fredag, mai 31, 2019

Superapostlene

Jeg har tenkt litt på historien om trollmannen Simon, som vi leser om i Apostlenes gjerninger. En av de tingene som karakteriserte hans liv var dette: 'Han hadde gitt seg ut for å være noe stort.' (Apg 8,9)

I 2.Kor 11,5 skriver Paulus om disse 'veldige aposlene',  og Johannes forteller i sitt tredje brev om en viss Diotrefes, som 'gjerne vil være den fremste blanr dem', jfr 3.Joh v.9.


Jeg tenker på dette når jeg leser om de mange som kaller seg apostler og profeter, og som både snakker og skriver om sin store tjeneste og sine store visjoner. Det er stadige profetiske ord som gis dem, og som de gir selv.

I de senere år har jeg blitt kjent med menn og kvinner som virkelig øver innflytelse, og ser tegn og under i sin tjeneste, men de snakker ikke om dem. Annonserer dem aldri. Bærer ingen tittel.

De er små i egne øyne.
De gir Herren all ære.
De bygger ikke sin egen tjeneste.
De hjelper andre frem.

Hvem av disse to gruppene har Herrens velbehag over sine liv? Også Jesu disipler ville gjerne være blant de fremste. Det er vel noe som ligger til vår falne  menneskenatur dette.

Til dem sa Jesus:

'Dere vet at fyrstene hersker over sitt folk, og deres stormenn har makt over dem. SLIK SKAL DET IKKE VÆRE BLANT DERE. Men den som vil være den første blant dere, skal være den anndres trell.' (Matt 20,27)

Hva er idealet i Guds rike?

Det lille barnet.

Bli en gjenspeiling

'Bli en gjenspeiling av det du ønsker å se i andre. Hvis du ønsker kjærlighet, gi kjærlighet. Hvis du ønsker ærlighet, vær ærlig. Hvis du ønsker respekt, gi respekt. Det du ønsker å få, skal du selv gi.

Det var årsaken til at vår Herre sier:

"Derfor, alt det dere vil at menneskene skal gjøre for dere, det skal dere også gjøre for dem, for dette er loven og profetene." (Matt 7,12)'

- Hl.Symeon den nye teologen. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

torsdag, mai 30, 2019

Bønn kan være hardt arbeid

'Å fremsi bønner på en anstendig, vakker måte er ikke noe vanskelig arbeid. Men virkelig å be, til helvete får tunge slag, å be til vanskelighetenes jernporter åpnes, til hindringenes fjell fjernes, til tåken forsvinner og skylaget løftes vekk, og solen skinner fra en skyfri himmel -  se det er hardt arbeid. 

Men det er Guds gjerning - og menneskets beste arbeid.'

- Edward McKendree Bounds (bildet), 1835-1913. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

E.M Bounds ledet en bønnevekkelse som holdt det gående i nesten fire år i en metodistkirke i Franklin, Tennessee, USA.

På himmelfartsdagen

På himmelfartsdagen

På himmelfartsdagen steg Frelseren ut av rommet og utenfor tiden, så vennene samlet på fjellrygens nut, kunne se det og følge Ham siden. 

Gud grep Ham og løftet Hans sårmerkte kropp langt bortenfor skyer og kloder, for Han som steg ned, Han steg seirende opp for å bli alle menneskers broder.

Han sitter på tronen ved Faderens hånd, og oppfyller likevel altet. Han står midt iblant oss i lys fra Guds Ånd som i oss er blitt kraften og saltet.

Hver dag er en strålende himmelfartsdag, hver natt er vår Herre til stede. Nå frykter vi ikke for tomhet og jag, for det finnes en himmelfartsglede.

På himmelfartsfjellet har englene dans. Stig opp, la oss fryde oss sammen! Vi ser den usynlige og vi er Hans. Halleluja for Frelseren! Amen!

- Edin Løvås

onsdag, mai 29, 2019

La oss be for Europa, del 1

Aftenposten publiserer for tiden en artiikkelserie om tilstanden i dagens Europa. Det er skremmende lesning. Tre land peker seg ut:

* Frankrike med økende antisemittisme.
* Tyskland med økende nynazisme.
* Polen med økende vold mot homofile

Det er som om Europa gjenopplever mellomkrigstiden på nytt. Eldgamle demoniske festningsverker vekkes til live, og viser frem sitt stygge ansikt.

Europas hus er etter EU valget i rask endring.

Hvordan påvirker dette vår forbønnstjeneste?

For når det gjelder Europas åndelige stilling er det krise. Kirkene tømmes for mennesker. De eneste menighetene med reell vekst, er migrantmenighetene. Det mangler ledere og pastorer, evangelister. Islam er under fremmarsj. Det er forfall og det er frafall.

Men JESUS lever!

I beste velgående!

Derfor vil jeg oppmuntre til økt bønneinnsats for Europa. La oss ta for oss Europa-kartet og be systematisk og konkret for hvert av Europas land. På bloggen vil du derfor i dagene fremover få presentert viktige faktaopplysninger og konkrete bønnemner for ulike land slik at vi kan be mer målrettet.

(fortsettes)

Viktig melding vedrørende Kristi himmelfartsdag

På grunn av været flyttes seminardelen av dagsretreaten vår fra Kristi himmelfartskapellet til Toten frikirke på Raufoss. Gudstjenesten kl.18.00 blir i Kristi himmelfartskapellet.

Det er leit at det blir slik, men vi har ikke noe valg. Det er meldt regn, og temperaturen ligger på rundt 8-10 grader, så da er det ikke like koselig å sitte ute.

Seminaret begynner kl.13.00 med at vi spiser medbrakt matpakke. Dere som skal ta tog tar nå . toget til Raufoss stasjon. Derfra er det kort vei til Toten frikirke.

Når seminardelen er over reiser vi i samlet flokk til Kristi himmelfartskapellet (bildet) og feirer gudstjeneste der.

Den som tror haster ikke

Er det en ting den onde hater så er det ordet: vent! Djevelen har ingen tålmodighet. Alt han gjør handler om hastverk og stress.

Gud derimot er tålmodigheten selv. Han har et helt annet tidsperspektiv enn oss, for Han er et evig nu. Han var, er og kommer alltid til å bli.

Derfor er en av Åndens ni frukter: langmodighet, jfr Gal 5,22.

Guds ord forteller oss at 'den som tror haster ikke', (Jes 28,16), eller som det heter på nynorsk: 'den som trur tek det med ro'.

Lever vi i Guds plan med våre liv følger det med ro og fred. Følger det stress med er vi utenfor Guds plan.

tirsdag, mai 28, 2019

Hva bønnen utretter

"Hellige egenskaper formes gjennom bønn. Måtehold bevares gjennom bønn. Bønn undertrykker sinne. Bønn forhindrer følelser av stolthet og misunnelse. Bønnen drar Den Hellige Ånd inn i sjelen, og reiser mennesket til himmelske nivåer."

- Hl.Efraim av Syria
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Kan du hjelpe oss?

Dette er en uvanlig henvendelse. May Sissel og jeg har kontakt med et kristent ektepar som har det vanskelig. På grunn av flere uheldige omstendigheter har de fått store økonomiske utfordringer som krever en rask løsning. Vi kjenner for at vi skal hjelpe dem, og for å få til dette, setter vi i gang en kronerulling.

Innen noen få dager trenger vi å reise 20.000-25.000 kroner. Klarer vi å få til dette?? Det ville løse en svært vanskelig situasjon. Det ville gi dem en ny start, og få dem ut av gjeld,  som de har fått på grunn av sykdom.

Små og store beløp er like kjærkomne. Jeg sier i fra når målet er nådd.

Det enkleste er å vipse penger til May Sissel: 99621281.
Vår tjenestekonto kan også brukes, men da må du merke det med ''Familie": 2010.30.17611

Det hadde vært så fint om vi klarte dette.

Slik forfulgte man kristne i Japan

Dette er ikke et ikon, men noe som kalles 'fumie' og ble brukt av japanerne, ikke til gudstjenestebruk, men tvert imot til det motsatte!

Slike metallplater med avbildninger av jomfru Maria eller Kristus, ble brukt som en slags 'løgn-detektor', for å avsløre hvem som var kristne.

Vi skriver 1700-1800-tallets Japan. De som var mistenkt for å være kristne ble bedt om å stå på disse metallplatene. Hvis de nektet endte de sine liv som martyrer.

Enkelte kristne forsøkte å komme seg unna ved å sette beina på kantene av platen, for dermed å unngå å tråkke på bildet av Kristus.

På denne måten endte mange kristne sine liv som martyrer i Japan.

Koster vår tro noe?

mandag, mai 27, 2019

Hype - og stillhet

'Hype' er en betegnelse på opphausende og eventuelt manipulerende omtale eller markedsføring, reklame som skaper store forventninger til et produkt eller et fenomen ved hjelp av overdrivelser.

Spørsmålet er om ikke det passer på en del moderne kristendomsformer, som gir lovnader
om ulike ting på vår Herres vegne.

Som 'profeten' som gir lovnader om å redde din forretningsvirksomhet og et skadeskutt ekteskap, om du bare gir 50.000 kroner, til det TV-selskapet som sender hans show. Eller som forteller deg hvor velsignet du kommer til å bli, hvor fremgangsrik både i liv og tjeneste.

Nå har jeg aldri følt meg tiltrukket av denne tivoliseringen av troen.

Jeg vil ha det ekte og sanne. Det som har djupe røtter i den overleverte troen.

Den troen som formes og dannes i ødemarken og stillheten i den hellige Guds nærvær.

Livet er for kort til å sløse det bort på etterligningene. På opphausingen.

For eget vedkommende passer best det stillferdige, vandringen med hvilepuls, den rolige bønnerytmen.

Stillheten har sin pris. Det er i den Gud taler.

søndag, mai 26, 2019

Å hvilken lykke!

Hvilken lykke! Nå føler jeg meg veldig rik med ett!

Etter gudstjenesten i Hamarkirken i formiddag kom en mann til meg med en plastboks med molter! Den skulle jeg få i gave! Tenk det! Hvilken omsorg!

Ved siden av Yorkshire tea elsker jeg molter! Det er noe av det beste jeg vet, og jeg har sagt til Herren: Om du skulle helbrede meg her i tiden, så er det første jeg vil oppsøke en moltemyr! Kjenne den spesielle angen fra myra, plukke de deilige bærene. Og om du venter til jeg er i de saliges boliger med å helbrede meg, så kan jeg gjerne unnvære gater av gull, om det finnes moltemyrer der!

Nå fikk jeg en forsmak på himmelen!

Molter fra Namdalen.

Tusen takk! De skal spises med andakt.

Tenk at det finnes mennesker som velsigner andre med molter!

Salige er de!

Avslør demoniske døråpninger, del 3:

Her er de åtte døråpningene som gir onde ånder adgang:

1. AVGUDSDYRKELSE
Den synd som kalles avgudsdyrkelse handler om langt mer enn tilbedelse av små statuer. Opprør og ulydighet er å ligne med avgudsdyrkelse. I vår vestlige verden er handler våre avguder om at vi bøyer oss for gull og sølv - les: grådighet og  mammon - eller hva som helst vi setter på førsteplassen i våre liv, foran Gud. Med det samme vi erkjenner at vi har avguder i våre liv, må omgående omvende oss fra dem, og handle som om vi skulle brenne dem opp.

2. HEDENSKE RELIGIONERS TEMPLER
Dette innebefatter ikke-kristne steder for tilbedelse: moskeer, helligdommer og andre samlingsplasser for ulike religioner, herunder også Frimurerlosjer, som tjener som åpne invitasjoner for demoniske krefter. Vi skal vandre i kjærlighet mot alle mennesker, men vi også være årvåkne og uten skylapper. Det er et faktum at hedenske hus for tilbedelse, er en døråpning for onde krefter, og du vil måtte forholde deg til konsekvensene når du engasjerer deg i forbønnens tjeneste.

3. MORD OG UTØSELSE AV USKYLDIG BLOD
Som forbedere må vi kjenne igjen dødskulturen (zombier, abort, assistert selvmord, euthanasia) som omringer oss og be mot den j det vi anvender våre åndelige våpen.

4. TROLLDOM
Med 'trolldom' mener jeg tilbedelse av en annen guddom enn den hebraiske/kristne Gud. Trolldom, i alle sine former, forherliger den mørke siden av den åndelige verden, med spesiell interesse for å kjenne og kontrollere fremtiden hvor man gjør bruk av en åndelig kraft, som ikke er den treenige Gud. Dette innebærer narkotiske stoffer.

(fortsettes)

Mine Israelsvenner

I denne serien har jeg ønsket å presentere mine venner, i de ulike forgreningene av Guds rike. Det handler om mennesker som på ulike måter har velsignet meg, og har vært med på å forme mitt liv og min teologi. Nå er tiden kommet for å presentere mine Israels-venner:

Jeg holdt nesten på å si at jeg er blitt flasket opp med Israel og det profetiske ordet, og Guds evige løfter til landet og folket. Det er sant fra den tiden jeg ble en kristen i 1972. Som jeg har fortalt tidligere, var vi ungdommer så heldige at vi hadde en klokker i Hunn kirke, Rolf Danielsen, som åpnet sin Bibel og hjalp oss til å forstå hvilken plan Gud hadde med sitt utvalgte folk. Så som 13-14 åring, før jeg lærte så mye annet fra Bibelen, fikk jeg en grundig innføring i Guds løfter og at Gud er til å stole på! Det er jeg så takknemlig for.

Klokkeren introduserte meg også for Karmel Israel Nytt, og gjennom dette bladet skulle så interessen for Israel og det profetiske ord øke på. Det var spennende å følge med på hva Herren gjorde i Det lovede land - Hans land. Se løftene gå bokstavelig talt i oppfyllelse rett foran våre øyne. Karmel ble som lokalavisen: jeg måtte lese den fra før,e til siste side. Dessverre kommer den nå bare en gang i måneden, men den leses som før!

En bok som skulle få stor betydning for meg var Aril Edvardsens biografi om Moshe Ben Shmuel: 'Tilbake til Sion', som Troens Bevis ga ut første gangen i oktober 1967 i 3000 eksemplarer. Min utgave er fra september 1969, og da var allerede tredje opplag kommet. Da var boken solgt i 6000 eksemplarer, og det samlede opplaget hele 9000. I 2001 kom det syvende opplaget. Livshistorien om den jødiske gutten fra den ungarske landsbyen Szilvasvarad som skulle gifte seg med norske Mirjam, grep meg så sterkt. Mosche fant Messias og sammen med sin kone ble de viktige skikkelser i det messianske miljøet i Israel. De dramatiske historien til Mosche Ben Shmuel har fulgt meg i alle år senere.

God bibelundervisning er både viktig og riktig, men når det kommer til dette som har med Israel og det profetiske ord å gjøre, så må det åpenbaring til! Den Hellige Ånd må åpenbare det for deg, ellers ser du det ikke.

Men god og solid bibelundervisning har jeg fått gjennnom Derek Prince, David Pawson, og ikke minst Lance Lambert. De la et godt grunnlag for den teologiske tenkningen rundt disse spørsmålene. Jeg må heller ikke glemme Johannes Facius, den danske forbønnspioneren, som skulle bli nøkkelen til å få kontakt med den israelske bønnebevegelsen. Personlige samtaler med Johannes Facius på en europeisk bønnekonferanse i Praha helt på begynnelsen av 1990-tallet, skulle få avgjørende betydning for meg personlig og for vårt bønnearbeid.

Gjennom Johannes Facius ble jeg også kjent med den profetiske tjenesten til Ebenezer Emergency Fund, som ble grunnlagt av den britiske forretningsmannen Gustav Scheller, opprinnelig født i Sveits i 1929. I forbindelse med en profetisk bønnekonferanse i Jerusalem i 1991 - altså midt under Gulf-krigen - mens 120 forbedere fra mange ulike land var samlet for å be for Israel talte Gud til Gustav Scheller. Gud sa at tiden var inne for å bringe det jødiske folk hjem fra det som den gangen var Sovjetunionen. Det var ikke et tidspunkt Gustav selv ville ha valgt. Den organisasjonen som ble startet mens bombene drønnet i Gulfen, har hjulpet over 100.000 jøder hjem til Israel. Og de fortsetter arbeidet med uforminsket styrke. Det profetiske mandatet til denne organisasjonen står mitt og May Sissels hjerte veldig nært.

Gode relasjoner har vårt bønnearbeid også til Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem og Ordet og Israel. Jeg setter stor pris på forkynnelsen til Dag Øyvind Juliussen, Eva Osvold Sundar, Gordon Tobiassen. Jeg setter også stor pris på den solide undervisningen til pinsevennen Terje Berg, og til det arbeidet norske pinsevenner gjør i Israel.

Jeg kan ikke nevne Israel og det profetiske ord uten å nevne menigheten Sannhetens Ord på Slemmestad. Maken til dedikert menighet overfor Israel tror jeg ikke finnes i Norge. Denne menigheten har i mange år bidratt med store økonomiske beløp til ulike prosjekter i Israel, og ikke minst med forbønn. Jeg takker Gud for det, og er glad for å ha menigheten og dens medlemmer som venner.

I forbindelse med en av våre reiser til Israel var May Sissel og jeg så heldige å få tilbringe noen dager sammen med Gro Wenske. Hun har gitt meg innsikter i det profetiske ord, og om situasjonen til jødene i Judea og Samaria som få andre. Å reise med Gro som guide i Israel er en stor opplevelse, og som jeg aldri vil glemme.

Sist, men ikke minst, vil jeg få takke to gode Israelsvenner: Den nå 80-årige Odd Elvesveen. Sammen med ham startet jeg Gjøvik og Toten Israelsforening, en forening som fremdeles eksisterer. Og Finn Austdal, som er primus motor i Glåmdalen Israelsforening og som har lagt ned et stort og betydelig arbeid med å få oversatt bønnebrev fra Intercessors for Israel. Sammen med Finn var jeg også med på å arrangere to nasjonale bønnekonferanser for Israel, i Rotunden på Hedmarktoppen folkehøgskole. Konferansene ble holdt i regi av Glåmdalen Israelsforening, en forening som også har gitt ut boken til den messianske jøden Chuck Cohen: Våre hebraiske røtter, en bok jeg forøvrig hadde gleden av å skrive forordet til.

Et djupt vennskap har også utviklet seg mellom den arabiske baptistpastoren, Shaleem Shalash, og undertegnede. Han er en araber som elsker Israel. Fint har det også vært å møte og lytte til Israelsguiden og forkynneren Elin C. Elkouby. Hun besitter en faktakunnskap som få andre.

lørdag, mai 25, 2019

I Hamarkirken søndag



Søndag 26.mai klokken 11.00 taler jeg i Hamarkirken. Det gleder jeg meg til. Jeg trives så godt sammen med Misjonssambandet. Hamarkirken holder til i Brukshuset. Om du er i nærheten hadde det vært hyggelig å få hilse på deg!
Du finner Brukshuset i Stormyrveien 11.

Lønnkammeret

"Mange har diskreditert bønn og forbønn fordi det ikke er så attraktivt som en offentlig plattform.

Vi forstår ikke at vårt lønnkammer er i seg selv et mikrofonstativ, som trenger igjennom til Guds tronrom i det vi løfter opp stønn og brennende bønner - i bønn er vi medarbeidere med den største forbederen og blir ett med Hans hjerte.

Ønsker du å kjenne Hans hjerte?

Gå inn i lønnkammeret ditt, ditt skjulested.

Kanskje du føler det som om spindelvev har stengt inngangen? Fjern det! Vend tilbake til ditt bønnested og forløs velduften av Kristus i Hans hage."

- Lovesick Scribe. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Avslør demoniske døråpninger, del 2

Brudd på Guds standard åpner dørene for demonisk innflytelse.

De som lever av Guds sannhet omvender seg fra sine synder raskt, og dermed kan ikke fienden infiltrere deres saker. Men den som bryter Guds standard åpner dørene for mørket.

Det er vel unødvendig å si det, men synd er utbredt i denne verden. Mange mennesker er opptatt med å synde mesteparten av tiden. De ser bort fra og ignorerer Guds ord og dets Forfatter. De ser ingen grunn til å stoppe det livet de lever.

Som et resultat etableres formidable syndige strukturer og innflytelsen fra mørket råder grunnen.

Det siste vi ønsker å gjøre er å ta del i djevelens skitne arbeid. Se 1.Kor.10,20. Det er årsaken til at vi må ha full oppmerksomhet overfor alle advarslene og formaningene vi finner beskrevet i Skriften - i både Det gamle og Det nye testamente - slik at vi kan være fullt oppmerksomme på det som foregår rundt oss.

Jeg ønsker å avsløre de ulike dørene som demonisk aktivitet kan slippe igjennom slik at du kan bli stående i gapet som forbeder for Guds arbeid og være best mulig informert.

Husk dette: onde ånder har ingen virkelig autoritet til å influere noe som helst uten at vi har gitt dem tillatelse til det. Tilstedeværelsen av visse syndige forhold gir dem den autoriteten de trenger for å sette opp en operasjonsbase fra hvilken de kan utføre sin undertrykkelse.

I neste del skal jeg gi deg åtte døråpninger for å slippe onde ånder til.

fortsettes

fredag, mai 24, 2019

Avslør demoniske døråpninger, del 1

Denne artikkelen av den amerikanske forbederen James Goll, synes jeg er så viktig for norske forbedere å få med seg at jeg har oversatt den til norsk. Den er såpass lang at jeg har valgt å publisere den i flere deler:

I dag kan det synes som om fiendens fingeravtrykk finnes over alt. Vi kan bli så vant med dem at vi tillater at han får holde på med sitt skitne arbeidet uten at vi utfordrer det.

Forbønn utfordrer djevelens arbeid.

Når forbedere involverer seg, utfordrer de mørkets krefter.

Mennesker som vet hvordan de kan be effektivt, vet også hvordan de kan bruke Guds ord, slik at de kan finne ut nøyaktig hva de står overfor.

