Underveis

Det finnes noen veldig slitsomme mennesker! Det er de som har alle svarene, som har landet, og som ikke har mer å lære. Som ikke lytter, men babler i vei med sine løsninger.

Så finnes det noen veldig interessante mennesker. De er de som er underveis, og som stadig har noe nytt å lære. De blir aldri utlært, men selv i høy alder er de spørrende, lekende og vitebegjærlige - og de er gjerne gode lyttere.

I prosessen med å bli et modent menneske er det lett å stoppe opp og låne øre, til de som vet alt. De har nemlig en egen evne til å holde deg nede, få deg til å føle deg liten. Men alt selskap er ikke godt selskap. Alle mennesker vil oss ikke vel. Noen er klar over det, og utnytter deg, andre forstår ikke at de har lånt bort sjelen sin til Anklageren.

Noen ganger må du verne deg mot enkelte mennesker. Ikke gi dem rom i livet ditt. Noen ganger må du lukke døra, om du skal følge Jesus på den veien Han har kalt deg.

Det hender du møter mennesker som mener seg å vite at det er de som representerer den hele og fulle sannheten, og at det du står for er helt feil. Men de kjenner ikke livet ditt og kallet ditt.

Noen ganger er det slik at når Herren kaller - må du gå - og ikke snu deg for å se om noen følger etter deg. Noen ganger er kallet ensomt.

Herre, kan du love meg en ting?
At jeg resten av dagene mine er lærevillig?
At jeg er formbar.
Om jeg skulle bli rektig gammal,
at jeg da fortsatt har mye ugjort og vil lære mer.
At jeg - om jeg blir 90 - begynner på kurs i kantonesisk?