Det er ikke alt man kan lese seg til

Søndag før pinse/Prekentekst: Joh 16,12-15

Vi lever i en tid hvor det det ikke er mangel på intellektuelle mennesker! Mange yrker krever skolerte folk. Det er ingen feil med det, men det er ikke mukig å lese seg til alt. Noe må åpenbares! 'Uten åpenbaring, blir folket ført på villspor', sier Skriften. 

Hva angår vårt åndelige liv er det slik, sier Jesus, at vi ikke kan bære alt med det samme, jfr v.12. Ting må modnes, vi må modnes. Det gis oss en chronos-tid, en klokketid, dager og år, men det gis oss også en keiros-tid, som er Guds velbehagelige tid, da Gud bryter inn i tiden, og handler. Som tiden går, vi modnes i lidelsens skole, vi gjør oss erfaringer med Gud, så åpenbares ting for oss. Det ser både gradvis og helt plutselig. Guds lampe gir lys over Skriften, vi ser ting i Guds lys vi aldri tidligere har sett. Som ingen kunne fortelle oss, eller vi kunne lese oss til. 

Det er et fantasisk løfte Herren gir oss i dag, på søndagen før pinse: "Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale av seg selv, men det han hører skal han ale, og de kommende ting skal han forkynne dere." (v.13)

Den treenige Gud er ingen løgner, så Han blander ikke sammen litt visdom her og litt visdom der. Alt som kommer fra Gud er absolutt sanr, og absolutt rent. Derfor bør vi tenke oss om hvilke kilder vi drikker av. Er vannet rent? Jo, nærmere kilden vi kommer, jo renere er det.                                               

I den siste tiden har jeg tenkt mye  på ordene fra 2.Kor 6,14-18: "Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hva delaktighet har rettferd mmed lovløshet? Eller hva samfunn har lys med mørke? Og hva samklang er det mellom Kristus og Belial? Eller hva samfunn har en troende med en vantro? Og hva enighet er det mellom Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo hos dem og ferdes blant dem. Jeg vil være deres Gud og de skal være mitt folk. Gå derfor ut fra dem og skill dere fra dem, sier Herren, og rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere. Jeg skal være deres far, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, Den Allmektige."

Så skal vi ha med Gud å gjøre må vi drikke vann fra rene kilder, ikke urene. Da kan vi ikke blande litt herfra og derfra, for å spørre med apostelen: "... hva samfunn har lys med mørke?"

I samtalen med den skriftlærde Nikodemus, ser vi forskjellen mellom ervervet boklig lærdom, og guddommelig åpenbaring. I Joh 2,3 heter det: "Uten at en blir født på ny, kan han ikke SE Guds rike." Jeg merker meg ordlyden: SE Guds rike! Det trengs med andre ord åpenbaring. Våre øyne må ÅPNES! Hvorfor er det slik? Jesus gir oss svaret på det spørsmålet også i samtalen med jødenes rådsherre. I Joh 3,6 heter det: "Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd." Det er derfor Paulus ber som han ber, slik det er gjengitt i Ef 1,17-18: "Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg, og gi deres hjerter opplyste øyne..." 

Et ord fra Kristusmystikeren Paulus, har levd et stille liv i meg en stund nå: 'For alt som blir åpenbaret, er lys.' (Ef 5,13) Eller som det heter i 2011-oversettelsen: 'alt som kommer for dagen, er lys.' Her er det djup, åndelige brådjup, som ikke jeg skal forsøke å sette ord på. Bare dette:

Dette er blitt mitt ord.

Vi kan ikke lese oss til alt. Det må bli åpenbaret for oss. Vi sier jo akkurat det: 'Det gikk opp et lys for meg!' I et nu, i brøkdelen av noen sekunder, forstår vi. Theodore Austin Sparks. sa ved en anledning: "Det er all forskjell i hele verden mellom en veldig interessant, klar og mental verdsettelse av ting vi finner i Guds Ord, og åndelig åpenbaring. Det er som to forskjellige verdener; men det er ganske umulig å få folk til å forstå forskjellen før det skjer noe på innsiden av dem. Med salvelsen kommer det åpenbaring, og salvelse og åpenbaring er helt nødvendig for å se det Gud er ute etter, både generelt og ned til minste detalj."

Til forsamlingen i Korint skriver apostelen Paulus: "Men Gud være takk, som i Kristus Jesus, alltid fører oss fram i triumftog og gjennom oss sprer duften av kunnskapen om ham overalt. For vi er Kristi vellukt for Gud." (2.Kor 2,14-15a) Den kunnskapen vi får om Gud gjennom vårt fornyede forhold til Jesus, og i samfunn med Den Hellige Ånd, gjør at vi påvirkes i så sterk en grad at selve vårt liv blir som en vellukt for Gud. Vi forvandles innenfra og ut. Gud leder oss frem til seier, og det er en seier som påvirker både vårt hjerte, sinn og følelsesliv. Da vil vi utstråle dem herlige duften av gudskunnskap og gudskjennskap, under alle forhold. Gudskunnskapens usynlige vellukt som apostelen Paulus skriver om, er en kraft. En kraft som løfter oss opp fra et nivå til et annet. Hjertene våre blir mykere. Vi blir mer følsomme for Den Hellige Ånd. Vår personlighet og karakter påvirkes slik at vi får mer av Jesu medfølelse, vi begynner å se mennesker med Jesu øyne. Så blir vår viktigste tjeneste å åpenbare for andre hva som skjuler seg i Guds karakter og personlighet.

Helligåndens oppgave, sier Jesus, er å 'veilede dere til hele sannheten'. Intet mindre. Ikke 'deler' av sannheten, men 'hele sannheten'. Når det er Den Hellige Ånd som er veilederen, kan vi være trygg på at han gjør jobben grundig. Helligånden taler nemlig ikke av seg selv, han har ikke fokus på seg, men kaster alltid glans over Jesus, gjør Jesus stor. All lære som ikke har Jesus i sentrum, og gjør ham stor, er uballansert, og i verste fall falsk. Ånden forkynner det Han hører, sier Jesus og så forkynner han om 'de kommende ting', med andre ord han åpenbarer og avdekker for oss det som skal skje, ikke bare om de siste tider, men dette handler også om Guds  konkrete ledelse.

Den jødiske parashah-praksisen, del 1

Jeg har gått rundt i huset og nynnet på en salmetekst: 'Guds ord, det er vårt arvegods, det våre barns skal være.' Det er en salme av Grundtvig fra 1817. Det har sammenheng med at jeg nylig har lest en artikkel om jødenes lange historie om det å studere og granske Guds ord. Er det noe vårt land trenger, så er det en bibelvekkelse.

Guds ord har alltid vært dyrebart for våre jødiske trossøsken. Slik burde det også være for oaa. Torahen De fem Mosebøkene) er spesielt dyrebare, og de fokuserer da også ukentlig på dem gjennom hele året. Faktum er at det jødiske samfunnet leser seg igjennom de fem Mosebøkene, hvert år gjennom en form for stadardisert syklus. De fem Mosebøkene deles opp i ukenrlige porsjoner kjent som 'den ukentlige parashah', og den er vanligvis fire til fem kapitler lang.

Dette gjøres av jøder over hele verden. De leser samme skriftavsnitt, samme skriftdel uke etter uke. Det gir jo en fantastisk mulighet til å samtale om det skriftavsnittet de leser. Og alle involveres. I familiene, studerer de samme skriftavsnitt, tilpasset deres aldersnivå. Barna lærer om innholdet på skolene. På fredag kveld under det ukentlige sabbatsmåltidet, erdet vanlig at far i familien å spørre de som sitter rundt bordet om hva de har lært denne uken fra de skriftavsnittet de har lest. Vanligvis vil han også ha en kort undervisning om det samme, ofte med en praktisk tilnærming.

Når begynte så denne tradisjonen med å lese de 5.Mosebøkene en gang i året? Man daterer den tilbake til den tiden da Moses levde. I 5.Mos 31,9-13 heter det:

'Moses skrev ned denne loven og ga den til prestene, Levi-sønnene, som bar Herrens paktkiste, og til alle de eldste i Israel. Og Moses ga dem dette påbudet: Hvert sjuende år, i ettergivelsesåret, under løvhyttefesten, når hele Israel kommer og trer frem for Herren sin Guds ansikt på det stedet han velger seg ut, skal du lese opp denne loven foran hele Israel, slik at de hører det. Kall folket sammen, men, kvinner og barn, og innflytterne som bor i byene dine, slik at de hører og kan lære å frykte Herren deres Gud og trofast følge hvert ord i denne loven. Også barna deres, som ennå ikke kjenner den, så de lærer å frykte Herren deres Gud så lenge dere får leve i det landet dere skal legge under dere når dere går over Jordan.'

Ordene fra %.Mos.31 viser oss at Torahen skulle leses for hele nasjonen hvert syvende år under Sukkot - løvhyttefesten. Dette er første gang i Skriften vi finner en befaling om at Guds Ord skulle leses sammen offentlig.