De vet at Guds folk har en fiende som øver motstand mot dem ved hver anledning.  De vet også at deres bønner, legger kjepper i hjulene på djevelens og hans demoners gjerninger. Kjempende forbedere vet hvordan de kan kjempe med utgangspunkt i seieren på Golgata. Til tider kan de til og med kalle på rekongniserings makten som englene representerer til å bekjempe det nåværende midlertidige mørket og tale frem strategier som vil forløse et gjennombrudd for vekkelse.

Det store bildet er at jorden tilhører Gud, ikke fienden, og at Herren har gitt forvalteransvar over den til Hans delegerte autoritet - 'menneskesønnene' - Hans folk. (se 1.Mos 1,26 og Matt 28,18-20)

Jo mer vi kan lære om hvordan vi utøver den autoriteten, jo bedre er det.

Kirke ville dekke over kors under Ramadan

Korset vekker anstøt! I den nordlige delen av Storbritannia har en menighet tilhørende Den anglikanske kirke, St. Matthew og St. Luke, i Darlington, åpnet opp kirkene sine for muslimsk bønn under Ramadan. De har også tilbudt å dekke til kors og kristne bilder, slik at muslimene som vil bruke kirkesalen til bønnerom, ikke skal bli støtt.

Protestene mot dette tiltaket har vært så sterke at stiftsledelsen i Den anglikanske kirke, har satt foten ned.


Det var avisen The Times som først omtalte saken.

Det hele begynte med et møte mellom presten Lissa Scott og politikeren Gerald Lee. De kom frem til at kirkens muslimske naboer skulle innbys til bønn og til felles 'iftar', som altså er det måltidet som avslutter muslimenes fastemåned, Ramadan.

I følge The Times var planen at de muslimske mennene skulle få be i kirkesalen, mens kvinnene ble henvist til et annet rom.

Kristi offer



Det du er i ferd med å lese er noe av det beste - og det viktigste jeg har lest på lenge:
Menneskeheten dømte Gud til døden, men ved sin oppstandelse dømte Gud menneskeheten til udødelighet. I gjengjeldelse for et slag, ga Han en omfavnelse, for mishandling, en velsignelse, for døden, udødeligheten. Menneskeheten viste aldri ett større hat mot Gud enn da de korsfestet Ham, mens Gud derimot viste aldri menneskeheten en større kjærlighet enn da Han gjenoppstod. Menneskeheten ville til og med gjøre Gud til en dødelig, mens Gud ved sin gjenoppstandelse gjorde mennesket udødelig. Den korsfestede Gud er oppstanden og har drept døden. Døden er ikke mer. Udødeligheten har omfavnet menneskeheten og hele den skapte verden.
Hl. Justin Popovic (1894-1979)
Gjengitt med velvillig tillatelse fra Kjell Moen.

torsdag, mai 23, 2019

Minnemåltidet

'Dette maleriet er lik et påske-sakrament. Gjennom Hans sønderbrutte kropp, Hans utøste blod, og Hans oppstandelse har vi det forunderlige privillegium å invitere Ham til å spise med oss.

Vi har mottatt invitasjonen til å vandre gjennom 'forhenget' rett inn i vår Fars hus. 

Som prester i Hans kongerike, venter Hans kjærlighet oss ved minnebordet.'

- Watchmen for the Nations. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c):

Maleriet er malt av den japanske kunstneren:MiSuk Jong i forbindelse med bønnekonferansen 'Gathering'  som nylig ble holdt i Japan.

Jerusalem-menigheten eksisterte i 100 år

Vi nærmer oss pinse, og jeg går rundt og tenker på at Jesu Kristi forsamling - den apostoliske kirke - ble født i bønnens atmosfære, mens Åndens vind blåste og pinseilden brant.

Den første menigheten besto av mennesker som så på seg selv som de som var kalt ut, og satt til side - de hellige. De hadde hatt et radikalt møte med den oppstandne Kristus, deres liv var i møte med Ham, blitt forvandlet, de var gått fra døden til livet, fra mørke til lys. På bekjennelsen av sin tro, lot de seg døpe, sluttet seg sammen og dannet den aller første nytestamentlige menigheten.

Med Jerusalem som utgangspunkt ble nye menigheter plantet i Antiokia, mange i Galatia-området, i Filippi, Kolossæ, Efesos, Tessaloniki, ja, til og med i keiserrikets hovedstad Rom.

Dette var frie, selvstendige menigheter.

Historisk sett eksisterte menigheten i Jerusalem i 100 år.

Fra år 32 til 132

Keiser Hadrian knuste som kjent det jødiske opprøret under den såkalte 'Bar Kochba' oppstanden i 132-135 og alle jøder ble fordrevet fra Jerusalem, også den messianske menigheten. Men tenk hvilket kraftsentrum den var, i disse 100 årene!

Men som kjent, forfølgelse, er kanskje den viktigste kirkevekstfaktoren. Bare se på Kina og Iran. Med forfølgelse blir evangeliet brakt videre til nye steder og nye mennesker, og den bokstavelige celle-menigheten oppstår. Fengsel og fangeleire blir en ny misjonsmark.

Er vi forberedt på slike tider i Norge?

Hva åpner himmelens porter?

Følgende historie fortelles om Makarios, en av de mest markante skikkelsene fra den store ørkenvekkelsen på 300-tallet:

En dag sto Makarios ved himmelens port. Det var Kristus selv som sto bak porten og ventet. Markarios banket på, og Kristus spør: Hvem er du?

Det er Makarios, den store ørkeneremitten.

- Makarios, du må tilbake til verden å søke å finne det ord  som kan åpne himmelens port.

Han søkte og mente han hadde funnet det. Han banket  forsiktig på porten og Kristus spurte: Hvem er du?

- Jeg er en synder.

- Du har nådd langt, Makarios, men det er ikke ordet 'synder' som åpner porten. Dra tilbake!

Da Makarios kommer for tredje gang og svarer på spørsmålet: hvem banker på porten? svarer han:

- Det er du!

Da åpnes porten, for Kristus er det eneste som åpner himmelens dører.

onsdag, mai 22, 2019

Profetisk budskap: Lærevillig

"Jeg føler Herren si: Venn deg til å ta farvel til det du trodde du visste om Meg. De som tror de går på videregåenede i Mitt kongerike befinner seg faktisk i førsteklasse.

Og de som føler at de befinner seg på første klassetrinn, går allerede på videregående, fordi de er helt åpen for å lære."

- Bill Yount. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Se på meg, Kristus!

"Se på meg, Kristus og velsign meg.
Se på meg, Kristus og styrk meg.
Se på meg, Kristus og gi meg fred."

Dette er en bønn skrevet av den tidligere biskopen av Linköping, Martin Lönnebo, som jeg ofte ber. Særlig når jeg sliter med å finne ordene og jeg er sliten av alle inntrykkene og hverdagslivets jag. Da lander jeg i denne bønnen.

I flere år har jeg samlet på bønner i en egen bok. Den har jeg alltid med meg i sekken min. Det er bønner for ulike anledninger, og er ved siden av Bibelen min, min kjæreste skatt. Det vi først og fremst trenger er jo å bli sett av Kristus, og jeg synes denne bønnen av biskop Lönnebo inneholder det jeg trenger for denne dagen og dager som kommer. Jeg trenger hans velsignelse. Jeg trenger hans styrke og ikke minst trenger jeg hans fred.

Velsignet dag!

tirsdag, mai 21, 2019

Tyskland anser boikott av israelske artister og varer som antisemittisme

Bundestag - det tyske parlamentet - har vedtatt en resolusjon som beskriver den israelskritiske boikottbevegelsen som antisemittisk,

Den såkalte BDS-bevegelsen har som mål å sette Israel under et økonomisk press for å tvinge Israel til å slutte med det de anser å være undertrykkellse av palestina-araberne.-bevg

Fredagens beslutning innebærer at den økonomiske støtten fra tyske organisasjoner til BDS-bevegelsen blir ulovlige, og må stanses.

I resolusjonsteksten heter det:

"BDS-bevegelsens argumentasjon og metoder er antisemittiske."

Klarere kan det ikke sies.

I resolusjonen heter det også, i følge den tyske avisen Deutche Welle:

"BDS-bevegelsens oppfordring til boikott av israelske artister, samt 'ikke-kjøp'-klistremerker med henvisning til israelske varer, minner om den mest grusomme perioden i Tysklands historie,"

Bønn til trøstens og ømhetens Gud

Trøstens og ømhetens Gud! 
Jeg tror det var meningen at vi skal være sårbare og ordinære mennesker -
stilne de stemmene som sier at:
- jeg ikke er bra nok
- flink nok
- oppnår nok
- har nok å vise frem.

Takk at du elsker meg
- i min svakhet og sårbarhet.

Som den jeg er nå, ikke som den jeg en dag skal bli. Takk at din kjærlighet er evig og uforanderlig.

La meg lytte til din stemme i dag.

Ikke selvforaktens stemme, men
den stemmen som sier at jeg er den som du elsker,
den du har din glede i.

Gjøvik, 21. mai 2019
Bjørn Olav Hansen (c)

Herren har gjemt noen unna for spesielle oppdrag

I noen måneder nå har jeg tenkt mye på at Herren har "gjemt" unna noen mennesker som han vil bruke i spesielle oppdrag for hans rike. Dette er ikke mennesker som søker plattformen eller offentligheten. De hører med blant de stille i landet, som ikke søker oppmerksomhet. Herren har gitt dem et spesielt kall til å være til for Ham, og er villig til å bruke tid på å oppholde seg i Guds nærvær. Dette er mennesker som øver seg i å lytte til Herrens stemme, som bruker lang tid i stillhet, lovprisning og tilbedelse. Det kan være at vi aldri hører noe om dem før vi kommer til himmelen, men mens mennesker har fått sin lønn her i tiden venter det dem en enorm belønning i himmelen. Deres selvfornektelse har ikke vært forgjeves.

I går leste jeg noen vers fra 1.Kong.18 som forteller noe om disse ansiktsløse:

"Men Obadja fryktet Herren meget. For den gangen Jesabel utryddet Herrens profeter, skjedde det at Obadja hadde tatt hundre profeter og gjemt dem i to huler, femti i hver, og han hadde sørget for dem med brød og vann." (1.Kong.18,3b-4)

Det fantes altså mange profeter i Den gamle pakts tid. Noen av dem kjenner vi navnet på, men mange av dem var navnløse. Her nevnes hele hundre stykker!

Obadja var en gudfryktig mann som sørget for dem og gjemte dem unna. Jeg tror Gud skal reise opp flere slike som ham, som ser det som sin oppgave å legge forholdene til rette for den hæren av ansiktsløse, menn og kvinner, som Gud skal reise opp i en tid som denne. De er Herrens fortrolige, de som søker hans råd og som er til for ham, og som Herren kan bruke til ulike oppdrag i endens tid.

Jeg skal komme tilbake til dette senere.

Billedtekst: Herren gjemmer sine i grotter.

mandag, mai 20, 2019

Peter Halldorf til Kristi himmelfartskapellet 2020

Det er med stor glede jeg kan fortelle at Peter Halldorf kommer til dagsretreaten i Kristi himmelfartskapellet Kristi himmelfartsdag 2020. Den endelige bekreftelsen kom i dag.

Jeg kommer tilbake til neste års tema. I år er det: 'Hellige steder -  hellige rom', og vi har gleden av å ha med oss Ragnhild Helena Aadland Høen og Anne Kristin og Sven Aasmundtveit.

Det er fortsatt mulig å melde seg på, men plassen er begrenset. Av hensyn til serveringen trenger vi å vite om du kommer. Send en sms til 99621281. Ta med stol til å sitte og en matpakke til lunsj. Så serverer vi pølse og lompe til middag. Vi begynner kl.12..45.

Skulle det bli dårlig vær Kristi himmelfartsdag, som i år er 30.mai, flyttes seminarene til Toten frikirke på Raufoss. Gudstjenesten vil uuansett bli i Kristi himmelfartskapellet kl.18.00. Liturg her er: Bjørn Olav Hansen.

Det blir ikke gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet onsdag 29.mai.

Billedtekst: Peter Halldorf under et tidligere besøk i Kristi himmelfartskapellet. Foto: May Sissel Hansen.

Velsignelse i forkledning

Det du er i ferd med å lese er et av de sterkeste vitnesbyrdene jeg har lest på lenge. Det vitner som en tro som holder selv i de bratteste bakkene, om en ærlighet og sårbarhet i møte med sykdom - og ikke minst om en overgivelse til Jesus, vi sjeldent ser. Jeg gråt når jeg leste dette og jeg har lest det mange ganger. Blir nok ikke ferdig med dette:

Prestemunken Ambrose ble diagnostisert med Alzheimer. Dette er hva han skrev om det:

Fra et rent åndelig ståsted vil jeg dele med dere den innsikt som jeg opplever Gud har gitt meg i tiden etter at jeg fikk diagnosen. Min største og altoverskyggende synd har alltid vært stolthet. Stolthet over intellektuell kapasitet, over å forstå bedre enn andre og å bedømme andre upassende, av og til tenke om andre at de er mindre enn meg. Dette er en mest sørgelig synd, og en synd som mange har uten å oppdage det selv, men det er den ene synd som fremfor noen annen synd, sender oss til fortapelse hvis vi ikke overkommer den! Det var denne synd som fikk den onde til å falle, og det var denne synd som Adam og Eva falt for.

Jeg forstår fult ut hvordan jeg ble slik. Jeg har gjennom hele mitt liv vært overordentlig stolt av mitt sinn, mitt intellekt, min evne til å tenke klart om vanskelige og kompliserte temaer, min tale og gode penn, vurderingsevne og mulighet til å forklare vanskelige ting osv. Da jeg vokste opp var jeg ikke god i sport, og jeg var ikke attraktiv hos damene. Jeg kunne ikke danse. Jeg var en intellektuell bokorm og einstøing. Jeg hadde ingen andre evner enn mitt hode, og jeg brukte det og utviklet det så langt som det var mulig å nå, selv om jeg ikke var spesielt akademisk innstilt av meg, ettersom alt dette virket som et litt for virkelighetsfjernt spill for min del. Dette var min vei i livet. Og selv om jeg har brukt mine gaver i tjeneste for Kristus og Hans Kirke etter beste evne, så har stoltheten alltid vært der.

Nå har Herren gitt meg en mulighet til å tilintetgjøre med ydmykhet denne stoltheten, ved å akseptere uten å klage den sakte oppsmuldringen av sinnet som jeg gjennomgår. Og jeg klarer å akseptere dette med hele mitt hjerte, noen ganger riktignok med en tåre, som en gave fra Ham for min frelses skyld. Det føles slik noen ganger at denne gradvise visningen av de forskjellige deler av mitt sinn, også er en bortvisning av mitt selv, mitt ego, min stolthet. Og er ikke det egentlig meningen med det åndelige liv når alt kommer til alt? Herren så ned og så at jeg klarte ikke å gjøre dette på noen annen måte, og dermed ettersom Han elsker meg veldig høyt (uverdig som jeg er) og ønsker at jeg skal være hos Ham for alltid, ga Han meg denne enestående anledningen å døde mitt eget jeg. Jeg ser på dette som en stor, men likevel innimellom smertefull, velsignelse!

søndag, mai 19, 2019

Oppfordrer til forbønn for EU valget

EU-valget denne måneden er blitt karakterisert som det viktigste EU-valget noensinne. Nå går svenske pinseledere ut og oppfordrer til forbønn for valget. Pinseleder Daniel Alm utfordrer Sveriges pinsemenigheter til å be hver dag klokken 15.00 hele den kommende uken.

Det er mye som står på spill, blant annet når det gjelder EU's familie- og flyktningepolitikk. I dag underskev 118 frikirkelige pastorer i Sverige et dokument hvor de oppfordrer EU's ledelse til å ta et større ansvar for å hjelpe mennesker som har behov for å flykte fra krig og terror.

I går kom høyrepopulistiske partier fra hele Europa sammen i Italia for å stå samlet som en gruppe mot innvandring. Flere av dem står for en flyktninge- og asylpolitikk som også vil ramme kristne som blir forfulgt og som er på flukt.

La oss stå sammen med våre trossøsken i Sverige i dette viktige valget.

Herre, blir du ikke lei?

'Herre, jeg lurer av og til på om du blir lei:

at jeg ofte ber om de samme tingene, faller i synder jeg har falt i tidligere, at jeg spør om så mye jeg ikke forstår, og selv om du har forklart det i ditt ord, spør jeg likevel. 

Det er så mange ting jeg ikke føler henger på greip, så mye som er uforståelig - så jeg spør.

Jeg forstår om du blir lei.

Når jeg gjør opprør, når jeg går en annen vei enn den du ville jeg skulle gå. 

Og du må begynne om igjen - med meg. Enda en gang.

Blir du ikke lei da?

Men så kommer jeg til å tenke på at DU så meg når jeg bare var et foster. At du er den som har skrudd meg sammen. Og elsket meg. Og fortsetter å elske meg. Helt til jeg er hjemme hos deg.

Du elsker meg på mine beste dager, og de ikke gå gode dagene. Like mye.

Du elsker meg mens jeg er på høydene og i de djupe dalene.
Mens jeg gråter, når gleden bobler fram.

Ja, også på de dagene da fortvilelsen og redselen biter seg fast.

På de dagene faller jeg pladask opp i armene dine. Du løfter meg opp på fanget ditt, og jeg, jeg kryper inntil deg og hører hjerteslagene dine - og hvert av dem forteller meg dette jeg innerst inne lengter etter å høre:

at DU elsker meg.

Gjøvik, 19. mai 2019
Bjørn Olav Hansen (c)

lørdag, mai 18, 2019

Viktig åndelig lærdom for vår tid

En ortodoks venn av meg, Kjell Moen, delte her om dagen noen sitater av den hellige Markus Eremitten, som levde på 400-tallet. Det er ikke så mye vi vet om ham, men det antas at han har levd i den egyptiske ørken. Flere av hans skrifter inngår i Filokalia, de gamle fedrenes bønneundervisning.

Et av disse sitatene har festet seg hos meg, og jeg tror flere enn meg vil ha nytte av å lese det:

'Om en person har en Åndens gave, skjuler han den av sympati med den som mangler den. Men den som er stor i munnen, mister gaven ved å falle for fristelsen til å skryte med dem.'

Dette er veldig ulikt vår tids enorme fokus på enkelte forkynnere.

La oss ikke glemme at det er Giveren som er gaven, og at Ånden alltid peker på Jesus.

Ærefrykten for Gud og det hellige hysj

'Jeg lengter slik etter å høre et hellig hysj berøre Kristi kropp. Vi synes å tenke at vi må fylle tomrommet med våre lyder og vår egen vei, men jeg sier dere at vi må vende tilbake til ærefrykten for Gud og anerkjenne Hans hellighet.

Jeg lengter etter å se mennesker strømme til botsbenken, gråtende og rope ut til Gud og bli desperate og knust og ruinerte for noen annen elsker, at de gjør de religiøse forlegne når de overgir sine erstatninger og legger dem igjen på alteret.

Alt fordi de hørte lyden av Hans åndepust i et hellig hysj.

Jeg tenker ikke bare på de som ikke går i kirken og på de ufrelste, men også på de Guds folk at de må mer ekte og rå når de oppholder seg i Guds nærvær, slik at virkelige endrinnger kan finne sted og holde.

Du forstår, folk snakker ikke om dette fordi dette selger ikke mange bøker eller tiltrekker seg de store mengdene. Det er på overtid for kirken om den skal handle sammen. Hvis vi vil se en endring må det begynne med oss.'

- Lovesick Scribe.
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

fredag, mai 17, 2019

Sjamanens og prinsessens egentlige ønske

VG avdekker i dag innholdet i korrespondansen mellom manageren til prinsesse Märtha Louise, Carina Scheele Carlsen og St.Petri kirken i Stavanger. Opprinnelig skulle seansen mellom prinsessen og sjamanen foregå i en form for samtale mellom de to. I presentasjonen fra manageren heter det:

'Bli med oss i det dype kurset, som er laget av prinsesse Märtha Louise og Shaman Durek, som tar dere med på en selvoppdagelse i viisdommer, for å avdekke og aktivere ditt guddommelige selv og hvordan du kan bruke gaven til å  forandre verden. I denne workshopen vil Shaman Durek og spirituell lærer prinsesse Märtha Louise snakke om livet, hvordan øke bevisstheten din og guide deg tilbake til det sanneste ved deg. Gjennom dyp og avdekkende meditasjon, intimt sjamanistisk arbeid, og en samtale på veien mot å bruke disse verktøyene til å utvide bevisstheten din, vil vi ta en magisk tur for å avdekke det perfekte under alt vi tror er sant.'

Dette mente altså prinsessen skulle kunne foregå i en kirke! Nå satte menighetsrådet foten ned for en sjamanistisk seanse i kirkerommet, men inviterte en dialogprest til å lede en samtale og selv komme med et innlegg. Det  hører med til historien at dialogpresten er en nær venninne av prinsessen.

Men dette burde vært kontant avvist fra dag en. Dette hører ikke hjemme i noen kirke uansett hvilken ramme man setter det inn i. Presentasjonen taler sitt tydelige språk. Man samtaler ikke med mørkets krefter. I en kristen kontekst driver man mørkemaktene ut!

Hva ville St.Petri kirke oppnå med dialogmøtet med mørkets krefter?

Det er et svært relevant spørsmål å stille nå i ettertid?

Ufarliggjøre mørkemaktene? Legitimere dem? Advare mot dem?

Til menigheten i Korint, og dermed til hele den kristne kirke, skriver  apostelen Paulus;

'Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hvilket fellesskap er det med rettferdighet og med lovløshet? Og hvilket samfunn har lyset med mørket? Og hvilken samklang er det mellom Kristus og Belial? Eller hvilken delaktighet har en troende med en ikke-troende? Og hvilken enighet er det mellom Guds tempel og avguder? For dere er den levende Guds tempel. Som Gud har sagt: Jeg vil bo hos dem og vandre iblant dem. Jeg vil være deres Gud og de skal være Mitt folk.

Derfor: Kom ut fra dem og vær atskilt, sier Herren. Rør ikke ved det som er urent, så skal jeg ta imot dere.' (2.Kor 6,14-17)

Kan det sies klarere?

Billedtekst: En sjaman. Foto: Wikipedia

Jean Vaniers begravelse

Med tårer - både i vemod og sorg - men oftest i glede har jeg fulgt den vakre begravelsen av Jean Vanier i en direktesending via Internet i går.

Jean Vaniers venner fra de mange L'Arche kommunitetene, Tro og Lys, Jesu lillesøstre, biskoper, prester, pastorer, legfolk fylte kirken og teltet utenfor. Det ble en feiring av Jeans liv i enhetens tegn.

Stillferdige lovsanger til gitar, fele og fløyte, mennesker som løfter hendene i lovprisning og tilbedelse. Av og til klappes det. Det er taler, og det bes bønner. Så annerledes enn noen annen begravelse jeg har vært i.

En etter en kom en gruppe frem og setter lys på Jean Vaniers enkle kiste, en kiste laget i en av L'Arche kommunitetene. Skriftstedene som leses - blant annet fra Jes 58 om den faste som behager Gud, og fra 1.Kor 1, om dårene og de svake, som Gud har utvalgt, var plukket ut for anledningen av Jean Vanier selv. De ble lest av representanter for mange forskjellige kirkesamfunn. Dette var bibelord Jean Vanier stadig vendte tilbake til gjennom sitt lange liv og som han bygget hele sin visjon på for L'Arche.

Det var også sterkt å høre bror Alois, som er prior for kommuniteten i Taize, i en kort hilsen minne oss om at Jesus ba om at vi skulle være ett:

'Send Din Hellige Ånd så Din ømhets vind må blåse bort skillelinjene. Gi at kristne i dag må våge å leve i enhet.'

Gripende var da også da 'vennskapsikonet' ble båret inn. Det viser Kristus som omfavner biskop Mena, og så en sprukken krukke med lys inni. Og et fat med appelsiner - bare for moroskyld, Appelsinene ble så delt ut til de som satt nærmest.

Til begravelsen hørte også fotvask og feiringen av Herrens måltid.

Dette var noe av det mest gripende jeg har vært vitne til.

Om noen vil se begravelsen i opptak finnes den her:

https://www.youtube.com/watch?v=hUM3P61neXU

torsdag, mai 16, 2019

Kong Olav om forbønnens tjeneste

I 1987 ble en bønnebok lansert i Norge, hvor Hans Kongelige Høyhet, Kong Olav V, skrev forordet. I disse skjebnedager for Norge og kongehuset er det vel verd å merke seg hva han skrev:

Det er 'kirkens og de troendes oppgave å føre denne tradisjonen (les: den kristne) videre og bevare evangeliet som en bærende kraft i vår nasjon.'

Kong Olav mente at 'en styrket forbønnstjeneste vil gi større åndskraft til å bære frem det kristne vitnesbyrd.'

La oss ta kongens ord til oss, og be for vårt kjære fedreland.

Billedtekst: HKH Kong Olav V. Foto: Kongehuset

En sjaman ved kongens bord

Ved det 20 århundres begynnelse var Russland og Romanov-dynastiet i en djup krise. Tsarveldet vaklet. Den russiske befolkningen led og krevde mat og makt. Det var revolusjonære tider.

Midt i dette kaoset dukker en merkelig skikkelse opp. Grigorij Jifimovitsj Rasputin. Han ble født i en russisk bondelandsby langt borte fra de glitrende salongene i det dekadente St.Petersburg. Som barn har Rasputin stadige åpenbaringer, og ha magiske og overnaturlige krefter til å helbrede. Rasputin tok det russiske hoffet med storm da han 'helbredet' prins Alekseij for hans blødersykdom. Dermed fikk han adgang til tsarfamiliens innerste sirkler.

Det har vakt internasjonal oppsikt at prinsesse Märtha Louise er blitt kjæreste med en sjaman, og inviterer ham like så godt til sitt hjemland for å feire Norges nasjonaldag og få hilse på kongefamilien. Dessuten skal de to legge ut på en turne hvor de to skal presentere sitt New Age verdensbilde. Norge kan altså ende opp med en sjaman ved kongens bord.

Selv om det selvsagt er ulikheter med Rasputin og sjaman Durek, er det også visse likheter. Både Rasputin og sjamanen representerer en okkult åre. Og bringer den med seg like inn i kongehuset. Hva det betyr for nasjonen Norge kan vi vel bare ane.

Norge går så det griner. Men det er utenpå.

Forfallet og frafallet i nasjonen vår er stort, og vi er i behov av en gjennomgripende himmelsendt vekkelse. At Den norske kirke ville åpne dørene for en sjaman, med alt hva denne represeterer av onde åndsmakter, sier noe om den åndelige tilstanden i vårt land. Heldigvis ble det stanset i 12 time.

I denne skjebnetime for Norge er det viktigere enn noen sinne å be for kongehuset.

"Derfor formaner jeg FØRST OG FREMST AV ALT at det blir gjort påkallelser, bønner, forbønner og takksigelser for alle mennesker, FOR KONGER og alle som har myndighet, så vi kan leve et stille og fredelig liv i all gudsfrykt og ærbødighet." (2.Tim 2,2)

Forbønn for kongen og hans hus har altså prioritet fremfor alt vi ber for!

Har vi sviktet i den  oppgaven?

Dette er en tid for å be for Norge. For kongen og hans hus. For Storting og regjering. For landets myndigheter. For Norges grenser.

Behovet er stort for vektere på murene, menn og kvinner som er villige til å våke og be, faste, og rope til Herren for nasjonen.

Kallet fra profeten Joel går ut til alle forbedere i Norge:

"Blås i basunen på Sion, tillys en hellig faste, kall sammen en hellig forsamling! Samle folket, hellige forsamlingen, kall sammen de eldste, samle barn og diebarn! La brudgommen gå ut fra sitt rom og bruden fra sitt kammer. Prestene, de som gjør tjeneste for Herren, skal stå gråtende mellom forhallen og alteret. De skal si: Spar Ditt folk, Herre, og overgi ikke Din arv til spott, så folkeslagene skulle få herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?" (Joel 2, 15-17)

Jeg er elsket!

I går rotet jeg det til for meg. Jeg oppdaget det ikke før jeg var på sykehuset. Nok en gang hadde jeg klart å kneppe skjorta feil. Litt pinlig. Jeg fortalte legen det i det jeg satte meg i undersøkelsesstolen. Hun viste raushet og sa hun hadde sett verre ting enn en skakk skjorte.

Å kneppe knapper er en av mine daglige utfordringer. Som oftest går det bra, men ikke alltid.

Å miste grepet om hverdagslige ting gjør meg sårbar. Skjør. For det handler ikke bare om å kneppe knapper. Jeg tenker på alle disse små tingene som jeg har tatt som selvfølgeligheter, men som er små gaver. Skulle ønske jeg hadde vært mer oppmerksom på disse små hverdagsunder og vist større takknemlighet for dem når jeg var frisk.

Jeg er så heldig at jeg har fått timer hos en fysioterapeut som er spesialist på nevrologiske sykdommer. Etter to utredningstimer hadde jeg min første ordinære time i går. Det var en sterk opplevelse av å bli sett! Å få troen tilbake på at det kan gjøres noe for å redde en hånd som er i ferd med å visne. Massasje i den ene foten gjorde meg med ett litt stødigere en liten stund..

'Vet du hvem du er?,' sa jeg til den kvinnelige fysioterapeuten.

'Du er en håpsformidler!'

Jeg trenger de!

Hun smilte og takket.

I dag skal jeg til min manuel-terapeut som hjelper meg med lungene mine. Uten hans hjelp ville jeg lettere få lungebetennelser.

Selv om jeg roter med kneppingen av skjorta, søler med maten, skjanger av og til som en full mann, vil falle om jeg står for lenge, gråter, blir fortvilet - så er jeg mer enn dette!

Jeg er først og fremst dette:

Jeg er elsket av Gud.
Det er stort.

Og det selv om jeg roter det til for meg.

onsdag, mai 15, 2019

Bønnesvar: Biskopen snur - det blir ikke noe sjaman-møte i Domkirken

Biskop Anne Lise Ådnøy (bildet) og menighetsrådet i St. Petri Domkirke i Stavanger, skal ha honør for å stanset det famøse dialogmøtet med sjaman Durek og prinsesse Märtha Louise.

Beslutningen ble offentliggjort i dag.

Det skal være nye opplysninger om sjamanen i de siste dagene i media, som fikk biskopen til å endre mening. Menighetsrådet fikk pålegg fra biskopen.

Men det har også vært mange som har bedt om at biskop Ådnøy og menighetsrådet måtte snu i denne saken. Mandag var styret for Nasjonalt Bønneråd og arrangementskomiteen for den nasjonale bønnekonferansen samlet i Oslo, og dette var et av de bønneemnene vi løftet frem for Gud.

Så i dag takker vi Herren for bønnesvaret.

Billedtekst: Biskop Adnøy. Foto: Kirken.no

Mens uværsskyene trekker opp - en bønn

Også mens uværsskyene trekker opp, og det mørker, priser jeg Deg for Din trofasthet, Herre -

mens jeg lytter til lovsangene Du lar lyde gjennom natten.

Ømme, vare kjærlighetsanger - synger Du.
Du rugger meg i søvn.

Mens bårene brytes mot land.

Jeg synger med.
Ordløst.

Jeg er sårbar.
Skjør.
Redd for å gå i stykker.

Men hos Deg finnes det en favn. Et fang å krype opp i.

Det er godt å høre stemmen Din. Det er ro i den.

Gjøvik, 15. mai 2019
Bjørn Olav Hansen (c)

tirsdag, mai 14, 2019

Jødisk kvinne knivstukket og livstruende skadet i Sverige

En jødisk kvinne ble livstruende skadet da hun ble knivstukket på åpen gate i  det sentrale Helsingborg i dag, tirsdag 14. mai. I skrivende stund jakter svensk politi etter en mistenkt mann.

I følge Helsingborg Dagblad er den jødiske kvinnen aktiv i den jødiske forsamlingen i nordvestre Skåne og sekretær i Helsingborg-forsamlingen.

Politiet har som en følge av det brutale angrepet satt ut politivakter ved synagogen i Helsingborg, som ligger like i nærheten av stedet kvinnen ble angrepet.

Et profetisk budskap: Bærere av Min herlighet

En engelsk bibeloversettelse - The Passion Version - har de siste årene betydd mye for meg. Bak oversettelsen står forfatteren, pastoren og lingvisten Brian Simmons (bildet). Simmons bar nylig frem et profetisk budskap, som jeg gjerne vil dele med mine lesere. Det samsvarer veldig godt med hva jeg opplever Herren sier for tiden inn i min livssituasjon. Her i min oversettelse:

'Jeg hører Herren si: 'Jeg har lengtet etter å øse over dere enda mer av Min kjærlighet og kraft. Ser du ikke at Jeg har designet deg til å være en som bærer Min herlighet? Kom til Meg denne dagen og tøm ditt hjerte, øs det ut for Mine føtter, og Jeg vil fylle deg med en slik fryd og glede at du ikke vil være i stand til å romme den. Jeg bygger Min kirke gjennom Mitt nærværs herlighet.

Bli stående i Mitt nærvær inntil du vet at Jeg er din styrke. Selv når mørkets krefter omringer deg, kan du være sterk, for Jeg har innhyllet din sjel i sin herlighetskappe, og ingen ting vil være i stand til å skade deg. Dødsrikets porter vil ikke stå seg imot deg.

Dagen er kommet da en mektig bevegelse av Min Ånd vil bli sett av alle. Min mektige vind vil blåse vekk tvilens skyer som har vært over ditt sinn og ditt hjerte. Min herlighetsvind vil gjøre at dine fiender flykter, og du vil bli stående hel og trygg.

Du vil ikke bli overvunnet av frykt som har overveldet så mange i dag, for Jeg har gjort deg til en overvinner, en som er bærer av Min herlighet.'

mandag, mai 13, 2019

Om å danse inn i himmelen

En amerikansk venn av meg fortalte en gripende historie om sin mor i går:

Mot slutten av livet kom hun med et forunderlig ønske: 'Når jeg dør', sa hun 'så skal jeg ikke gravlegges med skoene på, heller ikke med strømper på beina.'

'Hvorfor ikke?,' ville sønnen vite:

'Fordi jeg vil danse barføtt inn i himmelen!'

Fantastisk!

Når jeg hørte dette kom  jeg til å tenke på ordene fra Salme 30:

'Du har vendt min klage til dans for meg. Du har tatt av meg ine sørgeklær og kledd meg i glede, så min ære kan få lovsynge Deg og ikke tie. Herre, min Gud, jeg vil prise Deg til evig tid.' (v.12-13)

En dame jeg ikke glemmer - en historie om hellighet

Jeg ser henne fremdeles for meg, og det hender jeg drømmer om henne. Det begynner å bli en del år siden jeg så henne første gangen i utkanten av den russiske byen Pskov, sør for St.Petersburg. Huset hun bodde i var så falleferdig at man knapt kunne tro at noen kunne bo der. May Sissel og jeg overnattet i et hus like i nærheten, og fra vinduene i andre etasje så jeg noe som jeg aldri har klart å glemme:

En gammel krok, med skaut på hodet og i slitte klær komme ut av det falleferdige huset tidlig om morgenen. Hun stavret seg fram til hun sto omtrent midt på gårdsplassen, så snudde hun seg mot restene av det som en gang hadde vært en kirke, bøyde overkroppen framover, rettet seg så opp og gjorde korsets tegn over pannen og brystet. En enkel sjel, et stillferdig liv.

Jeg ble grepet av det jeg vil kalle helligheten. En djup Gudsfrykt som preget den gamle kvinnen. Dette var ikke et tomt rituale, men uttrykk for overgitt tro.

Jeg så henne gjøre dette flere ganger den tiden vi bodde der. Året etter var huset jevnet med jorden. Skjønt hus, en rønne er vel mer beskrivende. Hvor det ble av kvinnen aner jeg ikke. Kanskje Herren hadde hentet henne hjem? Men hun ble en læremester for meg i sann hellighet.

Dessverre har jeg ikke noe bilde av kvinnen. Det føltes ikke rett å skulle fotografere henne, så dette bildet er bare brukt i illustrasjonsøyemed.