Feiger vi ut eller våger vi å stå som Daniels menn?

 "De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet. Og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden." (Åp 12,11) 

Dette ordet kom til meg i går, lørdag 28.juni, og med det et sterkt Gudsnærvær. Jeg skrev en bok for en del år siden med tittelen: 'En tro verd å dø for', om Døperbevegelsens historie. Igjen ble det aktuelt for meg å spørre meg selv: er min tro verd å dø for? Det er virkelig et ransakende spørsmål.

Går jeg kompromissets vei? Gir jeg etter for tidsånden? Feiger jeg ut? Dette er igjen blitt så alvorlig for meg. Er jeg en røst som roper i villmarken, som døperen Johannes? 

Om døperen Johannes heter det: "Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette!" (Matt 3,3)

Det kreves troskap av en som forkynner Guds ord. Jeg skal en dag stå til rette for det jeg har sagt og det jeg har skrevet. Derfor trenger jeg å gjøre som sangen sier: '

Våg å stå som Daniel

Sett deg for et hellig mål, åpent det bekjenn! Stå i rekken fast som stål og kjemp som Daniels menn.

Kor: Våg å stå som Daniel, hjelp fra himlen vent! Fatt som han et hellig forsett, gjør det fritt bekjent.

Feige sjeler mistet har håp om himmelen. De ei korsets banner bar og stred som Daniels menn.

Stolte kjemper styrtet om, falt i døden hen, om dem rett i møte kom en flokk av Daniels menn.

Tross da Satan og hans makt, løft ditt banner venn: seirens krone er henlagt til alle Daniels menn.

Sang og melodi av Philip Paul Bliss (1873) Oversatt til norsk to år senere. Jeg er redd den ikke kunne vært skrevet i dag.

Med Ånden som lærer

Noen tanker om evangelieteksten for Søndag før pinse, tredje rekke, som er hentet fra Joh 16,12-15: "Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. Alt det som min Far har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt og forkynne det for dere."

For oss som lever i tiden etter apostlene er den bibelske åpenbaringshistorien avsluttet. Det kommer ingen nye åpenbaringer etter at punktum er satt i Åpenbaringen 22,21 som er det siste verset i de kanoniske skrifter. Nye åpenbaringer som kommer i tillegg til kanon er det bare en ting å si noe om: de er alle sammen falske! Uten unntak!

Men det betyr ikke at vi ikke trenger åpenbaring og lys over Skriften! Jesus hadde mye på hjertet i dagene mellom påske og pinse. Mye han ville undervise disiplene om. Evangelisten, legen og kirkens aller første historiker, Lukas, forteller oss at: "I førti dager viste han seg for dem og talte til dem om det som hører Guds rike til." (Apg 1,3) Likevel var det noe han ikke kunne fortelle dem, og Jesus begrunner det med at de ikke var modne for det! "Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå." (v.12)

Dette har vi sikkert merket selv. Skriften åpner seg gradvis opp for oss. Bibelord vi har lest gjentatte ganger, men som har vært dunkle eller som vi har lest overfladisk, får plutselig Åndens lys over seg og vi ser! Kanskje for første gang! Vi ser sammenhenger og ordene blir levende og vi undre oss over at vi ikke har sett dette før. Men vi har ikke vært modne for det. Tiden har ikke vært inne. Dette gjelder også Åndens ledelse. Ånden kan sette hindringer i veien for oss, for tiden er ennå ikke inne. Slik ledet også Ånden apostelen Paulus. Det kan du lese om i Apg 16,6-10.

"Men når Sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten." (v.13)

I disse versene hentet fra Jesu avskjedstale til disiplene, forteller Jesus også om det som er Den hellige ånds fremste oppgave: å herliggjøre Jesus! Med andre ord gjøre Jesus stor.

Den hellige ånd peker aldri på seg selv, men alltid på Jesus. Ånden drar oppmerksomheten mot Sønnen.

Tro mot Skriften

 Mange oppsøker bibellærere som sier det de vil høre, ikke det de trenger å høre. Ønsket om å bli likt og akseptert har fått noen lærere til å lage utvannede representasjoner av Guds sannhet. Det er en populær måte å lede på fordi det kan trekke en mengde men ikke oppfylle kravene til bibelsk ledelse.

Mot slutten av sitt liv, nær tidspunktet for sin død, skrev Paulus sitt siste brev, 2. Timoteus. Han hadde avsluttende tanker å formidle til Timoteus som ville være viktige hvis Timoteus fortsatte å følge Paulus’ eksempel.

Paulus skrev: «Du må være tro mot det du har blitt lært. Du vet at det er sannhet, for du vet at du kan stole på dem som lærte deg» (2. Timoteus 3:14). Timoteus, som alle lærere, kunne bli fristet til å vandre bort fra innholdet og sannheten i Skriften som underviser om menneskers meninger og tolkninger, men ikke Guds sannhet.

Paulus minnet Timoteus om sin personlige historie: "Du har blitt undervist i de hellige skrifter fra barndommen av, og de har gitt deg visdom til å motta frelsen som kommer ved å stole på Kristus Jesus" (vers 15). Uten Skriftens visdom ville Timoteus bli fristet til å drive bort fra sannhetens forkynnelse og lære det som er populært, men ikke den fullstendige sannheten.

Paulus minnet Timoteus om grunnen og hensikten med hvorfor han skulle forbli tro mot Guds ord: «Hele Skriften er inspirert av Gud og er nyttig for å lære oss hva som er sant og for å få oss til å innse hva som er galt i våre liv. Den retter oss når vi tar feil og lærer oss å gjøre det som er rett» (vers 16). Når Skriften blir forkynt som Guds sannhet, vil den minne oss om hvor vi har kommet på avveie, spesielt når det som blir undervist kan høres hardt og korrigerende ut for ører som ikke er opplært til å høre og stole på sannheten.

Da Paulus kom til slutten av sin undervisning om å forbli tro mot Guds ord, ga han Timoteus grunnen til at dette er så viktig: "Gud bruker det til å forberede og utruste sitt folk til å gjøre all god gjerning" (vers 17). Å være fullt utstyrt for disse gode gjerningene er å være en person som har omfavnet Skriftens sannhet.

Paulus fortalte Timoteus hva det vil kreve av ham å holde seg til ordet i sin tjeneste: «Forkynn Guds ord. Vær forberedt, enten tiden er gunstig eller ikke. Korriger tålmodig, irettesett og oppmuntrer ditt folk med god lære» (2. Timoteus 4:2).

På slutten av sin undervisning ga Paulus en siste advarsel til Timoteus: «For en tid kommer da folk ikke lenger vil lytte til sunn og sunn lære. De vil følge sine egne ønsker og vil se etter lærere som vil fortelle dem hva de kløende ørene vil høre. De vil forkaste sannheten og jage etter myter» (vers 3-4).

Vi trenger ikke å følge villfarelsens vei hvis vi forblir tro mot Guds ord og søker lærere som vil gjøre det samme. Disse lærerne vil snakke sannheten i kjærlighet selv om den sannheten er ubehagelig og konfrontere oss der vår tro har tatt en feil vending. Det er beviset på sunn og sunn undervisning.

- Garris Elkins. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

En stille stund med Guds ord

 Minst en halvtime hver dag (jo mer jo bedre), bør du ta Bibelen med deg og gå bort fra familien og folkene dine; du kan gå alene i villmarken, eller stille deg på toppen av en bakke, eller bli alene på et bestemt sted, eller sitte stille på rommet ditt. Du bør knele for Herren og ha fellesskap med Gud Faderen og Herren Jesus, hans Sønn, i stillhet. Hvis du gjør dette. du vil se hans kraft manifestert i deg. Hans herlighet, hans kjærlighet og hans hellighet vil være mye mer ekte for deg dag for dag.

Jeg føler at den største mangelen blant dagens troende er mangelen på en rolig tid med Gud. Troende bryr seg for mye om sosiale møter og samtaler med mennesker. De har forsømt sitt fellesskap med Gud. 

- Watchman Nee/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Gjør djupdykk i Skriften

 "Hvis sorg rammer deg, dykk ned i [Skriften] som i et medisinskap; ta fra dem trøst i vanskelige tider, uansett om dine problemer er tap, eller død, eller tap av slektninger; eller snarere ikke bare dykk inn i dem, men ta dem helt inn i tankene dine , selv uten dem."

- Hl. Johannes Chrysostomos. Oversatt av Bjørn Olav Hansen

Han overlevde på grunn av Salmenes bok

 I går fikk jeg høre historien om den rumensk-ortodokse munken, fader Damaskrene, og ble djupt grepet. Fader Damaskrene var forstander for et kloster på grensen mellom Romania og Moldova. Så kom kommunistene, og klosteret ble tvangsoppløst. Munkene fikk klippet av skjegget og fratatt munkeklærne. Fader Damaskrene ble beordret til tvangsarbeid i en kullgruve.

Hvordan skulle han holde fast ved troen? Han var fratatt Bibelen sin, men hadde klart å smugle med seg en kopi av Salmenes bok. Det beksvarte mørket under jorden, i lyset av en lommelykt leste og ba han seg gjennom flere tiår i fangenskap, og troen overlevde. Lese fikk han anledning til når han hadde fylt en kullvogn med kull og ventet på den neste. Han ble først satt fri i forbindelse med kommunismens sammenbrudd i Øst-Europa. Han som fortalte meg historien kjenner denne ortodokse munken, og har sett den slitte utgaven av Salmenes bok han leste i. Den bar tydelig preg av svarte merker etter kull fra munkens fingre.

Hvor høyt verdsetter vi at vi eier en Bibel og kan lese den?

Om å fjerne Guds ord

 Nylig har jeg lagt merke til at folk forkaster deler av Skriften som forteller oss at visse tekster ikke gjelder oss eller at teksten ikke åpenbarer Guds hjerte. Det er et konsekvensvalg å ta. Å forkaste Guds ord er ikke noe nytt. Det har skjedd før i historien, med alvorlige konsekvenser.

Da Jeremia profeterte for nasjonen, ble budskapet hans skrevet på en bokrull. Den ble lest opp for noen av landets tjenestemenn. Da embetsmennene hørte budskapet: "så de på hverandre med skrekk" (Jeremia 36:16). De som leste bokrullen var redde for det de hørte og ba Jeremia gjemme seg. Embedsmennene tok med seg bokrullen til kongen for å få den lest opp for ham og hans embetsmenn.

Mens de leste ordene: «Hver gang Jehudi leste ferdig tre eller fire kolonner, tok kongen en kniv og skar av den delen av rullen. Han kastet den deretter i ilden, seksjon for seksjon, til hele rullen var brent opp. Verken kongen eller hans tjenere viste noen tegn til frykt eller omvendelse ved det de hørte. Selv når Elnatan, Delaja og Gemarja tryglet kongen om ikke å brenne bokrullen, ville han ikke høre på» (vers 23-24).

Da Jeremia hørte hva kongen hadde gjort, skrev han ordet om og sendte det tilbake til kongen. I tillegg til ordet var konsekvensene av kongens avgjørelse og for nasjonen som forkastet Guds ord alt fordi "De ville ikke lytte til mine advarsler" (vs. 31).

Vær forsiktig med hva du velger å avvise og forkaste fra Guds ord. Det vi fjerner fra hans ord kan være nettopp det vi trenger for å redde oss når usikre tider kommer, og forvirringen florerer.

"Gresset visner, blomsten visner, men vår Guds ord skal stå til evig tid" (Jesaja 40:8).

- Garris Elkins. Til norsk ved Bjørn Olav Hansen (c)

Det dyrebareste vi eier

 Det mest dyrebare som er gitt oss er Bibelen. Guds ord uten åpenbaring gjør at vi tørker opp. Den Hellige Ånd uten Guds ord gjør at vi blåses opp, men gjennom Ordet og Ånden vokser vi opp.

Det store frafallet vi har i Kristi kropp handler om at man sporer av fra Guds ord og lar seg påvirke av tidsånden i verden. Den kommer inn midt i kirken og blant dens forkynnere. 

Men vi vil ha åpenbaringens Ånd. Den holder oss på sporet.

Å meditere på Guds ord er en hemmelighet for oss. Ikke bare lese det, men grunne på det. Da er det som et frø som går fra hodet og ned i vår ånd.

- Fra en tale av Kjell Haltorp, pastor i Zion Vanse, Lista pinsemenighet 30. november 2023

Hamas er beskrevet i Bibelen

HAMAS er akronymet som brukes for det offisielle navnet på den islamske motstandsbevegelsen, et politisk parti som har kontroll i Gaza, men få mennesker vet at Bibelen spesifikt snakker om Hamas – ved navn – mer enn 60 ganger!

Faktisk, ifølge Bibelen, førte Hamas til den første store ødeleggelsen av hele menneskeheten. I 1Mo 6:11 står det: "Nå var jorden fordervet i Guds øyne og full av vold." Det hebraiske ordet for vold her er Hamas. Hamas betyr i denne forstand vold, ondskap, grusomhet. Det kan til og med bety falskt vitne.

Hvis vi erstatter det engelske ordet med det rette hebraiske ordet, vil 1. Mosebok 6:11-13 lese slik: «Nå var jorden fordervet i Guds øyne og var full av HAMAS. Gud så hvor korrupt jorden var blitt, for alle menneskene på jorden hadde fordervet sine veier. Så Gud sa til Noah: «Jeg skal gjøre slutt på alle mennesker, for jorden er fylt med HAMAS på grunn av dem. Jeg kommer sannelig til å ødelegge både dem og jorden.»

Mens teksten her i 1. Mosebok tydelig er rettet mot menneskenes natur før flommen, er bibelsk språk ofte symbolsk og profetisk, og har flere formål over tid og gjennom generasjoner i verden. Det er ikke bare transgenerasjonelt, men er transkulturelt, og har bestått tidens tann.

​HAMAS har skrevet i sin egen grunnlov at de er direkte relatert til vold, slik det hebraiske ordet indikerer. I artikkel 8 i HAMAS-charteret står det skrevet: "Allah er dens mål, profeten er forbildet, Koranen dens grunnlov, jihad dens vei, og døden for Allahs skyld er den høyeste av dens ønsker."

Vi deler i vår siste podcast hvordan ordet "Hamas" ikke bare finnes i 1. Mosebok, men også er skrevet om av profeten Joel, og han skriver på en måte der Hamas virkelig begynner å få en moderne betydning.

Profeten Joel sier i kapittel 3:

"Men Egypt skal bli øde, Edom en ørken ødemark, på grunn av HAMAS gjort mot Judas folk,

i hvis land de utøste uskyldig blod. Juda skal være bebodd for alltid og Jerusalem gjennom alle generasjoner. Skal jeg la deres uskyldige blod være uhevnet? Nei jeg vil ikke."

Igjen fyller dagens Hamas denne profetien til Joel. Deres charter sier: "Israel vil eksistere og fortsette å eksistere til islam vil utslette det, akkurat som det utslettet andre før det."

Salmisten skriver også om Hamas i Salme 140:

"Redd meg, Herre, fra onde mennesker! Beskytt meg mot menn med HAMAS-vold, som legger opp onde planer i sine hjerter og vekker krig hver dag. De gjør tungene skarpe som en slanges; giften av hoggormer er på leppene deres. Selah"

"Bevar meg, Herre, fra de ugudeliges hender! beskytte meg mot menn fra HAMAS som planlegger å snuble i føttene mine. Stolte menn har gjemt en snare for meg; de har spredt ut snorene i garnet sitt og har satt feller for meg på min sti. Selah"

Det er tydelig at Bibelen har mye å si om Hamas.

- Eugen Bach/Back to Jerusalem/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

​

Les i Bibelen til Han taler til deg

"Jeg husker fra mine tidlige år som en kristen, at jeg leste i Bibelen inntil Han talte. Jeg husker jeg leste meg igjennom Evangeliet etter Lukas, at jeg leste inntil Han talte til meg. Jeg levde av Hans stemme. Jeg studerte Hans skrevne ord. Du leser og plutselig blir et vers levende for deg. Da skal du stanse opp, fordi da har du funnet hvor livet befinner seg for deg. strek under, slå opp krysshenvisningene under verset - eller lag dine egne, gjør deg personlige notater i margen.

Blar du igjennom en slik velbrukt Bibel finner du merker etter tårer. Jeg husker at jeg en gang befant meg i en skog, hvor jeg ropte ut til Gud, fordi jeg trengt virkelig et gjennombrudd - og Herren talte til meg ut fra Efeserbrevets fjerde kapittel. Jeg har aldri vært den samme siden."

-  Fra en tale av Bill Johnson (bildet). Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Om å øse ut sine vonde erfaringer for Herren

Jeg oppholder meg for tiden i 1.Samuelsbok i min daglige bibellesning, og har dvelt noen dager ved det som har fått benevnelsen 'Hannas lovsang', i kapittel 2,1-10. Så mye nød, fortvilelse og lengsel denne barnløse jødiske kvinnen setter ord på!

Jeg har lest disse ordene så mange ganger før, siden jeg begynte å lese Bibelen stort sett daglig siden 1972, men det er alltid noe nytt å finne! Det er jo det som gjør Bibelen så spennende og annerledes. Det som slår meg denne gangen er Hanna's ærlighet, og hvordan hun vever sine egne livserfaringer inn i bønnen. Hun pynter ikke på språket, men øser ut sitt hjerte for Gud.

Bønnen er preget av de bitre livsefaringer Hanna har gjort seg med sin manns medhustru, Peninna. I det første kapittlet leser vi at: "Hennes rivalinne krenket og plaget henne for å egge henne til vrede, fordi Herren hadde lukket hennes morsliv." (1.Sam 1,8)

Denne vonde livserfaringen setter hun ord på for Gud. Her har vi mye å lære av Hanna! Hør bare:

"Tal ikke for mange høye ord! La ikke frekke ord gå ut av deres munn. For en allvitende Gud er Herren og han prøver alle gjerninger." (1.Sam 2,3)

Og den barnløse Hanna holder fast ved Herrens løfter og minner Herren om dem, idet hun sier: "Hun som var ufruktbar føder sju barn, mens den som er rik på sønner visner bort." (v.5b) Syv er fullkommenhetens tall. 

Hanna har full tillit til Herren, at Han hører hennes inderlige begjæringer: "Slik ba hun lenge for Herrens åsyn...men jeg utøste min sjel for Herrens åsyn..."(1.Sam 1,12 og v.15b) Dette ser vi konkretisert i kap.2, vers 8: "Han reiser den ringe av støvet. Han løfter den fattige opp av smusset for å sette ham hos fyrster og gi ham et ærefullt sete." 

La oss tale ut med Gud om alt, og la livserfaringene våre - på godt og på vondt - sette farge på språket vårt.

Åpenbaringsboken er høyst tidsaktuell

Jeg absolutt elsker Åpenbaringsboken. Det er for meg den mest relevante og spennende boken i hele Bibelen. Selvfølgelig elsker jeg alle 66 bøkene, men det er noe helt spesielt og levende som involverer Åpenbaringsboken.

Det er åpenbaringen av Jesus Kristus og hans endelige plan for forløsning (og hans seier over denne verdens gud) gitt av Gud til ham for å bli åpenbart for hans tjenere. Begrepet "Åpenbaring" kommer fra det greske ordet "apokalypse/apokalupsis" som betyr avsløring eller avdekking. Derfor er selve boken åpenbaringen, avsløringen, avdekkingen av Herren Jesus Kristus, Yeshua vår Messias.

Interessant nok er omtrent 278 av de 404 versene referanser til flere hundre skrifter fra Det gamle testamente som er fremhevet i denne fantastiske boken. Den beskriver tronromsaktivitet; den utrolige syvfoldige åpenbaringen av Herrens herlighet som øverste konge og dommer; Åndens virksomhet gjennom syv menighetstider; avslører det som tidligere har vært skjult; og kulminasjonen av denne tidsalderen som leder inn i Rikets tidsalder når Herren selv kommer tilbake med sin brud for å herske og regjere på planeten Jorden i 1000 år.

For tiden skaper Kristi Ånd i oss et folk for disse fantastiske siste-dagers profetiske oppfyllelser.

- Paul Keith Davis/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Om å brenne Bibelen

Forleden dag leste jeg om en pastorkollega som hadde "lyst til å brenne en Bibel i offentlighet" med begrunnelsen "at det som brenner er ark med bokstaver" - og han støttes av flere andre pastorer! Jeg kjenner jeg blir bare trist over den manglende respekt for Guds evige, uforanderlige ord som er "innblåst av Gud", og som våre trossøsken gikk i døden for å eie et eksemplar av. Fremdeles er det slik at Bibelen er en forbudt bok i mange land, og den skrives av for hånd for at flere skal få lese den. 

Jeg har selv vært vitne til at en kristen fra den tredje verden plukket opp en Bibel som en pastor fra  Vesten hadde lagt fra seg på gulvet, og la den på talerstolen i ærbødighet for Den Hellige skrift. Har vi mistet noe underveis vi som representerer det rike Vesten?

Jeg synes vi som kristne her i Vesten burde være mye mer takknemlige for at vi er så heldige at vi eier en Bibel, og kan lese den uten å bli arrestert. Det kan komme en tid da den også blir forbudt her i  Vesten også. 

Jeg liker heller ikke at man brenner andre religioners skrifter. Vi skal ha respekt for alle mennesker. 

Gud taler. Hvem lytter?

 Hele den kristne tradisjonen har sett på Maria fra Betania som en typisk representant for det kontemplative livet. Maria setter seg ved Jesu føtter og lytter til hans ord. Hun gjør nettopp det alle mennesker gjør når de vil leve et kontemplativt liv. Kontemplasjon er ikke det å speile seg selv, slik mange tror. Det er heller ikke å synke ned i et bunnløst, kosmisk djup. 

Vår Gud er ikke stum. Han er en Gud som taler, som uttrykker seg. Gud sier ett ord, og verden blir til. Gud taler til Abraham, til Moses, til Samuel. Hele Bibelen er Guds ord. Det er livsviktig for Gud å tale. Allerede før verden og mennesket var til, talte Gud. Gud har aldri kunnet beholde sin rikdom for seg selv. Fra evighet av har han talt et Ord som uttrykker ham totalt. Det er dette Ordet som kommer til verden. Når Gud kommer til oss i menneskeskikkelse, kommer han som Ordet, som Faderens endelige Ord. 

Man skulle tro at verden holdt pusten når Gud taler sitt Ord. Vi skulle vente at verden lyttet i respektfull taushet. Og vi kan lese dette i Visdommens bok: "Midt på natten, da en dyp stillhet hersket overalt, for ditt allmektige ord ned på jorden fra din kongetrone" (Visd 18,14-15).

Men hvor har det blitt av denne tausheten? Hvem i vår tid gjør som Maria? Alle vil snakke, men hvem vil lytte?

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 266

Guds ord står fast til evig tid

Nylig måtte jeg ta en avgjørelse. Mens jeg ba, husker jeg at Herren lovet å lede oss med sin fred. Så jeg ba om hans fred i den retningen vi skulle gå. Herren ga oss ikke bare en bestemt fred, men alle bitene begynte å falle sammen. Våre hjerter var fulle av takksigelse, vi visste at Gud hadde besvart vår bønn.

Hvor fantastisk når Guds ord er innebygd i våre hjerter, og vi lærer å støtte oss på hans ord når vi ber og tror på det. Hvor viktig er vår daglige hengivenhet, og at vi bruker tid på å tenke på hans ord; at hans ord kan komme til tankene når vi trenger det og bli tilegnet våre liv.                                                  

«Ditt ord har jeg gjemt i mitt hjerte, så jeg ikke skal synde mot deg» Salme 119:11.

Den Hellige Ånd vil minne om ord Jesus har talt, det er hans del. Men det må være der for at vi skal huske det, det er vår del!

«Men Talsmannen, som er Den Hellige Ånd, som Faderen vil sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere» Joh 14:26.

Herrens ønske er at sannheten er djupt forankret i våre hjerter og tankemåte. Når vi ser på ham med et lyttende øre, kan vi be og tro på at Herrens ønske skal bli oppfylt i oss.

"Se, du ønsker sannhet i det indre, og i det skjulte skal du gjøre meg kjent med visdom" Salme 51:6.

Herren har lovet: "Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri" Johannes 8:32. Igjen kan vi be inn i Guds ord og tro på at det fungerer i våre liv. Hvilken frihet vi kommer inn i når vi først søker hans velsignelse, hans fred og hans nærvær i våre liv.

Hvilken oppmuntring vi har gjennom hans ord! "Mine kjære, jeg ønsker fremfor alt at du må ha det godt og ha det godt, likesom din sjel har det godt" 3 Joh 1:2. Hans ord er dyrebare og verdsettes.

"Ditt ord er meget rent, derfor elsker din tjener det" Salme 119:40.

«Behagelige ord er som en honningkake, søte for sjelen og helse for beinene» Ordspråkene 16:24.

"Ditt ord er en lampe for mine føtter og et lys for min sti" Salme 119:105.

"Legg til mine skritt etter ditt ord, og la ingen misgjerning herske over meg" Salme 119:133.

Guds ord er sant fra begynnelse til slutt. Vi kan hvile i hans ord og vite at det vil bli oppfylt. Vi kan si hans ord. Tenke hans ord. La hans ord lede våre tanker og følelser. Vi kan dele hans ord med andre.

«Min tunge skal tale om ditt ord, for alle dine bud er rettferdighet» Salme 119:172.

Herren berømmer dem som kjenner Guds ord, og med rette anvender det på deres livsomstendigheter:

«Studer for å vise deg godkjent for Gud; en arbeider som ikke trenger å skamme seg, som deler sannhetens ord rett.» 2 Timoteus 2:15

"La de eldste som er gode forstandere, regnes verdige til dobbelt ære, særlig de som arbeider i ordet og i læren." 1. Timoteus 5:17

Når du tar deg tid til å bruke tid i Guds ord i dag, kan du finne oppmuntring, styrke og fred. Ikke bare å lese som på et maraton. Men ta et skriftsted, et vers og se på konteksten, og ta deg tid til å la det verset sette seg i hjertet ditt.

Måtte det rette ordet komme til tankene til rett tid, mens du går nedover veien livsveien. Uansett behov, kan du finne trøst og håp når du ser på Guds ord, ta deg tid til å dvele ved Guds ord og huske Guds ord. Måtte fred, visdom, helbredelse og styrke gis til din ånd.

Uansett omstendigheter kan vi være i stand til å si: «Jeg har gledet meg over veien for dine vitnesbyrd, like mye som over all rikdom. Jeg vil grunne på dine befalinger og se på dine veier. Jeg vil fryde meg i dine lover, jeg vil ikke glemme ditt ord.» Salmene 119:14-16

Slik David posisjonerte seg, må vi også posisjonere oss selv. "Du er mitt skjulested og mitt skjold, jeg håper på ditt ord." Salmene 119:14

"Jeg vil tilbe til ditt hellige tempel og prise ditt navn for din miskunnhet og for din sannhet, for du har opphøyet ditt ord over ditt navn." Salme 138:2

Måtte vi huske at Herren virker og beveger seg gjennom sitt ord! Han har opphøyet sitt ord til og med over sitt navn. Måtte vi skjule hans ord i våre hjerter, slik at de gjennom valgene vi tar, kan bli erfaringsmessig våre.

