Å se med lukkede øyne

 Av og til ber jeg de apostoliske bønnene slik vi finner de beskrevet i Det nye testamente. Inspirert av Den Hellige Ånd har Paulus skrevet flere av dem. En av de vi finner i Efeserbrevet er bønnen om åndelige øyne:

"Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte han ved sin høyre hånd i himmelen..." (Ef 1,17-20)

Vi kan se på to måter. Med våre naturlige øyne eller med våre åndelige øyne, det apostelen Paulus omtaler som 'våre hjertes øyne'.

Det er bønnekvinnen Teresa av Avila som taler om den 'indre samlingens bønn'. Da anbefaler hun oss å be med lukkede øyne. Hun skriver: "Sinnet drar seg tilbake fra de ytre tingene og de bryr seg så lite om dem at øynene våre umiddelbart lukkes for å slippe å se dem og for at sjelens blikk skal bli desto klarere og mer vaktsom. De som vandrer denne veien ber derfor nesten alltid med øynene lukket."

For en bedende kristen er den usynlige verden mer synlig og virkelig enn den synlige.

Åpenbaringen av tiden vi lever i nå

 Det ville være vanskelig å overdrive viktigheten av et "nåværende ord" fra Herren. Mange går i en viss grad av forståelse som involverer Skriften, men svært få får tilgang til "kjøtt i rett tid" med ny åpenbaring som er unik for tiden.

Issakars sønner "hadde forståelse for tidene, til hva Israel burde gjøre." Slik er det i dag også! Hva er tidens budskap og Guds røst for dette svært spesifikke øyeblikket i menneskets historie forutsagt av gamle profeter? På en måte som gir tilgang til "daglig manna" som er nødvendig for reisen. Derfra kan vi også fatte den "skjulte manna" som er lovet dem som lever et overvinnende liv.

Åpenbaringen er avsløringen av Jesus som overhode for Hans kropp og dens innflytelse på jorden. Vi setter helt enkelt vårt fokus på Herren og forstår derved den nødvendige sannheten for å lukke Kirkens tidsalder og møte overgangen til Rikets tidsalder – lukkingen av en tidslinje og introduksjonen til en annen. Vi lever nå i en slik periode.

Vi kan ikke lenger se til fortiden til det som allerede er kjent, men i stedet se mot himmelen og søke veien til Guds endelighet. (Omega) Apostelen Paulus sa: «Brødre, jeg ser ikke på meg selv å ha grepet det ennå; men én ting gjør jeg: glemmer det som ligger bak og strekker meg frem til det som ligger foran,» – Filipperne 3:13

Vi er kalt til å "komme opp hit" så Han kan vise oss hva som vil skje heretter. (Åpenbaringen 4:1)

- Paul Keith Davis. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Vi trenger mye lys

For at vi skal ha et vell av 'reservenåde', er det siste som trengs lys. En person som er rik er en som mottar mye lys. Vi må ikke bare lære lærdommen; Herren må også opplyse oss i ånden slik at vi ser hva vi lærer. Vi vet ikke bare at noe har skjedd. Det som har skjedd må støpes inn i en lære i oss. Dette er den eneste måten vi vil være i stand til å omsette vår erfaring til ord for å forsyne andre. Situasjonen skjer ikke bare oss. Vi er i stand til å ta det vi har lært og levere det til andre. Når lyset kommer, kan vi snakke, og våre ord vil forsyne andre.

Gud handler ofte med oss, men vi vet det ikke. Men noen ganger vet vi det. Vi kan tro og adlyde på grunn av opplysning. Derfor kan vi fremskynde slutten av handling. Frukt vokser frem, og denne frukten er modnes.  Denne typen opplysning er øyesalven som omtales i Åpenbaringen 3:18. Det lar en se og skinne.

Utdrag fra "Special Grace and Reserve Grace", et budskap gitt av Watchman Nee, utgitt av Living Stream Ministry. Oversatt til  norsk av Bjørn Olav Hansen,

Billedtekst: Watchman Nee sammen med T.Austin Sparks

 

Alt skal bli åpenbart i Kristus

 Mens jeg sitter i St.Mary's Church på den hellige øya, Lindisfarne, i stillheten, kommer dette skriftstedet til meg: 

"Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut." (1.Kor 13,12) 

Det kan være at vi ikke er i stand til å forstå verdensbegivenhetene, men det kommer en tid da alt vil bli åpenbart i Kristus.

- Scott Brennan. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Kristusmystikeren Paulus, del 1

 Det var i en personlig samtale med Edin Løvås at jeg første gangen ble introdusert for begrepet 'Kristusmystikk'. Edin var vel i ordets beste betydning en 'Kristusmystiker'. Det skulle jeg oppdage etter hvert, men det er en annen historie. Siden denne samtalen med Edin har dette ordet: 'Kristusmystiker', levd i meg og skapt djupe lengsler.

Wilfrid Stinissen definerer en 'Kristusmystiker' som en person 'som tilhører Gud så fullstendig at Gud kan gjøre hva han vil og gjennom ham...Uten mystikerne er det en fare for at vi ser på kristendommen som et kaldt og dødt skjelett av læresetninger og moralske oppfordringer. Mystikerne viser oss at skjelettet faktisk er en levende kropp, at kristendommen er full av liv som gjør oss lykkelige. Ved sitt eget eksempel lærer de oss at Gud kan gjøre et menneske beruset av kjærlighet og glede.'

En 'Kristusmystiker' er et menneske hvis hjerte er helt overveldet, og fanget av Herren Jesus. Det er mennesker som er himmelvendte i en slik grad, at de setter djupe spor etter seg på jorda. I deres liv kan en tydelig se avtrykk etter Gud. 

En slik person var apostelen Paulus. Etter sin radikale omvendelse leser vi i Galaterbrevet at han trakk seg tilbake: "Men Gud, som utvalgte meg allerede i mors liv og kalte meg ved sin nåde, besluttet i sin godhet å åpenbare sin Sønn for meg for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham for folkeslagene. Da spurte jeg ikke noen av kjøtt og blod til råds. Jeg dro heller ikke opp til Jerusalem, til de som var apostler før meg. I stedet reiste jeg til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus. Først tre år senere dro jeg opp til Jerusalem for å få vite mer av Kefas, og jeg ble hos ham i fjorten dager." (Gal 1,15-18) I enkelte bibeloversettelser oversettes vers 16 slik: "å åpenbare sin Sønn i meg."

Bibelforskerne mener at Arabia er snakk om enten ørkenområdene i Syria eller Jordan.

Hva gjorde så Paulus i disse ørkenområdene? Her tilbrakte han tre år. Om det er Bibelen taus. Men vi kan være sikker på en ting, at han søkte Herren. I Apg 9 leser vi om Paulus som oppholdt seg i Damaskus. Da hadde han vendt tilbake til Damaskus og disippelen Ananias som i et syn ble bedt om av Herren Jesus selv å oppsøke Paulus får vite at en av de tingene han skal legge merke til er dette: "...skal du spørre etter Saulus fra Tarsos. For se, han ber." (Apg 9,11) Kan det være at det er i de tre årene han oppholder seg i stillhet i den syriske eller jordanske ørkenen at han har de syner og åpenbaringer, hvor han rykkes inn i den tredje himmel, som han refererer til i 2.Kor 12. Mer om det i neste artikkel.

fortsettes

Om ydmykhet og Gudserfaring

 "Ingen kan komme til innsikt om han ikke har ydmykhet. Den som ikke har ydmykhet forstår ingenting. Og ingen er ydmyk om han ikke lever i fred. Den som ikke har fred kan ikke være ydmyk...

Den tro som kommer av undervisning befrir ikke mennesket fra stolthet og tvil. Den tro som befrir henne er den hun oppdager når hun får innsikt. Det kalles at sannheten blir innsett og åpenbart. Så lenge forstanden ikke gjennom erfaringens kunnskap har innsett at Gud er Gud, berøres ikke hjertet av gudsfrykt. Men når vi blir overgitt, når vi går inn i mørket og mister denne innsikt til vi blir ydmyke, da gripes vi at en gudsfrykt som fører oss til ydmykhet og anger."

Isak Syreren. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Det må bli åpenbart for oss

 Når jeg leser denne søndagens evangelietekst og prekentekst, fra Luk 10,21-24, kom jeg til å tenke på en fortelling om den hellige Arsenius fra Egypt som hadde vært lærer for en romersk keisers barn og var en mann som ble beæret for sin visdom. Denne Arsenius trakk seg tilbake og ble lærling eller disippel til en uskolert asket.

"Hvordan kan du underordne deg et slikt ulærd menneske?" utbrøt en av hans tidligere bekjente. Da svarte Arsenius: "Han kan allerede lese en bok, hvis bokstaver jeg ikke enda kan sette sammen".

Det er ikke alt vi kan lese oss til når det gjelder den kristne tro. Det må bli åpenbart for oss av Den Hellige Ånd. Før det skjer er det som det ligger et slør foran våre øyne. Vi kan lese og lese og likevel ikke forstå. Men plutselig er det som et lys går opp for oss, og vi ser noe vi aldri har sett før. Det har vært der hele tiden, men vi har manglet åpenbaring. Du husker sikkert beretningen om Peters bekjennelse, slik den gjengis hos Matteus 16,13-20. I området rundt Cæsarea Filippi er det at Peter avlegger den gode bekjennelsen: "Du er Messias, den levende Guds sønn." Da er det at Jesus sier: "Salig er du, Simon, sønn av Jona: For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen." Den uskolerte munken forsto noe som den hellige Arsenius ikke gjorde. Det var blitt åpenbart for ham av Den Hellige Ånd.

Jeg tror det er dette Jesus mener når han fryder seg i Den Hellige Ånd og sier: "Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små." (Luk 10,21) 

Vi må ikke glemme apostelens ord fra 1.Kor 1,16-19: "Se på dere selv, søsken dere som ble kalt: Ikke mange vise etter menneskelige mål, og ikke mange med makt eller av fornem slekt. Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme. Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe, for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud."

Foto: munken Atanasios 

Å få tilgang til Riket

Når vi nærmer oss slutten av denne tidsalder (alder/aion) oppdager vi at det er så mye mer som Herren tilbyr. Å oppleve Herrens frelse betyr at vi har blitt renset av Herren Jesu blod og tatt imot ham som vår Forløser. Imidlertid er det så mye mer i riket som en del av vår arv i ham.

Å kjenne Herren erfaringsmessig er av største verdi. Matteus 5:3 sier "Salige er de fattige i ånden, for himmelriket er deres."

Når vi har overgitt oss helt til Herren, får vi større tilgang til Rikets rike. Å få tilgang til det usynlige riket og rikets mysterier og lære å fungere som både prester og konger nå og som forberedelse til tiden som kommer. En slik fantastisk åpenbarende sannhet som blir tilbudt denne generasjonen.

Det er et innvendig djup som roper til Guds djupe ting. Djupe rop til djup som lyden av fossefall. Ånden søker i djupet av Guds hjerte for å avsløre ting som øyet ikke har sett, øret ikke har hørt og som ennå ikke engang er kommet inn i menneskets hjerte. Vi vil få tilgang til det riket og deretter profetere de store åpenbaringene ved å kombinere åndelige tanker med åndelige ord.

- Paul Keith Davis/Oversatt til nnorsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Å bli seende

Da vi ble født inn i denne underlige, gåtefulle verden, famlet vi i mørket. Vi visste ikke hvor vi kom fra og hvor vi skulle. Men evangeliet lærer oss at til og med blindfødte kan få et klart syn. Og meningen med livet er nettopp det at vi skal ble seende. 

I det niende kapittelet i Johannesevangeliet kan vi lese om en som var født blind. Han ber ikke om å bli helbredet, initiativet ligger hos Jesus, som er kommet til verden for å gjøre blinde seende. Vi trenger ikke bønnfalle ham med kamp og møye om å helbrede oss, akkurat som vi ikke trenger å be solen om å lyse. Å lyse er solens vesen, og det å gi blinde synet igjen, det er Jeau vesen. Den som lar ham gjøre som han vil, blir helbredet for blindheten litt etter litt. 

Det er naturligvis ikke feil å bønnfaløle Jesus om hjelp og om å bli befridd for all vår elendighet. Men det er feil å tro at Jesus ikke legger merke til oss hvis vi ikke roper på ham. Det Johannes vil vise i fortellingen om den blindfødte, er ikke at Jesus svarer når vi roper, men at han er verdens lys. Ingen særlige prestasjoner er nødvendige for at vi skal bli opplyst av dette lyset. Det eneste nødvendige er å ikke avvise lyset, og ikke gjøre motstand.

Den blinfødte satte ikke opp noen hinder mot lyset som ville trenge inn i ham. Men er det ikke det vi ofte gjør? Vi binder et tørkle for øynene, og så blir vi irritert fordi vi ikke ser.

Hvis du vil bli seende, må du slutte å beskytte deg mot det lyset som vil opplyse deg innenfra. 

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 238 

Utrustet for det uventede

På vår skjebnedag vil vi se Guds herlighet. Men for å se, må vi tro. Jesus sa til henne: "Sa jeg ikke til deg at hvis du tror, vil du se Guds herlighet?" — Johannes 11:40

Ingen kunne ha forutsett Jesu strategi mens han ventet før han fortsatte til Betania og reiste Lasarus opp fra de døde. Det var en enestående visning av hans makt og autoritet. Det utvidet troen til Maria og Marta og forberedte øynene deres til å se Guds herlighet.

Friske og eksepsjonelle ting er i ferd med å finne sted i kirken rundt om i verden. Det vil strekke vår tro, men det vil på en unik måte forberede oss på en fantastisk demonstrasjon av Guds herlighet. Bibelen forutsier at denne generasjonens ånd vil være slik den var under Noahs dager. Bibelen fremstiller Noah som en som fant nåde i Guds øyne.

Gjennom et guddommelig besøk forberedte Gud Noah spesifikt for enestående hendelser som utspilte seg i hans generasjon. Ingen menneskelig resonnement eller naturlig visdom kunne ha gitt den nødvendige innsikten og strategiske planen for å overleve. Noah seiret bare ved åpenbaringens Ånd og lydighet mot Herrens talte ord.

Bare i det overnaturlige riket kan vi motta det vi trenger for vår generasjon. Denne åndelige virkeligheten krever en langt større tro enn vi nå har til felles alle sammen. Derfor må vi sette vår tro for å få tilgang til Guds endetidsløfter til Menigheten. Jesus er oppstandelsen og livet, og han ønsker å vise sin oppstandelseskraft og liv, slik at vi kan se Guds herlighet.

LANGE FORUTSETTE LØFTER

Mange aspekter av hans guddommelige liv er ennå ikke oppdaget. Det gudsbemyndigede livet er helt overnaturlig. Det er dypt profetisk og legemliggjør ufattelige dybder av visdom og kunnskap. Fordums profeter og patriarker forutså løftene gitt til endetidsgenerasjonen; de lengtet etter å se denne manifestasjonen av Guds herlighet på jorden. De forutså Guds plan og undret seg over himmelens ressurser som var reservert for denne kommende avtalen med skjebnen.

Som uttrykk for Guds nåde, vil vinduer og dører av muligheter bli gitt til mange av oss, og gi tilgang til troens overnaturlige dimensjon. I mange tiår har vi implementert våre ulike programmer og organisasjonsstrategier for å evangelisere verden. Selv om vi er takknemlige for alle som har blitt berørt av denne måten, har det ikke gitt den rikelige høsten som er forutsagt og beskrevet i Skriften.

Alene ved demonstrasjonen av Den Hellige Ånd og Hans kraft vil en slik høst bli realisert! Når vi står på terskelen til det nye årtusenet og begynnelsen av en ny dag for Menigheten, ville vi være godt tjent med å undersøke vår arv og forstå fremtiden vår tydeligere. Mange skriftsteder skisserer mønsteret som Herren etablerte sin apostoliske kirke etter. Imidlertid viser Hebreerbrevet noen kjennetegn ved Guds rike:

Gud vitner også med dem, både ved tegn og under og ved forskjellige mirakler og ved Den Hellige Ånds gaver etter hans egen vilje. — Hebreerne 2:4

I virkeligheten er dette skriftstedet rettferdig og understreker samarbeidet mellom himmel og jord for å presentere evangeliet. Et slikt spisset språk som dette krever ingen tolkning, bare vår tro for å tro det. Å forsøke å bortforklare denne overnaturlige dimensjonen av arven vår ville gi et tilfluktssted for kald formell religion og et gjemmested for vantro.

MISJONSBEFALINGEN 

Å undersøke Jesu oppdrag om å bringe lys til denne mørke verden og å evangelisere nasjonene gir lite rom for tvil om at himmelens overnaturlige rike er avgjørende for å utføre hans guddommelige mandat. Den overordnede overlegne styrken og evnene til mange i verden gjør at de fleste i Kirken føler seg utilstrekkelige når det gjelder naturlige evner og ferdigheter.

Men når vi er forent med hjelp fra Himmelen og formidlingen av den overnaturlige dimensjonen, kan vi trygt gå videre, sjenerøst utstyrt for de rike kravene som stilles til deltakerne i endetidshæren. Skriften indikerer at Gud velger å forvandle dårlige og vanlige ting for å forvirre de vise. Vår tillit kan ikke hentes fra vår egen styrke, men fra hans. For tiden leter Den Hellige Ånd etter kvalifikasjonene til en knust og angrende ånd og de som «skjelver for Hans Ord».

Dette innebærer på ingen måte en godkjenning av uvitenhet eller mangel på fortreffelighet. Tvert imot! Gud har ikke til hensikt at vi nærmer oss verden på dens egne premisser. Vår standard er en representasjon av himmelen i henhold til den perfekte modellen etablert av Jesus og etterlignet av de tidlige apostlene. I likhet med apostelen Paulus kan ikke vårt evangelium hvile på overlegenhet av tale og menneskelig visdom, men snarere ved demonstrasjon av Ånden og hans overnaturlige kraft.

De som nærmer seg Misjonsbefalingen uten å være underlagt sann overnaturlig kraft og autoritet fra himmelen, vil mest sannsynlig komme tilbake uten varig frukt. For det er Kristus i oss som er håpet om herlighet og oppfyllelsen av det oppdraget denne unike generasjonen har fått!

DET UMULIGES GUD

Vi kan ikke nærme oss umulige oppgaver uten å være utstyrt av det umuliges Gud. Gjennom ham kan vi frimodig forkynne at alle ting er mulig. Vår eneste mulighet til seier er å bli kledd i Kristus og ikke sørge for kjødet eller menneskelige argumenter som vil fornekte himmelens kraft.

Mange av oss har utholdt mye kvaler og motgang under vår helliggjørelsesprosess som forbereder oss til å ta del i innhøstingen og vandre i forening med Gud. Det finnes stor verdi i å forstå hensikten med årstider med undertrykkelse og savn – de hjelper til i den høye bestrebelsen på å oppdage Guds hvile og oppleve overnaturlig tro på Guds Sønn. Foredlingsprosessen har som mål å perfeksjonere vår tro og forberedelse til guddommelige møter med vår Lærer.

Selv om Herren har gitt deg 'savnets brød' og 'undertrykkelsesvann', vil Han, din Lærer, ikke lenger skjule seg, men dine øyne skal se din Lærer. Ørene dine vil høre et ord bak deg: "Dette er veien, gå på den," hver gang du svinger til høyre eller venstre. Og du skal gjøre dine utskårne bilder urent, dekket med sølv, og dine støpte bilder belagt med gull. Du skal spre dem som en uren ting og si til dem: Gå bort! – Jesaja 30:20-22

Det er også gjennom å oppleve ulike prøvelser at vi oppdager fylden og omfanget av våre egne svakheter, så vel som vår store avhengighet av Ham – Kristus i oss, vårt håp om herlighet. Enhver form for selvtillit virker til syvende og sist i strid med Guds høyere hensikter. Det er leksjonen Peter lærte de tre dagene etter Herrens korsfestelse. Hans silingsopplevelse var en integrert del av å etablere ham for hans fenomenale på pinsedagen.

DET LEVENDE ORD 

Rundt om på jorden i dag frigjør Den Hellige Ånd nye dimensjoner av opplysning angående Hans Ord, Hans ønsker og Hans strategier. De er for en moden gruppe av troende å få tilgang til og spre, slik at de kan operere mer fullstendig i himmelens kraft og åpenbaringsrike.

Gjennom historien, da Guds folk vandret foran ham i sannhet og trofasthet, gjorde han kjent sitt nærvær gjennom synlige tegn, syner og demonstrasjoner av sin makt. En ærbødig frykt for Herren oppstår fra slike demonstrasjoner av Guds dyd. Det er søken etter denne generasjonen.

For tiden er det en mulighet for våre åndelige øyne og ører til å bli opplyst, og derved føde sannferdige og trofaste hjerter. Som A. W. Tozer en gang uttrykte det: «Mine tanker er ikke tilstrekkelige, Herre, til å gjøre meg i stand til å lede ditt folk gjennom hengemyren i dagens samfunn. Det er heller ikke tankene til forfatterne, lærerne, predikantene og psykologene som bombarderer meg fra sidene og luftveiene. Jeg kommer bare til å være effektiv som åndelig leder når jeg lærer å tenke Guds tanker.»

Skriften instruerer oss at der det ikke er noen visjon, går mennesker til grunne. Motløshet og vantro – et resultat av utsatt håp og tilsynelatende uoppfylte løfter – vil bli overvunnet når Menigheten forstår himmelens åpenbaringsrike og sikrer Guds tanker og veier. Det er vårt bibelske løfte og åndelige mandat for vår generasjon.

- Paul Keith Davis/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Bibelen må leses bedende

Det finnes mange måter å lese Bibelen på, men den beste, ja, jeg vil si den mest fruktbare er å lese Bibelen bedende. 

Det er en fordel å forstå den jødiske konteksten, kjenne til de jødiske høytidene, sedvaner, skikk og bruk, fordi de påvirker i en sterk grad forståelsen av de bibelske tekstene. Bibelen er jo en jødisk bok. Det er en fordel å kjenne til grunnspråkene, hebraisk og gresk, hvordan språket endrer seg og dermed forståelsen vår av det vi leser. 

Vi trenger de gode teologene og eksegetene og apologetene og bibeloversetterne og forskerne. 

Men når alt kommer til, er det ikke kunnskap vi trenger først og fremst, men åpenbaring. 

Det er ikke nødvendig å være teolog for å lese og forstå Bibelen, men det er nødvendig å være en beder. En åpen Bibel og foldede henger gir åpenbaring. Glem ikke Jesu egne ord:

"På den tiden tok Jesus til orde og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige." (Matt 11,25)

Hva mener jeg så med den bedende lesningen av Bibelen? Det er først og fremst ikke hvor mye vi leser, men det handler om den sakte, dvelende lesningen av Guds ord, samtidig mens man ber Guds Ånd om å åpenbare Skriftene. Det slår aldri feil. 

Det fortelles en historie om den legendariske evangelisten Smith Wigglesworth, som hadde minimal med skolegang og lærte å  lese av sin kone, Peggy. En dag var en lærd professor i gresk tilstede på et av hans møter. Professoren hadde strev fælt for å finne den rette betydningen av et gresk verb, men klarte ikke å finne ut av det. Mens Wigglesworth prekte brukte han dette ordet, og professoren kom forbløffet frem til Wigglesworth og sa: "Her har jeg strevd med å finne en god oversettelse av dette greske verbet i månedsvis, men ikke klart det. Hvordan fant du ut av det?"

"Jeg leste og ba", svarte Wigglesworth: "og så åpnet Skriften seg."

Profetisk: Kveldslyset

Av Paul Keith Davis/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Dette er kanskje den viktigste generasjonen i menneskehetens historie med unntak av epoken som var vitne til Herrens tjeneste, død og oppstandelse. Dette er både nøkterne og spennende tider som krever vår fulle oppmerksomhet og oppriktige reaksjoner når vi fungerer som åndelige budbringere for å forberede en generasjon av overvinnere som æresfartøyer plassert der forut for Herrens komme.

"I et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også av tre og leire. Noen kar til ærefullt bruk, andre til vanære. Den som nå har renset seg så han holder seg borte fra disse vanærens kar, blir selv et kar til ære, - helliget, nyttig for husbonden, satt i stand til all god gjerning." (2.Tim 2,20-21)

Endetidsscenarioet begynner å ta form og spillerne begynner å ta sin posisjon i den dramatiske utfoldelsen av hendelser profetisk observert av profeter gjennom historien. En hunger og en lengsel etter å bli et kar til ære blir gitt til de som følger oppfordringen om å gjøre seg klar. Det er vår bønn at hver person vil svare med gunst og gi Den Hellige Ånd tillatelse til å ikle dem fullt ut med seg selv og åpenbaringen av Hans Ord, og gjøre oss til redskapene for hans krigføring og «nyttige for Mesteren og forberedt til all god gjerning. ”

Denne generasjonen har det eksepsjonelle privilegiet å leve i den tiden da Herren viser seg selv og sin herlighet på måter som aldri har vært opplevd i noen tidligere tidsalder. Forberedelsene de siste årene har vært å gjøre klar et folk som er hans egen eiendom, som vil bære hans bilde og vise hans forløsning. For å bære herlighetens og kraftens kappe som er reservert for dette selskapet, må vi ha bosatt i oss hans guddommelige natur og være utsmykket i hans klær for frelse og rettferdighet.

"Jeg vil glede meg stort i Herren, min sjel skal juble over min Gud; for han har ikledd meg frelsens klær, han har svøpt meg i rettferdighetens kappe, som en brudgom pynter seg med en krans, og som en brud som pryder seg med sine juveler. For likesom jorden bærer frem sine spirer, og som en hage lar det som er sådd i den sprette opp, slik skal Herren, Israels Gud, la rettferdighet og lov spire fram for alle folkeslagene". (Jesaja 61:10-11)

KLEDD I SANNHET 

Det er en kledning spesielt designet for vår unike generasjon og djupt tilstrekkelig til å overvinne det åndelige mørket som Skriften påpeker vil gjennomsyre endens tid. Det er ikke fordi vi er mer fortjent enn noen tidligere slekter, men mer trengende. Det vil heller ikke være på grunn av våre egne fortjenester, men på grunn av hans kjærlige godhet og medfølelse.

Vi blir støpt og formet til selve bildet som er nødvendig for å bære disse hellige plaggene gitt av Herren selv. Ved dem vil vi åpenbare hans herlighet og smake på kraftene i tiden som kommer. Vi skal være en forlengelse av ham og hans representasjon på jorden. For å gjøre det, er det avgjørende at vi lar Den Hellige Ånd forme oss til å bli perfekt formet for "overvinnerens" klær.

Skriften skisserer tydelig, direkte og gjennom forbilder og skygger, den innvielsen og helliggjørelsen som er nødvendig for å bli kar i hvem Herren vil finne sin hvile og gjennom hvem han vil gjøre sine større gjerninger. 1 Tessalonikerbrev 5:23-24 sier:

"Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme. Han er trofast som kaller dere, han skal og gjøre det."

Herren selv vil være dypt tilstede for å utføre dette arbeidet. Blant de forskjellige forløsende navnene som er illustrert i Det gamle testamente, er Jahve Shammah – Herren som er tilstede, den med fremhevet betydning for nettopp denne timen. Når løftet om dette forløsende navnet blir realisert, og Herren er fullstendig manifestert i sin brud, så bringer han med seg alle de andre forløsende egenskapene som er iboende i hans natur.

Herren er vår – forsørger, helbreder, banner, helliggjører, fred, hyrde, rettferdighet, kompensasjon, forsvar som Herren som slår, og hærskarenes Herre som orkestrerer Guds hærer og sørger for en baldakin av beskyttelse rundt dem som er hans sønner og døtre. Alle hans egenskaper vil vises i forsterket form under vår vakt.

STOR FORVENTNING 

Det er en blomstrende følelse av forventning og hensikt i de dagene vi lever. Den markerte økningen i intensiteten og fokuset hos mange kristne er knyttet til fødselen av Rikets formål i vår nasjon og over hele jorden. Noen individer begynner å oppleve en viss økning i salvelsen og ulike uttrykk for utgytelse for å gjøre oss levende og forberede oss til den neste bølgen av Ånden.

Jeg fikk nylig lov av Ånden til å være vitne til at noen individer ble tatt med «bak forhenget» og vist store og mektige ting som er reservert for endetiden.

"Etter dette så jeg, og se, en dør stod åpen i himmelen, og den første røsten som jeg hadde hørt, som lyden av en basun talte til meg og sa: «Kom opp hit, så skal jeg vise deg hva som må finne sted etter disse tingene." (Åpenbaringen 4:1)

Målet og oppdraget til disse individene er å åndelig forstå Guds store mysterier og deres profetiske anvendelse. Budskapene knyttet til disse åpenbaringssannhetene vil sette i gang prosessen med å vekke Guds folk til deres høye kall og skape et ønske om å bli pleiet for det formålet.

Det er vår profetiske proklamasjon å begynne å oppfylle Åpenbaringen 4:1 og Jeremia 33:3, ettersom mange hellige påkaller ham om at han vil begynne å vise store og forferdelige ting som vi for øyeblikket ikke vet. Sannhetene knyttet til denne virkeligheten er ganske betydelige og gir nøklene som låser opp fremtredende mysterier i Himmelriket.

De som tillates denne opplevelsen vil bli fullstendig helliggjort – ånd, sjel og kropp som forberedelse til dette tungtveiende ansvaret. En av de tidligere lederne av den store Healing Revival kommenterte og sa: "mange av lederne fungerte med overutviklet begavelse med underutviklet karakter." Det gjelder selvfølgelig ikke alle, men det ser ut til at historien støtter denne posisjonen i alle vekkelsene som har gått tapt. Likevel vil det ikke være tilfelle i denne generasjonen som forbereder seg på Herrens gjenkomst.

Det er vanskelig å uttrykke viktigheten av å være kledd i ydmykhetens og rettferdighetens klær i utførelsen av dette oppdraget og delingen av de store mysteriene som blir formidlet i denne tiden. Vår ånd er fullt ut forløst og bærer Guds rettferdighet. Imidlertid må denne rettferdigheten også utvides til vår sjel – sinn, vilje, følelser, bevissthet og fantasi. For de fleste er dette en prosess.

HANS KJÆRLIGHETS BANNER 

Mens min erfaring fortsatte, åpenbarte Den Hellige Ånd hvordan deling av Rikets sannheter med Kristi kropp ble sammenlignet med forberedelsen av et stort bankettbord som ble dekket av Herren for hans brud. Tilsynelatende ble "redskapene og bannerne" som ble åpenbart for denne gruppen på en eller annen måte brukt i utsmykningen av bankettbordet, spesielt rundt området som tydelig ble anerkjent som "æressetet." Naturligvis vises disse tingene i symbolsk form for å illustrere sannhet som vil hjelpe oss i den tiden vi lever i og ansvaret som blir delegert til oss av Den Hellige Ånd.

Et av bannerne som ble spesielt fremhevet, viste et bilde av ypperstepresten i all hans utsmykning med brystplaten, gylden gjæring og andre plagg. Da dette banneret ble vist, snakket en hørbar stemme med klarhet og bestemt hensikt og sa "Mitt banner over deg er kjærlighet."

"Som et epletre blant skogens trær, slik er min elskede blant de unge mennene. I hans skygge ble jeg glad og satte meg ned, og frukten hans var søt etter min smak. Han har ført meg til selskapslokalet sitt, og hans banner over meg er kjærlighet." (Høysangen 2:3-4)

Det vil være mange som vil få lov til å gå bak sløret, for å få og oppleve uttrykk for Hans guddommelige kjærlighet som vil overskride alt som vi nå vet. Det vil være en større forståelse av hans kjærlighet og himmelske plan for oss og også en oppfyllelse av Johannes 17:26 ... "så vi kan elske ham med den kjærligheten som Faderen elsket ham med." Hans hellige nidkjærhet og kjærlighet til oss vil gi de essensielle åndelige forsyninger som er nødvendige for å se oss gjennom til våre løfter.

Denne sentrale sannheten er en fremheving av Den Hellige Ånd som viser oss til en form for ekte enhet med Ham som også vil føde i oss broderlig kjærlighet og broderlig hengivenhet. Sjalusi og egoistiske ambisjoner har ingen plass i sammenslåingen av enkeltpersoner og tjenester med det formål å forfølge et høyere mandat og større fruktbarhet under endetidsgenerasjonen. Gjennom hele kirken er det en relasjonsbasert sammenstilling av mennesker og tjenester som vil produsere en mye høyere salvelse og autoritet i Åndens rike.

EN HELT UNIK DAG 

Man trenger bare å se på kveldsnyhetene for å skjønne at tiden vi lever i peker tydelig på de mange bibelske profetiene som forutsier og beskriver en dag av djup betydning. Akkurat som Bibelen beskriver, blir alle ting rystet slik at de tingene som blir igjen kan stå under innhøstingsgenerasjonens gransking og press.

Profeten Sakarja forutsier en enestående dag som bare er kjent for Herren, og som verken er dag eller natt; en dag der lys og mørke kommer til syne på samme tid. En ganske betydningsfull dag der individer vil bli verdens lys som viser de lyse og dydige egenskapene til Gud selv!

"Og det skal skje på den dag at det ikke skal være noe lys; armaturene vil avta. For det skal bli en enestående dag som er kjent for Herren, verken dag eller natt, men det skal skje at det om kvelden blir lys. (Sakarja 14:6-7)

Denne dagen er så bemerkelsesverdig at bare Den Hellige Ånd kan gjøre et selskap av mennesker klar til å møte utfordringene og åndelige kravene i denne tiden. Som det står skrevet: «Om kvelden skal det bli lyst». Dette er «kveldstiden» i menneskets historie og Guds lys er i ferd med å skinne.

Mange av hendelsene som har funnet sted gjennom historien har gitt en repetisjon for konfrontasjonen mellom lys og mørke mens Den Hellige Ånd orkestrerer treningen av sin hær. På samme måte gir vår motstander også forurenset autoritet til dem som har satt seg i opposisjon til Herren Jesus og hans endetidsmandater.

ET TREFOLDIG MANDAT 

Det er klart at det er mange formål vi blir utstyrt og forberedt for. Imidlertid begynner tre bemerkelsesverdige guddommelige mandater å dukke opp som vårt primære fokus. For det første er vår høyeste hensikt og den ene medvirkende til å tillate oss å oppnå alle andre formål og mandater, å kjenne Gud så personlig og intimt som han kan bli kjent. Det er en åpen dør og et kall om å komme høyere opp til et sted for fellesskap og utveksling med Skaperen og etablere vennskap med Gud.

Fra dette stedet av samfunn begynner vi å motta åpenbaringen av hans natur og egenskaper som ikke bare er intellektuelle oppfatninger, men åpenbaring og forståelse av hans person. Profeten Jesaja fikk det store privilegiet å se himmelens utforming foran Guds trone mens serafer talte til hverandre og erklærte «Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud».

De fikk se med øynene demonstrasjoner av Hans majestet og autoritet og gi uttrykk for det. Ordene deres begynte å fylle templet med røyk og herlighet ved å vitne med øynene og uttrykke med leppene åpenbaringen av Gud som satt på sin trone i absolutt og fullkommen overherredømme og suverenitet.

Etter hvert som serafene ga ære til ham og han mottok den ære som tilkom ham, begynte flere av hans guddommelige egenskaper å bli åpenbart og forårsaket et enda større uttrykk for lovprisning og ære. Denne utvekslingen av Riket og den himmelske utformingen fortsatte å fylle atmosfæren med Guds herlighet og belysning inntil hele templet var mettet med utseendet og åpenbaringen av hans herlighet.

Det er himmelens orden som skal overføres til jorden og gir det andre endetidsmandatet: å skape en atmosfære på jorden som er i samsvar med hans natur og karakter som Han kan bo i.

Hvis vi kan oppfylle dette mandatet, vil alle de andre hensiktene og ønskene som vi lengter etter naturlig bli etablert og oppnådd ved at Hans nærvær og salvelse hviler i oss. Vi må på samme måte bli redskapene som skaper en lignende atmosfære på jorden, slik at han kan bo blant oss og utføre alt han har forutsagt for denne generasjonen.

Det tredje mandatet for å vinne de tapte og helbrede de syke vil i seg selv finne sted på grunn av Guds åpenbare herlighet som hviler på Herrens venner på grunn av de nære møtene de har med ham. Vi får den utrolige muligheten i denne generasjonen til å fungere under himmelrikets prinsipper og oppleve intimitet med Gud og demonstrere kraften i den tid som kommer.

Mysteriene som ble åpenbart, del 3

 I to av sine brev, til de kristne forsamlingene i Efesos og Kolossæ, skriver apostelen Paulus om "Kristusmysteriet' (Ef 3,4) og "Kristi mysterium" (Kol 4,3). Overfor efeserne legger han vekt på at dette mysteriet kan bare forstås ved åpenbaring! "Ved åpenbaring har han kunngjort for meg mysteriet..." (Ef 3,3) Det er nemlig ikke alt som gis oss ved å lese oss til det! Det må bli oss åpenbart av Den Hellige Ånd. 

Hva dette Kristusmysteriet er skriver Paulus i Ef 5,32: "Dette mysteriet er stort - jeg taler her om Kristus og menigheten." Når Den Hellige Ånd åpner dine øyne så du får se hva som lå og fremdeles ligger på Guds hjerte når det gjelder Menigheten, vil det overvelde deg! 

Det er forskjell på "Israels menighet" i Den gamle pakt og "Kristi menighet" i Den nye pakt. "Israels menighet" var en folkeforsamling bestående av jøder, som var blitt forløst fra Egypt, og som Gud inngikk en pakt med på Sinai-fjellet. "Kristi menighet" er en forsamling som er universell. Den består av menn, kvinner og barn som er kalt ut av verden, fra alle folk og nasjoner. Paulus beskriver den slik i Kol 3,11: "Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, barbar, skyter, trell, fri - Kristus er alt og i alle."

Leser vi Bibelen vil vi finne at den omtaler tre ulike grupperinger: "Vær ikke til anstøt, verken for jøder eller for grekere eller for Guds menighet." (1.Kor 10,32)

En som hadde lys over dette var bibellæreren, dr.Cyrus Ingerson Scofield. Han var blant annet pastor i D.L Moodys menighet, og er mannen bak den meget anerkjente Scofields Reference Bible. C.I Scofield ble født i 1843 og døde i 1921. Her er et utdrag fra en artikkel han har skrevet: 

"Den som leser Bibelen med oppmerksomhet, kan ikke unngå å legge merke til at mer enn halvdelen av dens innhold vedrører en nasjon - israelittene. Leseren vil også legge merke til at disse har en bestemt plass i Guds råd og handlemåte. Gud skiller dem ut fra den øvrige slekt og slutter sin pakt med dem, og Han gir dem særskilte løfter som ikke blir gitt til noen annen nasjon. Det er bare deres historie som fortelles i Det Gamle Testamentets beretninger og profetier. Andre nasjoner blir bare nevnt når de kommer i berøring med jødene. Det synes også som om alle Guds meddelelser til Israel som nasjon gjelder jordiske forhold. Dersom de er lydige og trofaste, lover Gud dem jordisk storhet, rikdom og makt. Men er de utro og ulydige, skal de spres "blant alle folkene, fra den ene enden av jorden til den andre ..." (5.Mos 28,64) Til og med løftet om Messias gjelder som en velsignelse til alle jordens slekter.

Når leseren fortsetter sine studier, vil han finne en annen bestemt gruppe mennesker som ofte omtales i Skriften, nemlig Menigheten. Den står også i et særegent forhold til Gud og har, likesom Israel, mottatt særskilte løfter fra Ham. Men her slutter likheten, og den mest slående kontrast begynner. I stedet for å bestå bare av Abrahams etterkommere etter kjødet, så forekommer ikke lenger forskjellen mellom jøder og hedninger. I stedet for at forholdet til Gud bare er et paktsforhold, er det her et barneforhold. I stedet for at lydighet bringer jordisk rikdom og storhet som belønning, skal Menigheten være fornøyd med mat og klær, og vente forfølgelse og hat. Det fremgår tydelig at de timelige og jordiske ting er forbundet med Israel, og at de åndelige og himmelske ting hører sammen med Menigheten.

Videre vil leseren finne, at verken Israel eller Menigheten alltid har eksistert. Begge har hatt sin historiske begynnelse. Israels opprinnelse ligger i Abrahams kall. Og hvis leseren undersøker Menighetens opprinnelse, finner han (kanskje mot forventning, for han har kanskje lært at Adam og patriarkene hører til Menigheten) at den verken eksisterte før eller under Kristi jordeliv, for Kristus taler om Menigheten som noe fremtidig, når Han sier: "På denne klippe vil jeg bygge min Menighet." (Matt 16,18)

Ikke "har bygget", eller "bygger", men "vil bygge."

Av Efeserne 3,5-10 vil leseren finne at Menigheten ikke en eneste gang er omtalt i Det gamle testamentes profetier, men at den i de dager var en hemmelighet som var "skjult i Gud". I Skriften vil en finne Menighetens fødsel omtalt i Apostlenes gjerninger 2 og avslutningen av dens løpebane på jorden er beskrevet i 1.Tess 4.

Leseren vil også finne at Skriften innleder menneskeslekten i en annen gruppe, som ikke så ofte blir omtalt, men som på alle måter er forskjellig fra både Israel og Menigheten, nemlig hedningene."

Så langt Scofield.

I tidligere tidsaldre var dette mysterium som Kristi menighet er ikke blitt kunngjort for menneskene, ganske enkelt fordi den ikke var en realitet: "Den var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter ved Ånden: At hedningene er medarvinger, de hører med til legemet og de har el i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet." (Ef 3,5-6)

Kristi menighet ble dannet ved Kristi kors, den ble født ved Kristi oppstandelse, og var allerede på pinsedagen i Jerusalem en realitet. Lukas skriver: "Den dagen ble det lagt omkring til tre tusen sjeler." (Ap 2,41) Det som skjer på pinsedagen i Jerusalem er at menigheten blir ikledd kraft fra det høye, ikke at den blir født.

fortsettes

Det er ikke alt man kan lese seg til

Søndag før pinse/Prekentekst: Joh 16,12-15

Vi lever i en tid hvor det det ikke er mangel på intellektuelle mennesker! Mange yrker krever skolerte folk. Det er ingen feil med det, men det er ikke mukig å lese seg til alt. Noe må åpenbares! 'Uten åpenbaring, blir folket ført på villspor', sier Skriften. 

Hva angår vårt åndelige liv er det slik, sier Jesus, at vi ikke kan bære alt med det samme, jfr v.12. Ting må modnes, vi må modnes. Det gis oss en chronos-tid, en klokketid, dager og år, men det gis oss også en keiros-tid, som er Guds velbehagelige tid, da Gud bryter inn i tiden, og handler. Som tiden går, vi modnes i lidelsens skole, vi gjør oss erfaringer med Gud, så åpenbares ting for oss. Det ser både gradvis og helt plutselig. Guds lampe gir lys over Skriften, vi ser ting i Guds lys vi aldri tidligere har sett. Som ingen kunne fortelle oss, eller vi kunne lese oss til. 

Det er et fantasisk løfte Herren gir oss i dag, på søndagen før pinse: "Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører skal han ale, og de kommende ting skal han forkynne dere." (v.13)

Den treenige Gud er ingen løgner, så Han blander ikke sammen litt visdom her og litt visdom der. Alt som kommer fra Gud er absolutt sanr, og absolutt rent. Derfor bør vi tenke oss om hvilke kilder vi drikker av. Er vannet rent? Jo, nærmere kilden vi kommer, jo renere er det.                                               

I den siste tiden har jeg tenkt mye  på ordene fra 2.Kor 6,14-18: "Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hva delaktighet har rettferd mmed lovløshet? Eller hva samfunn har lys med mørke? Og hva samklang er det mellom Kristus og Belial? Eller hva samfunn har en troende med en vantro? Og hva enighet er det mellom Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo hos dem og ferdes blant dem. Jeg vil være deres Gud og de skal være mitt folk. Gå derfor ut fra dem og skill dere fra dem, sier Herren, og rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere. Jeg skal være deres far, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, Den Allmektige."

Så skal vi ha med Gud å gjøre må vi drikke vann fra rene kilder, ikke urene. Da kan vi ikke blande litt herfra og derfra, for å spørre med apostelen: "... hva samfunn har lys med mørke?"

I samtalen med den skriftlærde Nikodemus, ser vi forskjellen mellom ervervet boklig lærdom, og guddommelig åpenbaring. I Joh 2,3 heter det: "Uten at en blir født på ny, kan han ikke SE Guds rike." Jeg merker meg ordlyden: SE Guds rike! Det trengs med andre ord åpenbaring. Våre øyne må ÅPNES! Hvorfor er det slik? Jesus gir oss svaret på det spørsmålet også i samtalen med jødenes rådsherre. I Joh 3,6 heter det: "Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd." Det er derfor Paulus ber som han ber, slik det er gjengitt i Ef 1,17-18: "Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, og gi deres hjerter opplyste øyne..." 

Et ord fra Kristusmystikeren Paulus, har levd et stille liv i meg en stund nå: 'For alt som blir åpenbaret, er lys.' (Ef 5,13) Eller som det heter i 2011-oversettelsen: 'alt som kommer for dagen, er lys.' Her er det djup, åndelige brådjup, som ikke jeg skal forsøke å sette ord på. Bare dette:

Dette er blitt mitt ord.

Vi kan ikke lese oss til alt. Det må bli åpenbaret for oss. Vi sier jo akkurat det: 'Det gikk opp et lys for meg!' I et nu, i brøkdelen av noen sekunder, forstår vi. Theodore Austin Sparks. sa ved en anledning: "Det er all forskjell i hele verden mellom en veldig interessant, klar og mental verdsettelse av ting vi finner i Guds Ord, og åndelig åpenbaring. Det er som to forskjellige verdener; men det er ganske umulig å få folk til å forstå forskjellen før det skjer noe på innsiden av dem. Med salvelsen kommer det åpenbaring, og salvelse og åpenbaring er helt nødvendig for å se det Gud er ute etter, både generelt og ned til minste detalj."

Til forsamlingen i Korint skriver apostelen Paulus: "Men Gud være takk, som i Kristus Jesus, alltid fører oss fram i triumftog og gjennom oss sprer duften av kunnskapen om ham overalt. For vi er Kristi vellukt for Gud." (2.Kor 2,14-15a) Den kunnskapen vi får om Gud gjennom vårt fornyede forhold til Jesus, og i samfunn med Den Hellige Ånd, gjør at vi påvirkes i så sterk en grad at selve vårt liv blir som en vellukt for Gud. Vi forvandles innenfra og ut. Gud leder oss frem til seier, og det er en seier som påvirker både vårt hjerte, sinn og følelsesliv. Da vil vi utstråle dem herlige duften av gudskunnskap og gudskjennskap, under alle forhold. Gudskunnskapens usynlige vellukt som apostelen Paulus skriver om, er en kraft. En kraft som løfter oss opp fra et nivå til et annet. Hjertene våre blir mykere. Vi blir mer følsomme for Den Hellige Ånd. Vår personlighet og karakter påvirkes slik at vi får mer av Jesu medfølelse, vi begynner å se mennesker med Jesu øyne. Så blir vår viktigste tjeneste å åpenbare for andre hva som skjuler seg i Guds karakter og personlighet.

Helligåndens oppgave, sier Jesus, er å 'veilede dere til hele sannheten'. Intet mindre. Ikke 'deler' av sannheten, men 'hele sannheten'. Når det er Den Hellige Ånd som er veilederen, kan vi være trygg på at han gjør jobben grundig. Helligånden taler nemlig ikke av seg selv, han har ikke fokus på seg, men kaster alltid glans over Jesus, gjør Jesus stor. All lære som ikke har Jesus i sentrum, og gjør ham stor, er uballansert, og i verste fall falsk. Ånden forkynner det Han hører, sier Jesus og så forkynner han om 'de kommende ting', med andre ord han åpenbarer og avdekker for oss det som skal skje, ikke bare om de siste tider, men dette handler også om Guds  konkrete ledelse.

Den guddommelige visdommens kilder, del 5

Hvordan skal vi gjenkjenne guddommelig visdom? Guds ord gir oss svaret: "Den visdom som kommer ovenfra, er først og fremst ren, dernest er den fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell, den hykler ikke." (Jak 3,17) Motsetningen til denne guddommelige visdommen er den som kommer nedenfra, fra den onde. Om den heter det: "den er jordiskm sanselig og djevelsk. For  der det er misunnelse og selvhevdelse, der er det uorden og alt som ondt er." (Jak 3,15-16)

Den guddommelige visdommen kjennetegnes av: 

1. Renhet 

2. Den skaper fred.

3. Den er rimelig, forsonlig.

4. Den er ettergivende, føyelig

5. Full av barmhjertighet 

6. Har gode frukter.

7. Gjør ikke forskjell

8. Hykler ikke,

Dette skulle hjelpe oss til å skille mellom den guddommelige visdommens egenskaper, og den jordiske. Men den aller viktigste egenskapen eller kjennetegnet på guddommelig visdom, finner vi i vers 18: "og rettferds frukt blir sådd i fred hos dem som stifter fred." Guddommelig visdom kjennetegnes alltid av at den skaper fred. Alltid, uten unntak. Så der det er ufred, kiv, buitterhet; der det er selvhevdelse og misunnelse, der er det mangel på guddommelig visdom og guddommelig åpenbaring.

Guds visdom fører aldri til et fiendtlig forhold mellom mennesker. En mann eller en kvinne som er vis vil aldri være ute etter å få tingene på sin måte. Jesus sa: "Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds bar," (Matt 5,9) Så et av kjennetegnene på ayt man er et Guds barn, er at man skaper fred. Det gjør vi vel i å merke oss. Ord 17,19 forteller oss at: "Den som elsker trette, elsker synd."

Den guddommelige visdommen er ubegrenset og evig, mens den jordiske visdommen er kortvarig og begrenset. 

Vi skal prøve åndene, sier Skriften: "Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud." (1.John 4,1) Oversikten fra Jakobs brev om egenskapene til den guddommelige visdommen, er en av flere måter å gjøre det på. 

"Salig", sier Guds ord, "er den mann som ikke vandrer i ugudelige folks råd. Det vil si: som aktivt søker Guds visdom. 

Den guddommelige visdommens kilder, del 4

Hva er visdommens opphav? Svaret på det spørsmålet gis oss i Ord 9,10: "Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne Den Hellige er forstand." Ærefrykt for Guds hellighet skaper grobunn for visdom, fordi mennesket ser sin begrensning og forstår at man er avhengig av Gud for å kunne forstå. Sann kunnskap kommer av at man kjenner Den Hellige. 

I sin dårskap setter mennesket sin lit til sin egen styrke. Det er ikke mangel på menneskelig styrke som er problemet i dagens forsamlinger. Det er motsatt! Det er for mye menneskelig styrke, slik at Gud ikke slipper til med sin! "Salig," sier kong David, "er den mannen som setter sin lit til Herren, som ikke akter på de overmodige." (Salme 40,5) Den samme kong David sier i en annen salme. hva som burde være vårt svar til de som vil stole på sin egen styrke, sin egen kunnskap, sin egen kløkt: "Noen priser vogner, noen hester, MEN VI PRISER HERREN, VÅR GUDS NAVN." (Salme 20,8)

"Visdom," skriver dr.teol David Hedegård og teolog og dr.i filologi Aapeli Saarisalo, "er den praktiske anvendelsen av kunnskap, det vil si evnen til å velge de beste midlene til å virkelligjøre sine mål. Likesom Guds kunnskap er uendelig, så er også hans visdom uendelig, det vil si at hans visdom strekker seg til alt og vet råd for alt." (Bibelsk oppslagsbok. Lunde forlag 1975, side 1009) 

Den hardt prøvede Job er klar over sin begrensning, og anerkjenner virkelig hvem som er kilden til visdommen: "Hos ham (altså hos Gud, mitt tillegg) er visdom og velde, ham tilhører råd og forsstand." (Job 12,13)  Det samme gjør den ukjente salmisten som skrev Salme 104: "Herre, hvor mange dine gjerninger er! Alle har du gjort med visdom, jorden er full av det du har skapt." (v.24)

I doksologien som avslutter undervisningen til apostelen Paulus om Israels utvelgelse, lovpriser han Herren og utbryter: "Å, dyp av rikdom og visdom og kunnskap om Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier." (Rom 11,33)

Den visdom mennesket tilegner seg består i evnen til å finne Guds viljes vei og i det praktiske livets forhold å gjøre Guds gode vilje. Det forutsetter menneskets Gudsfrykt.

Jeg innledet denne artikkelen med å sitere Ord 9,10, men vi finner det samme i Salme 111,10 hvor det heter: "Å frykte Herren er begynnelsen til visom. God forstand har alle de som gjør etter hans bud. Hans pris varer til evig tid."sd

Med andre ord: Den som vil ha del i Guds visdom -- og leve etter den - må begynne med begynnelsen! Han eller hun må begynne med å be om ærefrykt for Den Hellige, må slippe tak i sin egen styrke og sin egen kløkt og løsninger, og sette sin lit til Herren alene!

På samme måte som Gud er kilden til styrke, evne og rikdom, er Han også kilden til visdom. Vi vil aldri komme inn i Guds overnaturlige visdom før vi innser og erkjennner dette. Skal vi koble oss på Guds visdom, må vi først komme til Gud i ydmykhet og si: 'Herre, jeg vil søke deg av hele mitt hjerte. Jeg har ingen visdom. Jeg trenger din visdom i mitt liv.' 

Det er et tankors dette: I ett og alt burde jo Guds folk være de mest vellykkede mennesker på jorden, med tanke på de rikdommer vi eier i Gud, men slik er det jo ikke. Årsaken er at vi ikke forstår og heller ikke innser at vi trenger Guds visdom. Vi søker alle mulige løsninger, vi bruker opp all vår styrke og alle menneskelige ressurser før vi søker Gud! Vi tror at vi er så smarte, derfor søker vi ikke Gud først.

"Så sier Herren: Den vise skal ikke rose seg av sin visdom, den sterke skal ikke rose seg av sin styrke, og den rike skal ikke rose seg av sin rikdom! Men den som vil rose seg, la ham rose seg av at han er forstandig og kjenner meg, at jeg er Herren, som gjør miskunn, rett og rettferdighet på jorden. For i det har jeg velbehag, sier Herren." (Jer 9,23-24)

fortsettes

Den guddommelige visdommens kilder, del 3

Den vise kong Salomo kaller visdommen et "livets tre" (Ord 3,18) Den samme Solomo er det ingen som helst tvil om hvem som er visdommens opphav. I en englsk oversettelse heter det i Ord 2,6-7: "For Herren er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand.  Han gjemmer sunn visdom for de oppriktige."

Hva er visdom? Sett fra et jødisk-kristent perspektiv er visdom en gudgitt evne til å se en saks sanne natur, og å anvende Guds åpenbarte vilje i den aktuelle saken.

En ting er å vite HVA som er Guds åpenbarte vilje i en bestemt situasjon. Den er åpenbart i Guds skrevne ord, Bibelen. Men det oppstår jo ofte situasjoner der vi trenger å vite HVORDAN vi skal ANVENDE Guds gode vilje. Det er jo spesielt viktig å vite forskjellen på Guds CRONOS-TID og Guds KAIROS-TID, altså klokketiden og Guds velbehagelige tid. Klokketiden kjenner alle, det er bare å kikke på klokka. Men vi trenger å kjenne når Guds tid er inne, Hans velbehagelige tid. Den tid når Han handler. Da trenger vi Guds visdom. Vi trenger Guds visdom til å finne frem til Guds metode for å løse et problem eller en utfordring, og vi trenger Guds visdom til å få innsikt i Hans fullkomne timeplan. Guddommelig visdom er ferskvare! Men også noe som kan lagres, for senere bruk, når den trengs.

Hvordan tilegner vi oss visdom? Nøkkelen er bønn! 

"For dere vet at når troen blir prøbet, virker det tålmodighet. Men  tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, OG IKKE KOMME TIL KORT I NOE. MEN OM NOEN MANGLER VISDOM, DA MÅ HAN BE TIL GUD - FOR GUD GIR ALLE, VILLIG OG UTEN BEBREIDELSE, OG SÅ SKAL HAN FÅ DEN." (Jak 1,3-5)

Her ser vi hvordan visdommen er nøye knyttet til bønnen. Gud ønsker ikke at vi skal "komme til kort i noe", men kjenne Guds vilje. Hvem kjenner ikke på at man kommer til kort, og hvem er ikke i tvil om hva som er Guds vilje? Da er det en vei å gå: bønnens! Vi må be til Gud, skriver Jakob, for er det noe Han garantert vil svare på, så er en bønn om visdom! "Gud gir til alle, villig og uten bebreidelse, o så skal han få den." 

Vil du se bønnesvar? Be Gud om visdom!

Har du tungemålsgaven? Da vil jeg oppmuntre deg til å bruke den i ditt lønnkammer! Hvorfor? Fordi "den som taler med tunger ,,, taler hemmeligheter i Ånden." (1.Kor 14,2) Min erfaring - og manges med meg - er at Gud avdekker ting når vi ber i tunger i lønnkammeret. "For den som taler i tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud." (1.Kor 14,2)

Jesus sammenligner Den Hellige Ånd med vann som veller fram: "Fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd som de skulle få som trodde på ham..." (Joh 7,38-39) 

Salomo sier at: "Visdommens kilde er som en bekk som veller fram..." (Ord 18,4b) Og i Ord 5,15 oppfordres vi til å "drikke vann av din egen brønn, drikk rennende vann fra din egen kilde." 

Hva er en kristens "egen brønn" eller "egen kilde"? Den Hellige Ånd som er gitt oss! Og Helligånden "utforsker alle ting, også dybdene i Gud. For hvem blant mennesker vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd som er i ham? Slik vet heller ikke noen hva som bor i Gud, uten Guds Ånd." (1.Kor 2,10-11)

Guds ord sier: "For visdom skal komme i ditt hjerte, og kunnskap skal glede din sjel." (Ord 2,10) Dette skjer gjennom bønn.

fortsettes

Den guddommelige visdommens kilder, del 2

I Bibelen er visdommen personifisert! Den er knyttet til en person: Jesus! I Kol 2,2-3 kan vi lese: "... at deres hjerter må bli trøstet, så de kan knyttes sammen i kjærlighet, og nå fram til hele rikdommen av den fullvisse innsikt, til kunnskap om Guds mysterium som er Kristus. I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede."

Jeg velger å gjenta disse sterke ordene: "hele rikdommen av den fullvisse innsikt ... til kunnskap om Guds mysterium ..." Guds mysterium er avdekket! Det er Kristus. Hos HAM er "ALLE visdommens OG kunnskapens SKATTER skjult tilstede." Uthevelsene i teksten er mine. Det er ikke bare en del av skattene og rikdommene hos Gud som er til stede i Kristus. Alt hva Gud er og har er til stede i Kristus. Vi trenger ingen substitutter, ingen tillegg, alt er i Kristus! Til den kristne forsamlingen i Korint skriver apostelen Paulus: "For i ham er vi blitt rike på alt..." (1.Kor 1,3)

I det andre kapitlet i dette brevet utdyper apostelen hva han legger i dette at alle visdommens skatter er skjult til stede i Kristus:

"Likevel, visdom taler vi blant de fullkomne. Men det er en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som går til grunne. Nei, som et mysterium taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av forut har bestemt til vår herlighet. Denne visdom kjente ingen av denne verdens herrer. For hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens Herre. Men, som det står skrevet: Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke kom opp i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for den som elsker ham. Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud." (1.Kor 2,6-10)

Verden forstår seg ikke på dette, for til dette trengs den Ånd som gir visdom og åpenbaring, og denne Ånd er ikke gitt til verden, men til de troende i Kristus. 

Vi kan tro på Gud, selv i mange år, uten å kjenne Ham. Apostelen Peter får en dag åpenbart hvem Jesus er. Da hadde han levd sammen med Jesus en tid, men hadde ikke sett hvem Han er: "Da Jesus var kommet til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine. Hvem sier folk at Menneskesønnen er? De svarte: Noen sier døperen Johannes, andre Elia, andre igjen Jeremia eller en av profetene. Han sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Da svarte simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn. Jesus svarte og sa til ham: Salig er du, Simon. Jonas sønn For det er ikke kjøtt og blod, SOM HAR ÅPENBART DETTE for deg, MEN MIN FAR I HIMMELEN." (Matt 16,13-17)

I Efeserbrevet deler Paulus med seg en av de bønnene han ber: "Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg ..." (Ef 1,17) 

Dette er bønneemne nr en for apostelen! Han  trenger visdom og han trenger åpenbaring, og det samme ber han om for den kristne forsamlingen i Efesos.

fortsettes

Den guddommelige visdommens kilder, del 1

 "Det sies at visdommen kommer med alderen, men jeg har sett eksempler på at alderen har kommet helt alene," sa den danske presten Johannes Møllehave, spøkefullt, likevel med en stor grad av sannhet. Gammel og vis er ikke nødvendigvis synonymer. Men med alder kommer erfaringer, og de kan man bli vis av. Særlig knyttes dette til de erfaringer vi gjør oss med Gud alene i stillheten og i samfunnet med Kristi lidelser. Vi kan ikke lese oss til å bli vis. Boklig lærdom gir kunnskap og man kan bli flink, men ikke nødvendigvis vis. For å bli vis trengs kjennskap, erfaringer gjort oss med Gud og Hans veier. De veiene er som kjent 'usporlige'. jfr Rom 11,33. Det er mulig å ha en doktorgrad i teologi, og likevel ikke kjenne Gud.

"Visdommen kommer ovenfra," skriver Jakob i sitt brev, fra Ham som er visdommens opphav. Jeg er blitt mer og mer overbevist om at den guddommelige visdommen springer ut fra vårt bønneliv og har sin kilde i Guds ord. Og med bønneliv mener jeg den stille omgangen med Gud i et djupt, fortrolig vennskap alene med Gud i vårt lønnkammer. 

Guds visdom har ikke nødvendigvis noe å gjøre med menneskelig forstand. Forstanden vår kan faktisk bli et hinder for å tro Gud1 Derfor gir den vise Salomo oss følgende råd: "Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette." (Ord 3,5-6) Menneskelig klokskap kan være dårskap når det gjelder å ha med Gud å gjøre. Gud har ofte en annen regnemåte, et annet tidsskjema, helt andre forutsetninger og kan gjøre langt ut over det vi tror og ber om!  Hans navn er 'Under', ikke uten grunn!

"Salig er det mennesket som har funnet visdom, det menneske som vinner forstand. For det gir bedre vinning enn å vinne sølv, og bedre utbytte enn gull. Den er mer verdifull enn perler, og alle dine skatter kan ikke sammenlignes med den. Langt liv har den i sin høyre hånd, rikdom og ære i sin venstre. Dens veier er fagre veier, og alle dens stier er fred. Den er et livsens tre for den som griper den, lykkelig blir den som holder fast på den. Herren grunnfestet jorden med visdom, han byde himmelen med forstand." (Ord 3,13-19)

Salig, velsignet, lykkelig er den som har funnet visdom, sier Guds ord.

Når jeg ser maleriet av den gamle jødiske mannen, bøyd over Den Hellige Skrift, tenker jeg på apostelen Peters ord i 1.Pet 1,10-11: "Om denne frelse var det profetene gransket og ransaket, de som profeterte om den nåde som dere skulle få, idet de gransket hvilken eller hva slags tid Kristi ånd, som var i dem, viste til..." Og jødene i Berøa får det flotte skussmål at de "gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt..." (Apg 17,11) 

Det er det vi skal gjøre i denne artikkelserien: granske og ransake Skriftene for å få tak på Guds visdom. Men da må vi ikke glemme at vi gjør det ikke for å få kunnskap alene, men kjennskap til Den Hellige. Det er Helligåndens oppgave å lodde djupene i Gud: "For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud." (1.Kor 2,10)

fortsettes

Slik møtte jeg Kristus

 Som min 'påskelektyre' i år leser jeg en samling med sjelesørgriske brev av den svenske Kristusmystikeren  Hjalmar Ekström (1885-1962), (bildet) med tittelen: 'Den stilla kammaren'. Her forteller Ekström om noe som hendte ham i 16-års alderen. Han møtte Kristus, og jeg ble så grepet av dette sterke vitnesbyrdet, at jwg har forsøkt å oversette det til norsk: 

"Etter en tid preget av angst og fortvilelse over meg selv, brøt Guds stråleglans plutselig gjennom og åpenbarte at jeg befant meg i en ny og forut blott fornemmet tilværelse og at jeg allerede lenge hadde befunnet meg der, selv i mørke og trengsel ... Nå vil jeg bare nevne noe av det som hendte meg på denne tiden, Da alle mennesker og ting fått fare og jeg selv lå i støvet ble alle ting og alle mennesker gjennomsiktige for meg, som om de var gjennomstrålet av lys...

Guds rike spirte fram og blomstret midt gjennom de aller minste lille ting her i verden, til og med gjennom stein og bråte. Alt ble levende og alt kom til meg likesom budbærere (engler) fra det oversanselige. 

Jeg hadde sagt nei til tingene og menneskene og alt, gitt det opp alt  sammen, og så kom tingene, menneskene, dyrene til meg likesom skikkelser i en ny skapelse. Og jeg frydet meg med beven. 

Det var en tid av beskuelse. Alt ble blendende klart og likevel med et mildt skinn framfor meg, både åndelige og himmelske og jordiske ting. Jeg klarer ikke å si hvor lenge dette varte ved, i tre år tror jeg. Siden ble det tatt fra meg. Jeg fikk tydeligvis ikke stanse ved dette. Veien ledet videre ..." 17.desember 1923.