Guds Lam og Åndens åpenbaring

 2.søndag i åpenbaringstiden/Prekentekst: Joh 1,29-34

Dagens prekentekst viser til fulle betydningen av åpenbaring for å kunne se med troens øyne. Røsten fra Judeas ødemarker, ser Jesus komme og bryter ut: "Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd." Jeg er sikker på at Gud hadde talt til Johannes, der han gikk bedende under Judeas stjernestrødde himmelhvelv, og forberedte sin tjeneste som forløper for Ham som skulle komme. Han hadde sikkert gransket de profetiske forutsigelsene om den Messias som skulle komme: "... lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en sau som tier når den klippes..." (Jes 53,7) - og han visste at tiden var inne. Men hvem var Han?

"Jeg kjente ham ikke," sier Johannes. Hvordan er det mulig? Johannes var jo tremenningen til Jesus, og de må ha tilbragt mye tid sammen, ikke minst i oppveksten. Så hvordan kan han da si at "jeg kjente ham ikke"? Døperen Johannes kjente Jesus som 'Marias sønn'. Det ble ham åpenbart at Jesus var noe mye mer. Han var Guds Lam. Den som bar bort verdens synd. Slik må også Jesus åpenbares for oss! Vi trenger alle å se Ham som den som bærer bort min synd. Hvis ikke blir Jesus bare et ideal, et flott menneske med god moral. Men når Den Hellige Ånd åpenbarer for oss hvem Jesus virkelig er - Frelsren - da er det som om det faller skjell fra våre øyne, og vi ser, som Johannes gjorde!

Men det er mer som er blitt åpenbart for Johannes!

"Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, for han var blitt til før meg." (v.30)

Hva er det døperen Johannes snakker om med disse gåtefulle ordene? Kristi preeksistens! Dette har Johannes sett. Dette er blitt åpenbart hor ham. Evangelisten Johannes skriver i prologen til sitt evangelium: "I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud." (Joh 1,1-2)

Derfor kunne døperen si: "... han var blitt til før meg", enda Johannes var født før Jesus. 

Apostelen Johannes omtaler Jesu preksistens som Guds lam i noen forunderlige ord i Åpenbaringen. Jeg henter dem fra King James oversettelsen fra 1611 hvor dette kommer best frem:

"Alle som bor på jorden, skal tilbe ham, de som ikke har sine navn skrevet i Livets bok hos Lammet, SOM BLE SLAKTET FRA VERDENS GRUNNLEGGELSE AV." (Åp.13,8)

Korset, Kristus som Guds lam, har sin preeksistens i himmelen. Dette er den evige pakten. 

En som hadde lys over dette var Jessie Penn-Lewis, den kvinnelige hellighetsforkynneren, som fikk bety så mye for vekkelsesevanglisten waliseren Evan Roberts og den kinesiske husmenighetslederen Watchman Nee. Jessie Penn-Lewis skriver, her i min oversettelse: 

"Det er derfor klart og tydelig at den Pakten som ble gjort langt tilbake i evigheten involverte korset, og at før verden ble til, eksisterte det en slags tilstand 'i himlene', en slags 'forsoning' som bare korsets blod kunne gjøre tilgjengelig. Derfor ble Guds Sønn Guds lam 'som ble slaktet fra verdens grunnleggelse av'. Korset ble proklamert i Det evige råd før verden og mennesket ble skapt. Det omfattet sfærer utenfor vår jordiske planet, så vel som mennesket og ting på jorden." (Jessie Penn-Lewis: All Things New. The Overcomer Litterature Trust, side 7)

Døperen Johannes beskriver også sitt kallsbrev i denne teksten: "... men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vaann." (v.31b)

Men Johannes har sett mer! Han beskriver det slik: "Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og ble værende over ham." (v.32)

Den Hellige Ånd var mektig tilstede i døperens liv. Ikke minst Åpenbaringens Ånd.  Han SER Ånden dale ned over Lammet, som en due. Så varsomt. Så forsiktig. Og han HØRER! Den Hellige Ånd TALER til ham Han som skal døpe med Den Hellige Ånd.

Døperen Johannes hadde gått i ørkenens skole. Der hadde han lært seg til å lytte til Åndens stemme, der hadde Han fått se syner og der hadde han lært seg til å skjelne. Alt dette er tilgjengelig for oss også. Det er bare å la seg innrullere i den skolen som utdanner Guds profeter: ørkenen!

Johannes kunne derfor med troverdighet citne: "Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn." (v.34)

I Faderens, i Sønnens og i Den Hellige Ånds navn. En sann Gud, fra evighet til evighet. Amen!

Et profetisk syn for vår tid

 "Min kjæreste tar til orde og sier: Stå opp, min elskede, min vakre jente, og kom! Nå er vinteren omme, regnet er forbi, det er borte. Landet dekkes av blomster. Sangens tid er inne, turtelduen kan høres i landet. Frukten på fikentreet modner, blomsten på vinstokken dufter. Stå opp, min elskede, min vakre jente, og kom!" (Høy 2,10-13)

Dette skriftstedet uttrykker i vakre åndelige bilder, en profetisk visjon om utøselsen av Den Hellige Ånd i de siste dager. Den taler om en spesiell tid med "guddommelig inngripen" hvor Herren vil åpenbare seg selv og sin herlighet, gjennom et forberedt felles vitne, som forutsett av Jesaja:

"Reis deg, bli lys! For lyset ditt kommer, Herrens herlighet går opp over deg. Se, mørke dekker jorden, skodde dekker folkene. Men over deg går Herren opp, hans herlighet viser seg over deg. Folkeslag skal gå mot ditt lys, konger gå mot din soloppgang." (Jes 60,1-3)

På dette nåværende tidspunkt søker Herren etter dem som er villige til å sette til side tidligere religiøse begreper og på nytt kultivere sitt åndelige øre for å høre et «nåværende ord» fra ham. Til disse sier han: «Stå opp, min kjære, min skjønne, og kom avsides!»

Dette progressive «oppover» ropet – ut fra travelheten med «menneskelig aktivitet» og inn i en atmosfære av «guddommelig aktivitet», trekkes de som svarer inn i en tid for forberedelse til den nærmer seg tid for «guddommelig intervensjon».

"Vinteren er forbi, regnet er over og borte." Tidligere "karismatiske" besøkelsestider i kirken resulterte i en bred eksponering for det overnaturlige gjennom utøselsen av "Dåpen i Den Hellige Ånd" som har blitt mottatt av mengder. "Den Hellige Ånds gaver" i Kristi kropp ble vanlig. Dette har bidratt til å legge grunnlaget for en ny og større utøselse av Den Hellige Ånd.

"Regnet er over og borte." Denne nåværende «tilsynelatende» tiden med åndelig tørrhet oppnår sin hensikt ved å forårsake et intenst ønske i oss om en videre bevegelse av Den Hellige Ånd, og en større manifestasjon av Herrens nærvær.

"Fryd dere, Sions barn, gled dere i Herren deres Gud! For han gir dere regn i rette tid, han lar regnet falle som før, både høst og vår. Hver treskeplass fylles med korn, pressekommene renner over av ny vin og fin olje." (Joel 2,23-24)

(Merknad fra oversetteren: Forfatteren av artikkelen bruker King James oversettelsen fra 1611. Der heter det: "... for Han har gitt dere tidligregnet i hensynsfullhet, og Han vil la regnet komme ned til dere - tidligregnet og senregnet i den først måneden.")                                                                                  

Den "første måneden" relaterer seg til tiden vi lever i, begynnelsen av den tredje dagen og avslutningen av menighetens tidsalder. Den bekrefter at en dobbel del er i ferd med å bli gitt, for å bringe oss til det nødvendige nivået av åndelig modenhet for å oppnå Hans endetidsformål.

"Blomstene dukker opp på jorden." En av fordelene med denne «dobbelte porsjon»-tjenesten (tidlig- og senregn sammen) er at utvalgte sønner (overvinnere) vokser mot åndelig modenhet (blomstene dukker opp). Disse utvalgte sønnene finner andre som går gjennom "handlingene" i denne nåværende forberedelsestid. De oppmuntrer hverandre når de deler sitt vitnesbyrd om hvordan Herren oppnår sine hensikter i dem.

"Tiden for fuglesang er kommet, og turtelduens røst blir hørt i vårt land." Sann tilbedelse begynner å bli gjenopprettet i Kristi kropp. Denne "fuglesangen" (profetisk tilbedelse i harmoni) er nøkkelen som låser opp døren til det himmelske riket (Sion). Her «i vårt land» (steder der aktiviteten til Hans Hellige Ånd er velkommen), åpenbarer stemmen til turtelduen (profetisk åpenbaring) det utfoldende mønsteret for denne siste dags besøk. Et enormt nytt rike av åndelig forståelse og erfaring er i ferd med å bli tilgjengelig for alle som svarer på dette oppadgående kallet.

"Fikentreet setter frem sine grønne fikener." Selv om Israel fortsatt er en grønn fiken, fungerer det som en nasjon, og hele verden blir klar over hennes tilstedeværelse og betydning.

"Frukten på fikentreet modner, blomsten på vinstokken dufter." Selv om druene ennå er møre, begynner disse «forberedte vitnene» å fungere i et høyere rike av profetisk salvelse. Hele verden er i ferd med å bli klar over deres nærvær og betydning, når Jesus begynner å dukke opp (Parousia) i en større manifestasjon av Hans nærvær.

"Men over deg går Herren opp, hans herlighet viser seg over deg.Folkeslag skal gå mot ditt lys, konger gå mot den soloppgang." (Jes 60,2-3)

På dette nåværende tidspunkt er det et ytterligere kall som går ut fra Herren til de som hungrer etter mer. Han sier: "Stå opp og bli med meg." De som hører dette kallet og svarer, blir forberedt av Herren til å bli kar gjennom hvem hans herlighet vil bli åpenbart i denne kommende besøkelstiden.

Det er en fristelse å hvile i trøsten og tryggheten til tidligere strålende besøkelsestider, men Herren oppildner oss til å svare på dette kallet til en enda høyere sfære. Det må tas et bestemt valg om å gå fra hverandre og betale prisen for dette kallet, uansett hva det måtte være, eller hvor det enn måtte føre.

"Se, jeg står dor døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg må inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg." (Åp 3,20)

Når vi reiser oss for å åpne denne himmelske døren til «måltid med Jesus», ved å uttrykke vår åndelige sult og behov for ham, vil han holde «måltid med oss» ved å formane oss:

"Derfor gir jeg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule sin nakne skam, og salve til å smøre på øynene dine, så du kan se." (Åp 3,18)

Når vi reagerer på dette ordet fra Herrens råd, vil vi motta styrke til å heve oss over vår nåværende tilbøyelighet til å være fornøyd med naturlig forsyning og velsignelse alene. Da vil vi bli satt i stand av Den Hellige Ånd til å bli dette vitnet om Hans Herlighet på den kommende dagen for Hans kraft.

"Deretter så jeg, og se! - en dør var åpnet i himmelen. Og den røsten jeg før hadde hørt tale med klang som av en basun, sa til meg: Stig opp hit, så vil jeg vise deg det som heretter skal skje. I det samme kom Ånden over meg. Og se, i himmelen sto det en trone, og det satt en på tronen. Han som satt der, så ut som jaspis og karneol og tronen var omgitt av en regnbue, den var som smaragd." (Åp 4,1-3)

Dette er en levende beskrivelse av Hans herlighet. Hans nåværende kall er å stige gradvis oppover mot dette sfæren av Hans herlighet. Bare de som nå opplever denne forberedelsestiden vil være i stand til å motta åpenbaringen av hans hensikt, og dermed bli som en «brennende tornebusk» (2. Mosebok 3:2) som vil åpenbare den oppstandne Kristus i all hans herlighet.

I denne nåværende tiden med forberedelse til den kommende «hans krafts dag», er det mye Herren ønsker å gjøre kjent. På grunn av mangfoldige krav fra tiden vi lever i og vår motvilje til forandring, la oss igjen meditere over hensikten med hans nåværende kall: "... stå opp, min elskede, miin vakre jente, og kom1" (Høysangen 2:10).

Måtte vi ikke ta lett på å både høre og svare på det Jesus sier til oss på denne tiden.

- Wade Eugene Taylor (bildet), 1929-2012, amerikansk forkynner. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Et oppmuntrende ord til alle som er slitne og opplever utfordrende tider

Det er lenge siden jeg har lest et mer oppløftende ord enn dette. Artikkelen er skrevet av Nate Johnston, og oversatt av meg:

"Jeg var i tilbedelse da jeg kjente Guds Ånd komme voldsomt over meg. Det kom som en reaksjon fra himmelen som grep inn midt i det som så ut som toppen av mange menneskers krise og personlige kamper.

Når jeg lurte på hvem jeg følte dette for, så jeg en enorm flerfelts motorvei med mange biler som reiste på den. Jeg visste umiddelbart at dette var pionerene, nomadene og forløperne til denne sesongen som gikk ut av komfortsonen for å følge Guds ledelse.

ET TRE ÅRS TIDS-VINDU

Da jeg så bilene, følte jeg at jeg kikket inn i en tidslinje hvor kallet til disse pionerene kallet hadde intensivert og blitt veldig reelt, de kostbare trinnene, den håndgripelige risikoen og bevegelsen fremover inn i det ukjente forvanlede livet. 

Jeg så en kalender foran meg og jeg så de lange reisene mange hadde begitt seg ut på, men jeg hørte "3 år" og visste at dette var 3 år fra 2018 til nå hvor kallet hadde blitt veldig reelt og trostrinnene ble mer som troshopp og en rekke troshopp siden den gang.

Det jeg fornemmet var at denne treårsperioden var som en trykkoker, full av prøving og feiling, giganter i landet, testing, styrketrening, og følelsen av ikke å være nærmere målstreken enn da de startet.

Disse pionerene hadde levd en livsstil med troshopp for denne tiden uten pusterom eller pause fra reisen med ekstrem risiko og hadde lagt ned alt for Herren og nå i 2021 var de kommet til et sted med spenning. Et sted hvor de enten er knust eller de opplever gjennombrudd.

Mange startet med undring, spenning og eventyr, men i stedet for overnaturlige utfall og oppfyllelse hadde de opplevd forsinkelser, tap, uoppfylte lengsler og lukkede dører.

Så så jeg månedene mars – juli og hvordan det i disse månedene var et kokepunkt som var nådd i en ånd full av enda ytterligere økt motgang, stoppskilt og det overveldende presset av å gi opp. Da hørte jeg Herren tale:

"JEG GIR ØYNE Å SE MED!"

«Ser du denne sesongen for hva den egentlig er? Kan du se bortenfor røyken og tåken for å se hva som virkelig utspiller seg?»

"Ser du døren til håp eller døren til død og endelighet?"

"Ser du spenningen og smerten eller fødselen til det som skjer?"

"Akkurat nå forløser jeg troens øyne for å se dette øyeblikket slik jeg ser det, slik at de som følger det uvanlige løftet ikke mister håpet!"

"Men vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dem som er sovnet inn, for at dere ikke skal sørge som de andre, de sm ikke har håp." (1.Tess 4,13)

I GJENNOMSITTETS FLASKEHALS 

Realiteten er at vi befinner oss i et øyeblikk med ekstrem spenning akkurat nå mellom håpløsheten og det utsatte håpet fienden vil at du skal kjøpe deg inn i og det nye håpet Gud åpenbarer.

Vi er i spennet mellom kampen som vi ser rase rundt oss og løftet om Gud og dets oppfyllelse.

Vi er på stedet for ekstrem strid der krigføringen ser ut til å ha økt fordi leveringen er rett rundt hjørnet!

Dette er flaskehalsen til gjennombrudd. Det er der alt du har stått for og alle overgangsstykkene ser ut til å samles til ett øyeblikk. Vi er i det øyeblikket. Har du blikket festet på gjennombruddet eller presset?

SÅKORNET SOM DØR 

Den andre spenningen i dette øyeblikket for pionerer er at vi er i den vanskelige prosessen med "Hvis ikke et såkornet faller i jorden og dør" (Johannes 12:24) hvor mange har opplevd smerten ved døden av det som ikke kom og hva som ikke fungerte.

Du har opplevd sorgen over det som har føltes som en død over drømmer og løfter fordi de har blitt forsinket og ventesesongen har vært knusende.

Det føltes som en sesong med begravelse hvor personlige løfter legges til side og ting du aldri hadde forestilt deg at du måtte si farvel til.

Det har vært en tid da hjertet ditt måtte forene områder med lukkede områder som du har prøvd å holde på og overgi djupe sår til Gud som du har vært sjelesyk over.

Men du har bare sett slutten, men ikke den nye begynnelsen. Du har bare følt smerten ved å gi slipp på den vanskelige veien og ikke den strålende avsløringen som skal finne sted.

Se nå hva som begynner å komme opp fra bakken, fra dødsstedet, fra ditt sted med smertefull sorg og tap. Se hva Gud bringer tilbake til livet. Se hva Han gjør gjennom din overgivelse.

Dette er ikke sluttpionerene, men et overføringssjekkpunkt på veien der du må legge ned smerten, spørsmålene, sorgen, traumene og byrdene du har båret på. De må falle til bakken.

DET FIRE VINDERS OPPSTANNELSESØYEBLIKK

Mange har sagt i denne sesongen "Etter alt jeg har gjort ser det fortsatt tapt ut", men det er noe som kommer som du ikke kan orkestrere eller har forutsett.

Du har gjort det du kan gjøre nå, det er her du ser på at Gud gjør det bare han kan. Du prøvde alt for å holde den gamle tingen i live og puste liv i tørre bein, men til ingen nytte.

Se nå når Guds fire vinder blåser over livet ditt, renser deg, helbreder deg og gjenoppstår noe helt nytt.

Du vil innse at såkornets død var nødvendig for at det nye livet kunne komme frem og begravelsen av det gamle måtte gjøres slik at noe nytt kunne dukke opp.                                                

MULTIPLISERTE SÅKORN OG DEN STORE RESTAURERINGEN

Så hørte jeg Herren si "Nå er det på tide å MULTIPLISERE!" og jeg skjønte at såkornet som døde var for at innhøstingen måtte komme. Velsignelsen Gud ønsket å utøse var i slutten av det som hadde begrensninger.

