Jeg fryder meg over det Gud gjør i Norge nå

 Jeg er heftig og begeistret - for å si det folkelig og mildt - over det Gud holder på med i Norge i dag. Særlig blant ungdomsgenerasjonen! Mange har bedt i mange år og vi får se bønnesvaret rett foran våre øyne. I siste nummer av magasinet Strek får vi en fantastisk oppsummering av det hele:

"Medlemstall svulmer. Bibelkvelder blir utsolgt. Nidarosdomen blir for liten...Tilstrømmingen merkes på bred front, fra Ungdom i Oppdrag via Misjonssambandet til katolske og ortodokse menigheter. En rekke kristne videregående skoler opplever rekord i antall søkere til kommende skoleår. Ved Lundeneset vgs, nord i Rogaland fylke, har det blitt ny søkerrekord to år på rad...Og under festivalen Impuls i Stavanger i januar fylte 3000 unge møtehallen i IMI-kirken til bristepunktet. Nå vil festivalledelsen doble kapasiteten for å sikre plass til innrykket av 13-18 åringer januar 2026...Trøkket har også vært kraftig rundt førjulsgudstjenesten i Nidarosdomen, arrangert av frivillige i den kristne ungdoms og idrettsorganisasjonen KRIK. Oppslutningen har vært jevnt solid de siste årene, med 1000 deltagere. Men sist desember var de 1300 sitteplassene i Nidarosdomen opptatt allerede 45 minutter før gudstjenesten kl.18.00. Mellom 50 og 100 unge måtte rusle hjem..."

Men det skjer mer. Bibelkveld i Oslo, en kveld i uken, hvor deltagerne er mellom 20-30 år er utsolgte, med rundt 600 deltagere. Konseptet har spredt seg til en rekke byer, og pågår i dag også i Hamar, Follo, Molde, Skien og online. I den ortodokse menigheten Hellige Hallvard pågår en ungdomsvekkelse. I dag har 70 personer Hellige Halvard som sin menighet, 20 flere enn ved utgangen av pandemien. Men det er mer! I Baptistkirken Elim i Tistedal, Halden er den 140 år gamle menigheten arnestedet for en ungdomsvekkelse. På 2 år har 25 ungdommer blitt frelst. Gutter som drev hærverk mot kirken er blitt insidere. 

Jeg anbefaler på det varmeste å skaffe deg siste nummer av magasinet STREK, nr.1 2025, for å få del i det gledelige som nå holder på skje i landet vårt. Dette er et stort takke emne. Jeg tenker på orden i Salme 110,3, som beskriver så godt det vi er vitne til: "Folket ditt møter villig fram den dagen du viser din kraft. Din ungdoms dugg kommer til deg i hellig prakt, fra morgenrødens fang."

Pågående vekkelse ved Asbury University sprer seg til andre amerikanske skoler

En video jeg la ut på Facebook i går om en pågående vekkelse ved Asbury University i USA, har vakt stor begeistring blant mange bedende venner. Vekkelsen ved dette universitetet, som har sin bakgrunn i hellighetsbeveelsen og metodismen, har pågått i flere dager med møter som varer nesten døgnet runt. Møtene, som er ledet av studentene selv, er preget  av et stillferdig Gudsnærvær. Mange av studentene er tydelig under en sterk syndenød, det høres gråt og gledesuttbrudd, det er personlige vitnesbyrd og lovsang. Er dette spiren til noe Gud vil gjøre verden rundt i disse skjebnesvangre tidene vi lever i? Jeg tror det. Vi ser det allerede i Norge. Stadig flere ungdommer deltar på bønnemøter, bønnekonferanser og kristne møter ellers. Det er et generasjonsskifte på gang i den norske bønnebevegelsen! Det er så mye å glede seg over, og så mye å væe takknemlig for.

Den amerikanske forbederen Dutch Sheets, publiserte en rapport fra vekkelsen, i dag, som gir en ganske god beskrivelse av hva som skjer ved dette amerikanske universitetet akkurat nå. Jeg har valgt å oversette den til norsk. Dutch Sheets skriver: 

"Jeg har vært veldig spent på det jeg ser og hører om i denne vekkelsen: pågående tilbedelse og lidenskap for Kristus ledet av studentene; inderlig anger og omvendelse fra synd; Den Hellige Ånds åpenbare dvelende nærvær; grasrotledet versus initiert og kontrollert av enkeltpersoner; slik hunger etter Hans nærvær at undervisningen blir avlyst ...

Mange videoer og førstehåndsrapporter sirkulerer på nettet. Folk begynner å reise fra andre steder for å oppleve det som skjer på Asbury. Fra og med i går hadde 22 høgskoler sendt grupper av studentene sine til Asbury-campus i troen på en formidling. Følgende rapport er fra en seminarprofessor som besøkte møtet:

"...to ting skilte seg ut for meg. For det første var det en merkbar mangel på spenninger i kroppen min. Jeg var helt avslappet. Det var også en fullstendig mangel på mental spenning eller distraksjon. Mitt sinn var helt i fred. Og jeg hadde bare vært der i ti minutter. Den andre tingen jeg husker at jeg tenkte er at jeg kunne sitte her i denne stolen for alltid. Ønsket om å dvele i det uendelige var ganske uventet. Jeg hadde planlagt å stikke innom noen minutter før jeg skulle tilbake på jobb. Plutselig var jobb det fjernest fra tankene mine. Jeg endte opp med å bli i godt over en time. I den tiden jeg var der, kunne jeg ikke komme over visse særegne kvaliteter ved atmosfæren. Ordene som kom til tankene var: mild, søt, fredelig, rolig, øm, stille. Noen mennesker sang. Andre snakket. Mange ba. Men det var noe som en velsignet stillhet som gjennomsyret stedet. Ingen svingte seg fra lysekronene. [Ekstreme følelsesmessige manifestasjoner] Faktisk var det akkurat det motsatte. Det som gjorde dette så vilt var hvor lite vilt det hele var ... er. ..freden på det stedet er så påtakelig at [de første] ti minuttene hadde gjort et inntrykk som vil vare resten av livet mitt."

Denne og andre rapporter er utrolig oppmuntrende. Jim Garlow delte disse spennende førstehåndsrapportene fra andre:

"Jeg er i Hughes nå. Det blir djupere og bredere!"

«En annen rapport: «Flere kommer. TILBEDELSE!!'

«En tredje person: «Det er et opprør fra Hughes i kveld. En tykkelse til å ta og føle på er tilstede, og det er en vekt i luften. Folk fortsetter å strømme til."

"Også ble jeg nettopp fortalt at en busslast med studenter fra Indiana Wesleyan University er på vei. Og ble nettopp fortalt at Asbury-vekkelsen nå har påvirket campus nummer 2: Ohio Christian University."

Det kan ikke være noen tvil om at dette er en bevegelse fra Den Hellige Ånd. Det ser ut til at det er en vekkelsesbrønn på Asbury som Den Hellige Ånd fortsetter å åpne igjen.

I neste artikkel skal vi se nærmere på tidligere vekkelser ved Asbury University.

William Seymour i 1909: Om 100 år vil Gud øse ut sin Ånd på ny!

Jeg har tenkt mye den siste tiden på de profetiske ordene som William E.Seymour, en av den gryende pinsevekkelsens mest markante skikkelser kom med i 1909: "100 years from now, there will come a revival that will make this one look pale in comparison." - "100 år fra nå av vil det komme en vekkelse som vil få denne til å blekne i sammenligning." Noen år senere, i 1913, profeterte en annen markant pinseleder, Maria Woodworth-Etter det samme: en ny åndsutgytelse om ett hundre år: "Vi har ennå ikke fullt ut opplevd tidligregnet, men når senregnet kommer, vil det overgå alt det vi hittil har sett."

Himmelen åpnet seg for 100 år siden! Gud besøkte og berørte Wales sterkt i 1904, India i 1905, Azuza Street i Los Angelos i USA i 1906 og Pyongtang i Korea samme år. Tusener på tusener ble omvendt til Gud, døpt med Den Hellige Ånd, helbredet og fornyet. Men i følge William Seymour kommer det en enda større utøselse av Den Hellige Ånd enn alt det herlige som skjedde ved det 20.århundrets begynnelse, i den tiden vi lever i nå!

Parallellt med at det blir alt mørkere i denne verden, finnes det håp om en ny dag, en ny berøring av  Herren, den siste av dem alle, og den største. Profeten Jesaja profeterer: "Se, mørke dekker jorden og det er belgmørke over folkene. Men over deg skal Herren oppgå, og over deg skal hans herlighet åpenbare seg." (Jes 60,2) Og i Ord 4,18 leser vi: "De rettferdiges sti er som et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag."

Det reiser seg nå en bønnehær verden over for å forberede jorden for innhøstningstider! Det er så mye å glede seg over for den som ser! 

"Nettopp nå befinner vi oss i dette tidsvinduet!" sier forbederen Lou Engle, og legger til: "Jeg lengter etter på nytt å få oppleve en vekkelse av historiske dimensjoner - om Gud vil -en vekkelse som er større enn alle tidligere vekkelser. Men sannheten er at en vekkelse ikke starter opp av seg selv. Den er et resultat,  ikke en årsak. Hvem vil betale prisen i form av bønn og faste." 

Ingen vekkelse uten forutgående mektig bønn

"Bønn vil gjøre mer for å bringe en djup og varig og gjennomgripende vekkelse, en vekkelse som er ekte og varig og totalt sett av den rette typen, enn alle organisasjonene som noen gang ble utviklet av mennesker.

Hvis du vil studere historien til den levende kirken, vil du finne at det i stor grad har vært en historie med vekkelser. Menneskelig sett skylder Jesu Kristi kirke sin eksistens i dag til vekkelser. Gang på gang har kirken sett ut til å være på randen av totalt forlis, men akkurat da har Gud sendt en stor vekkelse og reddet den.

Hvis du studerer vekkelsens historie, vil du finne at enhver virkelig vekkelse i kirken har vært bønnens barn. Det har vært vekkelser uten mye forkynnelse; det har vært vekkelser med absolutt ingen organisasjon; men det har aldri vært en mektig vekkelse uten mektig bønn...

EN VEKKELSE SENDT AV GUD 

Det vi trenger mer enn noe annet i dag i vårt eget land og i alle land, er en ekte, mektig utøselse av Guds Ånd. Det mest grunnleggende problemet med de fleste av våre nåværende såkalte vekkelser er at de er menneskeskapte og ikke utsendt av Gud. De blir opparbeidet av menneskets snedig utformede maskineri – ikke bedt ned. Å, for en gammeldags vekkelse, en vekkelse som virkelig og ikke er falsk av pinsemønsteret, for den vekkelsen ble født av et fjorten dagers bønnemøte. Men la oss ikke bare sukke etter det. La oss gråte for det, rope til Gud, gråte lenge og gråte høyt om det er nødvendig, og så vil det helt sikkert komme!"                                                                                                                           

R.A Torrey (1856-1928), hentet fra Herald of His Coming. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Ilden fra den moravianske vekkelsen

En av de største utøselser av Den Hellige Ånd siden apostlenes dager skjedde onsdag morgen 13. august 1727 blant de moraviske brødrene i Herrnhut, Tyskland, på eiendommen til grev Zinzendorf i Sachsen.

I århundrer hadde tilhengerne av John Huss (1373-1415), den martyrdøde bøhmiske reformatoren, tålt forfølgelse og død. På flukt fra fengsel og tortur fant de til slutt et tilfluktssted i Tyskland hvor grev Zinzendorf, en ung kristen adelsmann, tilbød dem asyl på eiendommene hans.

Zinzendorf var bare fire år gammel da han skrev og undertegnet følgende pakt: "Kjære Frelser, vær du min, og jeg vil være din." En dag sto han i Düsseldorf Gallery foran et bilde av Kristus. Under sto ordene:

"Dette har jeg gjort for deg,

      Hva gjør du for meg?"

Han vendte seg bort fra de glitrende tillokkelsene i Paris, og ga seg der og da fullstendig til Kristus, og adopterte som sitt motto:

     "Jeg har én lidenskap; det er Jesus, kun Jesus."

Når vi snakker om det som skjedde den minneverdige trettende dagen i august, forteller historikere at de som forlot Guds hus "neppe visste om de tilhørte jorden eller allerede hadde dratt til himmelen." Zinzendorf sier i sin beskrivelse av det: "Frelseren tillot å komme over oss med sin Ånd som vi hittil ikke hadde hatt noen erfaring eller kunnskap om. Hittil hadde VI vært ledere og hjelpere. Nå tok Den Hellige Ånd selv full kontroll over alt og alle."

Alle er enige om at det var en bestemt, umiskjennelig utøselse av Den Hellige Ånd over hele menigheten, så fantastisk at det var helt ubeskrivelig. Brødrene hadde dømt hverandre; læremessige stridigheter var vanlige; heftige argumenter som truet splittelse og splid var dagens orden. I stedet for kjærlighet, bitterhet. I stedet for broderlig enhet, strid.

"Når Gud har til hensikt å vise stor barmhjertighet mot sitt folk," sier Matthew Henry, "er det første han gjør å be dem be." Og slik var det på Herrnhut. De mer åndelige blant dem, som var fullstendig misfornøyde med seg selv, begynte å rope mektig til Gud om hjelp. At bønnen deres ble besvart, er det rikelig med bevis på. James Montgomery, deres største salmeforfatter, gir følgende realistiske beskrivelse:

"De vandret med Gud i fred og kjærlighet,

         Men mislyktes med hverandre;

     Mens de strevde strengt for troen,

         Bror falt sammen med bror;

     Men han som de setter sin lit til,

     Som visste at rammene deres var støv,

         Synd og helbredet deres svakhet.

     Han fant dem i sitt bedehus,

Med en akkord samlet;

    Og så åpenbarte hans nærvær der,

        De gråt av glede og skalv:

    En kopp drakk de, ett brød bryter de,

    Én dåp delt, ett språk talte,

        Tilgivende og tilgitt.

    Så gikk de ut med flammende tunger

        I en salighet;

    Jesu kjærlighet og hans navn,

        Guds barn forener seg alle;

    Som fortsatt elsker vårt motto og løsenordet vårt,

    Loven om kjærlighet må vi oppfylle,

        Og elsk som vi er elsket."

FRELSE VED TRO

Den første erfaringen som de gjenopplivede brødrene stadig la vekt på og som ble gitt videre gjennom Wesley til metodistene, var en klar kunnskap om frelse ved tro på Kristus alene. De oppdaget at Kirken ikke kunne redde dem; at det ikke var noen frelse i dens trosbekjennelser, læresetninger eller dogmer; at gode gjerninger, moralsk levesett, det å holde budene, bønn og bibellesning, ikke kunne hjelpe; mye mindre kultur, karakter eller oppførsel. De fant ut at Kristus alene kunne frelse; at han var villig og i stand til å ta imot syndere med et øyeblikks varsel; at rettferdiggjørelse, syndenes forlatelse, den nye fødselen osv. var øyeblikkelige opplevelser mottatt i samme øyeblikk som en synder trodde på Kristus; at frelsen kom ved nåde og ved tro, uten lovens gjerninger; at når et menneske blir frelst, har han fred med Gud, og at han mottar forsikringen om frelse ved Den Hellige Ånds vitnesbyrd i sitt hjerte.        

Den andre opplevelsen som kom til brødrene var en personlig salvelse av Den Hellige Ånd for liv og tjeneste. I kraften til denne salvelsen gikk de frem og utførte umulige oppgaver.

RESULTATENE AV UTØSELSEN AV ÅNDEN

Det første av de to flotte resultatene var salmer og åndelige sanger. Ingen kirke, sammenlignet med dens antall, har noen gang produsert så mange salmer som den moraviske. I godt over to århundrer nå har vi sunget deres salmer. De fleste av salmene deres er bønner til Kristus. Mange av dem er uttrykk for glede og takknemlighet for det han har gjort. I dem skildrer de hans lidelser for syndere på korset. Hans utgytte blod er det sentrale temaet i sangene deres. Praktisk talt alle deres salmer er salmer om deres egne personlige opplevelser av frelse og åndelig velsignelse. Og hva er vel mer naturlig enn at hjertet bryter ut i glad ros og kjærlighet til Han som hadde gjort så mye!

Det andre enestående resultatet av den moraviske vekkelsen ved Herrnhut var en visjon om verdensomspennende oppdrag.

"Denne lille kirken kalte på tjue år," sier Dr. Warneck, "flere misjonærer enn hele den evangeliske kirke hadde gjort på to århundrer." At denne store misjonærgløden var et direkte resultat av den mektige utstrømningen ved Herrnhut, og at en ny og uslukkelig lidenskap styrte hele bevegelsen, er mest slående fremsatt av grev Zinzendorf selv:

"Tilskyndet av kjærlighet, til hver nasjon

         Av den falne menneskeslekten,

     Vi vil forkynne Kristi frelse,

         Og forkynn hans blodkjøpte nåde;

     Å vise Ham og skildre Ham,

     I sin døende form og skjønnhet,

     Det være seg vårt mål og gledelige plikt."

Igjen gir deres hengivne leder, grev Zinzendorf, til dem sin visjon med følgende ord:

    "Jeg er bestemt av Herren til å forkynne budskapet om Jesu død og blod, ikke med menneskelig visdom, men med guddommelig kraft, uten å være optatt av personlige konsekvenser for meg selv." Men det er i Zinzendorfs siste ord talt på dødsleiet at vi får den virkelige ånden til moravianismen:

    "Jeg går til min Frelser. Jeg er klar. Det er ingenting som hindrer meg nå. Jeg kan ikke si hvor mye jeg elsker dere alle. Hvem ville ha trodd at Kristi bønn, 'at de alle må være ett' (Joh. 17:11), kunne vært så slående oppfylt blant oss! Jeg ba bare om førstegrøden blant hedningene, og tusener er gitt meg. Er vi ikke som i himmelen! Lever vi ikke sammen som engler! Herren og Hans tjenere forstår hverandre. Jeg er klar." Han døde i en alder av seksti og ble gravlagt på Herrnhut, mer enn fire tusen fra alle deler av verden fulgte kroppen hans til graven.

I Vest-India, blant de nordamerikanske indianerne, på Grønlands kalde, dystre kyster, langt borte i det mørke Afrika, så vel som i Sør-Amerika, og praktisk talt alle land i Europa og Asia, plantet moraverne korset og vant tusenvis av sjeler til Jesus Kristus. Og alt dette, la det bli husket, var rundt femti år før den moderne misjonsbevegelsen ble lansert av William Carey, som igjen fikk sin inspirasjon fra moraverne.

Slik som i den tidlige kirkes dager, falt Den Hellige Ånd over dem, og umiddelbart "gikk de overalt og forkynte Ordet" (Apg 8:4) – vitner om Kristus. Og fordi de, sammen med Paulus, var fast bestemt på å ikke vite noe annet enn Jesus Kristus og ham korsfestet, var de utmerkede vellykkede. De forkynte om blodet til de mest ville stammene, og mengder ble overbevist og omvendt. Det var ånden uttrykt i deres leders store motto som inspirerte dem: "Jeg har én lidenskap," utbrøt Zinzendorf, "det er Jesus, kun Jesus."

Hva med oss?

Men nå oppstår spørsmålet: Hva med oss? Trenger vi en vekkelse? Hva er Kirkens største behov i vår tid? Menn, maskineri, penger, organisasjon? Nei. Timenes høyeste behov er en mektig utøselse av Den hellige ånd. Åh, at det måtte komme over oss en bønnens ånd som kom over brødrene i Herrnhut for over to århundrer siden, at vi også, både individuelt og som kirke, kan oppleve en salvelse av Den Hellige Ånd som ville få verden til å lurer på "skiltene som følger!" Gud gi at det kan være slik!

    – Utdrag fra The Spirit At Work av Oswald J.Smith/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Virkelig himmelsendt vekkelse

Bare Gud kan skape og føde en ekte vekkelse. Han alene velger, hvor og når Han vil utøse sin Ånd over et folk, en kirke eller en nasjon. Vi kan ikke mønstre det eller kontrollere det. Vi kan ikke bevege på det med høy tilbedelse eller dristige uttalelser. Det vi kan gjøre er å overgi oss, legge våre planer til side, lukke dørene fra en verden som ser på og erklære vårt fullkomne og fullstendige behov for Ham for alt, i det skjulte, hemmelige stedet ... lønnkammeret.

Alan King

Gjenåpne overgitte vekkelsesbrønner, del 3

Vi har sett på en drøm Den Hellige Ånd ga min venn, Greg Hood. Drømmen handler om vekkelser fra fortiden, representert i drømmen av oljebrønner. Brønnene pumpet eller produserte ikke lenger, etter å ha blitt neglisjert og forlatt. De ble kalt "foreldreløse brønner", et begrep som brukes i industrien for å beskrive forlatte oljebrønner. Guds hensikt gjennom drømmen er å avsløre Hans ønske om å fornye tidligere vekkelsesbrønner og gjøre dem produktive igjen. Den første representerte bønn, den andre en ny ilddåp til åndelige ledere. I dag skal vi se på del 3 av drømmen, og fullføre den på mandag.

