Her ved Pnuel, hvor Gud møtte ham ansikt til ansikt, mottok Jakob sitt nye navn, Israel. Men beretningen fortsetter likevel å kalle ham Jakob! Det finnes en grunn til dette. Sannheten er, naturligvis, at det er umulig for noen å forvandles totalt i løpet av en eneste natt. Jakob var ikke selv klar over at det hadde foregått en stor forandring. Han bare visste at han hadde hatt et møte med Gud, og at han fra nå av alltid ville halte.
Vi har lov til å bruke Skriften til å tolke de opplevelser vi har, særlig når Gud møter oss på en spesiell måte. Men la oss være forsiktige med å bruke den til å skape falske tanker om fullkommenhet. Guds ord holder seg alltid til rene kjensgjerninger, for det er ingen ting som hindrer åndelig vekst som falske forestillinger.
For Jakob ble ikke Pnuel stedet der han mottok fullkommenhetens stempel, men det var begynnelsen til en ny og omskapende rekke opplevelser med Gud. "Da så han solen rinne."
- Watchman Nee i boken: Brød i ørkenen. Ansgar forlag 1977, side 174.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar