"Det sies at visdommen kommer med alderen, men jeg har sett eksempler på at alderen har kommet helt alene," sa den danske presten Johannes Møllehave, spøkefullt, likevel med en stor grad av sannhet. Gammel og vis er ikke nødvendigvis synonymer. Men med alder kommer erfaringer, og de kan man bli vis av. Særlig knyttes dette til de erfaringer vi gjør oss med Gud alene i stillheten og i samfunnet med Kristi lidelser. Vi kan ikke lese oss til å bli vis. Boklig lærdom gir kunnskap og man kan bli flink, men ikke nødvendigvis vis. For å bli vis trengs kjennskap, erfaringer gjort oss med Gud og Hans veier. De veiene er som kjent 'usporlige'. jfr Rom 11,33. Det er mulig å ha en doktorgrad i teologi, og likevel ikke kjenne Gud.
"Visdommen kommer ovenfra," skriver Jakob i sitt brev, fra Ham som er visdommens opphav. Jeg er blitt mer og mer overbevist om at den guddommelige visdommen springer ut fra vårt bønneliv og har sin kilde i Guds ord. Og med bønneliv mener jeg den stille omgangen med Gud i et djupt, fortrolig vennskap alene med Gud i vårt lønnkammer.
Guds visdom har ikke nødvendigvis noe å gjøre med menneskelig forstand. Forstanden vår kan faktisk bli et hinder for å tro Gud1 Derfor gir den vise Salomo oss følgende råd: "Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette." (Ord 3,5-6) Menneskelig klokskap kan være dårskap når det gjelder å ha med Gud å gjøre. Gud har ofte en annen regnemåte, et annet tidsskjema, helt andre forutsetninger og kan gjøre langt ut over det vi tror og ber om! Hans navn er 'Under', ikke uten grunn!
"Salig er det mennesket som har funnet visdom, det menneske som vinner forstand. For det gir bedre vinning enn å vinne sølv, og bedre utbytte enn gull. Den er mer verdifull enn perler, og alle dine skatter kan ikke sammenlignes med den. Langt liv har den i sin høyre hånd, rikdom og ære i sin venstre. Dens veier er fagre veier, og alle dens stier er fred. Den er et livsens tre for den som griper den, lykkelig blir den som holder fast på den. Herren grunnfestet jorden med visdom, han byde himmelen med forstand." (Ord 3,13-19)
Salig, velsignet, lykkelig er den som har funnet visdom, sier Guds ord.
Når jeg ser maleriet av den gamle jødiske mannen, bøyd over Den Hellige Skrift, tenker jeg på apostelen Peters ord i 1.Pet 1,10-11: "Om denne frelse var det profetene gransket og ransaket, de som profeterte om den nåde som dere skulle få, idet de gransket hvilken eller hva slags tid Kristi ånd, som var i dem, viste til..." Og jødene i Berøa får det flotte skussmål at de "gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt..." (Apg 17,11)
Det er det vi skal gjøre i denne artikkelserien: granske og ransake Skriftene for å få tak på Guds visdom. Men da må vi ikke glemme at vi gjør det ikke for å få kunnskap alene, men kjennskap til Den Hellige. Det er Helligåndens oppgave å lodde djupene i Gud: "For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud." (1.Kor 2,10)
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar