Troner

 Som regel bruker jeg ganske mye tid i Åpenbaringen. Jeg synes det er fascinerende og relevant for dagens omstendigheter. I Åpenbaringen 2 og 3 oppdager vi de forskjellige belønningene som gis til de som oppnår posisjonen "seiersvinner" De som er seirende over den religiøse strukturen/ånden som motsetter seg Sannheten og "troen som en gang for alle ble overlevert til de hellige."

En av de mest bemerkelsesverdige er gitt i den laodikeiske tidsalder fremhevet i Åpenbaringen 3:21 – Den som seirer, vil jeg gi ham å sette seg ned med meg på min trone, slik jeg også vant og satte meg ned med min Far på hans trone.

For et fantastisk løfte! Muligheten for å sitte sammen med Herren på hans trone gis til de som beseirer den falske ånden som etterligner kristendommen og søker å lede mennesker bort fra kunnskapen om sannheten. Det er disse som nå forberedes til å "regjere og regjere" med Kristus fra posisjonen til hans trone. Disse åndelige virkelighetene er ønskelige for dem som er født av Ånden og er åndelig anlagt.

Ingen tvil om at vi alle ønsker å høre Herren si, "godt gjort gode og trofaste tjener." Ved å forbli trofaste mot Guds åpenbarte ord vil vi oppnå den fantastiske velsignelsen. Det foregår en kamp for sannheten. Herren søker dem som har utviklet stor følsomhet og lydhørhet for hans nærvær og hans ord. Disse vil være forløperne til "tiden som kommer" og lede oss inn i denne nye tjenestemodellen som til slutt vil kulminere med Herrens gjenkomst.

​- Paul Keith Davis/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c). Illustrasjon: Den profetiske seeren, apostelen Johannes

Åpenbaringsboken er høyst tidsaktuell

Jeg absolutt elsker Åpenbaringsboken. Det er for meg den mest relevante og spennende boken i hele Bibelen. Selvfølgelig elsker jeg alle 66 bøkene, men det er noe helt spesielt og levende som involverer Åpenbaringsboken.

Det er åpenbaringen av Jesus Kristus og hans endelige plan for forløsning (og hans seier over denne verdens gud) gitt av Gud til ham for å bli åpenbart for hans tjenere. Begrepet "Åpenbaring" kommer fra det greske ordet "apokalypse/apokalupsis" som betyr avsløring eller avdekking. Derfor er selve boken åpenbaringen, avsløringen, avdekkingen av Herren Jesus Kristus, Yeshua vår Messias.

Interessant nok er omtrent 278 av de 404 versene referanser til flere hundre skrifter fra Det gamle testamente som er fremhevet i denne fantastiske boken. Den beskriver tronromsaktivitet; den utrolige syvfoldige åpenbaringen av Herrens herlighet som øverste konge og dommer; Åndens virksomhet gjennom syv menighetstider; avslører det som tidligere har vært skjult; og kulminasjonen av denne tidsalderen som leder inn i Rikets tidsalder når Herren selv kommer tilbake med sin brud for å herske og regjere på planeten Jorden i 1000 år.

For tiden skaper Kristi Ånd i oss et folk for disse fantastiske siste-dagers profetiske oppfyllelser.

- Paul Keith Davis/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

De syv tordener og vår tidsalders ende, del 6

Vår tidsalder slik vi kjenner den, går mot et cresendo. Salmisten uttrykker det slik: "I gammel tid grunnffestet du himmelen, og himlene er et verk av dine hender. De skal forgå, men du blir stående. De skal alle eldes som en kledning, som klær skifter du dem ut. Men du er den samme, og dine år får ingen ende." (Salme 102,26-28) I en tid som denne, når vi med stormskritt nærmer oss Kristi gjenkomst, er det godt å ha tatt tilflukt til 'Den gamle av dager', og ikke til denne verden. Da har vi ingen ting å frykte. Som salmisten sa det: "Du blir stående..."

Det kommer en ny dag da denne verdens systemer har spilt fullstendig falitt. Vi kommer ikke til å overta disse når Tusenårsriket trer inn. De vil bli byttet ut med Guds styresett. De mektige ordene fra Åp 20,6 er spesielt trøstefulle nå synes jeg: "Salig og hellig er den som har del i den førsste oppstandelse. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester og regjere med ham i tusen år."

Først kommer det en innhøsting som skjer parallellt med et stort frafall og en trengselstid, så kommer Kristus igjen: "For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels rop og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som blir tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyeer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med ham." (1.Tess 4,116-17)

Jeg kjenner på en så djup takknemlighet og stor forventning når jeg skriver disse ordene lørdag formiddag. Takkemlighet over at det er "HERREN SELV" som kommer og at vi "FOR ALLTID" skal være sammen med Ham - og med en sterk forventning at dette er nært forestående! Mye, mye nærmere enn vi tror og håper. 

Jeg har tenkt så mye de siste dagene på noe Efrain Palmquist skrev om forkynneren Fredrik Franson. 'Han (altså Franson) levde hver dag som om den var den siste. Når han gikk til ro om kvelden, gjorde han det med en følelse som om han om natten skulle bli vekket av Guds basun, og stilt for Kristi ansikt. Dette gav livet hans evighetsperspektiv'. (Efraim Palmquist: Fredrik Franson. Ansgar forlag 1948, side 15)

Måtte jeg leve med det samme perspektivet for mitt liv, som Fredrik Franson.

fortsettes

De syv tordener og vår tidsalders ende, del 5

Omega-generasjonen, den siste generasjonen før Jesus kommer tilbake, vil være kjennetegnet av dette: Den har "smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter" (Hebr 6,5). Dette er en generasjon som finnes våkne når Herren kommer, som lever i og av Hans overnaturlige kraft, som er vel kjent med egen svakhet, lidelse, forfølgelse, som ikke går kompromissets vei, men lever radikale liv i Kristi etterfølgelse. Til denne generasjonen vil Herren åpne himmelen og gi åpenbaring. 

Dette er generasjonen som vil oppleve at de syv tordener vil rulle og tale, og hemmeligheter vil bli dem betrodd. 

Dette er den 'rest' som kalles 'overvinnerne', som vi leser om i alle de syv forsamlingene som omtalees i Åpenbaringen, de Herren har "kalt, elsket og bevart" i de ulike epokene i menighetens historie, jfr Jud v.1. Flere bibellærere mener at de syv menighetene som omtales i Åpenbaringen, ikke bare er syv lokale forsamlinger i Lille-Asia, men også representerer syv ulike faser i kirkehistorien. I alle disse fasene har det vært en 'liten rest' av trofaste, som har bestått ildprøvene mot menigheten. Seeren og apostelen Johannes omtaler dem på følgende måte: "den som seirer". De fantes i Efesos (2,7), Smyrna (2,11), i Pergamum (2,17, Tyatira (2,26), Sardes (3,5), Filadelfia (3,12) og i Laodikea (3,21)

Det er viktig å merke seg at i en mørk tid som den vi lever i åpenbarer Kristus seg som "herskeren over kongene på jorden", og at Han har gjort oss til "et kongerike, til prester for Gud, sin Far" (Åp 1,5-6) - altså ikke til en passiv rolle, men i en aller høyeste grad aktiv rolle i Guds profetiske tidsskjema. Historieen formes gjennom faste og bønn, og det er verken Vladimir Putin, Joe Biden eller Xi Jinping som får siste ordet, men Løven av Juda. Det gir meg håp og fornyet engasjement i bønn. Det finnes en med høyere autoritet enn all verdens herskere - presidenter, konger, keisere, sultaner, og en dag vil de måtte bøye kne for Ham.

fortsettes 

De syv tordener og vår tilsalders ende, del 4

Vi lever i en tid av menneskehetens historie som best kan beskrives med apostelens ord: "Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme farlige (eller vanskelige) tider." (2.Tim 3,1) Man trenger ikke være profet for å se at det blir alt mørkere, og at det går mot en slutt på den verden vi kjenner til nå. Men jeg har den tro og den overbevisning som er i overensstemmelse med de profetiske ordene, fra Ord 4,18: "De rettferdiges sti er som et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag."  Dette er, ikke bare en mørk og farlig tid, men det er også en tid for profetisk åpenbaring, et Gudsnærvær, for guddommelig inngripen og for en englevirksomhet uten sidestykke! 

Dette er en tid hvor Gud vil øse ut sin nåde, før toppsteinen legges på: "Han skal føre toppsteinen fram under høye rop: Nåde, nåde være med den." (Sak 4,7)

Johannes' åpenbaring er blitt kalt 'avdukingen' eller 'avdekkingen', 'manifesteringen', 'avslutningen' av Jesus Kristus. Johannes, var i følge ham selv, slik han beskriver det, "bortrykket i Ånden på Herrens dag." (Åp 1,10) Fysisk befant han seg på klippeøya Patmos i Egeerhavet, forvist dit på grunn av forfølgelsen mot de kristne på den tiden fra den romerske keisermakten. Her kommer Johannes inn i en overnaturlig åndelig dimensjon, han blir 'henrykket' eller 'bortrykket' i Ånden. Dette hører med i det liv som er blitt gitt oss i Den Hellige Ånd. Evangelisten Filip opplevde det samme, etter at han hadde forkynt evangeliet for den etiopiske hoffmannen, og døpt denne på bekjennelsen av hans tro, men med en forskjell, Mens Filip ble forflyttet fysisk, ble Johannes invitert inn i det himmelske: "Men da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger, for han dro sin vei med glede. Men Filip ble funnet i Ashdod. Han dro gjennom alle byene og forkynte evangeliet, helt til han kom til Cæsarea." (Apg 8,39-40)

Johannes, han som omtalte seg selv som "den disippelen Jesus elsket", og som lå og hvilte hodet sitt på Jesu bryst under det siste måltidet, var den vennen Jesus betrodde å se de kommende ting, det som heretter skulle skje. Som vi leser det i det fjerde kapittel: "Deretter så jeg - og se, en dør var åpnet i himmelen. Og den første røsten som jeg hadde hørt tale til meg som en basun, sa: Kom opp her, og jeg vil vise deg det som skal skje etter dette. Straks ble jeg rykket bort i Ånden." (Åp 4,1-2a)

Helt i begynnelsen av Åpenbaringen får Johannes i et syn se den herliggjorte Kristus, Han som inntok æresplassen ved Faderens høyre hånd Kristi himmelfartsdag. Johannes hadde sett Ham som Menneskesønnen, som sønn av David, han så Ham som 'Herrens lidende tjener', som den oppstandne Messias, - men nå, på Patmos, mens Johannes var i Ånden, så han Herren Jesus som en som var "kledd i en fotsid kappe, ombundet med et gullbelte under brystet. Hans hode og hår var som hvit ull, som snø, og øynene hans som en ildslue. Føttene hans var lik skinnende kobber, som om de var glødet i en ovn. Og røsten hans var som bruset av vannmasser. I sin høyre hånd hadde han sju stjerner og av munnen hans gikk det ut et tveegget, skarpt sverd. Og ansiktet hans var som solen når den skinner i sin kraft." (Åp 1,13-16)

Dette er Han som Paulus skriver om i brevet til den kristne forsamlingen i Efesos: "Han som steg ned, er den samme som for opp over alle himler for å fylle alt."  (Ef 4,10)

fortsettes

De syv tordener og vår tidsalders ende, del 3

En av de tingene jeg virkelig ser frem til er et møte med himmelens hærskarer! Disse fantastiske vakre vesenene: serafer, kjeruber, erkengler, engleskarer, i uendelig antall!                                                                                                                                                                                                                                           Denne englefyrsten, denne "mektige engel", som Johannes ser, trer inn i tiden og griper inn i menneskehetens historie. Vi leser at han har satt "den ene foten på havet og den andre på jorden" - himmelen har med andre ord invadert jorden. Dette griper meg så sterkt. Dette er himmelske realiteter. Dette er himmelens perspektiv! Gud kommer til å gripe inn i tiden.

Det gjelder å gripe dette perspektivet i en bekmørk tid som vår. Be om å få et himmelsk syn, et himmelsk perspektiv, en himmel over livet:

"Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige varer en kort stund, men det usynlige er evig." (2.Kor 4,18)

Det som nå er i ferd med å avdekkes har frem til nå vært et mysterium. Det er beskrevet i en bok, som er åpnet. Den mektige engelen, leser vi, "med veldig røst". Johannes har ikke noe annet å sammenligne det med enn som "en løve brøler". Av og til, og ikke minst i møte med det himmelske, blir ord fattige. Ropet som kommer fra den mektige engelen understreker betydningen av den profetiske handlingen engelen er i ferd med å utføre. Det er slett ikke stille i himmelen! Himmelen er ful av lyd - av lovsang som sterke fossefall, av engler og hellige som synger, av harper, av engler som roper, av profetiske proklamasjoner. Men selvsagt av stillhet, ikke minst den ærbødige stillheten rundt Guds trone.

Så avbrytes ropene fra den mektige engelen av de syv tordener: "Da han hadde ropt ut, talte de sju tordener med sine røster" (Åp 10,3)

Det må ha vært en mektig opplevelse, kanskje til og med skremmende, for Johannes. Først synet av denne mektife engelen, som står med en fot i havet og en på jorden, så hans veldige røst, og nå - syv tordener som ruller, ja, ikke bare det, men som har en røst som taler!

Apostelen Johannes er klar til å skrive ned budsskapet til de syv tordener. Allerede i det første kapittel av Åpenbaringsboken, har han fått beskjed av en engel om å skrive ned det han ser og hører i det synet han har: "Jeg var bortrykket i Ånden på Herrens dag. Og jeg hørte bak meg en veldig røst, likesom av en basun, som sa: Det du ser, skriv det ned i en bok send det ..." (Åp 1,10-11a)

Nå får han motsatt beskjed: "Sett segl for det de sju tordener, og skriv det ikke!" (Åp 10,4b)

Det er en tid for alt! Profeten Daniel får beskjed av Gud om at det han skriver i en bok, gjelder for en annen tid: "Og du, Daniel: Gjem disse ordene  og forsegle boken inntil endens tid." (Dan 12,4)

Men det kommer en tid hvor det de syv tordener talte, skal åpenbares. Frem til det blir det et mysterium.

fortsettes

Profetisk: Er de ti kongene i Daniel og Åpenbaringen ti oligarker?

"De ti hornene betyr at det av dette riket skal oppstå ti konger..." (Dan 7,23)

Flere av de som gransker Bibelens profetiske ord i disse dager, undrer seg over hvilken rolle de ti kongene profeten Daniel omtaler skal spille i forhold til at Antikrist en dag skal stå frem på verdensarenaen. De ti kongene skal ifølge Bibelen fremstå først.

En av de som undrer seg er Gary Stearman (bildet), som ofte medvirker i TV-programet 'Prophecy Watchers, et program han forøvrig lenge var vert for, før han ble pensjonist. Gary Stearman er av den oppfatning at disse ti kongene kan være ti oligarker. Oligarkene er i en konstant konkurranse om verdensherredømme, og de gamle politiske båndene fra det tjuende århundre blir stadig endret for å passe til en "ny verdensorden." Det er et gammelt begrep, men nå støttes det av digital teknologi på høyt nivå som bare var en drøm for et tiår siden.

Nå er det er ganske forskjellige meninger om rollen og naturen til disse ti kongene. Jeg nevner her noen av de mest sentrale versene fra profeten Daniel: 

"Da ville jeg gjerne vite hva det fjerde dyret skulle bety, det som var annerledes enn alle de andre, et fryktelig dyr med tenner av jern, og klør av kobber, og som åt og knuste, og det som ble til overs, tråkket det ned med føttene. Jeg ønsket også å få rede på de ti hornene som dyret hadde på hodet, og det nye hornet som skjøt opp og voldte at tre av de andre hornene falt av - det hornet som hadde øyne og en stortalende munn, det som var større enn alle de andre." (Dan 7,19-20)

"De ti hornene betyr at det av dette riket skal oppstå ti konger. Og etter dem skal det oppstå en annen konge, som skal være annerledes enn de foregående. Han skal underkue tre konger." (Dan 7,24)

Disse kongene omtales også i Åpenbaringsboken: "De ti horn som du så, er ti konger som ennå ikke har fått rike. Men de får makt som konger i en time sammen med dyret. Disse har en tanke, og sin kraaft og sin makt gir de til dyret." (Åp 17,12-13)

Jeg merker meg at disse ti kongene har en tanke i hodet, og at den myndighet de representerer gir de til en kommende Antikrist - Dyret eller Villdyret som han også omtales som.