Men dessverre dette budet ble ikke alltid fulgt gjennom Israels historie. I 2.Kong.23, 1-2 lærer vi at mange generasjoner senere, måtte kong Josia (641-610 f.Kr.) måtte gjeninnføre praksisen med den offentlige lesningen av Skriften. Gjennom det babylonske eksilet, som starte i år 586 f.Kr. ble denne praksisen nok en gang forsømt. Når jødene vendte tilbake til Israel rundt 70 år senere - omkring 450 år f.Kr. - leser vi at Esra og Nehemja samlet folket sammen for å lese. Esra begynte å lese fra Torahen tidlig om morgenen og fortsatte å lese til middagstid (Nehemja 8,1-4)

Esra og Nehemja visste at folket trengte å høre Herrens Ord på regulær basis slik at de visste hvordan de skulle tjene ham, men det var umulig for folk flest å ha sine egne kopier av Skriften å lese fra. Håndskrevne Skriftruller var svært kostbart. Dermed ble det etablert et system for offentlig lesning av Skriften, som eksisterer den dag i dag i de fleste ortodokse synagoger, hvor deler av Torahen leses offentlig om morgenen tirsdager og torsdager. Og hver sabbatsdag,leses hele avsnittet av Torahen for inneværende uke.

Hva så med den nytestamentlige forsamlingen? Det skal vi se nærmere på i neste artikkel.

fortsettesD

Lance Lambert om Guds ord

I en uklar, mørk, forførerisk tid, hvor stadig flere innen den nye nådebevegelsen og andre vraker Guds ord, er jeg så takknemlig for at Lance Lambert (bildet), en anerkjent og pålitelig profetisk røst i vår tid, etterlot seg en tydelighet hva angår synet på Bibelen. Fra en tale han holdt for en tid tilbake (Prepared by Understanding God's Goals), har jeg oversatt følgende:

"Guds ord inneholder ikke Guds ord, det er Guds ord. Bibelen inneholder ikke bare Guds ord, den er Guds ord. Den er ikke bare en del av Herrens råd, den er hele Herrens råd. Vi trenger som aldri før, i de dagene som ligger foran, hvor et angrep av kolossale dimensjoner blir rettet mot autensiteten og relevansen av Guds ord å være de hvis ordet blir funnet. Vi må være de som Kristi ord bor i. Guds ord skal være plantet i oss. Det skulle vokse i oss.Vi ttenger Guds ord som aldri før."

Profetene og Kristi Ånd

Hvorfor skal vi lese Bibelen? Peter Halldorf gir i en av sine siste fastbetraktninger et svært godt svar. Han henviser til ordene i 1.Pet 1,11:

"Om denne frelse var det profetene gransket og ransaket, de som profeterte om den nåde som dere skulle få, idet de gransket hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem viste fram til når han forut vitnet om Kristi lidelser og herligheten deretter."

"Dagens epistel fra 1.Petersbrev bekrefter hvordan den unge kirken leste og oppfattet den hebraiske Bibelen: det var Kristi Ånd som talte i profetene, hevder apostelen... Med den overbevisningen blir lesningens primære hensikt aldri kunnskap for dens egen skyld, men leserens og lytterens frelse og guddommeliggjørelse. Vi leser for å bli forklarede - ikke for å søke forklaringer."

Foto: YouTube

Bibelen med stor B

Jeg ser flere og flere som skriver Bibelen med liten b - også troende. Det kan kanskje virke ubetydelig, men jeg synes faktisk ikke det. Alle de som tror at Bibelen er Guds evige, uforanderlige, autoritative ord for liv og lære, burde skrive Bibelen med stor B. Dessuten tror jeg faktisk det er korrekt ut fra rådene Norsk språkråd gir.

La oss ha ærbødighet for Den Hellige Skrift.

Skriften synger om Kristus

'Da Herren etter sin død viste seg for de elleve disiplene trodde de at de så en ånd. Jesus lot dem røre ved seg; Han som hadde latt seg korsfeste. Men det var ikke tilstrekkelig for Ham å la dem røre ved seg. Han ville viste til Skriftene for å befeste troen i deres hjerter og fordi Han så oss som ennå ikke var født; vi som ikke har mulighet til å røre ved Kristus, men som kan få lese om Ham.

Apostlene trodde fordi de fikk røre ved Ham. Men hva kan slike som oss gjøre? Kristus for opp til himmelen og skal ikke komme igjen før ved tidenes ende for å dømme levende og døde. På hvilken grunn kan vi bygge vår tro, hvis ikke ved hjelp av Skriftene som Herren viste til for å styrke troen hos dem som rørte ved Ham?

Han åpenbarte for dem meningen med Skriftene som viser at Kristus måtte lide og oppfylle alt som sto skrevet om Ham hos Moses, profetene og i Salmene. Herren gjennomgikk hele Det gamle testamente. Han synes å favne hele dets bredde.

Velg et hvilket som helst avsnitt, og vi kan få høre hvordan Skriften synger om Kristus - forutsatt at vi har ører som kan fange opp tonen. Herren åpnet apostlenes sanser slik at de forsto Skriftene. Det er vår bønn at Han også skal åpne våre sanser'.

Augustin (354-430), biskop i Hippo, gjengitt i Kysse spor av Peter Halldorf, Luther forlag 2002, side 44.