Viser innlegg med etiketten Bjärka Säby. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Bjärka Säby. Vis alle innlegg

tirsdag, juli 06, 2021

10 års jubileum


I dag er det på dagen 10 år siden dette bildet av Peter Halldorf og meg ble tatt. 6. juli 2011 ble jeg tatt opp som medlem av Ekumeniska konmuniteten i Bjärka Säby. Da hadde jeg vært novise siden 2007. Siden har jeg vært medlem, og det har betydd uendelig mye for meg. Fellesskapet med venner i kommuniteten har vært til stor hjelp og velsignelse. Reisene til Nya Slottet har vært som en pilegrimsreise til et sted hvor troen har fått næring, ikke minst gjennom tidebønnene, eukaristien og undervisningen og kontinuiteten til den hellige historien som Kirken utgjør. Å være en del av kommuniteten har utvidet horisonten min, og jeg har oppdaget mine søsken i andre trossamfunn og det var vært svært så berikende.

Hvert år fornyer vi de løftene som jeg ga for to år siden, og det kommer jeg til å gjøre i år også. Det er her jeg hører hjemme, i dn store, vide familien som kalles Kirken. 

Vennskapet med han som startet kommuniteten, Peter Halldorf, har også betyddd mye for meg. Ikke minst i tøffe sykdomsperioder. 

onsdag, august 01, 2018

Den sakte og den bedende lesningen av Bibelen, del 3

Jeg kommer aldri til å glemme mitt første møte med biskop Thomas i begynnelsen av mai 2006. Den vevre lille skikkelsen i den svarte prestekjolen fylte hele biblioteket på Bjärka Säby bare med sitt blotte nærvær. Han bar noe med seg av hellighet og djup kjærlighet til mennesker. Forundret lyttet jeg til hans undervisning om betydningen av å lese og grunne på Guds ord, slik vi har det i vår Bibel. Det var tydelig for alle oss som var der at dette var en mann som elsket Bibelen og leste den den iver og grundighet.

To ting er blitt sittende igjen etter undervisningen til biskop Thomas om Lectio Divina, den bedende lesningen av Bibelen. Han fortalte om sin egen Bibel. En nydelig liten Bibel i rødt skinn med glidelås. "Dette er min personlige Bibel," fortalte biskop Thomas med et stort varmt smil rundt munnen. "Den inneholder mange personlige notater. Datoer ved siden av skriftsteder, som har betydd mye for meg. Den får ingen se eller bla i. Dette er Guds kjærlighetsbrev til meg. Alle skulle ha en Bibel som de kunne understreke og gjøre seg notater i. Da blir den personlig."

Det andre jeg merket meg var at målet han hadde for alle konfirmantene i hans bispedømme var dette: de skulle eie sin egen Bibel, og få hjelp til å lese den! Det er et godt mål for en biskop.

I en tid hvor Bibelen devalueres som vår, også i kristne sammenhenger, trenger vi kloke biskoper som biskop Thomas, som løfter frem betydningen av å lese Guds ord. En kristen er i daglig behov av Livets Ord og Livets Brød for å kunne overleve.

"Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer ut av Guds munn." (Matt 4,4)

Akkurat den erfaringen tror jeg mange kristne gjør seg. Vi oppdager etter hvert at det er bare ordet fra Guds munn som er varig og bestandig, og som metter vår sjels hunger. Det er mange gode bøker å lese, men ingen ting kan noensinne måle seg med det ordet som er innblåst av Guds hellige Ånd.

Det mennesket som er blitt frelst av Guds ords sannhet vil også bli helliget gjennom det.

Det skjer noe når Guds-ordet leses.

"Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet," sier Jesus i det som er blitt kalt Hans yppersteprestelige bønn, jfr Joh 17,17.

Noen rabbinere har sagt det slik:

"Torahen, Ordet, var Guds nærvær i skapelsen - et nærvær som folket kunne gjøre til sitt gjennom lesning, meditasjon og bønn."

Det er disse tre elementene - lesning, meditasjon og bønn - som er selve nerven i det som er blitt kalt Lectio Divina, og det er dette som har vært det bærende elementet i både den jødiske og i urkirkens fromhetsliv.

For å foregripe noe av det vi nå skal se nærmere på, la meg sitere Johannes Chrysostomos som ved en anledning ba dette når han skulle lese Bibelen:

"Åpne mitt hjertes øyne slik at jeg forstår å gjøre din vilje ... opplys mine øyne med ditt lys..."

og Efraim syreren:

"Påkall Gud og be om at han viser seg for deg..."

Billedtekst: Peter Halldorf, biskop Thomas og meg i mai 2006

fredag, juni 01, 2018

Kommuniteten i Bjärka Säby er 10 år

I dag er det akkurat 10 år siden de 27 første medlemmene av Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby avla sine høytidelige løfter. Ti år senere har kommuniteten medlemmer i hele Norden, og feirer gudstjenester en rekke steder, blant annet i Kristi himmelfartskapellet.

Jeg ble tatt opp som novise 29. september i 2007, altså året før kommuniteten offisielt så dagens lys. Medlem ble jeg først 6. juli 2011. Det tok litt tid å leve med regelen for kommuniteten før jeg var klar til å avlegge mitt høytidelige løfte. Det har jeg aldri angret på at jeg gjorde. For meg personlig har det hatt og har stor betydning å være del av et større fellesskap, som lever i tidebønnens rytme og i den bedende lesningen av Den Hellige Skrift. Det har skapt ro og hvile i dette bønnens pulsslag. Dernest betyr det mye å finne sammen med mennesker som lever i det samme, enten på Bjärka Säby eller i forbindelse med samlinger her i Norge. Ikke minst betyr det mye at vi ber for hverandre.

Kommuniteten ledes i dag av Jonas Eveborn.

Bildet av Peter Halldorf, som var kommunitetens første preses, og meg ble tatt på verandaen til Nya Slottet Bjärka Säby, etter at jeg hadde avlagt det høytidelige løftet om å følge regelen til kommuniteten, 6. juli 2011. Det skjedde på Øvresalen. (Foto: May Sissel Hansen)

torsdag, april 12, 2018

Spennende Dostojevskij symposium i Sverige neste år

Vi er mange som gleder oss stort til januar neste år. Da arrangerer tidsskriftet Pilgrim og Johannesakademiet et Fjodor Dostojevskij symposium i tiden 25.-27.januar 2019. Det vil bli holdt på Nya Slottet Bjärka-Säby, utenfor Linköping i Sverige.

Det endelige programmet foreligger ikke før 15 juni, men det er mulig å melde seg på allerede nå. Det kan du gjøre til følgende adresse: anmalan@tidskriftenpilgrim.se

En av foredragsholderne er den tidligere erkebiskopen av Canterbury, Rowan Williams. Ellers medvirker kjente størrelser som: Per-Arne Bodin, Jayne Svenungsson, Elena Namli, Jan Erixon og Samuel Rubenson.

Dostojevskij er en betydningsfull kristen forfatter. Det var gjennom hans forfatterskap, etter at jeg hadde lest "Brødrene Karamasov,"at jeg selv fattet interesse for Østkirken. Det skjedde tidlig i mitt kristenliv, på 1970-tallet. Siden har forfatterskapet til Dostojevskij fulgt meg i alle år etterpå.

torsdag, mars 01, 2018

Til minne om Hans

Det er underlig hvordan en samtale kan få avgjørende betydning for et menneskeliv. Slik var mitt møte med Hans Johansson (bildet). I dag er det 10 år siden han døde.

Vi satt i matsalen i Bjärka Säby. Vi satt alene. De andre var ferdige med frokosten. Vi ble sittende lenge. Hans fortalte om sitt liv, jeg om mitt. Jeg delte mine lengsler om kommunitetsliv, om kallet til bønn, om frustasjoner i tjenesten, om det å leve med kronisk og livstruende sykdom - og Hans lyttet. Da mener jeg, virkelig lyttet. Han var genuint interessert i et annet menneske. Og han gav meg råd. Ting han selv hadde lært - den harde veien. Hans var så ekte. Jeg gikk fra denne samtalen glad til sinns. Den var oppløftende. Hans råd har jeg fulgt, og det dyrebare han lærte meg har jeg gjemt på.

Men det er uforståelig at Hans ikke er med oss lenger. Det er sårt. Jeg savner ham. Nå ved 10 års dagen for hans brå død kjenner jeg på djup takknemlighet. Jeg tenker også på hans nærmeste familie. De er i mine bønner i dag.

I 2012 skrev jeg dette om Hans Johansson. Det passer godt i dag:

Lørdagskvelden ble jeg sittende å tenke på en samtale jeg hadde på Nya Slottet Bjärka Säby med Hans Johansson (1950-2008). Jeg minnes den med glede, takknemlighet og vemod. 29. februar 2008 dør han helt uventet mens han er ute på en joggetur på hjemstedet Rimforsa.

Hans Johansson ble ekstra nysgjerrig da han hørte at jeg hadde studert på Örebro teologiske seminar. Mellom 1979-1992 hadde var nemlig Hans Johansson lærer der. Jeg fortalte ham at jeg var ordinert baptistpastor, og han fortalte om sin bakgrunn som pastor i Filadelfiakyrkan i Örebro, Stockholm Vineyard og tiden som en av grunnleggerne av Tomaskyrkan i Stockholm, hvor han også var pastor. Vi fant hverandre denne morgenen gjennom mange like erfaringer, synspunkter og ikke minst gjennom den samme lengselen vi bar på: lengselen etter autentisk kristent liv. Slik dette livet ble levd og erfart blant de første kristne.

Hans Johansson vokste opp i Mullhyttan i vestre Närke, og sammen med sine foreldre var han aktivt med i baptistmenigheten på stedet. På 1970 tallet utdannet han seg som sykepleier. I 1972 dro han til Iran, med sin kone Lisbet og en gruppe anglikanske misjonærer. Det var her hans store interesse for teologi for alvor ble vekket. Og det var her - i møtet med den karismatiske bevegelsens spontanitet, og Den anglikanske kirkens levende liturgi, at den spirende lengselen etter det autentiske kristenlivet fikk grobunn.

Han bar denne lengselen med seg og lot den få vokse. Allerede mens han var pastor i Filadelfiakyrkan begynte han å feire regelmessige nattverdgudstjenester, og når han grunnla Tomaskyrkan, som ble en del av Evangeliska Frikyrkan i Sverige, så fortsatte han å invitere til nattverd hver eneste søndag.

Men det var på Bjärka Säby at hans øyne virkelig ble åpnet for nattverdens betydning. Nattverdliturgien som feires på Øvresalen har sitt utspring i nattverdliturgier helt tilbake til 300-tallet.

'Jeg har funnet en skatt,,' sa Hans Johansson da han delte med meg om nattverdens betydning i sitt liv, og vi snakket om den fattigdommen vi hadde opplevd i våre egne sammenhenger når nattverden ble feiret.

Med iver og varme fortalte Hans Johansson hvordan han hadde opplevd det stille Gudsnærværet på Øvresalen. Og jeg forstod hva han snakket om. Jeg hadde erfart det samme. Det siste Hans Johansson og jeg gjorde sammen var å feire eukaristien på Øvresalen. Vi delte brød og vin sammen, mens tårene rant nedover kinnene våre i djup takknemlighet for det vi fikk være med på.

I går tenkte jeg på hans vakre smil og hilsenen han gav da vi tok farvell med hverandre. Han håpet å se meg snart igjen. Vi hadde funet hverandre som brødre i troen. Slik ble det ikke. Hans Johansson gikk i forveien til de himmelske boliger.

Evig ihukommet, som våre ortodokse venner sier, når noen dør i Herren.

Jeg minnes det gode smilet Hans hadde.

lørdag, august 12, 2017

Peter Halldorf takket for tiden som forstander for Ekumeniska kommunitteten i Bjärka Säby

Det var en rørt og beveget Peter Halldorf som i dag ble takket for hans tid som forstander eller preses for Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby. Gaven han holder i hendene er en håndlaget bok hvor medlemmer av kommuniteten har skrevet sin personlige hilsen.
Jeg skulle så gjerne vært tilstede under kommunitetens Generalkapittel denne uken, men det ble for langt for meg slik helsesituasjonen min er nå. Derfor er jeg glad for at jeg fikk skrevet en personlig hilsen, sammen med mange andre. Jeg kjenner på en djup takknemlighet for de syv årene jeg har vært medlem. Jeg trådte inn som novise i 2007, og ble tatt opp som medlem på minnedagen for Jan Hus 6. juli 2011. At det ble akkurat denne dagen passet meg veldig godt! Å være medlem av denne kommuniteten har fordjupet min tro og vært til stor praktisk åndelig hjelp. At den denne tiden har vært ledet på en trygg måte av Peter Halldorf er et stort takkeemne. Det skal bli spennende å følge Peter Halldorf i årene fremover. Må Herrens rike velsignelse hvile over ham og hans familie.

Kommuniteten ble stiftet i 1996 og har vært ledet av Halldorf alle disse årene.

Nå tar Jonas Eveborn over. Jeg ønsker ham Guds rike velsignelse.
Foto: Joel Halldorf. Brukt med tillatelse.

mandag, august 29, 2016

Tar Jonas Eveborn over etter Peter Halldorf som ny forstander for Ekumeniska kommuniteten?

Jonas Eveborn og Liselotte J. Andersson (bildet) foreslås til ny forstander og viseforstander for Ekumeniska Kommuniteten i Bjärka Säby. Om alt går som planlagt er det Jonas Eveborn som tar over etter Peter Halldorf.

Begge er pastorer i Equmeniakyrkan i Sverige, som er en sammenslutning av Svenska Baptistsamfundet, Missionskyrkan og Metodistkyrkan.

Navnene på de to ble presentert da kommuniteten hadde sitt Generalkapitel tidlig i august. Både Eveborn og Andersson har vært aktive bidragsytere i kommunitetens arbeid med retreater og seminarer.

Det endelige valget skal tas i januar måned, og blir Eveborn valgt vil han ta over etter Peter Halldorf høsten 2017. Den ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby har 150 medlemmer i Norden.

Foto: Equmeniakyrkan

mandag, august 10, 2015

Djup takknemlighet og glede

Jeg kjenner på en djup glede og takknemlighet for at jeg fikk være med på Sommermøtet og Generalkapitlet til Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby i forrige uke.

Glede og takknemlighet for å dele fellesskap og vennskap med så mange brødre og søstre, fra så mange ulike kirkesamfunn og tradisjoner. Komme sammen til daglige tidebønner, lytte til bibeltimer, foredrag, samtale rundt bordene. Lørdag deltok vi på en gripende dåp i Stangåen. Søndag  - i vakre Vist kyrka i Sturefors - gjentok jeg mitt løfte om å leve etter kommunitetens regel for nok et år, sammen med mange andre. Gudstjenesten var en fest fra begynnelse til slutt, med salmer, bønner, tekstlesning, preken, nattverdsfeiring og to som delte profetiske hilsener til de mange fremmøtte ved avslutningen.

Sammen med alle prestene og pastorene som deltok på denne samlingen i år sto vi rundt alteret og deltok på den måten som om vi alle var forrettende prest. Mens jeg sto der la jeg merke til to små jenter som kom frem for å bli bedt for av en av pastorene. Den ene hadde med seg bamsen sin! Pastoren, Tore Krogstad, bøyde seg ned til dem, hørte på hva som de ønsket å bli bedt for, og salvet dem så med olje og tegnet korsets tegn i deres panner. Det var så gripende. Jeg klarte ikke å holde tårene tilbake.

Torsdag hadde jeg bibeltimen i Slottskapellet. Tema gav seg selv denne dagen, fordi det var Kristi forklaringsdag. Fredag hadde jeg gleden av å lytte til Anne-Lie Andersson, som leder bønnearbeidet i Filadelfiakirken i Oslo og lørdag holdt Liselotte J. Andersson bibeltimen. Om kveldene var det spennende å lytte til Samuel Rubenson, professor i kirkehistorie og prest i Den svenska kyrkan, som tok for seg noen av visdomsordene til ørkenfedrene.

Billedtekst: Peter Halldorf og jeg utenfor Vist kyrka søndag formiddag. Jeg kjenner på en djup takknemlighet for godt vennskap med Peter gjennom mange år nå, og for all den velsignelse han har gitt meg del i gjennom sine bøker og gjennom mange samtaler. Peter var også med på innvielsen av Kristi himmelfartskapellet, vårt bønnekapell på Eina. (Foto: Ivar Johnsen)

søndag, august 09, 2015

'Ver hos meg himmelske kjærleik'

Det er en bønn skrevet av musikeren og sangeren Hilde Svela, som lever så sterkt i meg denne tiden:

'Ver hos meg himmelske kjærleik. Ver i min dag og mi tid. Ver i min gråt og min latter, fyll meg og gjer meg fri'.

I stor kroppslig svakhet har jeg fått være med på sommermøtet og generalkapitlet til Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby denne uken. Det har vært dager med mye smerter, både i hjerte og lunger og i går var jeg så uheldig å ramle på badet og slå meg i hodet så blodet fosset. Men det har også vært dager med et nådefullt nærvær og en smak av Guds godhet.

I går ble jeg så berørt når Sten-Gunnar Hedin, den tidligere pastoren for Filadelfiamenigheten i Stockholm, ble takket av som 'tilsynsmann' for den frikirkelige delen av av Ekumeniska kommuniteten. Som kjent fikk Hedin slag for en tid tilbake, og av helsemessige årsaker måtte han nå takke av. Slaget har satt sine spor i kroppen hans, selv om livskraften og vitaliteten er der fremdeles. Som takk for sin innsats ble han overrakt et vakkert ikon malt av ikonmaleren Robin Johansson. Det bærer tittelen 'Ømhetens moder'. Ikke noe kunne vært mer passende akkurat i denne fasen av hans liv.

Slik også for meg. Jeg trenger å favnes av denne ømheten som finnes hos Gud. En av de tingene jeg ber om er dette:

'Elsk meg, Gud, med ømhet'.

Jeg kjenner veldig godt mine egne svakheter, mine tilkortkommenheter, ja, min synd. Jeg trenger ikke å bli påminnet om det. 'Min synd står alltid for meg', for å sitere kong David. Han la til: 'Mot deg alene har jeg syndet'.

Men jeg trenger å bli minnet på Guds ømhet.

På Hans åpne favn. På hendene som holder rundt meg. Som ser meg og bekrefter meg.

Som kjenner meg.

Og likevel elsker meg.

Jeg vet ikke hva som er størst: At Han tok imot meg første gangen, eller at Han tar imot meg, hver dag.

Det finnes en gammel sang av Barrett hvor det heter:

'Kast deg i Frelserens armer,
legg deg til ro ved Hans bryst.
Hør hvor det stormer der ute,
her er det fredfullt og tyst'.

Tidlig søndag morgen skal jeg feire gudstjeneste i Vist kyrka i Sturefors. Sammen med prester og pastorer, og den gudstjenestefeirende forsamlingen, før vi setter kursen hjem. Jeg gleder meg til begge deler, og kjenner på takknemligheten for at jeg fikk med meg disse dagene - det, takket være økonomisk støtte fra gode venner, og for hjelp med å ta seg av meg her nede. Uten hadde det ikke latt seg gjøre. Jeg kan ikke lenger være alene.

torsdag, august 14, 2014

25 nye noviser avla sine løfter

Svigermors dødsfall og en svært utfordrende sykdomsperiode med daglige og kraftige angina-anfall, gjorde det umulig for meg å delta på Ekumeniska kommunitetens Generalkapitel i Bjärka Säby denne helgen.

For første gang i kommunitetens historie ble Slottskapellet for lite til å romme den store festgudstjenesten. Den ble derfor flyttet til vakre Vist kyrka i Sturefors. 25 noviser avla sine høytidelige løfter.

Den ble celebrert av biskop Biörn Fjärstedt sammen med kommunitetens mange pastorer og prester.

Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby ble grunnlagt i 1996. Selv ble jeg tatt opp som novise på Erkeenglenes dag, 29. september 2007 og jeg trådte inn som medlem, 6.juli 2011, på Minnedagen for Jan Hus. I år fikk jeg fornye mitt løfte skriftlig til kommunitetens preses, Peter Halldorf.

For meg har det å være medlem av denne kommuniteten betydd mye. Ikke minst har det hjulpet meg til å leve i en daglig bønnerytme, og en overgivelse til Kristi kropp.

Foto: Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby

lørdag, juni 07, 2014

Pinsenovenen, dag 9

Dag 9 - lørdag:
Ef 4,30-5,2
Guds Ånds kjennetegn

Joh 20,19-23
Så åndet han på dem og sa: Ta imot Den Hellige Ånd

Mer enn noe annet vil Gud vår enhet som kristne og som menneskehet. Derfor ba Han inderlig og intensivt for sine disiplers enhet før Han forlot dem: 'Må de alle være ett'.

Vi har vanskeligheter med å leve opp til det Jesus ba om, men hver eneste åndelige fornyelse i historien har synliggjort den kristne enheten. Når Ånden utøses i våre hjerter fremstår et fellesskap som ikke bygger på liket eller samsyn, kjønn eller klasse, rase eller parti men på at vi er blitt 'en kropp, èn Ånd. Pinsen er en tid når vi på en særskilt ber om alle kristnes synlige enhet.

La oss be: Kom Hellige Ånd og før sammen alle kristne i lovsangen til Gud. Gi oss oppriktighet i vår streven etter fornyelse og forsoning. Gjør oss alle til ett i troen mens vi vandrer på Kristi vei til himmelens herlighet. Gjennom Jesus Kristus, vår Herre. Amen.

fredag, juni 06, 2014

Pinsenovenen, dag 8

Dag 8 - fredag:
Gal 5,22-26
Åndens frukt

Joh 16,12-13
Sannhetens Ånd skal lede oss til hele sannheten

Det kristne livet beskrives i Bibelen som en kamp mellom det gamle og det nye mennesket. Roten til det som skiller oss finnes i våre hjerter og kan bare overvinnes med Guds hjelp.

Ånden kalles Hjelperen fordi Han vil bistå oss i vår kamp mot det onde som fragmenterer våre liv og relasjoner.

'Bli fylt av Ånden', skriver Paulus.

Vi oppfordres til å søke en rikere erfaring av Den Hellige Ånd for å kunne leve sant, rent og rett i verden.

La oss be: Kom Hellige Ånd og åpne mitt hjerte for Ditt nærvær og kraft, slik at jeg vil det du vil og unngår det som skiller meg fra Deg. I Jesu navn. Amen.

torsdag, juni 05, 2014

Pinsenovenen, dag 7

Dag 7 - torsdag:
1.Kor 12,4-13
En og samme ånd fordeler sine gaver

Joh 14,23-26
Hjelperen skal minne oss på alt

Ingen av oss kan alene speile fylden i Jesus Kristus. Det gjør vi bare sammen med andre gjennom de gaver Ånden gir hver og en av oss. Åndens gaver binder oss sammen til en eneste kropp der hver og en har akkurat den plass Gud har sett ut for oss.

Når våre menneskelige evner tas i bruk av Den Hellige Ånd blir vi redskap for Guds kjærlighet. Åpenhet for Åndens liv former en kirke som i Jesu etterfølgelse gir seg for de svake, de fattige, de undertrykte.

