Den sakte og den bedende lesningen av Bibelen, del 3

Jeg kommer aldri til å glemme mitt første møte med biskop Thomas i begynnelsen av mai 2006. Den vevre lille skikkelsen i den svarte prestekjolen fylte hele biblioteket på Bjärka Säby bare med sitt blotte nærvær. Han bar noe med seg av hellighet og djup kjærlighet til mennesker. Forundret lyttet jeg til hans undervisning om betydningen av å lese og grunne på Guds ord, slik vi har det i vår Bibel. Det var tydelig for alle oss som var der at dette var en mann som elsket Bibelen og leste den den iver og grundighet.

To ting er blitt sittende igjen etter undervisningen til biskop Thomas om Lectio Divina, den bedende lesningen av Bibelen. Han fortalte om sin egen Bibel. En nydelig liten Bibel i rødt skinn med glidelås. "Dette er min personlige Bibel," fortalte biskop Thomas med et stort varmt smil rundt munnen. "Den inneholder mange personlige notater. Datoer ved siden av skriftsteder, som har betydd mye for meg. Den får ingen se eller bla i. Dette er Guds kjærlighetsbrev til meg. Alle skulle ha en Bibel som de kunne understreke og gjøre seg notater i. Da blir den personlig."

Det andre jeg merket meg var at målet han hadde for alle konfirmantene i hans bispedømme var dette: de skulle eie sin egen Bibel, og få hjelp til å lese den! Det er et godt mål for en biskop.

I en tid hvor Bibelen devalueres som vår, også i kristne sammenhenger, trenger vi kloke biskoper som biskop Thomas, som løfter frem betydningen av å lese Guds ord. En kristen er i daglig behov av Livets Ord og Livets Brød for å kunne overleve.

"Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer ut av Guds munn." (Matt 4,4)

Akkurat den erfaringen tror jeg mange kristne gjør seg. Vi oppdager etter hvert at det er bare ordet fra Guds munn som er varig og bestandig, og som metter vår sjels hunger. Det er mange gode bøker å lese, men ingen ting kan noensinne måle seg med det ordet som er innblåst av Guds hellige Ånd.

Det mennesket som er blitt frelst av Guds ords sannhet vil også bli helliget gjennom det.

Det skjer noe når Guds-ordet leses.

"Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet," sier Jesus i det som er blitt kalt Hans yppersteprestelige bønn, jfr Joh 17,17.

Noen rabbinere har sagt det slik:

"Torahen, Ordet, var Guds nærvær i skapelsen - et nærvær som folket kunne gjøre til sitt gjennom lesning, meditasjon og bønn."

Det er disse tre elementene - lesning, meditasjon og bønn - som er selve nerven i det som er blitt kalt Lectio Divina, og det er dette som har vært det bærende elementet i både den jødiske og i urkirkens fromhetsliv.

For å foregripe noe av det vi nå skal se nærmere på, la meg sitere Johannes Chrysostomos som ved en anledning ba dette når han skulle lese Bibelen:

"Åpne mitt hjertes øyne slik at jeg forstår å gjøre din vilje ... opplys mine øyne med ditt lys..."

og Efraim syreren:

"Påkall Gud og be om at han viser seg for deg..."

Billedtekst: Peter Halldorf, biskop Thomas og meg i mai 2006