HAYSTACK BRØNNEN 

Gabriel sa til oss: “Det er andre brønner som trenger din oppmerksomhet. Gå til neste brønn. " Vi løp til den neste brønnen. Dutch gjorde som han gjorde med de to forrige brønnene og gned den graverte platen for å rengjøre den. Han begynte å lese høyt det som var skrevet der. Den lød "Haystack Well." Under det sto det: "Fra disse kysten til nasjonens bredder skal rikets evangelium gå."

Da Dutchvar ferdig med å lese denne graverte plaketten, dukket det opp en mann ved navn Hudson fra siden av Haystack Well. Han sa til oss: “Nasjonene gråter og roper etter lettelse fra religionens slaveri som kirken skapte. Send dem hjelpen de trenger. ”

Gabriel talte til Dutch og sa: "Kall forbederne. Omring brønnen. Forløs brønnen. "

Jeg sa til nederlendere: "Her, ta dette." Jeg rakte ham et signalhorn fra vesken min. Han brakte det til leppene og begynte å spille "utmattelsesanropet". ["Utmattelsesanropet" er en militær signalhorn-anrop  som signaliserer alt utpekt personell til å melde seg for arbeidet som er tildelt soldater som ikke krever bruk av bevæpning.]

Da han lød denne oppfordringen, begynte medlemmer av gruppen forbedere som hadde bedt for valget [Dette er gruppen av ledere jeg tok til 9 byer for å be om valgene] å dukke opp rundt brønnen. Dutch sa til et medlem av teamet: "Be dette inn i brønnen." Til en annen sa han: "Proklamer dette i brønnen." Til andre: "Profeter i brønnen!" Og så videre.

Da hver og en gjorde det de ble instruert om å gjøre, åpnet en stor dør seg på siden av brønnen og tusenvis av mennesker begynte å komme opp av brønnen. Hver og en hadde to flagg rundt skuldrene, et amerikansk flagg og flagget til andre nasjoner, og bar et Appeal to Heaven -flagg på en stolpe.

DUTCH KOMMENTERER 

Det er så mye å avdekke i denne drømmen! Haystack-vekkelsen begynte ved Williams College, Williamstown, MA. "Fem Williams College -studenter møttes sommeren 1806, i en trelund nær Hoosack River, den gang kjent som Sloan's Meadow, og debatterte teoriene om misjonærtjeneste. Møtet deres ble plutselig avbrutt av et tordenvær og studentene tok ly under en høystakk til himmelen ble klar. "Regnskyllets korthet, tilfluktsstedet og særegenheten ved deres tema for bønn og konferanse tok alle tak i fantasien og minnene deres."

"I 1808 startet Haystack Prayer -gruppen og andre Williams -studenter en gruppe kalt" The Brethren. "Denne gruppen ble organisert for å" påvirke medlemmenees oppgave "overfor de som ikke var kristne. I 1812 sendte de ut sine første misjonærer - til det indiske subkontinentet. Dette blir av mange lærde sett på som den viktigste hendelsen for utviklingen av den amerikansk protestantiske misjonen. " 

Denne historien, sammen med uttrykket under navnet om at evangeliet ville gå ut fra disse kysten, og utseendet til "Hudson" - nesten helt sikkert den store misjonæren til Kina, Hudson Taylor - gjør det klart at Gud sier at denne vekkelsen vil resultere i en ny misjonsbevegelse. Uttrykket Taylor snakker om er hjerteskjærende: «Nasjonene gråter, de roper etter lettelse fra religionens slaveri som kirken skapte. Send dem hjelpen de trenger. ”

Vi ble instruert om å kalle forbederne, omringe brønnen og kalle frem denne bevegelsen gjennom bønner, dekreter og ved å profetere - spørre, diktere som Ekklesia og profetere Guds vilje og hensikter inn i jorden. En rest av Kristi kropp er nå rustet til å gjøre alt dette, og viser en fylde av Kristi salvelse og funksjoner. Efeserne 4:13, fra Amplified Bible, sier at vi vokser “i kunnskapen om Guds sønn, [vokser åndelig] til å bli en moden troende, og når til et mål for Kristi fylde [viser sin åndelige fullstendighet og trener våre åndelige gaver i enhet]. ” I denne store vekkelsen kommer kirken til å avsløre Kristi "fylde" - "Hans åndelige fullstendighet" - for jordens nasjoner.

