betydd svært mye for meg. Det er et fellesskap av troende som representerer ulike kirkesamfunn, som følger en felles regel som blant annet innebærer en daglig bønnens rytme med tidebønnner, daglig bibellesning, ukentlig nattverdfeiring. 

Ikke minst har vennskapet med Peter Halldorf betydd svært mye for meg. Hans tilstedeværelse, varme, oppmuntring og åndelige veiledning er jeg så takknemlig for. Ikke minst på tunge sykdomsdager, hvor en telefon fra Peter, har utgjort en forskjell. Jeg fikk et fornyet møte med Jesus gjennom møtet med Østkirkens bønnepraksis, ikke minst Jesusbønnen, og kirkens liturgiske liv, omtrent samtidig med Peter Halldorf. I 1988 besøkte jeg et ortodoks kloster for aller første gang. Gud hadde en overraskelse gjemt for meg der. Jeg ble overveldet av et Gudsnærvær jeg var totalt uforbredt på. Siden har jeg gikk vært den samme. Senere års studier av den tidlige kirkens historie, og åndelige liv, ikke minst gjennom bøker av og om ørken- og kirkefedre har fornyet og revitalisert troeb min og hjulpet meg til å se rikdommene som hele den hellige historien representerer. 

Men det har ikke ført til konvertering, verken for Peter eller meg. Jeg er fortsatt baptist, Peter pinsevenn. Jeg liker godt tittelen på en av Peter Halldorfs bøker: Om å elske sitt eget kirkesamfunn som sitt eget', og jeg kjenner på en djup takknemlighet for mine mange trossøsken blant lutheranere, pinsevenner, metodister, misjonsforbundere, salvasjonister, katolikker, ortodokse, koptere - og blant mine egne, baptistene. Vi er en stor familie. Jeg har funnet ut at om man er trygg på sitt eget ståsted utgjør ikke andre med en annen overbevisning enn som egen noen trussel. Jeg er bevisst på min egen troshistorie og kirkesamfunnstilhørighet, derfor var det ekstra betydningsfullt at jeg ble medlem av Ekumeniska kommuniteten i Bjärks Säby på minnedagen for Jan Hus. Reformatorene og Reformasjonen er en del av min kirkelige bakgrunn. Det er også Døperbevegelsens forfølgelses-og martyrhistorie.

Men det betyr ikke at jeg ikke kan verdsette andre kirkelige tradisjoer, eller anerkjenne rikdommene som finnes der. Tvert imot. Jeg er så rik og så velsignet fordi jeg er en del av Kristi kropp, og den er så mye større enn den delen av familien jeg tilhører.

Billedtekst: Peter Halldorf hjemme hos May Sissel og jeg i forkant av jubileumsfesten i Toten firkirke so markerer 10 års jubileet for Kristi himmelfartskapellet. Foto: May Sissel Hansen.

Nå er det en uke igjen

 Onsdag 28.september kl.1800 markeres 10 års jubileet til Kristi himmelfartskapellet i Raufoss baptistkirke med et seminar med PETER HALLDORF. Peter skal tale om 'Den vanskelige kjærligheten'.

Halldorf utdyper temaet slik:

"Tegnet på at vi gjør fremskritt på den åndelige veien er at vi vokser i kjærlighet. Men hva innebærer det? Hvordan vet man om man er drevet av frykt, av håp om belønning eller av kjærlighet?"

ANNE KRISTIN OG SVEN AASMUNDTVEIT blir også med oss!

Vi serverer suppe. Påmelding innen 26.september til 90525875 eller 99621281

Dagen avsluttes med kveldsbønn i Kristi himmelfartskapellet.

Peter Halldorf til 10 års jubileet til Kristi himmelfartskapellet

Onsdag 28.september feirer vi at det er 10 år siden det økumeniske Kristi himmelfartskapellet på Eina i Vestre Toten kommune ble vigslet. I den forbindelse markeres dagen i Raufoss baptistkirke kl.18.00. Vi har den store gleden av å ha PETER HALLDORF med oss som skal tale om 'Den vanskelige kjærligheten'.

Siden vi serverer suppe ønsker vi å høre fra deg om du kommer! Vennligst send beskjed via sms til 90525875 innen 26.september.

Vi begynner med faste gudstjenester igjen i Kristi himmelfartskapellet torsdag 8.september kl.18.00. Da blir det gudstjenester hver torsdag frem til vinteren gjør det vanskelig å komme seg inn til kapellet.

Surpomper og vriompeiser

Kjenner jeg blir trett og sliten av kristne som aldri har noe godt å si om andre. Hvor alt skal kritiseres og stilles spørsmålstegn ved. Som selv vet best og har sitt på det tørre. Som har sett det som sitt livskall å advare mot vranglære, og de representerer selv selvsagt den absolutte sannhet. De er sjeldent aktive i menighetsliv, men liker å sitte utenfor og kritisere alt som ikke fungerer som det skal. De selv er det sjeldent eller noe galt med. De er mest opptatt av frafall og forfall, og klarer ikke å glede seg over alt det Gud gjør i vår tid. 

Tenk å bruke livet sitt på denne måten! 

I stedet for å bruke tid på å leve i Guds nærvær, glede seg over skjønnheten i Guds skaperverk, samvær med kristne trossøsken fra ulike deler av Kristi kropp, være takknemlig for Guds nåde i eget og andres liv, er de opptatt av å søke å finne feil og påpeke dem hos andre.

Jo eldre jeg blir jo mer takknemlig kjenner jeg meg for Guds nåde. Hadde det ikke vært for den hadde det vært ute med meg.

I dag tar jeg med meg disse ordene fra Peter Halldorf: 

"En kristen hellighetsforkynnelse som bruker mer tid på å hudflette synden enn å puste til gløden i hjertene våre, forråder derfor uvegerlig evangeliet."

Om Skriften

 "Skriften er et hav, der strømnene på dypet går i andre retninger enn på overflaten. Den som senker sitt lodd i dette hav, beveger seg i en annen retning enn der mange går."

- Peter Halldorf (bildet) i "Helige røtter", Luther forlag 2002, side 33

Kristi himmelfartsdag i Kristi himmelfartskapellet

 Vi har nå gleden av å invitere dere til den offisielle åpningen av kapellet etter pandemien, med en gudstjeneste Kristi himmelfartsdag kl.18.00. Heretter vil det feires gudstjenester i Kristi himmelfartskapellet hver torsdag kl.18.00. Merk endret møtedag! 

Veien inn til kapellet som mange har brukt er stengt. Vi har gruset vår egen vei, som kan brukes. Men vi ber om at flest mulig parkerer bilen i nærområdet, og tar beina fatt gjennom skogen, slik at vi har minst mulig biltrafikk inn til kapellet. Denne veien er først og fremst forbeholdt bevegelseshemmede og transport til kapellet.

Onsdag 28.september feirer vi vårt 10.års jubileum. Vi er så heldige at vi får besøk av Peter Halldorf og Anne Kristin og Sven Aasmundtveit. Vi markerer jubileet i Raufoss baptistkirke, hvor Peter skal ha foredrag/bibeltime, og vi avslutter med kveldsbønn i Kristi himmelfartskapellet. Vi kommer tilbake til programmet for dagen. Sett av datoen nå.

Foto: Kurt Urholt.

Peter Halldorf og Anne Kristin og Sven Aasmundtveit til Kristi himmelfartskapellet

30. september - på min fødselsdag - er det ganske nøyaktig 10 år siden det økumeniske Kristi himmelfartskapellet på Eina ble vigslet. Dette jubileet vil markeres onsdag 28. september. Det arbeides med et program for dagen, men allerede nå kam vi fortelle at Peter Halldorf (bildet) pg Anne Kristin og Sven Aasmundtveit har takket ja til å komme. Det gleder vi oss stort over. Peter Halldorf skulle ha vært med oss på vår dagsretreat Kristi himmelfartsdag for to år siden, men så kom pandemien.

Derfor er det en ekstra glede for oss at han kommer 10. års jubileet vårt. Peter vil holde et fordrag eller en bibeltime. Tema og hvor det blir holdt vil vi få komme tilbake til. Det er jo begrenset hvor mange vi kan ta imot i kapellet. Uansett kommer selve jubileet til å markeres med en tidebønn i kapellet.

Anne Kristin og Sven Aasmundtveit

Dette har jeg aldri tenkt på før

Jeg synes ordene fra Evangeliet etter Johannes, hvor Jesus sier: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg gjør, ja, enda større gjerninger..." (Joh 14,11), både har vært vanskelig å forstå og ikke minst forholde seg til. Hva mener Jesus med 'større gjerninger'? Overgå Jesu undergjerninger? Dødeoppvekkelser? Matunder?

Jeg har, som så mange andre med bakgrunn fra den karismatiske vekkelsen, tenkt på tegn og under, men her om dagen leste jeg noe jeg aldri har tenkt på før - og som ble befriende: 

I vår felles daglige tidebønnen May Sissel og jeg ber sammen denne adventstiden leser vi Peter Halldorf's: 'Vandring mot lyset', med undertittelen: 'Betraktninger for advent og jul', skriver Peter Halldorf dette for en av dagene: 

'Ved at Jesus aldri slutter å elske sine fiender, brytes hatets og hevnens onde sirkel. Er det i dette lyset vi må forstå ordene: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør, ja, enda større gjerninger"? Hva kan være større enn å elske sin fiende? (s.43) 

Nei, hva er vel større enn det? Dermed løste gåten seg.

Peter Halldorf utnevnt til æresdoktor i teologi

Forfatteren, kommunitetsgrunnleggeren, redaktøren og pastoren Peter Halldorf (bildet), er utnevnt til æresdoktor i teologi ved universitetet i Lund, Sverige, for sitt arbeide med å gi økt kunnskap om kristen tro og ulike kristne tradisjoners forståelse for hverandre. 

Dette er blitt kunngjort i dag.

Gratulerer!

Profeti og doksologi

 "I den profetiske tradisjonen i Bibelen så er det profetiske og doksologien, det ordet som synges til Gud, uadskillelige. Når det profetiske skilles fra doksologien, begynner den snart å forvitres eller reduseres til ideologi. Doksologien, dette ordet som synges til Gud, er bærere av Guds folks tro og identitet. Så lenge det finnes et folk som synger Den nye sangen så finnes det et folk som ikke aksepterer maktens definisjon av virkeligheten. For disse sanger, frie fra hvert spor av sentimentalitet og som aldri slipper inn den religiøse overfladiskheten - de bevarer det rene blikket i et fellesskap som formes av den profetiske ånd og som her og nå foregriper den dag da verden skal fødes på nytt."

- Peter Halldorf i Immanuelskyrkan i Stockholm 9.februar 2020, nedskrevet og oversatt av Bjørn Olav Hansen (c) Foto: Argument forlag, Sverige

10 års jubileum

I dag er det på dagen 10 år siden dette bildet av Peter Halldorf og meg ble tatt. 6. juli 2011 ble jeg tatt opp som medlem av Ekumeniska konmuniteten i Bjärka Säby. Da hadde jeg vært novise siden 2007. Siden har jeg vært medlem, og det har betydd uendelig mye for meg. Fellesskapet med venner i kommuniteten har vært til stor hjelp og velsignelse. Reisene til Nya Slottet har vært som en pilegrimsreise til et sted hvor troen har fått næring, ikke minst gjennom tidebønnene, eukaristien og undervisningen og kontinuiteten til den hellige historien som Kirken utgjør. Å være en del av kommuniteten har utvidet horisonten min, og jeg har oppdaget mine søsken i andre trossamfunn og det var vært svært så berikende.

Hvert år fornyer vi de løftene som jeg ga for to år siden, og det kommer jeg til å gjøre i år også. Det er her jeg hører hjemme, i dn store, vide familien som kalles Kirken. 

Vennskapet med han som startet kommuniteten, Peter Halldorf, har også betyddd mye for meg. Ikke minst i tøffe sykdomsperioder. 

Vi har sett Herren

Disiplene hadde låst seg inne av frykt for eget liv nå som Mesteren var død. Men mot redselen hjelper ikke lås og slå. Vi kan gjemme oss for hverandre, men ikke for vår egen redsel. Den fyller både sinnet og gjemmestedet.

Plutselig innfinner freden seg, til tross for dører og låser. Til deres store forundring står Jesus foran dem og sier: 'Fred være med dere!' Da han ånder på dem, strømmer freden inn i sjelen. Troen vender tilbake og får nytt liv. 'Fred være med dere',gjentar han, og de blir fylt av en glede som driver frykten ut.

'Vi har sett Herren', vitnet nå disiplene for alle de møtte. En av dem, Johannes, innleder et av brevene sine med disse ordene: 'Det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene vår tok på, det forkynner vi.'

Påskens vitne har sett og rørt ved ham som var død, men lever. På deres beretning hviler kristendommen. Nyheten om at Jesus var stått opp var ikke en vandrehistorie som de klamret seg fast til for å holde liv i troen sin. Han hadde vist seg, ikke bare for en eller to, men 'for mer enn fem hundre søsken på en gang', skriver Paulus. Men å bli kristen er mer enn å stole på påskens vitner. Det er å få sin egen troshistorie. Troen handler ikke bare om de andre, om de som har sett Jesus. Troens vitner sier: 'Vi har sett Herren.'

Når Jesus ånder på oss, åpnes øynene våre. Han ånder ut Den Hellige Ånd, vi ånder inn den freden som driver frykten ut. Kristus er oppstanden!

- Peter Halldorf: Med evig kjærlighet - Daglige lesninger. Luther Forlag 2013, side 107

Dagsretreat med Peter Halldorf og Anne Kristin og Sven Aasmundtveit utsatt

Det er veldig trist, men koronakrisen tvinger oss til å utsette dagretraten i Kristi himmelfartskapellet med Peter Halldorf og Anne Kristin og Sven Aasmundtveit på Kristi himmelfartsdag. Selv om det skulle lempes på noen av restriksjonene innen den tid, ville det fortsatt være så mange begrensninger i hvordan vi skulle gjennomføre denne dagen med så mange gjester som har meldt sin ankomst, at det ikke ville være mulig å gjennomføre.

Peter Halldorf og Anne Kristin og Sven Aasmundtveit har lovet å komme tilbake ved en annen anledning. Det er jeg veldig glad og takknemlig for.

Billedtekst: Peter Halldorf og meg på verandaen utenfor Nya Slottet Bjärka Säby i 2011 på minnedagen for Jan Hus, 6.juli. Den dagen rrådte jeg inn som medlem av Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby.

Det begynner å nærme seg retreatdagen med Peter Halldorf

Jeg håper du har satt av Kristi himmelfartsdag til å delta på retreatdagen i Kristi himmelfartskapellet!

Hit kommer Peter Halldorf, Anne Kristin og Sven Aasmundtveit og Bjørn Olav Hansen og skal medvirke på ulike måter. Vi skal også markere 100 års dagen for Edin Løvås' fødsel.

Det foreløpige programmet ser slik ut:

Peter Halldorf (bildet) skal ha to foredrag:

1. I sin forsamling har Gud satt noen til profeter.

2. I sin skapelse har Gud gjort alle til prester.

Første delen av dagen holdes i Toten frikirke på Raufoss. Vi avslutter med gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet. Programmet begynner kl.11.00.

Detaljer om programmet kommer senere.

Påmelding: send en sms til 90525875 eller 99621281.

Det er ingen grunn til å vente med påmeldingen om du vil sikre deg plass!

Rett blikkretning

"Ikke kjemp mot ondskapen! Ignorer djevelen! Om den onde angriper deg fra et hold, snu deg den andre veien. Mot Kristus. I lyset fra hans ansikt har mørket ingen makt."

- Peter Halldorf, her fotografert utenfor Kristi himmelfartskapellet, i boken: Fuglene synger ikke mer. Profeten Jeremia i sin tid og vår tid. Luther forlag.

Foto: Bjørn Olav Hansen (c)

Dagsretreat med Erling Rimehaug

Lørdag 2.november kl.12.00 inviterer Kristi himmelfartskapellet i nært samarbeide med Toten frikirke på Raufoss til dagsretreat med forfatteren og samfunnsredaktøren Erling Rimehaug. Tema er 'døden'. Dette er dagen før Allhelgenssøndag, så tema passer godt. Dagsretreaten holdes i Toten frikirke.

I invitasjonen heter det:

"Våre dager er talte. Høsten minner oaa om det vi vet, men helst ikke tenker på: Vi skal alle dø. Bibelen sier at vi får visdom i hjertet av å telle våre dager. Denne dagen skal vi sammen reflektere over døden og se på om det kan gi oss både visdom og håp."

Ellers medvirker: Kurt Urholt, Finn Rune Stabell, Ivar Johnsen og Bjørn Olav Hansen.

Vi inviterer til en dag i stillhet og refleksjon, lyrikk, billedkunst. Vi avslutter dagen med gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet.

Ta med matpakke.Vi serverer kaffe og te.

Vi minner også om dagsretreaten Kristi himmelfartsdag 2020 - 21.mai - med PETER HALLDORF og dagretreaten lørdag 7.november 2020 med ASLAUG ESPE som tar oss med inn i Jean Vaniers liv og forfatterskap. Tema for Peter Halldorfs retreat er ikke fastsatt ennå.

Peter Halldorf til Kristi himmelfartskapellet 2020

Det er med stor glede jeg kan fortelle at Peter Halldorf kommer til dagsretreaten i Kristi himmelfartskapellet Kristi himmelfartsdag 2020. Den endelige bekreftelsen kom i dag.

Jeg kommer tilbake til neste års tema. I år er det: 'Hellige steder -  hellige rom', og vi har gleden av å ha med oss Ragnhild Helena Aadland Høen og Anne Kristin og Sven Aasmundtveit.

Det er fortsatt mulig å melde seg på, men plassen er begrenset. Av hensyn til serveringen trenger vi å vite om du kommer. Send en sms til 99621281. Ta med stol til å sitte og en matpakke til lunsj. Så serverer vi pølse og lompe til middag. Vi begynner kl.12..45.

Skulle det bli dårlig vær Kristi himmelfartsdag, som i år er 30.mai, flyttes seminarene til Toten frikirke på Raufoss. Gudstjenesten vil uuansett bli i Kristi himmelfartskapellet kl.18.00. Liturg her er: Bjørn Olav Hansen.

Det blir ikke gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet onsdag 29.mai.

Billedtekst: Peter Halldorf under et tidligere besøk i Kristi himmelfartskapellet. Foto: May Sissel Hansen.

De rene av hjertet skal se Gud

"Ørkenen er et bilde på den store fasten i kirkeåret," skriver Peter Halldorf og legger tiL "Førti dager til å tømme seg for alt det som splitter. Et renselsesbad for sansene. En lettelse for tunge og buk. Til den Andre avtegner seg, avklaret, for et fast blikk.

'Men er ditt øye friskt, blir hele ditt legeme lyst', sier Jesus. Og Mester Echart skriver: 'Det øye jeg ser Gud med, er det øyet som Gud ser meg med.'

Alt handler om å se, med et klaret indre blikk. 'Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud', fortsetter Jesus.

Som ingen annen religion gir kristendommen ordet til blikket."

- Peter Halldorf: Hellige røtter. Luther forlag 2002, side 30

Er du reiseklar?

Om drøyt 40 dager kan vi ta fatt på den store påskefesten - Kristi seierrike oppstandelse. Påsken er høydepunktet i kirkeåret - eller Det hellige året - og forberedes gjennom årets aller viktigste fastetid - de 40 dagene før påske. Den vi kaller Den store fasten. For Det hellige året byr jo på flere faster.

'Når åpenbaringstiden går mot sin slutt, er tiden inne for å gjøre seg reiseklar,' skriver Peter Halldorf i boken: 'Hellig år' og legger til: 'Fasten nærmer seg. Foran oss ligger nå den tiden som kan gi oss tilbake vår åndelige helse. Langs tusen ulike veier søker kristne over hele verden gjennom påskefasten det tilfluktsted i Gud der livet finner  vern og legedom. Fasten gis oss for at hjertet skal begynne å gløde av lengsel etter sin kjæreste venn. Med glede og møye arbeider vi på vår frelse - den gjenvunne likheten med Gud - mens vi venter på påsken.' (Peter Halldorf: Hellig år. Luther forlag 2012, side 87)

Men først skal vi feste!

Den egentlige fastetiden før påske omfatter altså 40 dager - fem uker som etterfølges av 'den stille uken' som kulminerer med påskenatt og så kommer den strålende påskedagen.

Med fastelavnssøndag - som er i dag - begynner nedtellingen. I morgen er det blåmandag, så kommer fetetirsdagen og så askeonsdag. Med fastelavnssøndag begynner oppstigningen til Jerusalem og Jesu lidelse. I prekenteksten for i dag heter det:

'Se, vi går opp til Jerusalem ...' Luk 18,31.

Vi hygger oss i dag med fastelavnsboller for å minne oss om at nå går vi inn i magrere tider med et enklere kosthold.