I dag takker jeg Herren for den frikirkelige arven

På 1.mai lever jeg med minnene etter far. Helt frem til året før han døde - han døde i 1971 - marsjerte far under røde faner på Maidagen. Den het bare det: Maidagen,i bestemt form, entall, hjemme hos oss. Det var høytid å våkne opp tidlig om morgenen denne helt spesielle dagen, og så ta på seg det fineste vi hadde av klær, og så slå lag med far i 1.mai-toget. Helt fra jeg var en neve stor gikk jeg hånd i hånd med far under vaiende faner og bannere og markerte 'arbeidernes dag'.

På nytt slår det meg.at den frimenighetsbevegelsen jeg er en del av har sine røtter i nettopp arbeiderbevegelsen.  De første forstanderne for de frie menighetene i Norge, de første eldsterådene og de første medlemmene kom fra enkle kår, de var vanlige arbeidere. For første gang i norsk kristenhets historie kunne man som en helt vanlig industriarbeider, skomaker, smed bli valgt inn i et eldsteråd eller bli leder for en fri, uavhengig menighet, uten å bli arrestert og kastet i fengsel. Man trengte ingen embetseksamen, man behøvde ikke gå i kjole og ha pipekrage, og være statens mann for å bli prest.    De første frie menighetene ga verdighet til menneskene. Vanlige mennesker kunne forkynne Guds ord.

Vi har så mye å takke for denne dagen. Både for arbeiderbevegelsen som har kjempet for kristne idealer som frihet, brorskap og solidaritet, og for de frie menighetene uten statlig kontroll og innflytelse.                                                                                              

Billedtekst: Maleriet «Baptistene» (Baptisterna) av Gustaf Cederström 1886 viser troende dåp av baptister i Sverige. Foto: Wikipedia