Slik forfulgte man kristne i Japan

Dette er ikke et ikon, men noe som kalles 'fumie' og ble brukt av japanerne, ikke til gudstjenestebruk, men tvert imot til det motsatte!

Slike metallplater med avbildninger av jomfru Maria eller Kristus, ble brukt som en slags 'løgn-detektor', for å avsløre hvem som var kristne.

Vi skriver 1700-1800-tallets Japan. De som var mistenkt for å være kristne ble bedt om å stå på disse metallplatene. Hvis de nektet endte de sine liv som martyrer.

Enkelte kristne forsøkte å komme seg unna ved å sette beina på kantene av platen, for dermed å unngå å tråkke på bildet av Kristus.

På denne måten endte mange kristne sine liv som martyrer i Japan.

Koster vår tro noe?

Hvordan kan vi leve Kristuslike liv i hverdagen?

Hvordan kan man leve ut evangeliet på en slik måte, at mennesker rundt oss, oppdager sannheten i de gode nyhetene det representerer?

Det var noe av utfordringen for japanske, Yoshio Fujii (bildet), pastor for Senboku Christ Church i Osaka. Før han ble pastor i denne menigheten var han også pastor for North Christ Church i Hiroshima. Fujii er professor i teologi og underviser ved Evangelical Biblical Seminary i Osaka.

Men han kjente lite til sin egne teologiske røtter. Det var først når hans far døde i 2011, at han ble interessert i historien til The Japanese Mennonite Brethren Conference. Hans eget smertefulle tap, kom samtidig med jordskjelvet og tsunamien som rammet Japan. Mer enn 18.000 mennesker ble drept, og den kjernefysiske stasjonen i Fukushima ble ødelagt.

'Dette var en katastrofe som verken jeg eller det kirkesamfunnet jeg tilhører hadde noe begrep om hvordan vi skulle håndtere. Det jeg ønsket å vite var hvordan jeg kunne hjelpe de trengende og de lidende', forteller Yoshio Fujii til Mennonite World Review.

For å lære mere kirkehistorie og teologi tilbrakte han fem uker i mai og juni ved Pacific Biblical Seminary i Fresno i California. Der kjente han en djup takknemlighet for den måten å tenke disippelskap og menighet som særpreger anabaptismen. Her settes fellesskapet i sentrum.

'Hver enkelt av oss sier vi at vi følger Jesus i hjertet, men det er en usynlig tro som våre naboer ikke ser. Hvordan kan vi gjøre denne usynlige troen synlig - det er jeg interessert i,' sier Yoshio Fujii.

Kristuslike liv
Mens han var i Nord-Amerika så Yoshio Fujii hvordan anabaptistiske menigheter arbeider for fred og rettferd gjennom å demonstrere en Kristuslik respons på ulike utfordringer. Han lærte også mye om hvordan Mennonitenes Sentralkomite har arbeidet i hjemlandet, Japan. Det imponerte ham veldig. Noe av det som inspirerte ham mest var å lese håndskrevne brev og rapporter fra mennonite-misjonærer som hadde arbeidet i Japan.

'Det var gjennom måten de levde på at jeg lærte mye om anabaptismen. De viste vennlighet overfor fremmede. De brydde seg om de marginaliserte og minoritetene. De led med de fattige, de trengende og de sultne. De hadde ikke en privat tro. Dette var forvandlende liv', sier Yoshi Fujii.

Nå er han tilbake i Japan for å vise at vi kan leve Kristuslike liv i hverdagen.

'Vi ønsker å være mer oppmerksomme på andres liv, og utgjøre en forskjell'.

Toyohiko Kagawa - en kristen pasifist fra Japan

I disse dager hvor tusener på tusener er på flukt fra krigens redsler, eller gjemmer seg for raketter som hvisler over deres hoder og slår ned blant sivilister og dreper uskyldige barn, kvinner og menn er godt å minnes Toyohiko Kagawa (bildet).

I går var det 126 år siden den japanske kristne pasifisten ble født. Han levde blant de fattige, og forstod seg på arbeiderklassens kår. Kagawa som levde etter Bergprekenen, etablerte skoler, sykehus og menigheter.

Han ble født i Kobe i Japan 10.juli 1888. Begge hans foreldre døde mens Kagawa var ung, og han ble sendt til en skole, hvor han fikk undervisning av to amerikanske misjonærer.

Fra disse to misjonærene - Harry W. Myers og Charles A. Logan - lærte han engelsk. Han kom til tro på Jesus gjennom en bibelstudiegruppe. Da var han ganske ung. Kagawa studerte teologi ved Tokyo Presbyterian College, og senere ved Kobe Theological Seminary. Mens han studerte der ble han svært frustrert over enkelte av studentenes opptatthet av tekniske detaljer i lærespørsmål. For ham handlet den kristne tro om handling, og utålmodig henviste han til Lignelsen om den barmhjertige samaritan. Fra 1914 til 1916 studerte han ved Princeton Theological Seminary.

I 1909 flyttet han tilbake til Kobe. Til slummen. Intensjonen var å arbeide som misjonær, sosialarbeider og sosiolog. I 1914 reiste han til USA for å studere måter å bekjente årsakene til fattigdommen. To år senere publiserer han en artikkel: Researches in the Psychology of the Poor, som baserer seg på hans erfaringer fra å leve i slummen, en helt ukjent side for den japanske middelklassen. Blant annet praksisen med å ta seg betalt for å ta vare på barn, for så å ta livet av dem.

I 1921 og 1922 ble han arrestert for sitt engasjement for den japanske arbeiderklassen. Etter dette arbeidet han med å organisere hjelpearbeid i forbindelse med det store jordskjelvet i Kobe i 1923.

Han organiserte Den japanske arbeiderføderasjonen og Den nasjonale antikrigsligaen i 1928.  Dette skjedde samtidig med at han fortsatte sitt arbeid med å evangelisere blant de fattige, kvinners stemmerett og kallet for en fredelig utenrikspolitikk. I årene 1926 til 1934 fokuserte han sitt evangeliske arbeid gjennom 'Guds rike bevegelsen'.

I 1940 publiserte han en offentlig unnskyldning overfor Kina for Japans okkupasjon av landet, og ble arrestert for dette. Etter at han ble løslatt dro han til USA for å gjenta forsøket om å forhindre krig mellom disse to nasjonene. Han vendte så tilbake til Japan for å kjempe videre for kvinners stemmerett.                                                                                           

Toyohiko Kagawa skrev over 150 bøker, flere av dem oversatt til norsk. Metodistenes forlag sto for oversettelsen i sin tid. Han ble nominert for Nobels litteraturpris i 1947 og 1948, og Nobels fredspris i 1954 og 1955.

Kagawa er også kjent for sitt arbeid med å skape et alternativt økonomisk system, et alternativ til kapitalisme, stats-sosialisme og fascisme. 

I lange perioder led mye på grunn av en hjertesykdom. 23. april 1960 - i en alder av 71 år falt han om bevisstløs flere ganger. Han våknet opp, smilte til kona og nære medarbeidere rundt seg. De siste ordene hans var disse: 'Vær så snill og gjør det beste for verdensfreden og kirken i Japan'.

Graham-familien står i vekkelse både i Japan og på Island

Sønnen er på Island, barnebarnet i Japan. Billy Graham er en velsignet mann! Selv om den 95 årige verdensevangelisten ikke lenger kan reise som før fra verdensdel til verdensdel og forkynne evangeliet må det være en sterk opplevelse for ham å se at familien fortsetter!

Sønnen Franklin opplever en gryende vekkelse på Island. Mange mennesker møter Gud. Det samme skjer med barnebarnet, Will Graham (bildet) som taler i Fukoshima, byen som ble så berørt av jordskjelvet for en tid tilbake. Det er sterkt å se bildene herfra. Gråtende japanere som bekjenner sine synder og vender om til den levende Gud.

120 menigheter har gått sammen om å kalle Will Graham til Japan. 3000 har kommet til møtene for å høre Billy Grahams barnebarn forkynne evangeliet. I forkant av de evangeliske møtene skal 180 mennesker ha gitt sine liv til Jesus. Det er første gangen evangeliet er blitt forkynt på denne måten i Fukoshima. Det er meningen at Will Graham skal tilbake til Fukoshima i mars neste år med nye møter.

Japanske mennoniter vil fortsatt kjempe for at Japan skal være en fredsnasjon

Japanske myndigheter vurderer i disse dager å endre artikkelen i sin konstitusjon som forbyr krig. Det setter  fredselskende japanske anabaptister i en ny stilling, hvor de tydeliggjør sitt fredsstandpunkt.

14 japanske anabaptister har skrevet et brev til ulike protestantiske aviser i landet, og ber i dette brevet japanske kristne om å forsvare 'freds konstitusjonen'.

Ken Shenk, fra Findlay i Ohio, har tilbrakt mange år i Japan, med Mennonite Board of Mission, og har oversatt brevet til engelsk:

'Mennonite-menighetene startet rett etter 2.verdenskrig opp sin virksomhet, og har aldri blitt satt på en prøve når det gjelder deres pasifistiske grunnsyn,' sier Shenk og legger til: 'Japanske kristne generelt, og mennonitene spesielt, ønsker ikke å gjenta historien, og føler derfor et ansvar for å si tydelig fra når de ser at landet deres nå vil akseptere krig som en legitim handling'.

Brevet de har skrevet, innledes slik:

"Det er med stolthet vi kan si at vår nasjon ikke utkjemper krig. I vår nasjon går vi ikke til krig som soldater, vår nasjon søker for alltid fred'.

Det var april i år at statsminister Shino Abe, fra Det demokratiske parti, kom med forslaget om å endre landets konstitusjon.

På bildet sees japanske og amerikanske anabaptister samlet i Japan ved en annen anledning.

Kristne i Japan får hjelp til å nå traumatiserte ofre

En delegasjon fra Mennonite World Conference (MWC) til Japan brakte håp og støtte til japanske anabaptister og baptister som fremdeles er traumatisert etter jordskjelv, tsumamier og utbrudd fra kjernekraftverk i det nordøstlige Japan i mars.

Delegasjonen fra MWC kom på invitasjon fra Japan Mennonite Fellowship (JMF) for å lytte til de erfaringene og spørsmålene som opptar kristne i Japan. De besøkte også de berørte områdene og så på mulighetene for praktisk hjelp og gi uttrykk for den verdensvide kirkes solidaritet med de som er berørt av katastrofen. Delegasjonen bestod av MWC Deacons Commission secretary Bert Lobe; Paulus Hartono fra The Indonesia Mennonite Diaconal Service; og Willie Reimer, Food, fra Disaster and Material Resources director for Mennonite Central Committee.

De tre besøkte Tokyo og den nordlige øya Hokkaido, og møtte representanter for JMF, som inkluderer fire medlemskirker til MWC (Nihon Kirisuto Keiteidan, Nihon Menonaito Kirisuto Kyokai Kyogikai, Nihon Menonaito Kirisuto Kyokaikaigi, Tokyo Chiku Menonaito Kyokai Rengo). Delegasjonen var også på besøk i Osaka hvor de møtte representanter for The Nippon Menonaito Burezaren Kyodan (Mennonite Brethren Conference), som ikke er medlem av Mennonite World Congernce.

Ulike hjelpetiltak er allerede underveis til Japan. Dette inkluderer team med leger og bygningsarbeidere. Disse skal ta seg av traumatiserte ofre, både barn og voksne og bygge opp igjen ødelagte bygninger. Også baptistkirker har fått og vil få hjelp fremover. På bildet ser vi det som er igjen av The Bible Baptist Church i byen Kesennumu.

I forbindelse med delegasjonens besøk ble det også opprettet en komite: The East Japan Great Disaster Relief Assistance Committee, som skal ta seg av både åndelige og jordiske behov. Komiteen har fått 55.000 USD i første omgang til å starte opp arbeidet.

Baptistmenighet nær kjernekraftverket i Fukushima opplever Guds inngripen

For to uker siden måtte pastor Akira Sato evakuere medlemmene av baptistkirken i Fukushima (bildet), som bare ligger noen få kilometer unna kjernekraftverket Fukushima Daiichi. Spørsmålet er om de noensinne vil kunne vende tilbake til menighetslokalet, som ble bygget av amerikanske misjonærer lenge før kjernekraftverket ble bygget på 1960-tallet.

50 av menighetens 160 medlemmer møtes nå i en annet menighetslokale i Yonezawa, omtrent 60 amerikanske miles unna det ødelagte kjernekraftverket. Pastor Sato har skrevet dagbok for hver dag siden jordskjelvet og tsunamien inntraff med sin dødelige kraft 11 mars. I dagboken har pastor Akira Sato skrevet om noen av de Guds under menigheten har opplevd i denne trengselstiden. Et av medlemmene av menigheten fikk et hjerteinfarkt samtidig med at jordskjelvet fant sted, men var like i nærheten av sykehuset, ble operert og overlevde. Et kvinnelig medlem ble dratt av gårde av tsunamien, men klarte å svømme og komme seg i sikkerhet. Et annet kvinnelig medlem klarte å kjøre unna tsunamien, og fikk også stoppet bilen for å ta med seg en fremmed. Begge overlevde.

Flere av menighetens medlemmer arbeider på kjernekraftverket. Flere av dem risikerer nå livet for å stanse lekasjene.

Pastor Sato forundres over medlemmenes overgivelse og tro. Stadig får han tilbakemeldinger om at de setter sin lit til Herren midt oppe i tragedien. Et av medlemmene fortalte nylig om tre personer som hadde gitt sine liv til Jesus.

Å be i en tid som dette

I dag har jeg vært sammen med arbeidsutvalget i Nasjonalt Bønneråd og lederne for Restore 24/7. Vi kom sammen for å evaluere bønnekonferansen i februar. Det er alltid inspirerende å møte disse lederne, og kunne be sammen og dele med hverandre fra det vi opplever Gud taler til oss om og som det er viktig å be for akkurat nå.

Det er jo en særdeles spesiell situasjon vi opplever på den internasjonale area for tiden. Jeg tenker både på katastrofen i Japan som har apokalypiske trekk, og på de store omveltningene i den muslimske verden. Selv om vi bor her hjemme i trygge Norge, så er vi ikke upåvirket av dette og vi kan heller ikke bare la dette ligge og fortsette å be for Norge, som om ingenting annet skjer. Vårt primære kall som Nasjonalt bønneråd er selvsagt å be for Norge, men verden i dag er i aller høyeste grad global. Så derfor ba vi også for våre trossøsken og alle som er berørt av den rystelsen som verden nå opplever.

Gud sier jo i sitt ord: "Hans røst rystet jorden den gang. Men nå har Han lovt og sagt: 'Enda en gang ryster Jeg ikke bare jorden, men også Himmelen'. Dette: 'Enda en gang' gjør det klart at de ting som nå blir rystet, skal bli borte fordi de er lagd, for at de ting som ikke kan rystes, alltid skal bestå. Derfor, siden vi får et rike som ikke kan rokkes, så la oss ta vare på nåden." (Hebr 12,26-28)

Nå skal evalueringen av årets bønnekonferanse ogs gjøres av styret og medlemmene av Nasjonalt bønneråd. Det skjer senere i år. Om Herren drøyer blir det også neste år bønnekonferanse. Dato kommer jeg tilbake til senere.

Kristne menigheter i Japan hardt rammet av katastofen

Pastoren i baptistkirken i byen Okumamachi i Japan savner 30 av 120 medlemmer etter jordskjelvet og tsunamien fredag, melder Dagen/Magazinet.

Baptistkirken i Okumanmachi er den største menigheten i området og den ligger også bare noen få kilometer fra atromkraftverket der.

Byen Minami-Soma er en av byene som er nesten utslettet. Det har ikke vært mulig å komme i kontakt med noen av de kristne som tilhørte den evangeliske menigheten i denne byen.

Tragedien i Japan har et slikt omfang at vi som ser det hele utenfra klarer ikke å forstå det.

En tid for gråt og klage

De grusomme bildene rullet over TV-skjermen i hele går. De kolossale ødeleggelsene i Japan, byer som ligger i ruiner, alle menneskeliv som er gått tapt, alle som er savnet, alle som er berørt og fylt av angst fordi de ikke kommer i kontakt med noen av sine kjære. Frykten for etterskjelvene.

Ord blir fattige. Kanskje er det aller best å reagere som profeten Esekiel. Det står om ham i Esek 3,15:

"Og jeg kom til de bortførte i Tel Aviv, de som bodde ved elven Kebar, og hvor de ellers bodde. Jeg satt der i sju dager blant dem og stirret fram for meg."

I møte med lidelsen blir en av og til lamslått og taus. Det eneste man kan gjøre er å lide med. Nå er det en tid for å gråte og klage.

På bildet ser vi en liten gruppe japanere som tilhører Shiroishi Mennonite Church. Bildet er tatt i 2006. De er kommet sammen for å studere Guds ord og for å be sammen. Slik mange kristne nå gjør verden over for de som er så hardt rammet. I vår nød kan vi vende oss til Gud. Med våre ord eller med vår taushet. For det er ikke alltid lett å be i en slik situasjon. Det vi kan be om er nåde og at mennesker gjennom lidelsene får et møte med Jesus.

Hos Forkynneren heter det:

"Alt har sin tid ... en tid til å gråte." (For 3,1 og v.4)