- Nancy Taylor Tate/PAROUSIA MINISTERIES/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Nasjonal bønnedag med fokus at Bibelen på svensk har vært tilgjengelig i 500 år

I dag, på Sveriges nasjonaldag, står vi sammen med svenske bedere og velsigner vårt naboland! Den svenske nasjondagen er samtidig Sveriges nasjonale bønnedag. Det er bønnenettverket Sverigebönen som står som arrangør av den nasjonale bønnedagen. Visjonen for sverigebönen har lenge vært å arveide for at det holdes bønnesamlinger i alle Sveriges 290 kommuner på nasjonaldagen. I skrivende stund er det rundt 110 registrerte bønnegrupper i 93 kommuner i landet, men antallet vokser hele tiden. I tillegg er det mulig å registrere samlingen din helt til siste slutt.

Her er bønnemnene for dagen i dag: 

* Be att Herren väcker bönens ande hos sitt folk i Sverige till att komma samman i enhet, kärlek och frimodighet till bön för vårt land på varje ort.

* Be till skördens Herre om skördearbetare till den skörd som är mogen att bärgas i vårt land (Matt 9:38).

* Be för alla kyrkoledare på varje ort, om mod, vishet och hjälp till samordning av bönesamlingarna på nationaldagen.

* Be för Guds egendomsfolk Israel, om nåd, kraft och uthållighet i prövningens tid.

I forbindelse med nasjonaldagsbønnen er det spesielt fremhevet at det er 500 år siden Gustav Vasa tiltrådte som svensk konge, noe som resulterte i dannelsen av den staten vi har i dag. 

Bare noen få år senere, i 1526, ble Det nye testamente utgitt på svensk for første gang, senere fulgt av Det gamle testamente, som betyr at Bibelen har vært tilgjengelig på svensk i nesten 500 år.

Fellesskap - et hjertes egenskap

Jakten på fellesskap er et djupt menneskelig søk, og jeg har følt at det ideelle fellesskapet for det meste forblir gjenstanden for mine håp og drømmer. Men jeg har også erfart at hvis jeg holder disse håpene og drømmene i live, vil ekte fellesskap åpenbare seg på de mest uventede steder og tider. På en eller annen måte er fellesskap først og fremst en egenskap ved hjertet, en egenskap som berører alle de du møter i livet ditt, ikke bare din egen familie, men også menneskene du jobber og leker med.

Kilden til alt fellesskap er imidlertid ditt mest intime forhold til Herren, fordi jo djupere du går inn i fellesskap med ham, jo tydeligere vil du finne at alle de du elsker er skjult i hans hjerte. Denne sannheten løser ikke alle våre smerter og problemer, men den kan absolutt sette oss fri til tider til å reise videre og gå videre selv om følelsene våre kan få oss til å føle oss veldig ensomme.

Hold deg nær Bibelen og smak den til fulle. Det er en veldig djup hunger hos mange mennesker etter livet i Ånden, og mange mennesker trenger å bli næret kontinuerlig av Guds Ord.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Ordet er en vei til stillhet

 Hvis du lever i fortrolig omgang med Guds ord, så kan du også lytte til Guds taushet. Ordet leder deg til et hav av stillhet. Gud selv er jo større enn alt det som menneskenes språk kan si om ham. 

Når du leser Bibelen i den ånd den ble skrevet, i Den hellige ånd, får du et stadig større behov for stille bønn, kontemplasjon og tilbedelse. Bare der, i stillheten, kan ordene munne ut i Guds uendelighet. Det finnes øyeblikk da det virker som om ordene sier det samme som Ordet sa til Maria Magdalena: Ikke rør ved meg, hold ikke fast, slipp, og la deg drukne i Guds uendelige hav.

Når du er helt stille og forlater dine egne meninger, skapes det i deg en mulighet for det grenseløse og evige. Og denne stillheten kan du finne nettopp ved å lytte til Guds ord. Guds ord kan sprenge menneskespråkets trange begrensning og slynge de ut i Guds grenseløshet, slik en rakett sender romfartøyet ut av jordens gravitasjonsfelt og inn i det uendelige rommet.

Du kan selv skape en stillhet som forbereder Guds besøk. Det heter selvdisiplin. Du må unngå stress, bråk og unødvendige sanseinntrykk. Denne stillheten er svært velgjørende og gjør deg åpen for å ta imot Gud. Men det finnes også en stillhet som bare Gud kan skape i deg, en stillhet som er fylt av flommende liv. I denne stillheten forvandles du til et redskap for ham, og du blir selv et lite Guds ord i verden.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 60

Natan Sharansky's minneord om sin kristne venn fra fangeleiren i Russland

Lørdag døde Volodya Poresh. Navnet sier deg kanskje ingen ting. men Volodya  Poresh var en av de mest markante kristne russiske dissidentene, og var viden kjent som en av de uredde mennene rundt den russisk-jødiske sionisten Natan Sharansky. På bildet er begge portrettert. Jeg husker Poresh fra tiden jeg var redaktør for Ropet fra Øst, det tidsskriftet som nå heter Magasinet Stefanus. I et minneord, skrevet i går, skriver  Natan Sharansky følgende om sin gode venn, her i min oversettelse: 

"Volodya Poresh er død. En trofast venn og romkamerat. Volodya var en ung aktivist i det åpne kristendomssamfunnet i Leningrad. Han ble arrestert i 1979. Under etterforskningen ble Bibelen tatt fra ham. Den ble returnert til ham før selve rettssaken. Aktor brukte det som bevis i retten på at i Sovjetunionen var det ingen som hindret kristne i å bruke deres hellige bøker. 

Naturligvis ble Bibelen fjernet umiddelbart etter rettssaken. Og i mange år kjempet han for retten til å ha den med seg i fengselet, slik jeg gjorde for min lommeutgave av Salmene. Og så i 1984, da vi igjen satt sammen i en celle i Chistopol, fikk vi nok en gang tilbake bøkene våre, og vi bestemte oss umiddelbart for at vi skulle lese et utdrag fra hver av våre bøker hver dag og kalle det "The Reagan Readings" . Hvorfor Reagan's? Fordi president Reagan erklærte dette året som bibelåret. Og presset hans på Sovjetunionen angående dissidentene økte. Og vi begynte å føle det på oss selv. Selvfølgelig har ingen av oss endret religion, men følelsen av at vi ber til den samme Gud, som skapte oss i sitt eget bilde og som styrker oss til å bekjempe det onde var veldig sterk.

Etter at Volodya sonet sine fem år, ble han overført til neste celle og ytterligere to år ble lagt til. Han tok alle slagene tappert og rolig. Presset fra KGB kunne ikke rokke ved hans tro og mentale balanse. Volodya var stoiker og optimist på samme tid. Og han mistet aldri godheten.

Jeg hadde den sjeldne muligheten til å besøke fangeleiren i vårt 35. område med ham i 2017 på settet til en film om hendelsene i disse årene, 'Fra slaveri til frihet'.

Vi fikk ikke slippe inn i sonen, men fikk stå nær gjerdet under en kraftig snøstorm og se inn i fortiden vår. For meg var det fortiden, og Volodya så ut til å være klar for at den skulle komme tilbake.

De siste 12 årene levde Volodya lykkelig med sin kjærlige kone Ira i en verden av bøker, filosofi og språk.

Farvel min kjære venn. Jeg vil aldri glemme deg."

Volodya Poresh slik vi husker ham fra 1970-1980 tallet.

Bibelen må leses bedende

Det finnes mange måter å lese Bibelen på, men den beste, ja, jeg vil si den mest fruktbare er å lese Bibelen bedende. 

Det er en fordel å forstå den jødiske konteksten, kjenne til de jødiske høytidene, sedvaner, skikk og bruk, fordi de påvirker i en sterk grad forståelsen av de bibelske tekstene. Bibelen er jo en jødisk bok. Det er en fordel å kjenne til grunnspråkene, hebraisk og gresk, hvordan språket endrer seg og dermed forståelsen vår av det vi leser. 

Vi trenger de gode teologene og eksegetene og apologetene og bibeloversetterne og forskerne. 

Men når alt kommer til, er det ikke kunnskap vi trenger først og fremst, men åpenbaring. 

Det er ikke nødvendig å være teolog for å lese og forstå Bibelen, men det er nødvendig å være en beder. En åpen Bibel og foldede henger gir åpenbaring. Glem ikke Jesu egne ord:

"På den tiden tok Jesus til orde og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige." (Matt 11,25)

Hva mener jeg så med den bedende lesningen av Bibelen? Det er først og fremst ikke hvor mye vi leser, men det handler om den sakte, dvelende lesningen av Guds ord, samtidig mens man ber Guds Ånd om å åpenbare Skriftene. Det slår aldri feil. 

Det fortelles en historie om den legendariske evangelisten Smith Wigglesworth, som hadde minimal med skolegang og lærte å  lese av sin kone, Peggy. En dag var en lærd professor i gresk tilstede på et av hans møter. Professoren hadde strev fælt for å finne den rette betydningen av et gresk verb, men klarte ikke å finne ut av det. Mens Wigglesworth prekte brukte han dette ordet, og professoren kom forbløffet frem til Wigglesworth og sa: "Her har jeg strevd med å finne en god oversettelse av dette greske verbet i månedsvis, men ikke klart det. Hvordan fant du ut av det?"

"Jeg leste og ba", svarte Wigglesworth: "og så åpnet Skriften seg."