La oss be: Kom Hellige Ånd og rens våre hjerter slik at vi på rett måte kan ta imot og bruke de gaver som Du vil gi oss. Hjelp oss til å se hverandre som gaver til dette fellesskapet. Gi oss større frimodighet og iver etter å søke de gaver som gjennom Guds kraft og visdom kan forandre vår verden. I Jesu navn. Amen.

onsdag, juni 04, 2014

Pinsenovenen, dag 6

Dag 6 - onsdag:
Rom 8,26-27
Åndens forbønn er sukk uten ord

Joh 16,5-7
Det er det beste for dere at jeg går bort

Menneskehjertet er skapt for bønn og forblir rastløst inne i oss til vi åpner for Ham som banker på dets dør.

Hemmeligheten i vår bønn er ikke de mange ordene, men at Den Hellige Ånd får være bønnens kilde. Når vi mangler ord finnes det to veier å vandre i bønnens landskap. Den ene er stillhetens vei, den andre er bønnen i tunger. I stillheten så vel som i tungetalen roper djup til djup.

I det ene tilfellet er det ikke ord i det hele tatt, i det andre med ord som bare Gud kjenner. Målet for vår bønn er at vi skal 'bli en ånd' med Gud.

La oss be: Kom Hellige Ånd og tenn Din ild i våre hjerter. Fyll vårt indre tomrom med den bønn som ikke søker noe annet enn samfunn med vår Herre og Frelser, Jesus Kristus, slik at vi får del av Hans kjærlighet til hele skapelsen. Amen.

tirsdag, juni 03, 2014

Pinsenovenen, dag 5

Dag 5 - Tirsdag:
Rom 8,14-17
Ånden gir barnekår

Luk 10,21-24
Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, for at du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små.

Hva Jesus er av naturen, Guds Sønn, blir mennesket av nåde gjennom Åndens nye liv: Guds sønner og døtre. Vi får som gave det barnekår som gjør oss 'delaktige i guddommelig natur', som det heter i 2.Petersbrev.

'Ty i bredd med Jesus det mig ställer, ger mig rätt til samma arv som han', synger Lina Sandell om vårt barnekår hos Gud. 'Min Far og deres Far', sier Jesus. Og apostelen Paulus utfyller: 'Er vi barn, så er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger'.

La oss be: Kom Hellige Ånd og åpne våre hjerter og ører for det barnekår vi har hos Gud. Hjelp oss til å leve i stadig takksigelse for alt vi har fått i Kristus, slik at vi kan forherlige Faderen tilsammen med Sønnen. Gjennom Ham, Jesus Kristus, vår Herre. Amen.

mandag, juni 02, 2014

Pinsenovenen, dag 4

Dag 4 - Mandag:
Rom 5,1-8
Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter

Joh 7,37-40
Fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann

Jesus kom for at vi skulle forenes med Ham i Hans kjærlighet til Far. 'Jeg og Far er ett', sa Han. Og Han la til: 'Jeg vil at der jeg er, der skal også dere være'.

Vi hører hjemme i Den hellige Treenighetens fellesskap. Åndens oppgave er å dra oss inn i den kjærlighet med hvilken Far elsker Sønnen og Sønnen Far.

La oss be: Kom Hellige Ånd og foren oss enda mer inderlig med Jesus Kristus, som nå er forherliget med Far. Gi oss kraft til å følge Ham, slik at all vår lengsel handler om å dele det fellesskap Han har med sin Far. Hjelp oss til å våge å stole på at ingen ting da vil mangle oss. I Jesu navn. Amen.

søndag, juni 01, 2014

Pinsenovenen, dag 3

Dag 3 - søndag:
Apg 10,34-44
Den Hellige Ånd falt over alle som hørte ordene til Peter

Luk 4,16-22
Herrens Ånd er over meg

Skriftens viktigste oppgave er å vekke og bevare vår lengsel etter Gud. Vi leser Bibelen ikke i første rekke for å lære oss noe nytt, men for at lesningen og lyttingen til Guds ord skal gjøre våre hjerter til en tørst jord. Den som omgås med Ordet kan ikke unngå å bli fylt av Ånden.

La oss be: Kom Hellige Ånd og gjør oss oppmerksomme og lyttende når Bibelens ord skal forkynnes. Forny vår kjærlighet til Guds ord, slik at evangeliet trenger inn i vårt indre og forvandler oss til en mer Kristuslikhet.

lørdag, mai 31, 2014

Pinsenovenen, dag 2

Dag 2 - lørdag:
Apg 8,14-17
De la hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd.

Mark 1,9-11
Ånden kom over Jesus

Urmønsteret for den kristne dåpen finner vi i Jesu dåp, som var en dåp i vann og Ånd. I forbindelse med dåpen i Jordan, senket Ånden seg over Jesus og Han ble utrustet med de karismatiske gavene som var nødvendig for Hans tjeneste.

Det er 'med Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene', sa Han. Den måten som Jesu liv som menneske er 'et liv i Ånden' gjør Ham til det fremste forbildet for vår kristne tro. Uten Den Hellige Ånd blir vår streben etter å ligne Jesus uten frukt.

La oss be: Kom Hellige Ånd og fyll oss så helt at vi forblir i Jesus uansett hva som hender. Forvandle våre hjerter slik at vi hver dag kan ligne Ham enda mer. Gjennom Jesus Kristus, vår Herre. Amen.

fredag, mai 30, 2014

Pinsenovenen, dag 1

I dag begynner den tid i kirkeåret vi kaller 'pinsenovenen'. Som jeg skrev i gårsdagens artikkel ventet disiplene i Marias hus på det Faderen hadde lovt. Etter ni dagers intensiv bønn ble Den Hellige Ånd utøst på pinsedagen. Apostlenes nidagersbønn har inspirert kristne til å gjøre tiden mellom Kristi himmelfartsdag og pinse til en periode av bønn om åndelig fornyelse.

Under pinsenovenen - ordet novena henspeiler på de ni dagene - aktualiseres Jesu undervisning om Den Hellige Ånd.

Betraktningene som deles her på bloggen disse ni dagene er oversatt fra 'pingstnovenan' fra Bjärka Säby i fjor:

Dag 1: FREDAG
Apg 1,1-14
Vent på det som Faderen har lovet

Joh 14,15-26
En hjelper som skal være hos oss for alltid

'Uten meg kan dere ingen ting gjøre', sa Jesus  sin avskjedstale til disiplene innfor påsken. Når Han forlot dem ventende de derfor i bønn på den Hjelper som gjennom deg skulle gjøre Kristus kjent og trodd i verden.

Den Hellige Ånds oppgave er 'å vitne om meg', sa Jesus. Når vi tar imot Ånden blir våre liv en fortelling om Jesus. Vi blir tegn på oppstandelsens virkelighet.

La oss be: Kom Hellige Ånd og gjør våre hjerter brennende av kjærlighet til Jesus, slik at andre mennesker ser Ham i oss. Hjelp oss å være utholdende i vår bønn, slik at vi alltid våker og ber med takknemlighet og med forventende tro på dine løfter. I Jesu navn. Amen.

fredag, april 19, 2013

Sjelens mørke natt

I min daglige bibellesning leser jeg for tiden profeten Jesaja. Medlemmene av Ekumeniska Kommuniteten følger en bibellesningsplan, som er utviklet av den økumeniske kommuniteten i Bose i Italia. Det er spennende og inspirerende å lese Bibelen sammen med mange andre, og vite at man arbeider med de samme tekstene.

I dagens tekst finnes det et vers som har fått spesiell betydning for meg disse dagene. I Jes 45,3 heter det:

'Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer gjemt på hemmelige steder, for at du skal kjenne at jeg er Herren, som kaller deg ved navn, Israels Gud'.

I en kommentar til dette verset, skriver prior for kommuniteten i Bjärka Säby, Peter Halldorf, følgende:

'Hvilket mørke? Sjelens dunke natt, den disen der mennesket tror at man er forlatt av Gud - der skjules himmelens skatt. Derfor vitner de hellige om mørket som en nåde som skjenkte en priviligert tilgang til troens djupeste sannheter. I disen forstår vi på alvor hva det innebærer at ingen kan skille oss fra Guds kjærlighet'. 

Jeg ber om å få oppdage disse skattene gjennom det jeg selv opplever for tiden som er en del av denne sjelens dunkle natt.