De syv tordener og vår tidsalders ende, del 3

En av de tingene jeg virkelig ser frem til er et møte med himmelens hærskarer! Disse fantastiske vakre vesenene: serafer, kjeruber, erkengler, engleskarer, i uendelig antall!                                                                                                                                                                                                                                           Denne englefyrsten, denne "mektige engel", som Johannes ser, trer inn i tiden og griper inn i menneskehetens historie. Vi leser at han har satt "den ene foten på havet og den andre på jorden" - himmelen har med andre ord invadert jorden. Dette griper meg så sterkt. Dette er himmelske realiteter. Dette er himmelens perspektiv! Gud kommer til å gripe inn i tiden.

Det gjelder å gripe dette perspektivet i en bekmørk tid som vår. Be om å få et himmelsk syn, et himmelsk perspektiv, en himmel over livet:

"Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige varer en kort stund, men det usynlige er evig." (2.Kor 4,18)

Det som nå er i ferd med å avdekkes har frem til nå vært et mysterium. Det er beskrevet i en bok, som er åpnet. Den mektige engelen, leser vi, "med veldig røst". Johannes har ikke noe annet å sammenligne det med enn som "en løve brøler". Av og til, og ikke minst i møte med det himmelske, blir ord fattige. Ropet som kommer fra den mektige engelen understreker betydningen av den profetiske handlingen engelen er i ferd med å utføre. Det er slett ikke stille i himmelen! Himmelen er ful av lyd - av lovsang som sterke fossefall, av engler og hellige som synger, av harper, av engler som roper, av profetiske proklamasjoner. Men selvsagt av stillhet, ikke minst den ærbødige stillheten rundt Guds trone.

Så avbrytes ropene fra den mektige engelen av de syv tordener: "Da han hadde ropt ut, talte de sju tordener med sine røster" (Åp 10,3)

Det må ha vært en mektig opplevelse, kanskje til og med skremmende, for Johannes. Først synet av denne mektife engelen, som står med en fot i havet og en på jorden, så hans veldige røst, og nå - syv tordener som ruller, ja, ikke bare det, men som har en røst som taler!

Apostelen Johannes er klar til å skrive ned budsskapet til de syv tordener. Allerede i det første kapittel av Åpenbaringsboken, har han fått beskjed av en engel om å skrive ned det han ser og hører i det synet han har: "Jeg var bortrykket i Ånden på Herrens dag. Og jeg hørte bak meg en veldig røst, likesom av en basun, som sa: Det du ser, skriv det ned i en bok send det ..." (Åp 1,10-11a)

Nå får han motsatt beskjed: "Sett segl for det de sju tordener, og skriv det ikke!" (Åp 10,4b)

Det er en tid for alt! Profeten Daniel får beskjed av Gud om at det han skriver i en bok, gjelder for en annen tid: "Og du, Daniel: Gjem disse ordene  og forsegle boken inntil endens tid." (Dan 12,4)

Men det kommer en tid hvor det de syv tordener talte, skal åpenbares. Frem til det blir det et mysterium.

fortsettes