Ifølge disse skriftstedene er det flere ting som kjennetegner disse ti kongene: 

1. Den første er at det greske ordet for konge (basileus) i Åpenbaringen 17:12 kan ha en bredere nyanse enn akkurat det vi under i ordet «konge». Et av de beste greske leksikonene (BDAG) har følgende som sin andre oppføring: en som besitter uvanlig eller transcendent kraft. Denne betydningen ser ut til å samsvare med Åpenbaringen 17:12 hvor vi blir fortalt at disse 10 figurene ikke har et rike ennå, men vil motta autoritet til å regjere som konger i den siste "timen" av antikrists (dyrets) regjeringstid i den syv år lange trengselstiden. Vi kan kalle dem DE TI INFLUENSERNE fordi de har et verdifullt nivå av autoritet og makt som Antikrist ville forsøke å utnytte (Åp 17:13). Med andre ord, de viser "uvanlig makt" eller innflytelse.

2. De er ikke pålagt å være i statlige eller regjerende posisjoner på tidspunktet for deres avtale med Antikrist.

3. I tillegg, når tiden kommer, vil de gi sin betydelige innflytelse eller makt over til dyret og til gjengjeld gis muligheten til å regjere med ham i en kort periode i hans endelige rike (Åp 17:13).

4. Tre av disse ti influenserne blir fjernet (dempet) av det 11. hornet (Daniel 7:20). Det 11. hornet sies å være en person med stor munn og skryt og har større innflytelse enn de andre. Interessant nok skriver Daniel i synet at det 11. hornet var «større i utseende enn hans medarbeidere». Det arameiske ordet for medarbeidere er chav’rah og er roten til det moderne hebraiske ordet for venn (chaver). Noen versjoner oversetter dette ordet som medmennesker, ledsagere eller medarbeidere. Disse arameiske ordene vises bare her i hele Det gamle testamente.

5. Teksten tilsier at det 11. hornet (Antikrist) har lignende forbindelser som de andre 10 hornene. Dette blir relevant når man tar i betraktning mulige egenskaper til de ti påvirkerne og til slutt Antikrist. Kan det også tenkes at Antikrist oppstår fra en lignende innflytelsessfære?

Tilbake til profetigranskeren Gary Stearman. Han hevder at disse ti kongene eller oligarkene er støttet av teknologi på høyt nivå. Hvilke ikke-statlige skikkelser får autoritet, makt og innflytelse som en dag kan bli overlevert til den kommende Antikrist i bytte mot en del i hans autokratiske styre over hele verden?

Jeg skal ikke begi meg ut på spekulasjoner, men overlater til leseren å tenke selv, ikke annet enn å si at det finnes eksempler på oligarkenes innflytelse over verden allerede nå. Vi er vitne til i vår tid at de superrike ikke ofte holder seg til den ene industrien som gjorde dem velstående, men i stedet sprer rikdommen sin inn i noen ganger helt forskjellige teknologier eller forskningsfelt.

Videre er det ikke rakettvitenskap å erkjenne at de samme menneskene, med svimlende mengder penger, er i stand til å påvirke i verdensomspennende skala. Dette kan absolutt inkludere å forme det politiske landskapet gjennom direkte bestikkelser eller gjennom det politiske lobbysystemet. Dette nivået av indirekte, men gjennomgripende og massiv innvirkning, krever ikke at de er de som har faktisk makt eller statlige posisjoner. I stedet utøver de sin innflytelse gjennom fullmektiger som har blitt kjøpt gjennom politikernes grådighet for å beholde makten.

De to profetiske vitnene i den antikristelige tiden

Det er ikke bare de 144.000 beseglede jødene som har sitt spesielle vitneoppdrag i den antikristelige tidsepoken som ligger foran oss, på tilsammen syv år. I sine syner så seeren Johannes to profeter . Deres virketid er tre og et halvt år: "Og jeg vil gi mine to vitner å profetere i ett tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekk." (Åp 11,3) Mens de 144.000 beseglede er vitner i den første halvdelen av Daniels 70. årsuke, så er disse to profetene Herrens spesielle budbærere i den andre, og mest intense av den antikristelige tidsepoken i menneskehetens historie. Disse to profetene blir ikke bare godt likt. Etter ar de blir drept skjer dette, ifølge Johannes: "Og de som bor på jorden, skal glede seg over dem og fryde seg, og de skal sende gaver til hverandre, fordi disse to profetene var til plage for dem som bor på jorden." (Åp 11,10)

Det har alltid kostet noe å proklamere og stå for Guds ord, også livet, og særlig i den kommende antikristelige tiden. Jeg merker meg disse ordene: "fordi disse to profetene var til plage for dem som bor på jorden2. De representerte en motkultur, det diamentralt motsatte av det antikristelige regimet. De to profetene forkynte sannheten i en løgnens tid. Da er omkostningene store. Men når det antikristelige systemet ser på oss som en plage, da er vi på rett vei - den smale, om fører til livet.

De to profetene virker altså i det som med rette kan kalles det mørkeste tidsrommet i verdenshistorien. Jesus beskriver denne antikristelige tidsperioden slik i sin eskatologiske tale: "For da skal det bli en trengsel så stor som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller ikke mer skal bli." (Matt 24,21)

De to profetene har en klesstil som også vekker oppsikt. De bærer fram et domsbudsbudskap. Derfor er de som en profetisk handling i seg selv kledd i sekk. De er vitner med sine liv! Profetene i Den gamle pakt bruke gjerne dette dramatiske virkemidlet, og Jesus er inne på denne sørgedrakten når han uttaler et ve-rop over flere navngitte byer i Israel:. "... da hadde de for lenge siden omvendt seg og kledd seg i sekk og aske..." (Matt 11,21)

Dette er en helt spesiell tid for Israel og "den hellige by". Jerusalem skal være "nedtrådt" av hedningefolkene i "førtito måneder". Det er tydelig at på denne tiden er det tredje Tempelet gjenreist, siden Tempelet er nevnt i det første verset av kapittel elleve. 

De to profetene har fått en spesiell salvelse og utrustning for dette særskilte oppdraget: å være Guds talerør i den antikristelige tiden: "De har fått makt til å lukke himmelen, så det ikke faller regn i de dager de er profeter. Og de har makt over vannene, til å gjøre dem til blod, og til å slå jorden med alle slags plager..." (Åp 11,6)

Deres tjeneste varer en tilmålt tid. Da kan ingen røre dem: "Dersom noen vil skade dem, da går det fra munnen deres og fortærer fiendene deres." (Åp 11,5) Men når deres begrensede tid er over tillater Gud at de blir drept: "Og når de har fullført sitt vitnesbyrd, da skal dyret som stiger opp fra avgrunnen, føre krig mot em, og seire over dem og drepe dem." (Åp 11,7)  Herren tillater dette, fordi de noen dager senere skal vekkes til liive igjen, stå opp, for så å bortrykkes til himmelen: "Og etter tre dager og n halv kom det livsånde fra Gud i dem, og de reiste seg opp på sine føtter. Og stor frykt falt på dem som så dem. Og de hørte en røst fra himmelen , som sa til dem: stig opp hit! Og de steg opp til himmelen i skyen, mens deres fiender så dem." (Åp 11,11-12)

Men først skulle likene deres ligge i en gate i Jerusalem: "I tre dagerog en halv ser mennsker fra alle folk, stammer og tungemål på likene deres..." (Åp 11,9)

I mange, mange år undret profetigranskere på hvordan dette ordet kunne gå i oppgyllelse, at en hel verden kunne se likene ligge der i Jerusalem, men så kom fjernsynet og mobiltelefonen, og det er ikke så vanskelig lenger å forstå.

Litt mer utfyllende om de 144.000 beseglede og en ny generasjon

I går skrev jeg om at Gud vil reise opp en ny generasjon jøder som vil være Herrens spesielle vitner under et fremtidig antikristelig regime. Det er de som omtales av seeren Johannes som de 144.000 "av alle Israels barns stammer" (Åp 7,4) Det er en helt spesiell fremtidig tidsepoke vi snakker om. Staten Israel har på denne tiden inngått en avtale med Antikrist: "Han skal stadfeste en pakt med mange for en uke. Midt i uken skal han bringe matoffer og slaktoffer til å opphøre. På styggedommens vinger skal ødeleggeren komme..." (Dan 9,27) 

Disse 144.000 har Gud satt sitt segl på: "... vi har satt et segl på vår Guds tjenere i dderes panner." (Åp 7,3). Hva dette seglet er får vi vite i Åp 14,1: "De hundre og førtifire tusen, som hadde Lammets navn og dets Fars navn på sine panner." Dette seglet symboliserer at de er Guds eiendom. Deres særskilte kall beskrives på følgende måte: "Det er de som ikke har gjort seg urene med kvinner, for de er som jomfruer. Det er de som følger Lammet hvor det går. De er kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet. I deres munn er ikke funnet løgn. De er uten lyte." (Åp 14,4-5) De beskrives både her, i vers 4 og i vers 3 som "kjøpt", henholdsvis fra menneskene og fra jorden, og de står på "Sions berg" sammen med Guds Lam (Åp 14,1) og de er de eneste som i denne antikristelige tiden som kan synge Lammets sang, jfr Åp 14,3) Det er snakk om en helt ny sang, i følge Johannes.

Denne beseglede skaren av jøder omtales også av profeten Jesaja, og her beskrives også deres oppgave: "Jeg vil gjøre et tegn på dem og sende noen av de unnkomne blant dem til hedningefolkene, til Tarsis, Pul og Lud, bueskytterne, til TTubal og Javan, til de fjerne kyster som ikke har hørt gjetordet om meg og ikke sett min herlighet. Og de skal kunngjøre min herlighet blant hedningefolkene." (Jes 66,19)

De 144.000 står for sannheten i Villdyrets eller Antikristens tid. De går ikke på kompromiss med Guds ord.   Det å høre dem til føre til at mennesker blir omvendt, og til slutt føre til at "hele Israel skal bli frelst" (Rom 11,26).

De 144.000 kjennetegnes først og fremst av dette: "de følger Lammet hvor det går". (Åp 14,4)

Åpenbaringens fire ryttere og geopolitikk

Dette er en svært interessant artikkel med en god tidsanalyse skrevet av Vas Shenoy, og burde interessere alle som er opptatt av Bibelens profetiske ord og tiden vi lever i. Artikkelen, som er gjengitt i The Jerusalem Post 25.juni i år gir et perspektiv på Apokalypsens fire ryttere. Vas Shenoy er president for Glocal Cities. Han er politisk forsker, konsulent og gründer, og har jobbet i Europa, Midtøsten og Afrika i to tiår. Han har samhandlet med ledere og beslutningstakere, og har jobbet tett med mennesker fra alle samfunnslag over hele Midtøsten. Selv om artikkelen, som står for forfatterens egen regning, er lang, har jeg valgt å ikke dele den opp. Her er min oversettelse:

"Vi nærmer oss det gamle geopolitiske systemets død og av den verdensorden som har gjentatt seg selv fra middelalderen av.

Det sterke gammeltestamentlige bildet av apokalypsens fire ryttere har gjentatte ganger blitt tatt frem i diskusjonen når menneskeheten har møtt fare og krig. Esekiel og Sakarja har ofte blitt tolket som en beskrivelse hvor de fire ryttere representerer pest, krig, hungersnød og til slutt død.

Da jeg våknet denne siste uken om morgenen etter at det hadde gått 120 dager etter Russlands president Vladimir Putins krig i Ukraina, slo det meg at vi nærmet oss døden: Døden for det gamle geopolitiske systemet og av verdensordenen som har gjentatt seg siden middelalderen. 

Til tross for mye som har skjedd, har Europa og Russland reist seg som makter og deretter smuldret opp gjentatte ganger. Det ser endelig ut til at denne syklusen av pest, krig og hungersnød vil være den siste av vestlig hegemoni og fødselen av en ny verdensorden, en ny verdensorden som sannsynligvis vil bringe tilbake maktbalansen til Asia og Afrika, som var sentrene for global rikdom og makt lenge før den industrielle revolusjonen.

PUTINS PUSLESPILL 

CNN og andre nyhetskanaler fortettet nylig Putins sluttspill i Ukraina som gjenopprettelsen av Russlands imperiale, nasjonalistiske identitet. Ukraina-krigen ser imidlertid ut til å være et skritt i Putins plan for global dominans. Vestlige etterretningsbyråer har ofte uttalt at Putin er dødssyk og ikke har noe å tape.

Mens krig i Ukraina kan forklares som en døende manns desperate forsøk på å utskjære seg en arv, er ikke de faktiske handlingene ekte med denne desperasjonen. Til tross for at han mistet menn, våpen, generaler og er under ekstreme sanksjoner, fortsetter Putin som soldat.

Spørsmålet må stilles, hva om Ukraina ikke er sluttspillet, hva om Ukraina er en lang kamp for å svekke Vesten? Når vi analyserer bibelske spådommer, bør vi også analysere mange 'hva-hvis'.

Vanligvis er disse 'hva-hvis' en farlig sport som leder deg nedover stier som er glatte og ofte uten grunnleggende logikk. Det er imidlertid lettere å lese tarotkort eller teblader enn å lese intensjonene til en mann som Vladimir Putin. Denne mannen er en veteranspion, tidligere sjef for et av verdens mest målbevisste og ressurssterke spionbyråer, som ikke bare har brakt Russland tilbake til makten fra sine dager under Jeltsin, men også vært feltoperativ under sovjettiden.

Før Russlands Ukraina-invasjon hadde Putins Russland fylt hullene i konflikter over hele verden og nesten blitt en global dommer i viktige geopolitiske teatre der USA hadde mistet kontrollen.

Afghanistan, Syria, Iran, Mali, Tsjad og Libya: Putins Russland ble regnet som en stemme som ble hørt nårr alle viktige beslutninger skulle tas. Russland var også blitt storebror og prøvde å spille rollen som fredsstifter i Sør-Asia, mellom India-Pakistan og Kina. Uker før Ukraina-invasjonen hadde Russland grepet inn i et bisarrt kuppforsøk i Kasakhstan og hjulpet den kasakhiske regjeringen med å stille et opprør.

Så det som har skjedd de siste ukene og månedene som plutselig fikk Putin til å risikere all den kapitalen som er bygget opp i løpet av de siste 20 årene for å ta Ukraina - er det nasjonal stolthet eller er det en langsiktig strategi mot Vesten?

DRAGEBJØRNEN: ALLIANSEN KINA-RUSSLAND 

Dragebjørnalliansen, som består av den kinesiske dragen og den russiske bjørnen, har ikke alltid vært et kjærlighetsforhold. Historisk sett har Russland alltid støttet India framfor Kina, og det har vært sterk fiendskap mellom disse naboene, som deler en 4250 km. landegrense.

Henry Kissingers strategi for å styrke Kina var faktisk å svekke Russland, og nå ser det ut til at dette etter 50 år kan ha skapt et beist: en dragebjørn som USA kanskje ikke er sterk nok til å kontrollere.

Siden Kinas president Xi Jinpings styre har den kinesiske sterke mannen og den russiske autokraten utviklet et sterkt bånd. Både Kina og Russland har mislikt USAs dominans i globale anliggender, og under tidligere president Donald Trumps styre feiret Russland det faktum at Kina bar hovedtyngden av den uberegnelige presidentens harme. Trumps tilbaketrekning fra den internasjonale arenaen tillot Russlands og Kinas globale makt å vokse ukontrollert.

Så kom den første rytteren, pesten. Den raske spredningen av COVID-19 til en global pandemi kan tilskrives Kinas uaktsomhet, mangel på åpenhet og vilje til å dekke over. Det brakte også frem i lyset Kinas kontroll over internasjonale organisasjoner, som Verdens helseorganisasjon (WHO), som var like mye skyld i tildekkingen og spredningen som den kinesiske regjeringen var.

Vestlige demokratier led langt mer økonomisk og sosialt enn Kina, et enkeltpartikontrollert diktatur. Mens vestlige markeder ble desimert av offentlig oppfatning, brukte Kina denne tiden til å ta fast kontroll over Hong Kong, eliminere løftet om ett land-to-system og ødelegge makten til milliardærer som hadde begynt å utfordre Xi Jinpings autoritet.

Mens Vesten kjempet med vaksinasjoner og prøvde å balansere demokratiet og dets borgeres friheter med behovet for å beskytte livene til sine borgere, holdt Kina seg til en plan for nedstengning og oppnå fullstendig politisk og sosial kontroll over det kinesiske samfunnet.

Hvilken skade COVID gjorde på Kina, får vi aldri vite. Hvor mange forkjempere for frihet som forsvant, hvor mange mennesker som virkelig døde og hva som egentlig skjedde, vil trolig være et mysterium i generasjoner fremover.

4. februar møttes to menn under paraplyen av vinter-OL i Beijing. Putin og Xi annonserte et vennskap uten grenser mellom de to landene deres. Akkurat da Europa hadde oppnådd en form for kontroll på pandemien og da inflasjonen økte, regnet russiske missiler over Kyiv.

Mens Mario Draghi og kollegene hans i Europa hadde erklært «hva som skal til» for å redde den europeiske økonomien, ser det ut til at Putin hadde erklært «hva som helst som skal til» for å ødelegge den. Oljeprisen nådde et historisk høydepunkt og inflasjonen ble enda brattere. Børsene globalt, som nettopp hadde begynt å komme seg til nivåer før pandemien, begynte å krasje igjen. Den andre rytteren, krig, hadde markert seg.

HUNGERSNØD OG DØD 

I oktober 2021, mens statsoverhoder møttes i Roma, på G20-leverandørkjeden ble motstandskraft ofte diskutert som et nøkkelpunkt for å bekjempe kinesisk aggresjon. De fleste statsoverhoder var bekymret for elektronikk og brikker, som var Kinas domene.

Ingen var bekymret for mat, bortsett fra Food and Agriculture Organization (FAO) og World Food Programme (WFP) ignorerte ofte advarsler om tørke og hungersnød i Afghanistan, Jemen og Afrikas horn. Vi er nesten ved den tredje rytteren, hungersnød. Verden og Europa står på randen av trolig den tøffeste sommeren de har møtt på generasjoner.

Russland vant mot Nazi-Tyskland ved å bruke en 'brent jord-politikk'. Det ser ut til at Putins strategi for å temme Europa er lik. Merkelig nok har kineserne kjøpt korn og lagret mat siden 2021. I følge rapporten fra Al Jazeera fra februar 2022 produserer Russland og Ukraina sammen over 25 % av verdens hvete. Mesteparten av produksjonen av fjorårets hvete er enten under russisk kontroll eller utenfor Ukrainas evne til å eksportere. I tillegg hamstrer Kina mais, soya og andre kaloriavlinger, mens forsyningslinjene med mat til Europa er begrenset.

Et annet bekymringsfullt faktum er at selv om sult kan påvirke Europa relativt mindre, på grunn av EUs økonomiske motstandskraft, er det en stor risiko for at sult i Afrika vil tvinge frem økt massemigrasjon til Europa sjøveien. Enten mat er tilgjengelig i Afrika eller ikke, vil økende kostnader skape økonomisk eller naturlig hungersnød i det som allerede ser ut til å være en veldig varm sommer, og tvinge afrikanere til å reise til Europa i enestående antall.

Mellom Kina og Russland kontrollerer begge afrikansk politikk nok til å stimulere dette. Den afrikanske unions president Senegals Macky Sall appellerte til Vesten etter møtet med Putin i begynnelsen av april om å oppheve sanksjonene for å lette eksporten av hvete og gjødsel. 

Avhengig av hvordan denne sommeren vil utvikle seg, kan sanksjonene mot Russland måtte svekkes for å redusere presset på olje- og gassprisene for å redusere inflasjonen og for å forhindre at Sør-Europas regjeringer kollapser fra ukontrollert migrasjon fra Afrika på grunn av sult.

Putin kan, med sin venn Xi, oppnå global dominans gjennom en relativt liten krig i Ukraina.

DØD OG EN NY VERDENSORDEN

Ukraina ser ut til å være det første kapittelet i den gamle verdensordenens død. Russland virker overbevist om at de vil bringe Vesten i kne ved å gjøre olje dyrere i en varm sommer hvor hetebølger vil gjøre det umulig å holde klimaanlegget av. Hvis det ikke er nok, vil det ved å presse Afrika til å handle på deres vegne ved å skape sult. Tross alt, hvis demokratiene ikke kan kontrollere inflasjonen og håndheve grensesikkerhet, vil regjeringer i Sør-Europa kollapse.

Russland mangler ikke politiske allierte det har utviklet i europeiske land, som kan komme tilbake til makten på plattformen ulovlig migrasjon, ukontrollerte prisstigninger, sikkerhet og arbeidsledighet.

"Og jeg så, og se en blek hest, og hans navn som satt på ham var Døden, og helvete fulgte med ham." Selv om vi kan være forberedt på døden, er det vi nå trenger å forstå hvordan vi takler helvetet som følger.

Oversatt til norsk av:. Bjørn Olav Hansen (c)

Billedtekst: Four Horsemen of the Apocalypse , et maleri fra 1887 av Viktor Vasnetsov. Fra venstre til høyre er død, hungersnød, krig og erobring; Lammet er på toppen. (kreditt: Wikimedia Commons)

'Kongene fra Østen' - og Russland og Kina - i profetisk lys

I sine apokalyptiske syner så den profetiske seeren Johannes at den store elven Eufrat faktisk vil tørke opp og forsvinne for å gi en veldig hær fra Østen en tydelig vei til Midtøsten for å angripe Israel: "Den sjette engelen tømte sin skål ut i den store elven Eufrat. Og vannet i den tørket bort, for at det skulle ryddes vei for kongene fra Østen." (Åp 16,12) Dette hører man sjelden tale om i dag. Jeg kan bare huske en profetigransker, Sverre Kornmo, som var forstander for Filadelfia Oslo, som talte om "Kongene fra Østen i profetienes lys". Men profetiene om "kongene fra Østen" er mer tidsaktuelle enn noen sinne.

Hvem er disse kongene fra Østen? Det står om det veldige antall deres hær representerer i Åp 9,16: "Tallet på rytterhæren var to ganger ti tusen ganger ti tusen". Da kan en umulig komme utenom Kina. Og det skjer veldig interessante konstellasjoner mellom Russland, en annen av aktørene i kampen mot Israel i følge de bibelske profetiene, og Kina. For i skyggen av Ukraina-opptrappingen har Russland styrket handelsbåndene med Kina og Kina har støttet Russland i okkupasjonen av Ukraina. 

Går vi bittelitt tilbake i tid, til 4.februar, vil vi se at monumentale endringer i global storpolitikk også kan foregå i det stille og mens noen har sovnet i timen! Mens verden var opptatt av åpniingen av OL i Beijing, finner et viktig møte sted som gikk langt under radaren i hvert fall i Europa, og noe som gjør at sanksjonene mot Russland kanskje blir mindre effektive. 

Mens verdens øyne er rettet mot den da stadig større tilspissede konflkten mellom Russland og Ukraina og ikke minst det kommende OL i Beijing, reiser Russlands president Vladimir Putin til Beijing. Ikke primært for OL's del, men for å treffe Kinas president, Xi Jinping. Hensikten var å snakke om og bli enige om viktige handelsavtaler. En av de to avtalene disse to herrer signert var en omfattende utvidelse av russisk gasseksport til Kina. Avtalen medfører i følge internasjonal presse at Russland om knappe tre år ikke lenger er avhengig av det europeiske markedet.

Men Europa er avhengig av russisk gass! For slik det er pr. i dag står Russland for over 30 prosent a gasseksporten til Europa. Det er her Norge med sin gassproduksjon kan spille en avgjørende rolle. 

I løpet av det siste tiåret har handelen mellom Russland og Kina økt med 167 prosent. I fjor satte de to landene handelsrekord med 147 miliarder dollar, og handelen mellom Russland og Kina er forventet å stige, ikke minst nå når handelen med andre land stenges ute for Russlands del på grunn av sanksjonene. Bare i inneværende år er handelen mellom Russland og Kina forventet å stige med hele 35 prosent. Kina er i ferd med ta over den posisjonen USA har hatt som verdens største økonomiske stormakt. Det er derfor ikke så underlig at Bibelen bruker benevnelsen "Østens konger..." Balansen mellom Vesten og Østen er i ferd med å rokkes på en måte verden ikke har vært vitne til før nå.

Som om dette ikke var nok har Russlands enehersker uttrykt at han støtter den såkalte 'Ett-Kina' politikken, hvilket innebærer at Putin gir Kina rett i at Taiwan er en utbryterprovins avKina, altså ikke ulikt Vladimir Putins argumentasjon om Ukraina. Det er de som frykter at Kina vil gå til angrep på Taiwan i ly av okkupasjonen av Ukraina.

Det er nok å våke over for den som gransker det profetiske ord og ber i disse dager!

Åpenbaringsbokens syvtalls-mønster

 

Som jeg har nevnt på bloggen er det en gammel tradisjon at man i tiden før advent leser Johannes Åpenbaring. Derfor er denne boken min åndelige lesning for tiden. Man skal ikke lese veldig mye før man oppdager at Åpenbaringen er full av sumbolikk, hvor også tall spiller en viktig rolle. For eksempel 7 tallet. Jeg har funnet ut at Johannes nevner, og det er sikkert flere:

Syv menigheter: 1,4 og v.11 og 20; 2,3

En bokrull med syv forseglede segl: kapittel 5-6

Syv basuner: kapittel 8-9

Syv vredesskåler: kapittel 15-16;171 og 21,9

Syv lysestaker: 1,12 og v.13+20; 2,2

Syv ånder: 1,4; 3,1; 4,5; 5,6

Syv løfter til de som seirer - overvinnerne: kapittel 2-3

Syv horn: 5,6

Syv øyne: 5,6

Syv stjerner: 1,16 og v.20; 2,1 og 3,1

Syv engler for de syv menighetene: 8,2 og v.6;15,1 og v.6,7 og 8.

Syv tordener: 10,3-4

Syv kroner:12,3

Syv plager: 15,1 og v.8-9 og 21,9

Syv fjell: 17,9

Syv konger: 17,10-11

Syv hoder: 12,3; 13,1; 17,3bog v.7 og 9.

Syv saligprisninger: 1,3; 14,13; 16,15; 19,9; 20,6; 22,7 og 22,14

Syv personligheter: Kvinnen, Barnet, Den røde drage, Det syvhodede udyret, Den falske profet, Erkeengelen Mikael og Lammet: kapittel 12-13

Syv år med dom: 11,3; 12,6 og v.14; 13,5

Syv 'Jeg Er': 1,8 og v.11,17-18; 21,6; 22,13 og v.16

Syv doxologier i himmelen: 4,9-11; 5,8-13; 7,9-12; 11,16-18; 14,2-3; 15.2-4; 19,1-6

Syv nye ting: 20,21

Guds syv ånder

I mine bibelstudier er jeg er for tiden opptatt av Guds trone og Hans tronsal og det som finnes rundt den. Det er jo derfra Guds dekreter og Guds herlighet kommer. Det er en plass fylt av lovsang, tilbedelse, forbønner og røkelse. Av engler, kjeruber og himmelske vesener. Å, denne herlighet og skjønnhet og salighet som venter!

Når seeren og apostelen Johannes i sine syner får se en dør som er åpnet i himmelen, ser han også:

"sju ildfakler som brenner foran tronen" (Åp 4,5)

Hva er dette? Johannes forklarer det med at dette er 'de sju Guds ånder'.

Profeten Jesaja forklarer oss hvem disse syv Guds ånder er. I Jesaja 11,2 leser vi:

"Herrens Ånd skal hvile over Ham, visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, Ånden som gir kunnskap og frykt for Herren."

Dette er Guds syv ånder. La oss be Herren om å få del i deres hemmeligheter.

Kristi storhet - vår ydmykhet

Jeg har brukt litt av dagen til å lytte til en preken av Marc Dupont, en anerkjent profetisk røst, kjent fra en rekke besøk i Norge. Han mener kristne må gjenoppdage Johannes Åpenbaring. Ikke så mye på grunn av eskatologien, som det å få del i hjertet til Johannes -  seeren, profeten, apostelen, som fikk et så radikalt møte med Jesus. Det møtet forandret alt.

Jesus, seierherren, kongenes konge, Han som triumferer. Herrenes Herre. Det er dette Åpenbaringsboken handler om!

Rett før jeg satte meg ned for å lytte til Dupont, hadde jeg hørt på Francis Chan, som snakket om det viktigste behovet vi har når vi skal be.

Chan svarer: YDMYKHET.

Vi må huske at når vi ber trer vi fram for Guds trone. Bevisstheten om det burde gjøre noe med oss. Det er som om vi tror vi gjør Gud en tjeneste når vi trer frem for Gud. Men det gjør vi jo ikke.

Både Dupont og Chan samstemmer når det gjelder dette: vi trenger større Gudsfrykt, større ærefrykt for den tre ganger hellige Gud.

Over en lengre tid har jeg hatt min oppmerksomhet rundt dette, da jeg har kjent at dette er noe Gud taler om inn i vår tid. Derfor var det bekreftende å lytte til disse to

Hører du bankingen og røsten?

Et velkjent bibelvers og et velkjent maleri har levd sitt eget liv i meg de siste ukene. Når du ser maleriet har du sikkert forstått at det dreier seg om ordene i Åp 3,20:

"Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg."

Det er vel knapt noe ord som er brukt mer av evangelister og i utadrettede kampanjer for å nå mennesker som ikke er kommet til tro, som en varm invitasjon til å lukke Jesus inn i deres liv, enn dette verset. Men det var opprinnelig skrevet til kristne. Til en menighet i Lille-Asia, til menigheten i Laodikea. Det gir et helt annet perspektiv.

Det er de som mener at de syv menighetene som omtales i Johannes Åpenbaring, både er brev diktert av Jesus til faktiske menigheter i dette geografiske området, men at de også illustrerer epoker i kirkens historie fra dens begynnelse frem til vår egen tid. Jeg tror en slik tolkning kan ha mye for seg. Det gjør ordene til menigheten i Laodikea spesielt aktuelle for oss, fordi menigheten i Laodikea er den siste av de syv menighetene Jesus sender en spesiell hilsen til.

Om det er slik er hilsenen til menigheten i Laodikea profetisk.

Jeg merker meg følgende:

* Jesus står på utsiden.
* Han banker. Det er altså noen som må vekkes.
* Det er en røst.
* Det er banking.
* Det er noen som må åpne en dør.
* Jesus må gå inn.
* Det serveres et måltid.

Jeg grunner mye på disse ordene, og oppfordrer mine lesere til å gjøre det samme. Hva betyr dette profetisk for vår tid? Jeg skal ikke utlegge dette nå, bare anspore deg til å be Herren om å tale til deg. Det jeg kan si er at jeg merker meg at det er de som hører at det banker, og som hører røsten, som åpner. I de siste ukene har jeg også tenkt mye på disse ordene av Jesus:

"VÅK og be." (Matt 26,41)
"Så VÅK da..." (Matt 24,42)

Hva sier dette om menighetens situasjon i 2018?

Er det noen som hører at det banker? Er det noen som hører røsten?

Måltidet tenker jeg handler om flere ting, blant annet dette: Åpenbaring.

Den som hører bankingen, den som hører røsten, den som åpner opp, for Ham skal dybdene i Gud åpenbares! "For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud." (1.Kor 2,10) "På den tiden tok Jesus til orde og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, men åpenbart det for dine umyndige små. Ja, Far, for dette var din gode vilje ..." (Matt 11,25-26)

Jesu Kristi åpenbaring

Vi nærmer oss slutten på kirkeåret, og mot slutten av det liturgiske året har det vært en gammel tradisjon at man leser Åpenbaringsboken til Johannes i sin helhet. Denne gode tradisjonen har jeg selv fulgt i mange år.

Mange synes denne boken i Bibelen - den siste - er vanskelig, på flere måter. Ikke bare på grunn av dens tunge symbolspråk, som kan være vanskelig å forstå, men også fordi den kan virke skremmende med noen av sine fremtidssyner. Derfor er den for mange kristne en bokstavelig talt lukket bok. De leser den ikke.

Nå er det ulike måter å lese den på. Jeg leser den som Bibelens lovprisnings- og tilbedelsesbok. Som ingen annen gir den oss et gløtt inn i Guds tronssal, med de myriader av engler, kjeruber og himmelske vesener, eldste som bøyer seg ned i tilbedelse, og kaster sine kroner ned for Lammet. Boken oser av nydelig røkelse, som stiger opp foran Guds trone og dirrer av de helliges bønner. Boken forteller oss også om martyrskaren som venter og himmelens fantastiske tilbedelseskor.

Jeg skrev innledningsvis at dette er Johannes' Åpenbaring. Det er ikke helt korrekt. Visst var det Johannes som fikk åpenbaringene, men allerede i det innledende verset, heter det:

"Dette er Jesu Kristi åpenbaring ..." (Åp 1,1)

Det er det. Det er Han som har satt sitt segl på den fra begynnelse til slutt. Og i boken finnes det til og med helt personlige brev fra Ham, gitt til konkrete menigheter i den tiden hvor disse synene og åpenbaringene ble skrevet ned, men som også gjelder oss. Noen mener også at de syv sendebrevene beskriver syv perioder av kirkens historie. Jeg tror det er mye sant i det.

Det er med spenning jeg begynner lesningen av de 22 kapitlene. Jeg kjenner slutten! Den endelige seieren over det onde og Den onde. Og jeg aner noe av det fantastiske som kommer med Det nye Jerusalem, der det ikke lenger skal finnes gråt eller tåre.

Johannes' Åpenbaring slik Fredrik Franson leste den. Del 2

Her er andre del av 'Himmeluret' av Fredrik Franson (bildet):

Ved en annen anledning blir det ytret fra en av de eldste at de som var kledd i lange hvite kjortler, var de som var kommet ut av Den store trengsel (7,13). At disse eldste ikke er engler, fremgår av kapittel 7, der det sies at alle engler sto rundt tronen og de eldste. Her tales det altså om alle engler og de eldste. Englene ble visstnok alle skapt på en gang. Blant dem kan det således ikke være noen eldste. De er inndelt i engler og erkeengler. Vi leser også om 'syv engler som står for Gud' (ÅP 8,2), om engler som alltid ser Fars ansikt.

Det faller helt naturlig å betrakt de 24 eldste som representanter for menigheten. Hvor vidt de 24 som sitter som representanter, alltid er de samme, er ikke lett å avgjøre. Enkelte tror at de alltid veksler i en viss rekkefølge i den prestelige tjenesten, som vi finner en parallell til i 1.Krøn 24,1-19.

De 24 eldste fremstiller de hellige som tilbedere, men de fire dyr viser oss en annen side av deres karakter, nemlig virksomheten som konger med kongelig verdighet, med djup innsikt, stor hurtighet og i besittelse av den sjeldne gave å kunne skue både fremtiden, fortiden og seg selv, ja, hele verdensaltet. Dette betegnes ved deres mange øyne.

Vi merker oss også at de 24 eldste på tronene ikke var ånder uten kropper, men at de hadde herliggjorte skikkelser og kropper. Av det kan man trekke den slutning at oppstandelsen allerede hadde funnet sted. Men hadde oppstandelsen funnet sted, var også de levende troendes forvandling og bortrykkelse en fullbyrdet kjensgjerning.

I det femte kapittel overleverer Gud Fadeen så det 'tingløste skjøte' på jorden til dens rettmessige eier, den Herre Jesus. Boken var forseglet med syv segl, som allerede brytes i det sjette kapittel. Straffedommene er nødvendige for at Jesus kan komme i besittelse av sin rettmessige eiendom. Men før disse straffedommer går over jorden, er brudeskaren allerede i skyen. Mange flere beviser finnes også for denne herlige sannhet.

Hvem er jordens rettmessig eier? Det er vår Herre Jesus, som nå skal motta sin arv til 'eiendomsfolkets forløsning', Ef 1,14. Det er ikke så merkelig at da Lammet tok bokrullen, så framkalte dette den største jubel (Åp 5,9) blant de hellige og englene (v.11-12). Bruden visste jo at hvis hennes brudgom ble konge, ble hun dronning, og de 101 millioner engler (v.11) visste da at hvis jorden ble Ham underlagt, skulle de slippe å se på all elendighet, alle forbrytelser som begås på jorden, all hån og spott mot Herren og mot Hans salvede. Hver skapning jubler (v.13).

Mange kroningsfester er blitt feiret på jorden. men ingen kan sammenlignes med denne som vi snart skal være vitner til. Lammet skal regjere! Hvilket redselstyre har det ikke vært på jorden under villdyrets herredømme, men nå skal endelig et Lam regjere.                                                                

Det underlige er at Herren bare en eneste gang i hele Åpenbaringsboken kalles for 'Løven', mens Han hele 27 ganger kalles for 'Lammet'.

Er det ikke med dette som Han vil si at Han ikke vil tildele jorden en eneste straffedom, en eneste lidelse, uten det som er helt nødvendig for å underlegge seg den? Han vil gjerne slippe å vise løvetennene eller slå til med løvepoten, men jorden skal erobres, koste hva det koste vil. Herlig er det imidlertid å se at nåde og barmhjertighet under hele vredens periode tilbys menneskene, ja, også det at det er store skarer, især i begynnelsen, som skal benytte seg av dette og ta imot Kristi herlige og edelmodige tilbud.

(fortsettes)

Johannes' åpenbaring slik Fredrik Franson leste den. Del 1

Det er en gammel tradisjon at man mot slutten av kirkeåret leser Johannes' åpenbaring.

I 1974 - da jeg hadde vært en kristen i to år - leste jeg for første gang boken 'Himmeluret' av Fredrik Franson (bildet). Det gjorde et uutslettelig inntrykk på meg.

Den svensk-amerikanske vekkelsesforkynneren, født i 1852 og død i 1908, ble et av Guds store innhøstningsredskaper i Norden. Han var en original forkynner, tent i brann for Jesus, og var kommet til tro under den legendariske vekkelsesevangelisten D.L Moody's tjeneste. Mange er de som ble vunnet for himmelen gjennom Fransons virksomhet i Norge.

Denne særegne vekkelsesforkynneren var sterkt opptatt av Jesu gjenkomst. I sin biografi om Fredrik Franson, skriver Efraim Palmquist: 'Han (altså Franson) levde hver dag som om den var den siste. Når han gikk til ro om kvelden, gjorde han det med en følelse som om han om natten skulle bli vekket av Guds basun, og stilt for Kristi ansikt. Dette gav livet hans evighetsperspektiv'. (Efraim Palmquist: Fredrik Franson. Ansgar forlag 1948, side 15)

Fra og med i dag kan jeg by bloggens lesere en aldri så liten godbit: utdrag av Himmeluret. Jeg har forsøkt å modernisere språket litt så teksten blir lettere tilgjengelig for dagens lesere. Fredrik Fransons eskatologiske syn er ikke nødvendigvis mitt eget, men jeg synes det han skriver er spennende og innsiktfullt. Følg med fra starten:

Våkn opp! Våkn opp!
Åp kapitel 1-5

Det er Guds bestemte hensikt å underlegge seg jorden. Han vil ikke i lengden tillate ugudeligheten å rase som den vil. Dette kan ikke skje ved nåde og barmhjertighet, og derfor må Herren la det skje ved den ene domshandling etter den andre. Under disse tilbyr likevel Gud menneskene nåde, de som ikke har forherdet seg eller forherder seg. Gud skal gjøre seg kjent som Herren, og menneskene må enten velge å omvende seg eller blir utryddet. Satan har seks dager (6000 år) å være denne verdens fyrste på. Det er da ikke for mye at Herren får en dag (1000 år) som er Hans.

Åpenbaringsboken handler om framtiden. Enhver fortolkning av denne boken som plasserer den eller deler av den til en tid som er gått, regnet fra det tidspunkt hvor den ble skrevet, antagelig år 95 e.Kr, strander allerede på bokens første vers, der det heter at Åpenbaringen som Johannes fikk, var for at denne Herrens tjener skulle få se det som snart skulle skje. Altså ikke det som var skjedd. At denne bok bør leses og forstås like bokstavelig som de andre bøker i Bibelen, framgår blant annet av at Herren selv har gitt forklaringen på de bilder og lignelser Han har brukt.

La oss bare se på kapittel 17, der det ikke er mindre enn fem slike forklaringer:

'De syv hoder' er 'syv fjell' og 'syv konger' (v.9)
'Villdyret' som stiger av avgrunnen, er en konge, 'den åttende' (v.11)
'De ti horn' er 'ti konger' (v.12)
'De vann du så, hvor horen sitter' er 'folk og skarer og ætter og tunger'.
Kvinnen er ikke en virkelig kvinne, men en by, nemlig Babylon (18,2)

I det første kapittel av denne bok er dommerens person beskrevet, i det andre og det tredje kapittel finner vi at Herren er nøye med sitt folk. I kapittel fire møter vi de frelste i himmelen, etter bortrykkelsen betegnet som de 24 eldste og fire dyr, løven, oksen, ørnen og det menneskelignende vesen, alle representanter for majestet, styrke, tankestorhet og klokskap. De første fremstiller de troende som prester, de sistnevnte som konger.

Kongeverdigheten blir herlig for oss i himmelen, men presteverdigheten blir om mulig enda herligere. Alle troende er prester, og en prests tjeneste består i å ofre, be, velsigne folket, samt å tilbe. Akkurat som Jesus ofret seg mens Han var her på jorden og nå ber for oss der oppe, akkurat som Han senere skal velsigne oss med det tusenårige rikets velsignelse, slik ser man også at de 24 eldste ber for denne verden de nylig forlot, idet de frembærer sine egne og Guds menighets bønner (Åp 5,8). De blir altså levende redskaper til velsignelse for jordens folk i tusenårsriket.

Men det beste de vet er å sitte i en ring omkring tronen, der Han satt som var å se til som jaspis og sederstein, nemlig Jesus.

Jaspis er en strålende hvit edelstein, mens sarder eller sardersteinen er blodrød. Å betrakte Ham, å synke hen i beskuelse av Ham, å tilbe Ham, skal være vår kjæreste beskjeftigelse. De 24 eldste faller ned og tilber (Åp 4) så snart de er kommet hjem, idet de legger sine kroner ned for tronen (v.10) De tilber også (se kap 5) med det samme deres brudgom har gitt seg til kjenne at det er Hans hensikt å underlegge seg jorden, idet Han tar bokrullen i sin hånd (v.7,9 og 14). Endelig tilber de når lyden av den syvende basun er dødd hen, og riket er Ham underlagt (11,17). Likeså når dommen faller over dem store horen (19,4)

(fortsettes)

Moses og Lammets sang

Dette tror jeg er den mest spektakulære videoen jeg har sett hvor tema er Israel, Guds lovede land. Selve utgangspunktet er ordene fra Åp 15,3 om "Moses og Lammets sang", om Guds allmakt, herlighet, nåde og dom. Se den i fullformat ved å trykke på "firkanten" til høyre for lydnivået. Jeg kan bare si: nyt det du ser og bli velsignet og oppbygget. Det ble jeg.

Synene fra Patmos, del 4

"Gjør meg rede, så jeg lever slik i dag, at jeg kan lide for Deg i morgen."

Denne bønnen av mor Basilea har fulgt meg i mange år. Bibelen ber oss om å forberede oss på at vi går vanskelige tider i møte: "Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme farlige tider..." (2.Tim 3,1)

Vi lever i en tid hvor vi begynner å oppleve det Jesus talte om i Matt 24,8 som Han kaller "begynnelsen til fødselsveene". Når disse fødselsveene setter inn, kommer kallet til Guds barn: GJØR DERE REDE! TIDEN HERETTER ER KORT! GUDS DOM STÅR FOR DØREN! Det er dette apostelen Johannes ser profetisk i grotten på Patmos. Det er sagt at endetiden er tiden da den høyeste himmel og den dypeste avgrunn åpner seg. Endetiden er en tid da det settes skille: Noen stiger opp til den høyestes herlighet, mens andre støtes ned i den dypeste avgrunn. Vi lever i en tid hvor alt synes å modnes for forførelsene som kommer og deretter dommene vi leser om i blant annet Bibelens siste bok.

Jeg har tenkt mye på dette i det siste: Nå i endens tid blir det som er skjult i våre hjerter åpenbart, nemlig hvordan det står til med vårt forhold til Jesus og dermed til vår synd. Intet urent vil komme inn i himmelen, så det vi bærer på av ubekjent synd, må gjøres opp! Noen trenger kanskje å gå til skrifte! I vår tid ser man utallige mennesker med ansikter preget av synd og med en ødelagt personlighet. Synden er blitt synlig hos dem. Men Jesus kan gjøre noe med dette. Han kan tilgi og lege, forutsetningen er at vi kommer til Ham med vår synd, ikke bagatellliserer den, undskylder den, forklarer den med menneskelige svakhet - men bekjenner den som SYND. Da vil Han tilgi og lege våre sår og gjenopprette våre sjeler. Hvorfor utsette dette?

Men på den andre siden vil andre mennesker ikke gjøre opp sin synd, de synker stadig dypere ned i den, de modnes til det onde, blir djevelens slaver og er på vei til en evig fortapelse. De åpner døren på vidt gap for synden, og slipper demonisk innflytelse løs over deres liv. Vi må velge side. Forførelsen går dypt inn i Guds hus. Det er så mye å gi etter for i vår tid.

Johannes derimot, han skriver til "de som seirer", til "overvinnerne", de som reiser seg og vil leve etter Guds standard, som vil leve rent innfor Gud. De vil ikke få flekket til sin hvite drakt. De vil møte motstand, de vil hånes og spottes, ja vi vil se kristne som leder an i disse angrepene mot de sanne kristne. De som vil følge Lammet, vil latterliggjøres, kalles feiginger, hyklere, onde, de vil høre "dere er ikke noe bedre enn oss", de vil kalles fanatikere, mørkmenn, fundamentalister. Men de har valgt side! De går der hvor Guds Lam går, og de vet at det er å gå lidelsesveien. Det er offerveien, brolagt med prøvelser. Men de når frem.

En av de mange historiene som fortelles om evangelist Ludvig Karlsen er denne: Han lå på sykehuset sammen med en rik forretningsmann. De kom i samtale, og den rike forretningsmannen så på Ludvig og sa: Har du skaffet deg en fallskjerm med tanke på framtiden. Da så Ludvig lurt på ham og sa: Jeg trenger ingen fallskjerm dit jeg skal. Jeg skal OPP ikke ned forstår du.

Og det er opp vil vil og skal. Vi vil høre til "de som seirer". La oss da bli stående etter å ha overvunnet alt - med Guds nåde og hjelp.