Det er her du ser det du trofast forvaltet plutselig formere seg og øke rett foran deg. Det er her du ser det du overga bli til noe du ikke kunne ha forestilt deg, og dine små sennepsfrø av tro til å følge Guds ledelse blir solide trær i nasjonene. Det er her det som ser håpløst og tapt og dødt ut plutselig begynner å blomstre og blomstre til noe utover det du noen gang kunne ha sett for deg.

Det kan hende du ikke ser det, og du kan kanskje ikke se hvordan, men Gud kommer til å bruke det som har kommet mot deg for å formere deg. Ordene og anklagene, dommene og baktalelsen blir stengt ned og begravet, og i deres sted sprer Gud frem forløsning og gunst du ikke kunne ha forestilt deg.

"Vil jeg ikke hevne veien bak deg?" sier Herren. «Vil jeg ikke gjenopprette det gresshoppen spiste, det som ble frarøvet deg, og gjøre noe med urett? For akkurat nå bringer jeg gjenopprettelse til huset ditt!»

Jeg hører for noen at dette er "gjøre om"-sesongen din. Der fienden sa at du mislyktes og kastet skam på deg – du kommer til å få et blankt ark og en penn for å skrive denne nye dagen med Herren, skamfri og med håp for fremtiden igjen.

Det er en tid med innvielse for de slagne og slitne, de som har vært gjennom helvetesild og stormer løper til alteret for fersk olje og for oppstandelsesliv for å gjenopplive dem fra den lange veien de har gått og redde dem fra klørne til sammenbrudd og død, som fienden planla for dem. Nei, dette er ikke den dagen. Dette er ikke slutten. Dette er din nye begynnelse i Jesu navn!

ET TROSØYEBLIKK 

Så hørte jeg Herren si "Dette er et kjennetegn på troens øyeblikk", men jeg visste ikke hva det betydde. Et kjennemerke er et stempel som markerer noe av de genuine egenskapene til renhet, og mange har vært gjennom en sesong med blind tro og lydighet, og Gud stempler dem med sitt kjennetegn.

Kjennetegnet er himmelens brennemerke på Guds trofaste som har vært gjennom raffineriets ild og gjennom mørkets dal. Det er merket til de som har navigert i uendelige villmarker, tap, isolasjon, forfølgelse og trykket på til tross for at de bare har sett det motsatte av løftet de hadde trodd på.

Dette er et øyeblikk som jeg tror hele himmelen feirer de som har fortsatt å presse gjennom for familiene sine, selv om reisen har vært tøff og uforsonlig, og det er et øyeblikk med oppgradering og overgang fra å tro til å se og fra å jage til å se.

TROENS FYLDE – DU KOMMER TIL Å SE DEN MED DINE EGNE ØYNE!

Hebreerbrevet 11 er kjent som "Troskapitlet" fordi det taler om heltene, pionerene og forløperne som har gått foran oss. Det var de som flyttet, migrerte og overlot alt på et ord fra Herren, og Gud kaller dem troens helter.

"Ved tro var Abraham lydig da han blekalt, så han dro ut til det stedet han skulle få i arv. Og han dro avsted uten å vite hvor han skulle komme. Ved tro levde han i løftets land som i et fremmed land. Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løfte. For han ventet på byen med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper. Ved tro fikk også Sara kraft til å bli mor for en ætt, og det til tross for sin høye alder. For hun aktet ham trofast som hadde gitt løftet." (Hebr 11,8-11)

Det som har berørt min ånd for pionerene i dette høydepunktet, er at du er i ferd med å SE oppfyllelsen med dine egne øyne! Folk har kalt deg tåpelig og dum for å holde på utover håpet, men hvorfor holder du på? Fordi Gud har avsatt en sjelden egenskap i deg, en sta tro som ikke kan flyttes selv i tider du ønsket det, og nå vil du se den etablert! Les hva Hebreerne 11:40 sier:

"For Gud hadde på forhånd utsett noe bedre for oss, for at de ikke skulle nå fullendelsen uten oss."

MIGRERENDE PIONERER, VEIEN KOMMER TIL Å VISES

Jeg så at resten av året kom til å bli en skiftende tid for pionerene.

Det er opphørte utfall og beslutninger som vil bli frigitt i denne tiden, og sentral beslutningstaking åpenbaring og innsikt som vil komme som er nødvendig for å vite hvordan man skal bevege seg og når man skal bevege seg.

Det vil være den endelige forløsningen av forsinkede lover og byråkrati som vil bli låst opp, og det vil være smutthull og måter å gå videre på i områder som har sett stengt ut.

Konvergensen av motgang og løfter samtidig kommer til å produsere ikke bare en ny begynnelse og vei fremover, men et gjennombrudd som kommer til å være som en sonisk boom som renser luften og legger veien bak deg.

Disse månedene vil være svært viktige skiftende måneder for de som fortsatt lever i luften og ikke har visst hvor de skal slå seg ned og plante.

Nomader og vandrere spenner seg opp bare litt lenger fordi all overgangen din ikke har vært forgjeves, men dette er tiden da Gud vil lede deg til landet du vil være i stand til å legge ned alle dine bevegelser frem og tilbake og slå rot. Gi ham frustrasjonen over å ikke høre til i løpet av de neste månedene og smerten av å føle seg ikke forankret i denne prosessen fordi du blir ført til din Nexus.

Dette er stedet hvor alt du har forvaltet vil begynne å utfolde seg og bygges.

Krigen mot deg i dette konvergensøyeblikket er å få deg til å stenge ned i stedet for å forfølge de siste stadiene av dette store eventyret med Gud. Men motstå det! Fortsett fremover!

Det er her migrasjonen begynner å øke fordi Gud beveger deg i posisjon for denne fasen av reisen din.

Det er her Gud åpner veien der hvis du føler at det ikke har vært noen vei fremover og ingen klarhet og retning.

Selv akkurat nå mens du leser dette ber jeg om at kart skal åpnes i ånden og at du skal se det du har vært for overskyet til å se. Jeg ber om at du plutselig vil motta GPS-navigasjon til dette stedet Gud har forberedt for deg.

MULTIPLERING AV BEVEGELSER OG VISJONSPLANER FOR NESTE NIVÅ

I månedene som kommer kommer Gud til å berøre deg på en måte du ikke har følt på mange år. Det vil føles som om en elv begynner å svelle og bryte hjertets bredder, og du vil ikke være i stand til å holde den oppe.

Det vil være som en frisk mektig bølge som bryter på innsiden av deg som du ikke kan holde tilbake eller skjule. Det er bølgen av Guds Ånd som han ga deg i begynnelsen av denne reisen å løpe med. En gang bare en liten dønning nå gjennom agitasjon og prosessen har blitt en formidabel kraft for kongeriket.

Det er din bevegelse. Kanskje liten og ubetydelig i begynnelsen, men det bygger seg opp og noe har endret seg i kampen. Bevegelsen din har også multiplisert seg, og snart vil du se den påvirke jorden offentlig og globalt og gå utover det du kunne ha gjort med den.

Dine rå tro trinn har produsert dette. Å følge Jesus har skapt dette.

Du sa ja, og Han tømte himmelens skåler over det, og nå vil du se det som har sett skjult og tåpelig ut for verden, bli en mektig gigant for himmelriket.

Bevegelsen din er i ferd med å MULTIPLISERE..

Selv nå, Gud, laster vi ned nye planer, ny visjon for det, og etablerer forbindelser og veier du ikke kunne ha orkestrert. Snart kommer det til å sprenge breddene, og du må vite hva du skal gjøre med det fordi Gud vet at han kan stole på deg med det.

Som et puslespill bruker Gud deg som en viktig aktør og brikke for denne historiens tid og for innhøstingen. Snart vil du og andre se hele bildet og målestokken for hvordan dette ser ut.

Du flyttet en gang lydig med den, men du er i ferd med å flytte med den strategisk. Du så det en gang som en overflod av din tilbedelse, men snart vil du se at din tilbedelse har skapt en apostolisk bevegelse som kommer til å påvirke nasjoner.

Gjør deg klar for nye nedlastinger og visjoner som vil konfrontere de utdaterte metodene og begynner å utdatere måtene du opererer på. Gud gir deg byggeplanene for de neste 5 årene og visjoner som vil kreve enda et stort trossteg for å gå inn i det. Men det er allerede i deg og Gud har allerede ryddet veien.

Pionerer, dette er du født til. Du er ikke alene. Fortsett å vandre fremover fordi livet ditt vil være et tegn og et under på Guds godhet for alle som ser."

Når profetiene oppfylles foran øynene våre - det unike med Israel, del 3

 Det må ha vært et forunderlig møte for de som deltok da den legendariske kristne legen og Kina-misjonæren, Hudson Taylor (bildet), plutselig stanset midt i en tale og sto musestille med øynene lukket et lite øyeblikk. Vi befinner oss i Englandn hvor Hudson Taylor er på ferie. Året er 1855. I et syn ser Taylor for seg en stor endetidsvekkelse som finner sted i det landet som går under navnet 'landet ytterst i Norden'. Hudson Taylor var en mann fylt av Den Hellige Ånd og fullstendig overgitt til Gud. Han var også kjent som en kraftfull forbeder som hver eneste morgen i over 40 år ba for Kina, om at kineserne skulle bli frelst.

Han bryter med ett tausheten, spenningen er til å ta og føle på: 

"Jeg har sett et syn. I dette synet ser jeg en stor krig som vil berøre hele verden. Jeg ser at denne krigen stanser opp, men starter så opp igjen, faktisk snakker vi om to kriger. Etter dette, så jeg mye uro og opprør som vil berøre mange nasjoner. Noen steder opplevde åndelige besøkelsestider. I Russland så jeg en generell nasjonal åndelig vekkelse, så stor at det var ingenting lik den. Fra Russland så jeg det komme en vekkelse som spredte seg til mange europeiske land, og deretter så jeg en gjennomgripende vekkelse etterfulgt av Jesu gjenkomst." 

Hudson Taylor ser i synet både den 1. og den 2.verdenskrig, den kommunistiske maktovertagelsen og en kommende kristen vekkelse før Jesu gjenkomst.

26 år senere, i 1881, ble den russiske tsaren, Alexander II, myrdet og ble etterfulgt av sin sønn Alexander III.

Alexander III hatet jødene, og dette året ble Kishinev, hovedstaden i Moldova, hjemsøkt av en pogrom - en organisert massakre eller forfølgelse av det jødiske folket.

I det livet for de forfulgte jødene stadig ble mer vanskelig under tsar Alexander III, begynte sionistiske ideer med et jødisk hjemland å spre seg blant jødene. Enkelte jødiske ledere begynte å lete etter et slikt tilfluktssted, et hjemland for verdens fordrevne jødiske befolkning.

Begrepet antisemittisme er brukt i det engelske språket første gang rundt 1870, og refererer til fiendtlighet mot jøder som en religiøs og etnisk gruppe. Det første Aliyah eller immigrasjon, til Israel fant sted første gang i 1882. Jødiske immigranter etablerte da en jødisk koloni under navnet Rishon LeZion. Navnet betyr 'De første i Sion'. Kolonien befinner seg i dag i Tel Avivs sørlige forsteder. Her ble den første jødiske landbruksbosettingen i Palestina grunnlagt i 1882. Den ble grunnlagt av 17 religiøse russiske pionerimmigrantfamilier. Meir Karchevskij opplevde pogromene i Russland på begynnelsen av 1880-årene, og var blant de aller første som reiste til Palestina. I 1881 kom han til Jaffa, der han fikk losjert inn familien mens han selv dro for å finne et landområde hvor de kunne slå seg ned. Året etter kjøpte han, sammen med noen andre, et jordstykke 10 kilometer sør for Jaffa. Det er dette som skulle bli Rishon LeZion. 

Som skrevet begynte den første bølgen av pogromer mot de russiske jødene i 1881, nærmere bestemt i Elizavetgrad ved påsketider det året. Bare i dette året alene ble 215 jødiske samfunn i det sørlige og sørvestlige Russland rammet av pogromer, og i årene fram til 1884 ble praktisk talt alle jødiske menigheter berørt. Den russiske regjeringens politikk overfor jødene i årene etter 1881 ble strammet drastisk inn og antok en stadig mer antisemittisk karakter. Tsar Alexander III sto bak de antijødiske mailovene i 1882 og i deportasjonen av mer enn 20.000 jøder fra Moskva og St.Petersburg. 

I årene mellom 1881 og 1914 emigrerte ca. tre millioner jøder fra Russland. Flyktningestrømmen beveget seg først og fremst mot USA, men det var også mange som slo seg ned i Vest Europa. Om lag 30.000 russiske jøder og jøder fra øst europeiske land, spesielt Polen, flyktet tiln Palestina fra forfølgelser og pogromer.

fortsettes

Profetisk: Hvordan be for den nye israelske regjeringen akkurat nå

Lederen for bønnehuset Succat Hallel i Jerusalem, Rick Ridings, gir her råd sammen med andre messianske ledere i Israel, for hvordan man kan be for den nye israelske regjeringen: 

Det er mye som angår oss når det gjelder den nye regjeringskoalisjonen i Israel. Men vi var enda mer bekymret for det uhellige kvelertaket fra det ultraortodokse Shas-partiet mot den forrige regjeringen, og spesielt innenriksdepartementet. Vi, og de fleste av de messianske lederne vi har vært sammen med nylig her i Israel, deler disse bekymringene.

Jeg vil dele et syn jeg hadde 1. juni 2021, kort før den nye regjeringen kom til makten 13. juni, som kan kaste lys over hvordan Herren kan bruke den nye statsministeren, innenriksministeren og ministeren for Religiøse saker til å åpne visse dører som må åpnes i den tiden vi nå befinner oss i:

1. De vestlige portene for Aliyah

I synet jeg hadde 1. juni så jeg at engler hadde bygget motorveier i en ny tid for Aliyah (jøder som immigrerte til Israel) fra Vesten. Jeg så at det hadde vært en akselerasjon med å bygge disse motorveiene siden COVID-19-pesten begynte.

Disse motorveiinngangene ble blokkert av hindringer for å reise mens de ble bygget.

Englene begynte å glede seg så snart disse motorveiene ble åpnet for reiser. De flyttet sperringene og blåste deretter sølvtrompeter da Yeshua kom med et sverd og klippet båndet ved hver inngangsport for å erklære motorveiene åpne for reise.

Jeg så porter åpnet i Vesten, spesielt i Guatemala, Rio de Janeiro, Miami, New York City, London og Paris. Men så så jeg porter i Israel åpnes for å ønske de nye innvandrerne velkommen. Dette var portene til Ben Gurion lufthavn, samt havnene i Ashdod og Haifa.

Jeg visste at de åpne portene representerte et skifte i innenriksdepartementet og departementet for religiøse saker, slik at innvandring ville være mye lettere for de jødene som ikke var ultra-ortodokse.

Jeg tror vi må be om at statsminister Bennett vil holde makten lenge nok til å se disse portene åpnes.

La oss be:

“Herre, Israels Gud, du talte gjennom dine profeter om en tid med stor Aliyah fra Vesten. Vi tar nøkkelen til David, og åpner dørene for Aliyah fra Vesten. Vi kunngjør en 'ren feiing' i Israels innenriksdepartement for å fjerne alle barrierer, og tillate at alle som er 'jødiske nok' og som er mål for antisemittiske handlinger i Vesten fritt skal kunne immigrere til Israel. " [Jesaja 22: 17-22; Hosea 11: 10,11; Jesaja 60: 8,9; Sefanja 3: 19,20]

2. Portene for nasjoner eller byer endres i forholdet til Israel.

I synet 1. juni så jeg porter åpnet for motorveier i Midtøsten mot Israel. Jeg så spesielt porter åpnet i Dubai og UAE; Erbil, og den kurdiske delen av Irak; Kairo, Egypt; og fra to byer i Tyrkia - Istanbul og Izmir.

Noen forbedere har vært bekymret for nasjonene som har vært en del av "Abraham-avtalen". Jeg føler at vi trenger å be mot fienden som bruker disse motorveiene for hans formål, men at motorveiene i seg selv er profetiske tegn fra Herren om en større oppfyllelse av hans løfter i Jesaja 19 og Jesaja 60.

Jeg tror dette fordi i mai 2018 (mer enn to år før den overraskende signeringen av "Abraham-avtalen") viste Herren meg i et syn motorveier av lys som utviklet seg fra steder som UAE, Bahrain, Egypt, Kuwait og Saudi-Arabia.

La oss be: 

"Herre, Israels Gud, vi kunngjør økende reise, handel og tilbedelse av deg på“ lysveiene ”som du reiser opp i retning Israel. Vi proklamerer at Israels nye regjering vil være sterk for å holde portene stengt for ondskap, spesielt atomplanene til det iranske regimet, men at de vil fortsette å åpne porter for nasjoner for å kunne skifte rettning og å inngå en 'varm fred' med Israel. " [Jesaja 19: 19-25; Jesaja 60: 6,7 (alle nevnte byer og nasjoner befant seg på Den arabiske halvøy, og kameler representerer handel.)]

3. Portene for høstarbeidere skal frigjøres fra Fjerne Østen og Afrika til Midtøsten, Nord-Afrika og Israel.

I synet 1. juni så jeg også porter til fornyet reise muliggjort fra nasjonene i Fjerne Østen for å kunne sende høstarbeidere til høsten i viktige nasjoner som åpnet seg i Midtøsten og Nord-Afrika. Jeg så spesielt porter åpne seg i Seoul, Korea; Shanghai, Kina; og Singapore (som inngangsport for nasjoner som Indonesia). Og fra Afrika så jeg arbeidere som spesifikt kom fra Nigeria, Uganda, Kenya og Sør-Afrika.

