Bønn er ikke introspeksjon. Det er ikke en nøye, innadvendt analyse av våre egne tanker og følelser, men det er en nøye oppmerksomhet på kjærlighetens nærvær personifisert som inviterer oss til et møte. Bønn er presentasjonen av våre tanker – reflekterende tanker, så vel som dagdrømmer og nattdrømmer – for den som mottar dem, ser dem i lyset av ubetinget kjærlighet og svarer på dem med guddommelig medfølelse. Denne konteksten av tenkning i nærvær, av samtale og dialog med kjærlighet, er den gledelige bekreftelsen av vår milde følgesvenn på reisen med Gud som kjenner våre sinn og hjerter, vår godhet og vår skjønnhet, vårt mørke og vårt lys. Salmisten ber bønnen for oss (Salme 139:1–3; 23–24):
"Herre, du ransaker meg og kjenner meg. Enten jeg sitter ellr står opp, så vet du det. Langt bortefra forstår du min tanke. enten jeg går eller ligger, ser du det,du kjnner nøte mine veier ... Ransak meg G>ud, og kjenn mitt hjerte. Prøv meg og kjenn mine mangfoldig tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei."
- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar