Det er ikke alt man kan lese seg til

Søndag før pinse/Prekentekst: Joh 16,12-15

Vi lever i en tid hvor det det ikke er mangel på intellektuelle mennesker! Mange yrker krever skolerte folk. Det er ingen feil med det, men det er ikke mukig å lese seg til alt. Noe må åpenbares! 'Uten åpenbaring, blir folket ført på villspor', sier Skriften. 

Hva angår vårt åndelige liv er det slik, sier Jesus, at vi ikke kan bære alt med det samme, jfr v.12. Ting må modnes, vi må modnes. Det gis oss en chronos-tid, en klokketid, dager og år, men det gis oss også en keiros-tid, som er Guds velbehagelige tid, da Gud bryter inn i tiden, og handler. Som tiden går, vi modnes i lidelsens skole, vi gjør oss erfaringer med Gud, så åpenbares ting for oss. Det ser både gradvis og helt plutselig. Guds lampe gir lys over Skriften, vi ser ting i Guds lys vi aldri tidligere har sett. Som ingen kunne fortelle oss, eller vi kunne lese oss til. 

Det er et fantasisk løfte Herren gir oss i dag, på søndagen før pinse: "Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører skal han ale, og de kommende ting skal han forkynne dere." (v.13)

Den treenige Gud er ingen løgner, så Han blander ikke sammen litt visdom her og litt visdom der. Alt som kommer fra Gud er absolutt sanr, og absolutt rent. Derfor bør vi tenke oss om hvilke kilder vi drikker av. Er vannet rent? Jo, nærmere kilden vi kommer, jo renere er det.                                               

I den siste tiden har jeg tenkt mye  på ordene fra 2.Kor 6,14-18: "Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hva delaktighet har rettferd mmed lovløshet? Eller hva samfunn har lys med mørke? Og hva samklang er det mellom Kristus og Belial? Eller hva samfunn har en troende med en vantro? Og hva enighet er det mellom Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo hos dem og ferdes blant dem. Jeg vil være deres Gud og de skal være mitt folk. Gå derfor ut fra dem og skill dere fra dem, sier Herren, og rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere. Jeg skal være deres far, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, Den Allmektige."

Så skal vi ha med Gud å gjøre må vi drikke vann fra rene kilder, ikke urene. Da kan vi ikke blande litt herfra og derfra, for å spørre med apostelen: "... hva samfunn har lys med mørke?"

I samtalen med den skriftlærde Nikodemus, ser vi forskjellen mellom ervervet boklig lærdom, og guddommelig åpenbaring. I Joh 2,3 heter det: "Uten at en blir født på ny, kan han ikke SE Guds rike." Jeg merker meg ordlyden: SE Guds rike! Det trengs med andre ord åpenbaring. Våre øyne må ÅPNES! Hvorfor er det slik? Jesus gir oss svaret på det spørsmålet også i samtalen med jødenes rådsherre. I Joh 3,6 heter det: "Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd." Det er derfor Paulus ber som han ber, slik det er gjengitt i Ef 1,17-18: "Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, og gi deres hjerter opplyste øyne..." 

Et ord fra Kristusmystikeren Paulus, har levd et stille liv i meg en stund nå: 'For alt som blir åpenbaret, er lys.' (Ef 5,13) Eller som det heter i 2011-oversettelsen: 'alt som kommer for dagen, er lys.' Her er det djup, åndelige brådjup, som ikke jeg skal forsøke å sette ord på. Bare dette:

Dette er blitt mitt ord.

Vi kan ikke lese oss til alt. Det må bli åpenbaret for oss. Vi sier jo akkurat det: 'Det gikk opp et lys for meg!' I et nu, i brøkdelen av noen sekunder, forstår vi. Theodore Austin Sparks. sa ved en anledning: "Det er all forskjell i hele verden mellom en veldig interessant, klar og mental verdsettelse av ting vi finner i Guds Ord, og åndelig åpenbaring. Det er som to forskjellige verdener; men det er ganske umulig å få folk til å forstå forskjellen før det skjer noe på innsiden av dem. Med salvelsen kommer det åpenbaring, og salvelse og åpenbaring er helt nødvendig for å se det Gud er ute etter, både generelt og ned til minste detalj."

Til forsamlingen i Korint skriver apostelen Paulus: "Men Gud være takk, som i Kristus Jesus, alltid fører oss fram i triumftog og gjennom oss sprer duften av kunnskapen om ham overalt. For vi er Kristi vellukt for Gud." (2.Kor 2,14-15a) Den kunnskapen vi får om Gud gjennom vårt fornyede forhold til Jesus, og i samfunn med Den Hellige Ånd, gjør at vi påvirkes i så sterk en grad at selve vårt liv blir som en vellukt for Gud. Vi forvandles innenfra og ut. Gud leder oss frem til seier, og det er en seier som påvirker både vårt hjerte, sinn og følelsesliv. Da vil vi utstråle dem herlige duften av gudskunnskap og gudskjennskap, under alle forhold. Gudskunnskapens usynlige vellukt som apostelen Paulus skriver om, er en kraft. En kraft som løfter oss opp fra et nivå til et annet. Hjertene våre blir mykere. Vi blir mer følsomme for Den Hellige Ånd. Vår personlighet og karakter påvirkes slik at vi får mer av Jesu medfølelse, vi begynner å se mennesker med Jesu øyne. Så blir vår viktigste tjeneste å åpenbare for andre hva som skjuler seg i Guds karakter og personlighet.

Helligåndens oppgave, sier Jesus, er å 'veilede dere til hele sannheten'. Intet mindre. Ikke 'deler' av sannheten, men 'hele sannheten'. Når det er Den Hellige Ånd som er veilederen, kan vi være trygg på at han gjør jobben grundig. Helligånden taler nemlig ikke av seg selv, han har ikke fokus på seg, men kaster alltid glans over Jesus, gjør Jesus stor. All lære som ikke har Jesus i sentrum, og gjør ham stor, er uballansert, og i verste fall falsk. Ånden forkynner det Han hører, sier Jesus og så forkynner han om 'de kommende ting', med andre ord han åpenbarer og avdekker for oss det som skal skje, ikke bare om de siste tider, men dette handler også om Guds  konkrete ledelse.