Bibelstudium: Da evangeliet kom til Europa, del 2

Det har gått 16 år siden Saulus hadde sitt dramatiske møte med den Herre Jesus på vei til Damaskus. Det  synet han da har - for det var bare Saulus som så Ham, de andre hørte bare en røst - skulle forandre hans liv fullstendig. Saulus forfølgeren ble Paulus apostelen. Det er litt av et kallsbrev han får overlevert gjennom disippelen Ananias: "For et utvalgt redskap er han for meg, til å bære mitt navn fram både for hedningefolk og konger og for Israels barn. For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld." (Apg 9,15-16) Nå står Europa for tur!

I et syn om natten ser Paulus det som skulle vise seg å være en mann fra Makedonia som bønnaller han om å reisedit: "Kom over til Makedonia og hjelp oss!" (Apg 16,9) Det var altså Guds plan! Ikke den romerske provinsen Asia, ikke Bitynia, men Makedonia! Guds veier er ikke alltid våre veier, våre planer er ikke alltid Guds planer.

Drømmer og syner er en naturlig del av Den Hellige Ånds gjerninger! I sin forklaring av det som skjer på pinsedagen i Jerusalem siterer apostelen Peter profeten Joel: "Det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyte av min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal tale profetiske ord. Deres unge menn skal se syner, og de gamle blant dere skal ha drømmer. Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utgyte av min Ånd, og de skal tale profetiske ord..." (Apg 2,17-18) 

Gjennom hele den hellige historien som er nedfelt i De hellige skrifter leser vi om engler i oppdrag, vi møter menn og kvinner som har syner og åpenbaringer og drømmer, som taler profetiske ord og som gjør tegn og under.: "Men en gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det. I drømmer, i syner om natten, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie. Da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem." (Job 33,14-16)

Apostelen Paulus har sin del av dette, så også Peter og Johannes. Paulus forteller i en selvbiografisk skisse: "Jeg kjenner et menneske i Kristus - om han var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det - en som for fjorten år siden ble rykket inn i den tredje himmel. Jeg kjenner dette menneske - om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det. Han ble rykket inn i Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er tillatt for noe menneske å ytre..." (2.Kor 12,2-4) 

Faktisk innleder Paulus denne selvbiografiske skissen slik: "Men jeg komer nå til syner og åpenbaringer fra  Herren..." (2.Kor 12,1) - merk deg flertallsformen - som noe helt naturlig for nytetamentlig tro. Ikke som noe ekstraordinært. Dette er en følge av at Ånden er utøst og at Ånden har tatt bolig i mennesker. 

Vi merker ossogså at med det amme apostelen Paulus har dette synet av denne makedonieren "prøvde vi straks å komme over til Makedonia. For vi skjønte at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem." (Apg 16,10)

'Straks...' Nå var det ingen nøling lenger. Vi må alltid være klar for oppbrudd når Herren taler og kaller. En kristen har løse teltplugger.

fortsettes

Åndens gjerning i ditt liv

Hvis du finner deg selv mer dratt mot bønn enn det å promotere deg selv, mer dratt mot ydmykhet, enn oppblåsthet, så er det Den Hellige Ånd som forbereder deg for Guds herlighet.

- Francis Frangipane i 'The Days of His Presence. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Den Hellige Ånds gjerninger, del 9

Den profetiske tjenesten opphører ikke med Det gamle testamente og Den gamle pakts siste profet, døperen Johannes. Profetembetet fortsetter i Den nye pakt og i den kristne forsamlingen.

"Og Gud har satt disse i menigheten, for det første apostler, for det andre profeter ..." (1.Kor 12,28)

"Og han ga noen til å være apostler, noen til profeter..." (Ef 4,11)

Apostelen Paulus begrunner også hensikten med apostel- og profetembetet slik:

"for at de hellige skulle bli utrustet til tjenestens arbeid, til oppbyggelse av Kristi kropp, inntil vi alle når fram til troens enhet og til kunnskapen om Guds Sønn, til manns modenhet, til det mål av vekst som rommer Kristi fylde..." (Ef 4,12)

Intet mindre! Apostel- og profetembetet hører alltid sammen i Det nye testamente, så er det også den kristne forsamlingen "bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og Jesus Kristus selv er Hovedhjørnesteinen." (Ef 2,20)

Verken apostel- eller profetembetet opphørte når de 12 apostlene døde. Gjennom hele kirkens historie har Gud reist opp apostler og profeter.

Men det er forskjell på å profetere og ha en tjeneste som profet. Når jeg tenkte nøye igjennom det jeg skulle skrive i dag om profeten Agabus, som blir navngitt i Apg 11,27-30, så kom denne setningen til meg:

"Alle profeter profeterer, men ikke alle som profeterer er profeter!"

Profetere er noe alle troende kan: "For dere kan alle tale profetisk", jfr 1.Kr 14,31, og vi oppfordres og oppmuntres til å tale profetisk: "Jag etter kjærligheten, og søk med iver etter de åndelige gaver, slik at dere i større grad kan tale profetisk." (1.Kor 14,1) Samtidig skriver apostelen Paulus: "Er vel alle profeter?" (1.Kor 12,29)

Nei, alle som taler profetisk er ikke nødvendigvis en profet! Det skal mer til enn som så! En profet må kalles og utdannes av Herren selv, og det skjer ikke over natten. Alle bibelske profeter er blitt 'utdannet' gjennom bønnens og lidelsens skole.

Det er flere viktige forskjeller på profetembetet i Den gamle- og Den nye pakt, men før jeg sier noe om det, så skal jeg gjengi den liten oversikt over noen av profetene i Den gamle pakt og det som særpreget deres tjeneste. Oversikten finnes i Larry Randolf: En brukervennlig profetisk tjeneste. Hermon forlag 2000, side 25-27:

ELIA: En undergjørende profet som fikk mat av fugler og engler. Han oppvekte døde. og kalte ild ned fra himmelen.

ELISJA: Fikk en dobbel del av Elia's ånd. Han gjorde helbredelsesunder, og tilkalte engler. En død mann som ble kastet på hans grav, ble levende.

JONA: Hele Ninives befolkning angret sin synd, og unngikk Guds dom i flere tiår på grunn av hans profetiske virke.

AMOS: En fargerik profet, som arbeidet som hyrde. Han refset Israel for avgudsdyrkelse.

HOSEA: En høyt utdannet profet. Han var svært visjonær i sine profetier, både allegorisk og direkte. Gud ba ham gifte seg med en prostituert, som et tegn.

JOEL; Han profeterte om den fremtidige utgydelsen av Guds Ånd over alt kjød. Peter siterte Joel i Apostlenes gjerninger.

JESAJA: En av de profetene som har skrevet mest. Han forutsa at Messias skulle komme, og kalles GT`s evangelist.

MIKA: Han talte profetisk om dom, og om Messias som skulle komme.

OBADJA: Han kalles vanligvis en "mindre" profert. Han forutså Edoms ødeleggelse.

NAHUM: Han regnes som en poetisk profet. Noen regner hans bok for å være et litterært mesterverk. Han forutsa ødeleggelsen av Ninive.

JEREMIA: En omsorgsfull profet, kjent som den gråtende profeten. Hans skrifter er kjent som profetiske prekener.

HABAKKUK: Muligens en levittisk musiker. Han profeterte i lyrisk form.

SEFANJA: En profet av kongelig avstamning, som hadde en framtredende posisjon i landet.

DANIEL: Han hadde fått stor visdom, forståelse og fatteevne. Han mottok og tolket drømmer, og fikk apokalyptiske syner.

ESEKIEL: En kraftfull lærer. som var både prest og profet. Han mottok mange uvanlige syner, og ble bedt om å legge fram profetiene på en like uvanlig måte.

SAKARJA: Var både prest og profet, og forutsa Jerusalems ødeleggelse og gjenoppbygging. Hans skrifter består av åtte visjoner.

HAGGAI: Han profeterte om gjenoppbyggingen av Guds hus, og forkynte at husets herlighet ville langt overgå dets opprinnelige herlighet.

MALAKI: Han ble sendt ut for å korrigere levittene, gjeninnsette loven, og proklamere at Elia ville komme før Herrens store dag.

(fortsettes)

Billedtekst: Tegningen forestiller profeten Agabus som var en del av profetene som hadde tilhold i menigheten i Jerusalem, og som ved to anledninger frembar profetiske budskap av stor betydning for Kristi forsamling og for apostelen Paulus i særdeleshet.

Den Hellige Ånds gjerninger, del 8

"... falt Den Hellige Ånd på dem, slik som Han falt på oss I BEGYNNELSEN...". (Apg 11,15)

Det som skjer i huset til den romerske offiseren Kornelius, er en gjentagelse av pinseunderet i Jerusalem:

"For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud." (Apg 10,46)

Her ser vi tungetalens hensikt: 'opphøye Gud'. På pinsefestens dag i Jerusalem talte disippelflokken på ulike språk 'om Guds underfulle gjerninger...' (Apg 2,10). I Jerusalem faller Den Hellige Ånd over de 120 som var samlet på Øvresalen. De var alle jøder. I huset til den romerske offiseren Kornelius, faller Ånden over hedningene. Dette vekker stor oppsikt, og er jo en direkte oppfyllelese av synet Peter har på taket til garveren Simon:

"Og de troende som var omskårne ble forskrekket - alle de som var kommet sammen med Peter - over at Den Hellige Ånds gave også var blitt utøst over hedningene." (Apg 10,45)

Det er to ting vi skal merke oss her:

For det første: Det som skjer i huset til Kornelius er en oppfyllelse av de profetiske ordene som ble uttalt av profeten Joel, og som Peter siterer i forbindelse med pinseunderet i Jerusalem: "Og det skal skje i de siste dager. sier Gud, at Jeg vil utøse Min Ånd OVER ALLE MENNESKER..." (Apg 2,17)  Over ALT KJØD.

I Jerusalem faller Den Hellige Ånd over jødene. I Cæsarea, hos Kornelius, faller den over hedningene. Vi burde virkelig fryde oss over det som skjedde i denne romerske offiserens hus, fordi dette er gode nyheter til alle som ikke er av av jødisk ætt. Apostelen Peter sier det slik i sin pinsepreken: "For løftet tilhører dere og deres barn og så mange som Herren vår Gud vil kalle til seg." (Apg 2,39)

For det andre: tungetalen ansees som GUDS GAVE (Apg 10,45-46). Den regnes som en av Åndens ni nådegaver, slik vi finner dem beskrevet i 1.Kor 12,4 og v.10: "Det er mange forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme... til en annen forskjellige slags tunger, til en annen tydning av tunger."

Tungetale er en gave, ikke noe man får som fortjeneste. Dette var slett ikke noe de som oppholdt seg i huset til Kornelius forventet å få. Når Ånden faller kommer det alltid som en OVERRASKELSE.

Når Peter ser det som skjer rett foran sine øyne setter han det i sammenheng med noe han har hørt av Herren selv: "Da husket jeg hvordan Han sa: Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd." (Apg 11,16) Peter setter altså det som skjer i sammenheng med Jesu eget løfte om at Han er den som døper i Den Hellige Ånd. Så sier Peter noe veldig interessant: "Hvis Gud gav dem DEN SAMME GAVEN som Han hadde gitt oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus ..." (v.17) Peter refererer til sin omvendelse, og sikkert også til sin pinseerfaring. Det er ingen kvalitetsforskjell på det han hadde opplevd, og det hedningene nå opplever.

Lukas avslutter kapittel 11 av sin kirkehistorie med å fortelle om noen profeter som kommer menigheten i Jerusalem til Antiokia. "En av dem, en ved navn Agabus ..." (Apg 11,27)

Dette er veldig interessant. For det første er det snakk om PROFETER, altså flertall, og for det andre kommer de fra Jerusalem. Som vi skal se fantes det også PROFETER i menigheten i Antiokia, jfr Apg 13,1. Profettjenesten forsvant ikke i og med Den gamle pakt. Den finnes også med i kristne forsamlingen, og blant annet som profet-team. Men mer om profet-tjenesten eller profet-embetet i neste artikkel.

(fortsettes)

Den Hellige Ånds gjerninger, del 8

Syner og drømmer kan være vanskelige å forstå. Lukas forteller oss at Peter måtte grunne på det han hadde opplevd. Det var overveldende. Det stred helt imot hans overbevisning og den tradisjon han hadde vokst opp med.

Lukas skriver at Peter var i 'villrede om hva dette synet han hadde sett, skulle bety' (v.17), og at han 'grunnet på synet' (v.19)

Det er ikke nødvendigvis slik at med et syn eller en drøm kommer klarhet. Både synet og drømmen kan virke uforståelig. Derfor er det viktig å be Gud åpenbare for oss hva Han ønsker å si oss. I 1.Kor 2,10 kan vi lese: "Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud."

Det andre jeg merker meg er at selv om Den Hellige Ånd åpenbarer for Peter at han skal bliSt med utsendingene fra den romerske offiseren, så kaster ikke Peter alt han har i hendene og løper avgårde. Den Hellige Ånd sier:

"Stå opp og gå ned. Følg med dem uten å tvile, for det er jeg som har sendt dem." (v.20)

Utsendingene fra den romerske offiseren Kornelius blir natten over i huset til garveren Simon. Det er først dagen etter de gir seg i kast med reisen fra Joppe tilbake til Cæsarea. Ser man på kartet er ikke avstanden mellom disse to stedene særlig lang. Det er mulig det var praktiske årsaker til at det ble slik, men poenget mitt er at Peter tok seg tid.

Det er en nyttig lærdom å ta med seg - også når Ånden taler. Å sove på det, som vi sier, som som bokstavelig talt skjedde her, behøver ikke å være vantro. Umoden åndelighet skynder seg alltid avgårde. Det er mye visdom i stillferdig ettertanke.

Når de kommer frem til den romerske offiseren skjer det noe vi skal merke oss. Kornelius ønsker å vise Peter ærbødighet, ja mer enn det, han 'faller ned for hans føtter og tilba ham." (v.25)

Da er det Peter sier: "Stå opp! Også jeg er et menneske." (v.26)

Intet menneske - uansett hvem han er - skal tilbes. Bare Gud. Vi bøyer kne kun for Kristus. Jeg snakker ikke her om høflighet, for høflige og vennlige skal vi være, men tilbedelse tilkommer bare Ham og Ham alene, som er Kongernes Konge og Herrenes Herre. De første kristne ville ikke bøye kne for keiseren. Dermed ble de forfulgt. Etterfølgelsen av Kristus kostet.

(fortsettes)

Den Hellige Ånds gjerninger, del 7

Det er ikke bare den romerske offiseren Kornelius som ser syner. Peter kommer i en henrykkelse og får også et syn. Hva er så en henrykkelse?

Henrykkelse kommer av det greske ordet 'existemi', hvorav vi får vårt ord ekstase. Ifølge studieutgaven til Bibelen Guds ord innebærer det 'å erstatte individets vanlige sinnstilstand med en høyere, gudgitt tilstand, i den hensikt å gi vedkommende instruksjoner. Dette er på linje med det profetiske løftet om drømmer og visjoner gitt av Den Hellige Ånd for å fremme Guds frelsesplan.' (Bibelen Guds Ord. Studieutgave, 2018, side 1399).

Ifølge Illustrert Bibelleksikon 'betegner det greske ordet 'ekstasis' en forflytning fra en tilstand til en annen'. (Illustrert Bibelleksikon, bind 3, side 329). På hebraisk stammer ordene 'henrykkelse' og 'profetisk henrykkelse' fra ulike former av verbet 'naba', 'profetere'. Ordene i 2.Kor 12,1-4 gir oss en forestilling om hva dette innebærer. Der skriver apostelen Paulus at han ble rykket opp i den tredje himmel. Han vet ikke om 'han var i kroppen' eller 'utenfor kroppen. Han vet det rett og slett ikke. Han befinner seg et annet sted - les den tredje himmel - men om han var der fysisk eller ikke - vet han ikke sikkert.

Peter er på et konkret sted. På taket til garveren Simon. Han er der i en bestemt hensikt. Han skal be. Det er interessant å merke seg at både den romerske offiseren, som var en gudfryktig mann, og apostelen Peter følger det jødiske tidebønnsmønsteret. Den romerske offiseren ba ved den niende time - altså klokken 15.00, mens Peter på det tidspunktet han befinner seg på dette hustaket befinner seg der ved den sjette time - altså klokken 12.00.

Lukas, som skriver dette, nevner spesielt at Peter befinner seg på hustaket - hvor det er stille - for å be: "Dagen etter, mens de var på reise dit og nærmet seg byen, gikk Peter opp på hustaket for å be. Det var omkring den sjette time." (Apg 10,9)

Med andre ord: Apostelen Peter ba tidebønner!

Det andre vi merker oss er at når vi søker Gud må vi være forberedt på det uventede!

Det er Gud selv som bryter inn i Peters tidsplan for dagen. Peter opplever en profetisk henrykkelse, og det han ser er slett ikke noe han forventet å se. Når Gud gir oss drømmer, syner eller en profetisk henrykkelse så kan det snu opp ned på alt vi kjenner og det kan absolutt føre oss ut av vår komfortsone. Gud følger sine planer og for at de skal kunne skje hender det at vi må bevege oss utenfor det vi er vant med.

Og dette var Peter ikke vant med eller komfortabel med. Han får se et syn av urene dyr som kommer ned fra himmelen, og fordi dette er et brudd på hans jødiske tradisjon, nekter han å ta imot det. Tre ganger skjer det uventede. Og Peter er slett ikke klar over hvordan han skal tolke det som har skjedd med ham.

Her har vi noe å lære alle sammen:

1. Har vi med Gud å gjøre må vi være forberedt på det uventede.
2. Han kan ta oss ut av vår komfortsone.
3. Vi kan bli usikre og i villrede på hvordan vi skal tolke et syn. Det kan ta tid før vi forstår hva Gud er ute etter.
4. Han kan forpurre våre planer og vi kan komme til å måtte endre dem.

(fortsettes)

Den Hellige Ånds gjerninger, del 5

Vi fortsetter vårt studium av Helligåndens gjerninger, og skal nå stanse ved det som skjedde i huset til en romersk offiser ved navn Kornelius, Men før vi gjør det, skal jeg nevne to ting:

I forbindelse med bønnemøtet som beskrives i det fjerde kapittelet i Apostlenes gjerninger, leser vi at de som var tilstede ble 'alle fylt med Den Hellige Ånd og de talte Guds ord med frimodighet." (v.31)

Vi merker oss to ting: Alle ble fylt med Den Hellige Ånd. Dåpen i Den Hellige Ånd er en engangsforeteelse, men å bli fylt av Ånden er en stadig gjentagende erfaring. Husk at de som var tilstede på dette bønnemøtet mest sannsynlig hadde tatt del i pinseopplevelsen pinsedag i Jerusalem. Det kan vi si fordi Lukas forteller oss at når Peter og Johannes ble løslatt fra fengselet hvor de satt, "gikk de til sine egne". Det vi er vitne til på dette bønnemøtet er at Den Hellige Ånd øses ut mens de ber, og de fylles alle av Den Hellige Ånd. Det andre vi merker oss at dette fører til noe: De blir frimodige! Og sist, men ikke minst, dette skjer i en ganske spesiell ramme: Huset hvor de befinner seg, "skalv" (v.31). Når vi har med Den Hellige Ånd å gjøre, må vi være forberedt på det uventede!

Det andre skriftstedet jeg vil nevne er Apg 6,3 og v.5, som handler om utvelgelsen av kirkens aller første diakoner. Hva var kriteriet for å velge dem? At de var godt skolerte og flinke? Nei, kriteriet var at de var fylt med Den Hellige Ånd og hadde et godt vitnesbyrd. Det som fremheves om diakonen Stefanus, han som skulle bli kirkens første martyr, er at han var "full av tro og Den Hellige Ånd."

Så til beretningen om Kornelius og hans hus.

Historien starter egentlig med en viktig detalj i kapittel 9 vers 43:

"Så ble han mange dager i Joppe hos garveren Simon."

Dette kan synes å være bare en ubetydelig detalj som forteller om hvor Peter befant seg rent geografisk, men er ikke det. Lukas forteller oss noe svært viktig. Det vi leser er ganske oppsiktsvekkende, sett med jødiske øyne. Garver-yrket sto nederst på rangstigen, og jøder kunne ikke omgås garvere. De drev med dyrehuder, og var dermed å betrakte som urene. Når Peter, som var jøde, ikke bare gikk inn i huset til garveren Peter, men bodde der i flere dager, så sier det meg at Gud hadde forberedt Peter på det tidsskiftet som skjer i og med Apostlenes gjerninger kapittel 10 og 11. Da flyttes fokus fra jødemisjon til hedningemisjon. Evangeliet gis videre til hedningenasjonene. Så selv om det som skjer med Peter i kapittel 10 og 11 er nytt og annerledes og ganske så overraskende, så virker det som om Den Hellige Ånd har forberedt Peter, i og med at han bokstavelig talt trår over dørstokken til denne garveren.

I kapittel 10 introduseres vi for oppfyllelsen av profetien fra Joel, som apostelen Peter siterer fra på pinsedagen:

"Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, at Jeg vil utøse av min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og deres døtre skal profetere, deres unge menn skal se syner ..." (Apg 2,17)

Det er den den romerske offiseren Kornelius som har et syn. Senere får Peter oppleve en henrykkelse.

Hva er dette? Dette er Den Hellige Ånds språk! Den Hellige Ånd taler blant annet gjennom syner, henrykkelser og drømmer.

Vi skal se nærmere på dette i neste del av denne artikkelserien.

(fortsettes)

Den Hellige Ånds gjerninger, del 4

Dåp i vann og dåp i ånd er to forskjellige ting, men hører likevel sammen. I hvert fall om man skal følge det nytestamentlige mønsteret. Da kom man til tro, ble døpt i vann og ble så bedt for slik at man fikk del i Åndens dåp.  Vi ser dette mønsteret blant annet i forbindelse med vekkelsen i Samaria:

"Da apostlene som var i Jerusalem, hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem. Da de var kommet ned, ba de for dem at de skulle få Den Hellige Ånd. For ennå var Han ikke falt på noen av dem. De var bare blitt døpt til Herren Jesu navn. Så la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd." (Apg 8,14-17)

Den Hellige Ånd meddeles ved håndspåleggelse. Dette kommer tydelig frem i det neste verset:

"Men da Simon så at Den Hellige Ånd ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse ..." (v,18)

I denne artikkelen skal vi følge opp det jeg skrev i den forrige artikkelen, hvor jeg la vekt på at Jesus er den som DØPER i Den Hellige Ånd. I Det nye testamente brukes verbet "baptizo" om å døpe. Det er viktig at vi forstår hva dette ordet betyr, om vi skal forstå hva det vil si å bli døpt i Den Hellige Ånd.

"Baptizo betyr 'dykke ned, dykke under, dykke seg ned, vaske seg' (Bauer) Ble i klassisk gresk også brukt om å drukne, omkomme, gå under (Kittel). I Septuaginta er baptizo blant annet brukt i 2.Kong 5,14 om Na'aman som 'dukket seg. I NT brukes dette ordet om dåp..." (Egil Strand: Håndbok til Det nye testamente. Filadelfiaforlaget, 2.opplag, side 273-274)

Åndens dåp er pinsens ild og fylden av Jesu gjerning som gis oss som gave, og pinsens ild er den kraften som Jesus ber sine disipler om å vente på der oppe på Øvresalen:

"Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere..."

Det er noen forskremte, ja, virkelig redde disipler som gjemmer seg bak stengte dører, på en Øvresal, et sted i Jerusalem, før pinse. Forandringen er formidabel etter at Ånden faller på pinsedag. Hvilken djervhet når Peter står fram og forkynner evangeliet!

Det er tre ting som er viktig å få med seg i denne forbindelse:

1. Den Hellige Ånd er ingen upersonlig kraft. Den Hellige Ånd er en person. Den tredje personen i guddommen. Som en person har Han en personlighet. Bibelen sier at vi både kan gjøre Ham sorg, og slukke Ham ut. Vi skal komme tilbake til det senere i denne artikkelserien.

2. Ånden gis når vi blir født på nytt. "Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike." (Joh 3,5) Uten Den Hellige Ånd kan ingen høre Jesus til.

3. Ved håndspåleggelsen døpes man, forenes man, med Den Hellige Ånd, man meddeles kraft fra det høye. Hensikten er å istandsette oss til tjeneste. "... og dere skal være mine vitner..." (Apg 1,8)

(fortsettes)

Den Hellige Ånds gjerninger, del 3:

"De fleste kristne kjenner Jesus som Frelseren og Sønnen, men i mange menigheter har Jesus aldri blitt løftet opp som den som døper i Den Hellige Ånd."

Det skriver Michael Harper, en anglikansk prest som skulle bli en av de mest markante skikkelsene i den karismatiske fornyelsen Gud sendte til de historiske kirkesamfunnene i det 20.århundre. Harper, som senere ble ortodoks prest skrev flere bøker. Sitatet er hentet fra en av dem, "Kraft for Kristi legeme", som daværende Troens Bevis forlag ga ut i 1971, året før jeg selv ble en kristen. Boken fikk stor betydning for mitt eget kristenliv, og jeg vil tro for mange andre som gjennom den fikk solid undervisning om Bibelens lære om Åndens dåp.

Det er ikke alltid de fire evangelistene gjengir alt likt, eller får med alle detaljene. De er forskjellige hver på sin måte, og vektlegger ulike ting, blant annet fordi de har ulike lesere for øye. Men akkurat når det gjelder løftet om at Jesus skal døpe oss i Den Hellige Ånd, så har alle med dette:

"Jeg døper dere med vann til omvendelse, men Han som kommer etter meg, er mektigere enn meg. For Ham er jeg ikke engang verdig til å bære sandalene. HAN SKAL DØPE DERE MED DEN HELLIGE ÅND OG ILD." (Matt 3,11)

"Han (altså Johannes) forkynte å sa: Det kommer en etter meg som er sterkere enn meg. Jeg er ikke engang verdig til å bøye meg ned for å løse sandalremmen Hans. Jeg har døpt dere med vann, men HAN SKAL DØPE DERE MED DEN HELLIGE ÅND." (Mark 1,7-8)

"Jeg døper dere med vann. Men Han som er sterkere enn meg, skal komme. Jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen Hans. HAN SKAL DØPE DERE MED DEN HELLIGE ÅND OG ILD." (Luk 3,16)

"Ham som du ser Ånden komme ned og bli over, HAN ER DEN SOM DØPER MED DEN HELLIGE ÅND." (Joh 1,13)

Siden alle fire evangelieforfatterne nevner dette helt konkret og spesifikt må det være særdeles viktig. Alle fire fremstiller altså Jesus som den som DØPER i Den Hellige Ånd.

Michael Harper skriver: "Det er viktig at vi i stedet for erfaringer søker etter løftene. Det er mange som har sunket ned i erfaringenes kvikksand, som ikke hadde noe grunnlag i Skriftene. Det er bare hvis denne velsignelsen på en tydelig måte er lovet i Guds ord at vi med trygghet kan motta den og glede oss over dens fordeler." (Michael Harper: Kraft for Kristi legeme. Troens Bevis Forlag 1971, side 20)

Og grunnlaget for en dåp i Den Hellige Ånd finnes tydelig beskrevet i Den Hellige Skrift.

En som så dette, og lenge før pinsevekkelsens tid, var kongregasjonalisten R.A. Torrey (bildet). Han hadde gjort seg en erfaring av Åndens dåp. Torrey (1856-1928) skriver:

"Jeg er alltid mistenksom når det gjelder djupsindig skriftforklaring, forklaring som krever en lærd mann eller filosof for å forstå den. Bibelen er skrevet for den vanlige mann og kvinne. I minst 99 av 100 tilfeller ligger meningen på overflaten, den betydning som enhver enkel mann og kvinne eller barn, som virkelig ønsker å vite sannheten og lyde den, ser i den, det er hva skriftordet egentlig betyr. Jeg har stor sympati med barnet som hørte en lærd mann som prøvde å bortforklare den klare betydningen av Skriftordet. Det lille barnet sa: 'Dersom Gud ikke mente hva Han sa, hvorfor sa Han da ikke hva Han mente?' Vel, Gud sier alltid hva Han mener, akkurat slik som du og jeg ville begripe det, dersom våre viljer virkelig var overgitt til Gud, og vi virkelig ønsket å vite nøyaktig hva Gud ønsket å fortelle oss, og ikke leser våre egne meninger inn i Bibelen." (R.A Torrey: The Power of Prayer. Zondervan 1924, side 196)

(fortsettes)

Den Hellige Ånds gjerninger, del 2:

En av de bemerkelsesverdige tingene som inntreffer pinsedagen i Jerusalem er at de som blir vitne til at Den Hellige Ånd blir øst ut er at de forstår det som blir sagt av apostlene: "Da ble de alle forskrekket, undret seg og sa til hverandre: Se, er ikke alle disse som taler galileere? Og hvordan kan det da ha seg at vi hører, enhver av oss på vårt eget språk, det som vi ble født inn i? Partere og medere og elamitter, de som bor i Mesopotamia, Judea og Kappedokia, Pontos og Asia, Frygia og Pamfylia, Egypt og de deler av Libya som grenser til Kyrene, besøkende fra Rom, både jøder og proselytter, kretere og arabere, vi hører dem alle tale på våre egne språk om Guds underfulle gjerninger." (Apg.2,7-11).

Leser vi videre i Apostlenes gjerninger finner vi den nådegave som kalles "tungetale" i betydningen et forstått språk, som her i Apg.2, men tungetalen omtales også av apostelen Paulus som det å tale "hemmeligheter i Ånden." Jeg skal komme tilbake til hva det siste betyr.

I går leste jeg noe som den angelikanske presten, Andrew White (bildet), forteller på sin Facebook-side:

Hans mor har vært igjennom en tøff tid med et lengre opphold på sykehus. Hun har vært svært deprimert og mistet håpet. Hans kone dro for å treffe henne. Andrews kone forteller at hun ønsket å be sammen med henne og synge i tunger. Moren sa at hun dessverre ikke kunne fordi hun i flere måneder ikke har vært istand til å synge. Men når Andrews kone begynte å synge i dette himmelske språket i noen få minutter begynte plutselig Andrews mor å synge på perfekt fransk. Nesten som en opera!

"Men min mor kan ikke et eneste ord på fransk! Min kone derimot snakker flytende fransk og hun kan fortelle at min mor sang om Guds kjærlighet: Voici l'amour voici mon Dieu"

På norsk blir det: Her er kjærlighet, her er min Gud.

Andrew White forteller at Guds hellige nærvær fylte rommet og de to kvinnene ble overveldet.

Historien Andrew forteller er sterk, men det finnes flere eksempler hvor kristne har talt i tunger uten å vite at de har snakket perfekt på et fremmed språk de ikke kan. Om mine lesere har opplevd noe slikt, må dere gjerne fortelle om dette i kommentarfeltet på Facebook om vi er venner der. Hvis ikke kan du skrive til meg: bjornolav58@gmail.com Vi trenger å fortelle hverandre om Guds undergjerninger.

fortsettes

Den Hellige Ånds gjerninger, del 1

Vi skal ikke lese mye i Apostlenes gjerninger - vår første kirkehistorie - før vi oppdager at et overnaturlig liv - med tegn og undergjerninger - hører med til det normale. Vi derimot - og da snakker jeg i all hovedsak om oss i Vesten - er det normale blitt unormalt! For mange av oss er det heller oppsiktsvekkende når vi opplever under og guddommelig inngripen. Men når vi leser om urkirkens erfaringer av guddommelig ledelse, helbredelser, sterke bønnesvar, skaper det en djup lengsel hos mange av oss.

Vi skal heller ikke lese mye i Apostlenes gjerninger før vi oppdager at hemmeligheten til dette guddommelige livet er Den Hellige Ånd. Boken burde heller ha blitt kalt: Den Hellige Ånds gjerninger.

Den kristne menigheten fødes i bønn på Øvresalen, og døpes i en dåp i Den Hellige Ånd pinsedag i  Jerusalem. Det gikk ikke ubemerket hen:

"Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn. Og plutselig kom det en lyd fra himmelen, som av en stormende, mektig vind som fylte hele huset der de satt. Så viste det seg tunger for dem, som av ild, og de satte seg på hver enkelt av dem. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale..." (Apgj 2,1-4)

Litt senere i denne vår første kirkehistorie leser vi om vekkelsen i Samaria. Den var kjennetegnet av store folkeskarer som blir vitne til tegn og undergjerninger som ledsager forkynnelsen av evangeliet. Lukas forteller oss at "mange som var vanføre og lamme, ble helbredet." (Apg 8,4) Og mennesker med urene ånder ble satt fri.

Men det var likevel noe som manglet.

Når apostlene som var i Jerusalem, fikk høre om vekkelsen i Samaria sendte de Peter og Johannes dit. Vi leser fra Ap.gj.8,15-17: "Da de var kommet ned ba de for dem så de skulle få Den Hellige Ånd. For ennå var Han ikke falt på noen av dem. De var bare blitt døpt til Herren Jesu navn. Så la de hendene på dem og de fikk Den Hellige Ånd.

I denne serien skal vi se litt nærmere på Den Hellige Ånds gjerning og spesielt det som kalles dåpen i Den Hellige Ånd. Men la meg før vi går videre gjenfortelle noe Randy Clark forteller i forordet til boken om Kina-misjonæren Dennis Balcombe:

Randy Clark forteller at han ved en anledning møtte syv av topplederne for et av de mange nettverkene til undergrunnskirkene i Kina. Disse syv mennene hadde ledet mange til Kristus. Nettverket de var ledere av besto nå av 25 millioner troende. Selv om de hadde begynt sitt evangeliseringsarbeid på begynnelsen av 1970-tallet, var omlag 80 % av disse 25 millionene kommet til tro på Kristus siden 1988. Randy Clark spurte dem da hva som hadde skjedd i 1988. Deres respons var dette: Dennis Balcombe kom til oss og introduserte for oss Den Hellige Ånd.

Jeg tror at dette er selve hemmeligheten: Om vi ikke er kjent med Den Hellige Ånd, og da mener jeg ikke teoretisk, må vi erfare ham.

(fortsettes)

Billedtekst: Kina-misjonæren Dennis Balcombe ber for kinesere om at de må bli døpt i Den Hellige Ånd.

Åndelige realiteter

"Og da han var kommet forbi Pnuel, så han solen rinne; og han haltet på sin hofte." (1.Mos 32,31)

Her ved Pnuel, hvor Gud møtte ham ansikt til ansikt, mottok Jakob sitt nye navn, Israel. Men beretningen fortsetter likevel å kalle ham Jakob! Det finnes en grunn til dette. Sannheten er, naturligvis, at det er umulig for noen å forvandles totalt i løpet av en eneste natt. Jakob var ikke selv klar over at det hadde foregått en stor forandring. Han bare visste at han hadde hatt et møte med Gud, og at han fra nå av alltid ville halte.

Vi har lov til å bruke Skriften til å tolke de opplevelser vi har, særlig når Gud møter oss på en spesiell måte. Men la oss være forsiktige med å bruke den til å skape falske tanker om fullkommenhet. Guds ord holder seg alltid til rene kjensgjerninger, for det er ingen ting som hindrer åndelig vekst som falske forestillinger.

For Jakob ble ikke Pnuel stedet der han mottok fullkommenhetens stempel, men det var begynnelsen til en ny og omskapende rekke opplevelser med Gud. "Da så han solen rinne."

- Watchman Nee i boken: Brød i ørkenen. Ansgar forlag 1977, side 174.

Husmenighetene i Vietnam vokser på grunn av Guds mirakuløse gjerninger

Til tross for en pågående forfølgelse - menighetene i Vietnam vokser! Oppmuntrende historier om Guds mirakuløse gjerninger fremmer veksten ikke minst blant de mange husmenighetene. Dette er en av dem:

Et ungt ektepar det sentral høylandsområdet i Vietnam var for en tid tilbake på vei til barnesykehus i Ho Chi Minh City for å se om legene der kunne hjelpe barnet deres på to år med å gå. Hun var født med vridde bein. Det lille barnet, Mai, klarte ikke å stå.

Et år tidligere hadde familien vandret fra Dak Lak provinsen inn til hovedstaden, for å se om legene ved dette barnesykehuset kunne hjelpe dem, men ingen der var i stand til det. Nå ville de prøve nok en gang, men før de skulle dit hadde de også bestemt seg for å oppsøke en pastor i en kristen menighet for å få ham til å be for barnet.

Han fikk med seg flere andre pastorer, og de ba inderlig til Gud for lille Mai. Dagen etter var foreldrene på sykehuset for å vente på å komme inn til legen. Plutselig reiser barnet seg opp og går! Hun klarte å gå en meter uten hjelp av foreldrene. De ble så glade at de avbestilte timen hos barnelegen og dro tilbake til pastorene for at de skulle fortsette å be for lille Mai. To dager senere var lille Mai 70 prosent frisk.

Herlighets-fokus, del 3

Her er tredje og siste del av artikkelen til Stan Smith. Første del ble publisert lørdag 21. januar, andre del søndag 22. januar:

3. Fokuserer på noe annet enn Jesus vil lyset avta

Det er verd innsatsen med å holde fokus på Ham. Vi vil fylles med mørke om vi fokuserer på andre ting. Jesus sa:

"Se derfor til at lyset i deg ikke er mørke!" (Luk 11,35)

Vi har alle opplevd denne type ting. Fokus på slitasjen ved tjenesten, og brannen vår som minsker i styrke. Men fokuserer vi på Jesus så skinner vi klart. Noen ganger går vi inn i åndelig krigføring, og alt det vi kan se er hva djevelen gjør. Vi trenger å være som David som vant over Goliat ved å fokusere sine øyne på den gigantiske Goliat, mens hans hjertes øyne var festet på Jahve.

Når vi fokuserer på Jesus, blir våre åndelige sanser åpnet. Men vi lar andre ting fange vår fantasi, blir de statiske og hindrer vår hørsel og fungerer som et røykteppe som gjør synet vårt svakt.

For å kunne oppleve Guds ledelse mer tydelig, må vi være mer hensynsløse i å eliminere ting som styrer oppmerksomheten bort fra Jesus. Gud gav levittene Urim og Tummim slik at de kunne lede sitt folk. Disse ordene betyr "lys" og "rettskaffenhet". Lys er den åpenbaringen Gud gir. Integritet er hjertets enfold, hvor motivene ikke er blandet.

Jesus levde ved Faderens lys og Hans integritet var hel og ublandet. Han motstod den religiøse tankegangen som særpreget Hans samtid; Han fokuserte ikke på manglene hos andre ledere, i stedet hadde Han fokus på det Faderen gjorde. Han var ensrettet.

4. Guds strategi er å gjøre oss til et klarere lys - Han vil sette oss hvor vi kan skinne

Det er ikke vår jobb å posisjonere oss selv; det er vår jobb å fokusere på Ham, da vil kroppen vår være full av lys. Hvis Satan kommer, finner han ikke noe i oss, ikke noe mørke han kan kalle sitt eget.

"Er nå alt i kroppen din lys og ingen del av den mørk, da blir alt lyst, som når en lampe lyser på deg med sine stråler." (Luk 11,36)

Hvor tydelig kan vi se Jesus? Hvor ofte? Hvor konsekvent? Dette vil være nøkkelen til hvor stor lysstyrke vi har, som igjen vil avgjøre hvor Gud plasserer oss.

Når nå Gud åpner himmelen, må vi være nøye med å fokusere på Jesus. Andre fenomener vil skje, slik de gjorde i Apostlenes gjerninger: åpne visjoner, budskap fra engler, uvanlige mirakler. Nyt dem og trekk ting ut fra dem, men la ikke noe distrahere deg fra Jesus. Å se på Ham er å holde lampen brennende.

Herlighets-fokus, del 2

Her er andre del av artikkelen til Stan Smith. Første del ble publisert i går:

2. Ditt øye er lampen. Det du fokuserer på vil avgjøre hvor mye lys du bærer.

Et øye som er godt er øye som er enkelt, fokusert, rent. Det betyr at vi fokuserer på Jesus med oppriktighet og gjennomsiktighet. Jesus sa:

"Øyet er kroppens lampe. Når øyet er friskt, får hele kroppen lys. Men er øyet sykt, blir det også mørkt i kroppen." (Luk 11,34)

For mange år siden strevet jeg med å bli ydmyk, men det var virkelig en tapt kamp. Men så lærte jeg meg til å slutte å se på meg selv og begynte å se på Jesus. Han er ydmyk; og idet jeg fulgte Ham, lærte jeg meg å handle som Ham. Dette er virkelig en den ene tingen som fungerer.

Men så noterte jeg meg en annen ting hva angår ydmyket og det er at om jeg søkte mitt eget hjerte, så gjorde det ydmykhet umulig. Noen ganger fant jeg ut at jeg ikke hadde det, men enda verre: noen ganger fant jeg at jeg hadde det; men i det jeg beundret det, hadde jeg mistet det.

Mange år senere lærte jeg det samme om tro. Jeg ransaket virkelig mitt hjerte for å se om jeg hadde noen tro, men troen smøg seg unna. Men hvis jeg ser bort fra meg selv og det umulige jeg ber om, og ser på Jesus, kommer troen automatisk av seg selv.

Våre kropper vil skinne med ydmykhetens lys og tro hvis vi fokuserer på Jesus. Vi får problemer om vi fokuserer på noe annet.

(fortsettes)

Herlighets-fokus, del 1

Denne artikkelen er skrevet av Stan Smith (bildet), lærer ved Pinecrest Bible Training Center i Salisbury Center, New York. Jeg har valgt å oversette den fordi jeg tror den vil være interessant for mange av bloggens lesere. Stan Smith er hjemme hos Herren. Han døde 3. mai 2012:

Herren gir stadig flere erfaringer av en åpen himmel. Det er visjoner av Jesus, flere opplever englebesøk, det er opplevelser med Hans herlighet. Selv om man nå og da har opplevd dette i tidligere tider, gir Gud mennesker del i dette oftere og til stadig flere folk.

Dette er en oppfyllelse av Jes 60,1-2 som gir et løfte om en ekstraordinær besøkelsestid som handler om Guds herlighet i en tid av av stort mørke. Guds mål med sin menighet disse dager er at den skal skinne klart. For at dette skal kunne skje, så forløser Han mer av sitt lys inn i våre liv.

Fordi disse erfaringene er så nye for så mange, har mange av oss en tendens til å mistolke dem. Det kan være at vi har en overdreven forventning når vi ser engler, og noen ganger mister vi helt perspektivet. Men på samme måte som vi har lært Den Hellige Ånds gaver i en bibelsk kontekst, så vil vi lære det samme når det gjelder 'åpne-himler' erfaringer.

Mitt eget møte med Gud fikk meg til å se Skriften med nye øyne - det minner meg om det som skjedde med riktig mange for 30-40 år siden når den karismatiske bevegelsen åpnet menighetens øyne for Den Hellige Ånds gaver. Vi leste den samme Bibelen som vi hadde lest før, men på en eller annen måte synes det som om den var ny. Mange vers som vi hadde tolket symbolsk ble plutselig levende og bokstavelige. Det oppleves på samme måte i dag. Vi finner at Skriften er mer bokstavelig talt sann enn det vi før har forstått.

Med dette i bakhodet, vil jeg dele et kjent avsnitt som synes nytt og annerledes i lys av en slik 'åpen-himmel'-erfaring som er blitt gitt til menigheten. Det handler om viktigheten av at våre øyne er ensporet. For å gjøre dette enklere å forstå har jeg delt dette ned til fire nøkkelområder:

I: La Gud tenne din lampe, så vil Han sette deg i rett posisjon.

Jesus sa: "Ingen tenner en oljelampe og setter den i kjelleren eller under et kar. Nei, man setter den på holderen, så de som kommer inn kan se lyset."

Når Jesus snakker om å sette lyset i lampeholderen, så kan det være at Hans jødiske tilhørere tenkte på Tempelets indre rom med sine lampeholder med syv gullskåler. Gud hadde gitt dem ilden for flere århundrer siden, men det var opp til prestene om å holde flammen brennende idet de trimmet vekene og sørget for at gullskålene var fulle av olje.

Noen av oss har mottatt Guds ild for mange år siden og har siden den gang forsøkt å posisjonere seg for å gjøre mest ut av den innflytelsen dette gir. Mange av oss har lavt oljenivå og veker som oser. Vi brenner olje.

Men vi er ikke levitter. Vi befinner oss i den nye pakt, og Jesus har forberedt oss på å tenne våre oljelamper igjen. Men hva betyr egentlig dette?

(fortsettes)

Vidunderlige Hellige Ånd

Vidunderlige Hellige Ånd! Det er ordene jeg våkner med denne morgenen. Og jeg er virkelig forundret over den visdommen, den innsikten, den várheten som Den Hellige Ånd har, og som jeg har vært vitne til den siste tiden.

Når man lærer Den Hellige Ånd å kjenne er det ingen problemer med å overlate alt til Ham. Han vet best hvordan Han skal nå inn til mennesker. Berøre dem. Selv de djupeste lag av deres innerste vesen.

Jeg har levd med en altfor liten bevissthet om Den Hellige Ånds gjerning. Noen ganger har jeg følt meg litt beslektet med disiplene fra Efesos, som vi leser om i Apostlenes gjerninger: "Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus kom til Efesos, etter at han hadde reist gjennom de øvre distrikter. Der fant han noen disipler, og han spurte dem: Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd." (Apg 19,1-2)

Så galt har det ikke vært. Jeg har visst om Den Hellige Ånd, og en tid etter at jeg ble en kristen i 1972 opplevde jeg en dåp i Den Hellige Ånd. Det er bevisstheten om Den Hellige Ånd som ikke alltid har vært like stor. Og det tok en tid før jeg forstod hva som ligger i ordene: "samfunn med Den Hellige Ånd" (2.Kor 13.13)

Jeg tror jeg ikke er alene om å ha en manglende bevissthet om Den Hellige Ånds gjerning.

Men i den siste tiden har jeg sett mer hvordan Ånden virker. Jeg har sett hvordan Han overbeviser om synd, rettferdighet og dom. Jeg har sett Ham berøre mennesker. Så stillferdig. Likevel så utrolig virkningsfullt. Jeg har sett Ham komme over mennesker og jeg har merket Hans HELLIGE nærvær. Jeg har sett Ham gjøre Jesus stor.

Kanskje var det derfor jeg våket med ordene: VIDUNDERLIGE Hellige Ånd?

"For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud." (1.Kor 2,10)

Det er mer å få!

Åndens várhet

Jeg slutter aldri med å forundre meg over den milde og váre måten Den Hellige Ånd berører mennesker på. I dag har jeg sett det flere ganger. De siste årene har jeg nemlig lært meg til å be med åpne øyne når jeg ber for folk, for å se hva Gud gjør!

Den Hellige Ånd er virkelig en gentleman i møte med mennesker. I dag har Han stillferdig gjort sin gjerning, og gjort Jesus stor. For det er det Han alltid gjør. Får Den Hellige Ånd gjort sin gjerning, uten at vi blander oss inn, så får Jesus all ære.

Jeg er blitt så glad i ordene fra 1.Kor 2,9-10:

'Men, som det står skrevet: Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskers hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham. Men for oss har åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud'.

Dette forteller oss noe viktig om Åndens gjerning. Og ved siden av det forteller det oss også mye om at det usynlige er mer virkelig enn det synlig. Gud har sannelig mer å gi. Og Den Hellige Ånd hjelper oss til å utforske det!

Bruden forbereder seg til å møte Brudgommen, del 4

Her er fjerde og siste del av artikkelen til Sarah Foulkes Moore (1890-1973). De tre foregående ble publisert henholdsvis: 25. august, 26. august og 27. august:

'Hva betyr det å bli 'regnet verdig' til å stå for Menneskesønnen? Det handler om å bli gjort fullkommen gjennom den åndelige karakteren som oppnås gjennom et seirende liv. Det handler om den hengivenhet som Paulus hadde til Herren Jesus. Det handler om vandring skritt for skritt, slik Enok vandret, som et forbilde for oss. 

I en tid som dette, så høyaktuell med tegn på Hans snarlige gjenkomst, så vil vår holdning, våre gjerninger, vår lydighet eller ulydighet til Herrens klare befalinger, vise om vi enten forbereder oss til å sitte på dronning Esters plass ved siden av Kongen på Hans trone, eller er lik Vashti. På grunn av vår svære svikt eller unnlatelser til det å gjøre seg rede, står vi i fare for å bli fratatt vår åndelige eiendom. De beslutninger vi tar nå i forhold til Jesus vil avgjøre vår posisjon, vår belønning eller våre tap i all evighet. 

Jesu Kristi blod har kjøpt og sikret oss en plass i evigheten, men belønningen som er gitt oss og kronene gis bare til dem som er overvinnere og som går hele veien med Ham.

Elskede venner, les Kristi budskap til til Hans overvinnere i Åp 2 og 3.

"Men ta dere i vare, så ikke deres hjerte tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så den dagen skulle komme uventet over dere som en snare. For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden. Men våk hver tid og stund, og be at dere skal bli aktet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen." (Luk 21,34-26)'

Bruden forbereder seg til å møte Brudgommen, del 3

Her er tredje og nest siste del av artikkelen til Sarah Foulkes Mooe (1890-1973). De to foregående ble publisert henholdsvis den 25. og 26.august:

'Det nevnes også 'andre ting' ved siden av det bitre og det søte som skulle sørge for renselsen av Ester. Disse tingene som ikke er nevnt med navn, kan vi anta, er våre særegne behov for å kunne seire. Enkelte av disse må Ånden sjekke ut for å kunne disiplinere oss. Andre ting trenger å vekkes og tilskyndes av Ånden for å vokse fram. Andre har et spesielt behov for åndelig visdom, eller et behov for forståelse, rådgivning eller motivasjon fra en åndelig venn. Alt i sin tid og i sin orden. Det er sørget for av Herren, og Han stanser ikke sin gjerning før alt er overgitt i Hans hender og dannet perfekt til å samsvare med Hans vilje. 

Kongens forsørgelse for Ester innebar at hun fikk hjelp av syv tjenestepiker. Det var den faglige dyktigheten til disse tjenestepikene som til slutt sørget for at Ester var vel forberedt for den kongelige presentasjonen for kongen selv. 

Vi, på vår side, må underlegge oss korsfestelsens åndelige prosesser slik at arbeidet til disse syv tjenestepikene kan fortsette, for å forberede oss til å bli presentert i himmelens tronsal:

'gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom'. (Åp 21,2b)

Disse syv tjenestepikene er ansatt av Herren. De kan være forkledt som vanskeligheter i hjemmet, på jobben, eller butikken. Eller det er snakk om en nabo, eller en medarbeider i menigheten, eller en av dine nærmeste. Disse er ansatt av Herren for å utføre sitt verk i oss slik at vår underordning og ømhet er lik den vi finner hos Herren Jesus. 

Disse forberedelsesdagene avsluttes med at Ester kalles inn dit kongen er. Så fullendt har arbeidet til 'det bitre', 'det søte' og 'disse andre tingene' vært at når hun står frem for Ahasverus så fremstår hun for alle som ser henne som 'herlig ... og uten flekker'.

(fortsettes)