La oss be: 

“Herre, Israels Gud, du er høstens herre. Vi kunngjør en åpning av ‘porter av bronse med jernstenger’ slik Jesaja profeterte i kapittel 45 til kong Kyros. Måtte du reise deg og snakke med Kyros'ene i vår tid som skal være en del av å åpne porter. Måtte statsminister Bennett bli brukt som en 'Kyros' for dine formål, selv som statsminister Netanyahu var. Må Israel oppmuntre, snarere enn ågjøre noen motløse, til den fornyede reisen som er nødvendig i neste sesong for at dine arbeidere fra Fjerne Østen og fra Afrika skal bli 'kastet' inn i høsten. [Jes 45: 1,2; Matteus 9: 37,38]

- Rick Ridings. Publisert i Jerusalem, Israel 13.juli 2021/Bjørn Olav Hansen (c)

Arabisk bønnekvinne fra Nasaret med profetisk syn om den kommende høsten

En god venn, den arabiske bønnekvinnen Rania Sayegh, som er stifteren av et bønnehus i Nasaret i Israel, og kjent fra flere nasjonale bønnekonferanser på Grimerud, hadde nylig et profetisk syn som har grepet meg så sterkt. Så sterkt, at jeg måtte oversette det til norsk:

"3.mai så jeg en brud stå midt i et hveteåker. Hun hadde en hvit brudekjole og gikk i åkeren. Hun ble frydet seg over åkeren og så seg rundt med glede over høsten. Hun hadde et slør over ansiktet og så på dette enorme hvetemarken. Bruden så mot den lengste horisonten og begynte å løfte sløret. Da hun løftet sløret, begynte vinden å blåse over åkrene. Først blåste denne vinden forsiktig, men så dannet den en virvelvind over feltet. Jeg la merke til at virvelvinden ble sterkere og sterkere så begynte å bevege seg og bære hveten nesten som om den høstet hveten. Virvelvinden bar denne hveten inn på treskeplassen. Virvelvinden var ikke bare dannet av vind, men også englevesener - Den Hellige Ånd og engler som samarbeidet!"

Når jeg leser disse ordene blir jeg minnet om Jesu ord i Matt 24,31:

"Han skal sende ut sine engler med veldig basunklang, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vindretninger, fra himmelens ene ende til den andre."

Bibelstudium: Da evangeliet kom til Europa, del 2

Det har gått 16 år siden Saulus hadde sitt dramatiske møte med den Herre Jesus på vei til Damaskus. Det  synet han da har - for det var bare Saulus som så Ham, de andre hørte bare en røst - skulle forandre hans liv fullstendig. Saulus forfølgeren ble Paulus apostelen. Det er litt av et kallsbrev han får overlevert gjennom disippelen Ananias: "For et utvalgt redskap er han for meg, til å bære mitt navn fram både for hedningefolk og konger og for Israels barn. For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld." (Apg 9,15-16) Nå står Europa for tur!

I et syn om natten ser Paulus det som skulle vise seg å være en mann fra Makedonia som bønnaller han om å reisedit: "Kom over til Makedonia og hjelp oss!" (Apg 16,9) Det var altså Guds plan! Ikke den romerske provinsen Asia, ikke Bitynia, men Makedonia! Guds veier er ikke alltid våre veier, våre planer er ikke alltid Guds planer.

Drømmer og syner er en naturlig del av Den Hellige Ånds gjerninger! I sin forklaring av det som skjer på pinsedagen i Jerusalem siterer apostelen Peter profeten Joel: "Det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyte av min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal tale profetiske ord. Deres unge menn skal se syner, og de gamle blant dere skal ha drømmer. Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utgyte av min Ånd, og de skal tale profetiske ord..." (Apg 2,17-18) 

Gjennom hele den hellige historien som er nedfelt i De hellige skrifter leser vi om engler i oppdrag, vi møter menn og kvinner som har syner og åpenbaringer og drømmer, som taler profetiske ord og som gjør tegn og under.: "Men en gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det. I drømmer, i syner om natten, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie. Da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem." (Job 33,14-16)

Apostelen Paulus har sin del av dette, så også Peter og Johannes. Paulus forteller i en selvbiografisk skisse: "Jeg kjenner et menneske i Kristus - om han var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det - en som for fjorten år siden ble rykket inn i den tredje himmel. Jeg kjenner dette menneske - om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det. Han ble rykket inn i Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er tillatt for noe menneske å ytre..." (2.Kor 12,2-4) 

Faktisk innleder Paulus denne selvbiografiske skissen slik: "Men jeg komer nå til syner og åpenbaringer fra  Herren..." (2.Kor 12,1) - merk deg flertallsformen - som noe helt naturlig for nytetamentlig tro. Ikke som noe ekstraordinært. Dette er en følge av at Ånden er utøst og at Ånden har tatt bolig i mennesker. 

Vi merker ossogså at med det amme apostelen Paulus har dette synet av denne makedonieren "prøvde vi straks å komme over til Makedonia. For vi skjønte at Gud hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem." (Apg 16,10)

'Straks...' Nå var det ingen nøling lenger. Vi må alltid være klar for oppbrudd når Herren taler og kaller. En kristen har løse teltplugger.

fortsettes

Den Hellige Ånds gjerninger, del 8

Syner og drømmer kan være vanskelige å forstå. Lukas forteller oss at Peter måtte grunne på det han hadde opplevd. Det var overveldende. Det stred helt imot hans overbevisning og den tradisjon han hadde vokst opp med.

Lukas skriver at Peter var i 'villrede om hva dette synet han hadde sett, skulle bety' (v.17), og at han 'grunnet på synet' (v.19)

Det er ikke nødvendigvis slik at med et syn eller en drøm kommer klarhet. Både synet og drømmen kan virke uforståelig. Derfor er det viktig å be Gud åpenbare for oss hva Han ønsker å si oss. I 1.Kor 2,10 kan vi lese: "Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud."

Det andre jeg merker meg er at selv om Den Hellige Ånd åpenbarer for Peter at han skal bliSt med utsendingene fra den romerske offiseren, så kaster ikke Peter alt han har i hendene og løper avgårde. Den Hellige Ånd sier:

"Stå opp og gå ned. Følg med dem uten å tvile, for det er jeg som har sendt dem." (v.20)

Utsendingene fra den romerske offiseren Kornelius blir natten over i huset til garveren Simon. Det er først dagen etter de gir seg i kast med reisen fra Joppe tilbake til Cæsarea. Ser man på kartet er ikke avstanden mellom disse to stedene særlig lang. Det er mulig det var praktiske årsaker til at det ble slik, men poenget mitt er at Peter tok seg tid.

Det er en nyttig lærdom å ta med seg - også når Ånden taler. Å sove på det, som vi sier, som som bokstavelig talt skjedde her, behøver ikke å være vantro. Umoden åndelighet skynder seg alltid avgårde. Det er mye visdom i stillferdig ettertanke.

Når de kommer frem til den romerske offiseren skjer det noe vi skal merke oss. Kornelius ønsker å vise Peter ærbødighet, ja mer enn det, han 'faller ned for hans føtter og tilba ham." (v.25)

Da er det Peter sier: "Stå opp! Også jeg er et menneske." (v.26)

Intet menneske - uansett hvem han er - skal tilbes. Bare Gud. Vi bøyer kne kun for Kristus. Jeg snakker ikke her om høflighet, for høflige og vennlige skal vi være, men tilbedelse tilkommer bare Ham og Ham alene, som er Kongernes Konge og Herrenes Herre. De første kristne ville ikke bøye kne for keiseren. Dermed ble de forfulgt. Etterfølgelsen av Kristus kostet.

(fortsettes)

Den Hellige Ånds gjerninger, del 7

Det er ikke bare den romerske offiseren Kornelius som ser syner. Peter kommer i en henrykkelse og får også et syn. Hva er så en henrykkelse?

Henrykkelse kommer av det greske ordet 'existemi', hvorav vi får vårt ord ekstase. Ifølge studieutgaven til Bibelen Guds ord innebærer det 'å erstatte individets vanlige sinnstilstand med en høyere, gudgitt tilstand, i den hensikt å gi vedkommende instruksjoner. Dette er på linje med det profetiske løftet om drømmer og visjoner gitt av Den Hellige Ånd for å fremme Guds frelsesplan.' (Bibelen Guds Ord. Studieutgave, 2018, side 1399).

Ifølge Illustrert Bibelleksikon 'betegner det greske ordet 'ekstasis' en forflytning fra en tilstand til en annen'. (Illustrert Bibelleksikon, bind 3, side 329). På hebraisk stammer ordene 'henrykkelse' og 'profetisk henrykkelse' fra ulike former av verbet 'naba', 'profetere'. Ordene i 2.Kor 12,1-4 gir oss en forestilling om hva dette innebærer. Der skriver apostelen Paulus at han ble rykket opp i den tredje himmel. Han vet ikke om 'han var i kroppen' eller 'utenfor kroppen. Han vet det rett og slett ikke. Han befinner seg et annet sted - les den tredje himmel - men om han var der fysisk eller ikke - vet han ikke sikkert.

Peter er på et konkret sted. På taket til garveren Simon. Han er der i en bestemt hensikt. Han skal be. Det er interessant å merke seg at både den romerske offiseren, som var en gudfryktig mann, og apostelen Peter følger det jødiske tidebønnsmønsteret. Den romerske offiseren ba ved den niende time - altså klokken 15.00, mens Peter på det tidspunktet han befinner seg på dette hustaket befinner seg der ved den sjette time - altså klokken 12.00.

Lukas, som skriver dette, nevner spesielt at Peter befinner seg på hustaket - hvor det er stille - for å be: "Dagen etter, mens de var på reise dit og nærmet seg byen, gikk Peter opp på hustaket for å be. Det var omkring den sjette time." (Apg 10,9)

Med andre ord: Apostelen Peter ba tidebønner!

Det andre vi merker oss er at når vi søker Gud må vi være forberedt på det uventede!

Det er Gud selv som bryter inn i Peters tidsplan for dagen. Peter opplever en profetisk henrykkelse, og det han ser er slett ikke noe han forventet å se. Når Gud gir oss drømmer, syner eller en profetisk henrykkelse så kan det snu opp ned på alt vi kjenner og det kan absolutt føre oss ut av vår komfortsone. Gud følger sine planer og for at de skal kunne skje hender det at vi må bevege oss utenfor det vi er vant med.

Og dette var Peter ikke vant med eller komfortabel med. Han får se et syn av urene dyr som kommer ned fra himmelen, og fordi dette er et brudd på hans jødiske tradisjon, nekter han å ta imot det. Tre ganger skjer det uventede. Og Peter er slett ikke klar over hvordan han skal tolke det som har skjedd med ham.

Her har vi noe å lære alle sammen:

1. Har vi med Gud å gjøre må vi være forberedt på det uventede.
2. Han kan ta oss ut av vår komfortsone.
3. Vi kan bli usikre og i villrede på hvordan vi skal tolke et syn. Det kan ta tid før vi forstår hva Gud er ute etter.
4. Han kan forpurre våre planer og vi kan komme til å måtte endre dem.

(fortsettes)

Den Hellige Ånds gjerninger, del 6

Som jeg skrev i forrige artikkel er syner, drømmer og henrykkelser, en del av Den Hellige Ånds språk. Livet med Den Hellige Ånd er helt naturlig overnaturlig!

Nesten fra begynnelse til slutt er Bibelen full av drømmer og visjoner, og historien om mennesker som hadde dem. Tar vi bort disse eksemplene mister vi mye av, ikke bare underne, men også den djupe visdommen de representerer. For Gud taler gjennom disse synene og drømmene, og avdekker for oss ofte fremtidige hendelser, som ikke bare berører enkeltpersoner, en nasjon, men også nasjoner. Elihu, en av Jobs venner, sier det slik:

"For Gud taler både på den ene og den andre måten, uten at mennesker får tak i det. I en drøm, i et syn om natten, når dyp søvn faller over menneskene, mens de slumrer på sitt leie, da åpner Han menneskenes ører og besegler rettledningen de får ..." (Job 33,14-16)

I 4.Mos 12,6 leser vi at drømmer og syner er en naturlig del av en profets liv:

"Da sa Han: Hør nå Mine Ord: Hvis det er en profet iblant dere, gjør Jeg, Herren, Meg kjent for ham i et syn. I en drøm taler Jeg til ham..."

I Joel-profetien som apostelen Peter siterer på pinsefestens dag i Jerusalem, kommer dette klart frem:

"Deretter skal det skje at Jeg vil utøse Min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal profetere, deres gamle menn skal drømme drømmer, og deres unge menn skal ha syner." (Joel 3,1)

Så i etterdønningene av pinsen - den tiden vi nå lever i - burde det være helt naturlig overnaturlig at menn og kvinner profeterer, drømmer drømmer og har syner.

Drømmer og syner er av samme slag, den ene i sovende, den andre i våken tilstand. La meg gi deg et eksempel fra Daniels bok:

"I babylonerkongen Belsasars første regjeringsår hadde Daniel en drøm og fikk se syner som for gjennom hodet hans mens han lå i sengen. Siden skrev han ned drømmen ..." (Dan 7,1)

Profeten Daniel snakker om både drømmer og syner som det samme, men de inntreffer enten om natten eller om dagen.

I eksemplet fra Apostlenes gjerninger kapittel 10 og 11, hvor vi befinner oss for tiden i vårt bibelstudium, er det en gudfryktig italiensk offiser som har et syn. Bibelen viser oss at Gud taler gjennom drømmer og syner til alle slags mennesker. De behøver ikke en gang være troende. Profeten Daniels bok gir oss flere eksempler på dette, hvor Gud taler gjennom drømmer i livet til en hedensk konge, og profeten Daniel får tydningen.

I Apg 10 blir vi kjent med offiseren Kornelius, og vi blir kjent med at han på den niende timen av dagen, får et syn. Den niende timen refererer til en av de jødiske tidebønnstimene. Klokken er med andre ord 15.00. I synet får Kornelius se en engel, en av Herrens budbringere. Dette er også en helt naturlig overnaturlig del av nytestamentlig menighetsliv! I vår vestlige kultur handler den kristne troen ofte om læresetninger, og læren er avgjørende viktig, men troen har også en overnaturlig dimensjon, hvor altså drømmer, syner, henrykkelser og engler er en del av det hele.

I mitt personlige liv har drømmer spilt en viktig rolle. Derfor har jeg i mange år ført en drømmedagbok. Her noterer jeg ned drømmen, klokkeslettet og datoen og har alltid penn og papir ved siden av senga, i tilfelle Herren gir meg en drøm. Alle drømmer er selvsagt ikke fra Herren, men noen er det. Selv om jeg ikke alltid forstår hva drømmen handler om, noterer jeg den den og ber over den. Jeg spør Herren vise meg hva drømmen betyr. Dato og klokkeslett kan være viktig å notere, da dette kan ha betydning for å forstå drømmen.

(fortsettes)

Den Hellige Ånds gjerninger, del 5

Vi fortsetter vårt studium av Helligåndens gjerninger, og skal nå stanse ved det som skjedde i huset til en romersk offiser ved navn Kornelius, Men før vi gjør det, skal jeg nevne to ting:

I forbindelse med bønnemøtet som beskrives i det fjerde kapittelet i Apostlenes gjerninger, leser vi at de som var tilstede ble 'alle fylt med Den Hellige Ånd og de talte Guds ord med frimodighet." (v.31)

Vi merker oss to ting: Alle ble fylt med Den Hellige Ånd. Dåpen i Den Hellige Ånd er en engangsforeteelse, men å bli fylt av Ånden er en stadig gjentagende erfaring. Husk at de som var tilstede på dette bønnemøtet mest sannsynlig hadde tatt del i pinseopplevelsen pinsedag i Jerusalem. Det kan vi si fordi Lukas forteller oss at når Peter og Johannes ble løslatt fra fengselet hvor de satt, "gikk de til sine egne". Det vi er vitne til på dette bønnemøtet er at Den Hellige Ånd øses ut mens de ber, og de fylles alle av Den Hellige Ånd. Det andre vi merker oss at dette fører til noe: De blir frimodige! Og sist, men ikke minst, dette skjer i en ganske spesiell ramme: Huset hvor de befinner seg, "skalv" (v.31). Når vi har med Den Hellige Ånd å gjøre, må vi være forberedt på det uventede!

Det andre skriftstedet jeg vil nevne er Apg 6,3 og v.5, som handler om utvelgelsen av kirkens aller første diakoner. Hva var kriteriet for å velge dem? At de var godt skolerte og flinke? Nei, kriteriet var at de var fylt med Den Hellige Ånd og hadde et godt vitnesbyrd. Det som fremheves om diakonen Stefanus, han som skulle bli kirkens første martyr, er at han var "full av tro og Den Hellige Ånd."

Så til beretningen om Kornelius og hans hus.

Historien starter egentlig med en viktig detalj i kapittel 9 vers 43:

"Så ble han mange dager i Joppe hos garveren Simon."

Dette kan synes å være bare en ubetydelig detalj som forteller om hvor Peter befant seg rent geografisk, men er ikke det. Lukas forteller oss noe svært viktig. Det vi leser er ganske oppsiktsvekkende, sett med jødiske øyne. Garver-yrket sto nederst på rangstigen, og jøder kunne ikke omgås garvere. De drev med dyrehuder, og var dermed å betrakte som urene. Når Peter, som var jøde, ikke bare gikk inn i huset til garveren Peter, men bodde der i flere dager, så sier det meg at Gud hadde forberedt Peter på det tidsskiftet som skjer i og med Apostlenes gjerninger kapittel 10 og 11. Da flyttes fokus fra jødemisjon til hedningemisjon. Evangeliet gis videre til hedningenasjonene. Så selv om det som skjer med Peter i kapittel 10 og 11 er nytt og annerledes og ganske så overraskende, så virker det som om Den Hellige Ånd har forberedt Peter, i og med at han bokstavelig talt trår over dørstokken til denne garveren.

I kapittel 10 introduseres vi for oppfyllelsen av profetien fra Joel, som apostelen Peter siterer fra på pinsedagen:

"Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, at Jeg vil utøse av min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og deres døtre skal profetere, deres unge menn skal se syner ..." (Apg 2,17)

Det er den den romerske offiseren Kornelius som har et syn. Senere får Peter oppleve en henrykkelse.

Hva er dette? Dette er Den Hellige Ånds språk! Den Hellige Ånd taler blant annet gjennom syner, henrykkelser og drømmer.

Vi skal se nærmere på dette i neste del av denne artikkelserien.

(fortsettes)

En underlig drøm om en arena full av mennesker i bønn

I natt hadde jeg en underlig drøm. Det var tillyst en bønnesamling. I drømmen så jeg en høyde i naturen, som en åskam. Jeg gikk sammen med noen andre opp dit, og kjente at jeg var litt skuffet og nedslått. Hadde liten tro på at det ville komme noen. Så fikk jeg se at det sto mennesker oppover hele åssiden ved løftede hender. Mange mennesker. Kvinner og menn og barn.

Plutselig var jeg på toppen av høyden, og jeg løftet videre opp - over åskammen. Som om en ørn hadde løftet meg. Nå så jeg mennesker på alle sider, og så åpner toppen på åssiden seg og jeg får se ned. Det er en stor sportsarena jeg ser. Fylt til bristepunktet av mennesker Alle med løftede hender i bønn. Unisont.

Jeg tror dette fant sted i Norge. Hvor vet jeg ikke. Når vet jeg heller ikke.

Men jeg tror denne drømmen er fra Gud, derfor velger jeg å gjøre den kjent. Jeg har hatt drømmer som Herren har gitt meg tidligere. En gang drømte jeg en drøm som ble gjenfortalt av tre personer, som ikke kjente hverandre, på tre forskjellige steder: Første gang på Hamar, andre gang i Oslo, tredje gang i Hannover. De tre personene gjenga drømmen uoppfordret til meg, med få dagers mellomrom. Jeg hadde ikke delt drømmen med noen. De tre kom fra tre forskjellige land. Drømmen gikk bokstavelig talt i oppfyllelse en tid etterpå. Den gangen var det en advarsel fra Gud.

Denne gangen tror jeg det handler om noe stort Gud har på gang.

Jeg tror Gud taler gjennom drømmer. Bibelen er full av eksempler, og gir et løfte til 'gamle menn': "Deres gamle menn skal ha drømmer ..." (Joel 3,1)

Billedtekst: Illustrasjonsfoto: Det var dette jeg så i drømmen.

En åndelig dagbok kan bli til stor hjelp i din vandring med Herren

I går leste jeg en artikkel av James Goll om noe som har opptatt meg en stund: Hvordan kan vi bevare det Gud taler til oss om? Og hvordan kan vi sette det ut i livet?

I artikkelen skriver Goll, som er en kjent profetisk røst i vår tid, blant annet:

"Har du noen gang fått en overraskende åpenbaring fra Herren, men etter en tid glemt det Han sa?

Det er tre svært viktige steg om vi skal kunne skjelne åpenbaringer på en riktig måte: Vi må motta, vi må tolke på en skikkelig måte og så må vi anvende det i en passende handling! Men ofte er det noe som hindrer oss fra å se det som det blir talt om går i oppfyllelse. Men slik behøver det ikke være. Noe som svært ofte blir oversett, er den enkle åndelige nøkkelen som består i å føre en åndelig dagbok. Den kan hjelpe oss et langt skritt videre når det gjelder å anvende det Herren har åpenbart for oss. Å skrive en åndelig dagbok er et velprøvd redskap."

James Goll ber oss ikke undervurdere betydningen av å skrive ned det Herren taler til oss om. Det vil gjøre det mye lettere å prøve det vi tror Herren sier til oss, og ta vare på det. Goll henviser til noe vi kan lese hos profeten Habakkuk:

"På min vaktpost vil jeg stå og stille meg på varden. Jeg vil skue ut for å se hva han vil tale til meg, og hva jeg skal få til svar på mitt klagemål. Og Herren svarte meg og sa: Skriv synet opp og skriv et tydelig på tavlene, så det er lett å lese det! For ennå må synet vente på sin tid. Men det haster mot enden og lyver ikke. Om det dryger, så vent på det! For komme skal det, det skal ikke utebli." (Hab 2,1-3)

I sin artikkel skriver James Goll om at en slik åndelig dagbok ikke bare kan bli til hjelp for deg selv, men også kan vi hjelp og oppmuntring for andre. Han forteller om sin kone, Michael Ann, som døde for noen år siden. For en tid tilbake ba Herren James Goll om å åpne et skap hvor hans kone hadde en del ting. Der fant han flere slike åndelige dagbøker, som ble til stor hjelp for ham i bearbeidelse av hans sorg. I en av dem - fra 1993 - forteller hun om at hun i ni uker etter hverandre oppleve besøk av engler om natten!

"Jeg er så glad for at hun skrev dette ned. Historiene gav meg nytt mot, håp og tro," forteller Goll.

James Goll forteller selv at han skriver ned ulike ting i sine åndelige dagbøker: Noen ganger skriver han ned bønner han ber, og bønnesvar. Andre ganger skriver han kjærlighetsbrev til Jesus. Dette kaller han å kommunisere med Den Hellige Ånd. "Merk dere," skriver han, "at kommunikasjon går begge veier. Tale og lytte."

Han forteller også at disse bøkene kan endre karakter etter den tidsfasen man opplever. For hans del førte han en åndelig dagbok rett etter sin kones død, som han kalte: "Dagboken til en søkende mann". Etter et års tid avsluttet han den dagboken, og begynte på en ny, som han kalte: "Dagboken til en mann med håp."

Jeg har stor tro på dette Goll gjør. Jeg har selv praktisert dette i noen år. Ved siden av en slik åndelig dagbok, hvor jeg skriver ned bibelord, bønner, personlige refleksjoner og profetiske ord jeg får, fører jeg også en drømmedagbok. Jeg tror nemlig Gud taler gjennom drømmer. De drømmene jeg tror er av Gud skriver jeg så ned, og så føyer jeg til dato og klokkeslett. Det kan nemlig få betydning senere når drømmene skal tydes. Mer om dette senere.

Evangelist Bill Stenberg er død. Vi gjengir hans syn fra 1999 om endetidens frafall

Den svenske evangelisten Bill Stenberg, som har besøkt Norge en rekke ganger døde i går etter en tids sykdom. I 1999 fikk Bill Stenberg et syn hvor han så den alvorlige situasjonen i vårt naboland. Vi gjengir synet her, fordi det også sier noe om vårt eget lands situasjon. Alt skal prøves på Guds ord:

Bill Stenberg berättar i Skylight Missions nyhetsbrev för april 1999 hur han i en vision fick se hur avfallet i Sverige ökar genom att Guds Ord urholkas, misskrediteras och stympas. Det ger fritt spelrum för andra krafter att verka i Församlingen.

Jag fördes ut i anden för att se det stora avfall som kyrkan genomgått. Ett urholkande av det av Gud givna Ordet, samt en öppning för nyandliga krafter hade lett till att somliga före detta frikyrkor nu leddes av Newage-grupper. Gudstjänsten blev alltmer främmande och orenad, främst genom de kloakliknade villoandar man beblandat sig med ända upp till riksdagshuset.

Många förundrades över att namnen på de gamla väckelsekyrkorna byttes ut. På väggen där det t.ex. förut stod Baptistkyrkan, stod nu en främmande inskription.

Vårt land var fyllt av ännu mer våld, som på något sätt var religiöst i stämningen (ordet förföljelse kommer vi att lära oss mer om). Troligen såg jag bara en glimt av vad som kommer över landet, men sedan fick jag följande budskap:

- Vid denna tid skall Jag ha kallat ut alla dem som inte förtröstat på människobyggda verk, dessa som vill följa Lammet varhelst det går.

Här fick jag se att det hade blivit allt svårare att anordna vanliga möten. Det blir så att du inte kan lita på att kyrkomedlemmarna du känt tillhör Jesus längre, för villfarelsens makt skall bli så stark att jämväl de utvalda skall bli svårt testade. Den sanna församlingen kommer att ledas direkt genom Den Helige Ande.

Jag såg ett enormt cellgruppsnätverk där den kristna gemenskapen leddes utifrån hemmen i Sverige. Kyrkans roll kommer att avtaga, det blir bara skalet kvar.

En man (i visionen) visade mig ett kassettband som han ville spela upp för mig. På bandet hördes inga vanliga ord, bara ett otroligt tungomålstalande. Då jag hörde detta hände samtidigt något märkligt inuti mig. Jag förstod alltihopa genom Andens uttydning!

"Kom till slottsparken söndag kväll, då blir det stormöte och förbön."

Jag häpnade storligen och mannen sade mig att om sådan information når motståndarna begriper de ingenting. Gud skall leda sitt folk som i fordom tid, det är och förblir endast Jesu friköpta brud som bryter med systemen i den yttersta tiden.

Be, be for Norge i Norges skjebnetid

I natt så jeg svære bølger slå inn over Norge. De begynte som små krusninger ute til havs, for så å bygge seg opp og slå inn over land. Bølgene var mørke og hadde stor og ødeleggende virkning.

Drømmen eller det nattlige synet sitter ennå i kroppen, og jeg drives til å be i denne skjebnetid for Norges land og folk.

Det er andre gangen jeg har en slik drøm om uhellssvangre bølger som slår inn over land. Når jeg sto opp i dag morges blir jeg minnet om Elihus ord fra Job 33,14-16: "Men èn gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det. I drømmer, i syner om natten, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie, da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem."

Jeg kan ikke si annet enn: Be! Be for Norge!

Hva gjør vi når Gud er taus? Del 1

Noen og enhver av oss opplever rådvillhet. Hva er Guds vilje? Skal jeg gå til høyre, eller venstre? Hvorfor svarer ikke Gud? Et godt råd jeg har fått i slike situasjoner er: Skift emne! Istedet for å være opptatt med sitt eget, så konsentrer deg om andre! Spør Jesus om en venn av deg, ta for deg situasjonen i den forsamlingen du tilhører, eller situasjonen til et familiemedlem. Be for en annen, enn deg selv, og ditt eget behov, og se om ikke Gud svarer!


Hva mener jeg med å si dette? At vi trenger å endre måten vi tenker på, fra en vestlig moderne tenkemåte, preget som denne tankegangen er av humanisme, rasjonalisme og individualisme til en hebraisk/bibelsk måte å se tingene på, som også preget den tidlige kirken.


La oss se litt nærmere på forskjellen:


1) I vestlig/moderne tankegang legges det stor vekt på kunnskap. Vi ønsker et klart svar så vi kan gjøre konkrete ting. Visdom er å vite hvordan vi skal benytte den kunnskapen vi har ervervet oss. I hebraisk/bibelsk tankegang er visdom definert slik: "Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne Den Hellige er forstand." (Ord 9,10) I Ord 1,6 ser vi at visdommen Gud formilder gjennom gudsfrykten og kjennskapet til seg, blant annet skjer gjennom "ordspråk og billedtale, vismenns ord og deres gåter." Guds ord er jo fullt av dette, ikke minst ser vi det i Jesu egen undervisning. Drømmer, visjoner, og lignelser er en viktig del av Guds språk. Denne slags symbolspråk har en hensikt: Det prøver mitt hjerte. Ønsker du bare et svar, eller ønsker du å tilbringe tid med Gud og ha fellesskap med Ham, inntil Han åpenbarer svaret for din ånd? I 1.Kor 2,9-10 leser vi: "Men, som det står skrevet: Det som intet øye har sett og intet øre har hørt, og det som ikke kom opp i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham. Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud." Er vi moderne/vestlig orientert er det veldig vanskelig å tillate seg selv å ta den tiden det tar å søke etter Herrens svar. Men som kristne skulle vi leve etter ordene fra Jer 29,13: "Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte."


2) Prosess i motsetning til informasjon. I vår vestlige/moderne tenkemåte er vi opptatt av å ha kunnskap slik at vi kan samle informasjon. Informasjon til å vite hva vi kan gjøre med våre liv, hvor vi skal leve, hvem vi skal gifte oss med. Kunnskap er viktig fordi den tillater oss å samle informasjon slik at vi vet hva vi skal gjøre. I dette systemet er det viktig at VI vet hva som skal gjøres.


I hebraisk tenkemåte så handler det ikke om kunnskap eller informasjon, men om en prosess, om å bli forvandlet over tid, det handler om en reise, og om veien dit. Faktum er jo at det var på denne måten den nytestamentlige menigheten ble født. Les Apostlenes gjerninger kapitel 10, om Peter og Kornelius, så vil du se at det var lite kunnskap og informasjon som ble gitt til Peter, for hvordan han skulle utføre den oppgaven han ble kalt til. Han ble gitt en symbolsk visjon, som han ikke visste hva han skulle gjøre med. Han ble ikke fortalt hva han skulle si til Kornelius og hans hus. For Peters vedkommende handlet det om en prosess, selv om den var forholdsvis kort, han måtte tenke seg om, og så legge ut på en reise mot ukjent mål. Han ante lite om hva som møtte ham.


Et annet eksempel på dette er jo Israels vandring i ørkenen. En og en halv uke kunne reisen ha tatt. Hvorfor den uendelig lange reisen? Det er blitt sagt: Gud kunne ta Israel ut av Egypt, menså måtte han ta Egypt ut av Israel. Ørkenoppholdet handlet om en prosess for å forvandle Israel. Hadde Han gjort som folket ville, å sende dem tilbake til Egypt, så ville de ha vært slaver for resten av livet, både i liv og tenkemåte. Gud kunne heller ikke sende dem til Det lovede land, fordi de stolte ikke på Herren, de var vantro. Derfor måtte de gjennom en lang prosess, før de var der at Gud kunne bevege dem framover.


(fortsettes)

Gud taler gjennom drømmer, del 2

Symboler har alltid fengslet meg. Måten Gud vever symboler og forutanelser sammen gjennom profetiske ord, drømmer, visjoner, billeder - ja hvordan Han bruker den menneskelige historie er forbløffende. Gud skriver historien på samme måte som Han skriver annen form for åpenbaring, idet Han bruker symbolspråk og kraftfulle metaforer for å danne vår forståelse av seg. Gjennom hele Den Hellige Skrift, finner vi mange eksempler på hvordan Gud taler gjennom et symbolspråk. I 4.Mos 12,6 kan vi lese: "Og han sa: Hør nå hva jeg har å si dere: Når det gjelder en profet som der, så gir jeg, Herren, meg til kjenne for ham i syner og taler med ham i drømmer."


La meg gi deg noen konkrete eksempler på hvordan Gud har talt gjennom drømmer, som samtidig var med på å forandre historiens gang:


Gud talte til Farao i en drøm som bare Josef kunne tyde. Det samme skjedde med kong Nebukadnesar og Daniel. Josef hadde også en drøm om sin trolovede, Maria, og gjennom denne drømmen talte engelen til ham: "Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg." (Matt 1,20) Drømmen fikk Josef på andre tanker, for forut for denne drømmen, var han i tvil om han skulle gifte seg med Maria.


De vise menn fra Østerland, ble advart i en drøm om kong Herodes, og Josef opplevde enda en gang at Gud talte til ham gjennom drømmer, da han gjennom en drøm ble advart mot den samme kong Herodes. I drømmen fikk han beskjed om å ta med seg Maria og Jesus og flykte til Egypt. Alle disse drømmene var praktiske, profetiske drømmer som inneholdt virkelig åndelig kraft og forvandlet menneskeliv.


En av de store forandringene vi står overfor i dag, er at New Age har "stjålet" fra oss mye av det bibelske symbolsspråket. Vi trenger å ta det tilbake! Og vi trenger også åpenbaring for å se at Gud handler i nåtiden, i vår egen historie. Dagens nyhetshendelser burde få oss til å våkne, slik at vi kan be for våre byer, områder og land og deres regjeringer. Vi trenger åndelig syn, så vi kan se hvordan Gud beveger seg, slik at vi kan leve så nært Ham at vi kan bli Hans medarbeidere. Å kjenne Guds vilje vil få oss til virkelig å be, om at Han skal etablere sitt rike her på jord.


Å lære å lytte til Guds stemme - også gjennom våre drømmer og syner, kan bare læres ved at vi tilbringer tid sammen med Gud. Når vi gir Ham våre drømmer, visjoner og profetiske inntrykk, så vil Gud videreutvikle våre evne til å se Ham utføre sitt arbeid på steder og i situasjoner vi ikke trodde ville være mulig.


I neste artikkel vil vi se litt nærmere på hva vi bør gjøre med våre drømmer.
(fortsettes)

Gud taler gjennom drømmer, del 1

Den bibelske historien om julen er full av mirakler! Vi leser om engler, vise menn fra Østen, gull, røkelse og myrra - og om Gud som åpenbarer seg gjennom drømmer.


Gjennom hele den bibelske historien finner vi at Gud taler, og åpenbarer seg gjennom nattlige syner og visjoner. Vi leser om dette hos Job: "Men èn gang taler Gud, ja to ganger hvis ikke mennesket akter på det. I drømmer, i syner om natten, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie, da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem ..." (Job 33,14-16) Og i forbindelse med pinsefestens dag i Jerusalem, når Ånden utøses over disiplene, så siterer apostelen Peter profeten Joels ord: "Det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyte min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal tale profetiske ord. Deres unge menn skal se syner, og de gamle blant dere skal ha drømmer...." (Apgj 2.17)


Jeg begynte tidlig å føre drømmedagbok, fordi jeg opplevde at Gud talte konkret gjennom noen av de drømmene jeg hadde. En gang hadde jeg en merkelig drøm. Den var i grunnen ganske skremmende, og jeg forsto ikke hva den kunne bety. Noen dager etter at jeg hadde drømt denne drømmen, deltok jeg på en bønnekonferanse på Hedmarktoppen. Jeg gikk frem til forbønn, og Rachel Hickson, som var kveldens taler, ba for meg. Mens hun ber gjentar hun for meg deler av drømmen. Jeg hadde ikke nevnt den for noen. Men Gud åpenbarte den for Rachel, som er en god venn av meg. En uke senere er jeg hjemme hos en venn av meg i Oslo. Der møter jeg Sue Mitchell for første gang. Med det samme jeg kommer inn i rommet, åpenbarer Herren for Sue deler av drømmen jeg hadde, og forteller meg den! Sue kjenner ikke Rachel, og visste ingenting om min drøm. Noen uker senere deltar jeg på en bønnekonferanse i Tyskland. En kveld, før jeg skulle legge meg, kommer jeg i snakk med en messiansk jøde. Vi hadde aldri sett hverandre før. Vi har en god og lang samtale sammen om det som skjer i Israel. Like før jeg skal gå, sier denne mannen. "Mens vi sto her og snakket sammen, viste Herren meg en drøm du har hatt!" Og så gjentar denne for meg helt ukjente mannen drømmen jeg hadde drømt.


Ingen av de tre kjente til at jeg hadde drømt, før Herren åpenbarte det for dem. Alle tre gjentok drømmen for meg, men ingen av dem kunne tyde den. Det var først noen år etter på at Herren viste meg innholdet i drømmen. Da skjedde alt det som hadde skjedd i drømmen jeg hadde drømt rett foran øynene mine. Drømmen var en advarsel fra Herren om noe som skulle skje i min tjeneste for Ham. Når det skjedde visste jeg at Herren alt hadde advart meg, og jeg kunne avvise fiendens angrep.


Vi skal i kommende artikler se nærmere på hvordan Gud taler gjennom drømmer og syner.