Jeg tror ikke kirken har vært utstyrt for å avsløre fylde av hvem Kristus er siden den tidlige kirken i Apostlenes gjerninger. En grunn er at vi ikke har forstått og operert i fylden av hans fem gaver/salvelser han ga oss (apostler, profeter, evangelister, pastorer og lærere) for å oppnå dette (se Ef 4: 11-12).

Disse funksjonene er nå gjenopprettet, og følgelig vil den fylde som Kristus er, komme til uttrykk. Jorden har aldri opplevd det nivået av vekkelse som kommer.

Kallet som signalhornet representerer er veldig interessant: "tretthetskall", en oppfordring til soldater om å jobbe, men ikke i krig (ikke med våpen). Selv om kirken alltid vil trenge å involvere seg i åndelig krigføring (2 Kor 10: 3-5; Ef 6:12), tror jeg Den Hellige Ånd påpeker på at de som frigjøres fra denne brønnen ikke så mye er krigerne, men innhøstere, evangelistene, budbringerne.

Da vi ba, deklarerte og profeterte om denne brønnen, begynte arbeiderne å dukke opp i tusenvis, ikke bare med det amerikanske flagget, men et annet - uten tvil det til nasjonen de ble sendt til. Alle hadde også Appeal To Heaven -flagg. Ingenting oppnås uten bønn. Vennligst ikke ta lett at dette at Gud krevde at kirken frigjorde sin myndighet og dekreter for å se disse arbeiderne løslatt. Matteus 9: 37-38 forteller oss: «Da sa han til disiplene sine: 'Høsten er stor, men arbeiderne er få. Be derfor høstens Herre om å sende ut arbeidere til hans høst. ’” Selv om Gud åpenbart vil at det skal komme arbeidere som skal høste den store høsten, skjer dette ikke bare fordi det er Hans ønske. Han jobber på jorden gjennom mennesker, ikke uavhengig av dem. Vi må spørre!

Alle de profetiske stemmene jeg kjenner profeterer om at denne neste vekkelsen vil være verdensomspennende og resultere i den største globale høsten noensinne. Noen kristne som ikke kjenner meg og ikke har fulgt meg veldig lenge, tror feilaktig at fokuset mitt og byrden for Amerika er en feilplassert opphøyelse av Amerika over andre mennesker og nasjoner. Dette er langt fra sant. Min lidenskap for Amerikas restaurering og skjebne skyldes Guds kjærlighet til alle mennesker og nasjoner. Amerikas kall er å tjene hele jorden for verdensomspennende høst. La oss be om dette nå.

fortsettes

Gjenåpne overgitte vekkelsesbrønner, del 2

I går begynte jeg å snakke om en drøm Den Hellige Ånd nylig ga til en venn og profet, Greg Hood. Drømmen handler om fortidens vekkelser, representert i drømmen om oljebrønner. Brønnene pumpet eller produserte ikke lenger, etter å ha blitt neglisjert og forlatt. De ble kalt "foreldreløse brønner", et begrep som brukes i industrien for å beskrive forlatte oljebrønner. Gjennom drømmen åpenbarer Gud sitt ønske om å fornye tidligere vekkelsesbrønner og la dem bære frukt på nytt.

Den første vekkelsen som ble nevnt i drømmen var bønnevekkelsen i Fulton Street fra 1857 i New York. Daglig bønn spredte seg over landet til titusenvis av mennesker og resulterte i at hundretusener kom til Kristus. Guds instruksjon om hvordan brønnen skulle startes på nytt var at vann - livets elv - ble funnet i Den hellige ånd igjen. I dag skal vi se på den andre brønnen i Gregs drøm og hva den representerer.

BRØNNEN TENNETS 

Vi løp til en annen brønn. Igjen begynte Dutch å gni den graverte plaketten med lommetørkleet for å tørke bort årene med akkumulert skitt. På plaketten sto det "Tennents brønn." Under dette stod "Forkynnerne må bli født på ny!" (Vi kunne fortsatt høre buldringen fra brønnen i Fulton Street! Det ble stadig høyere og høyere.)

Gabriel, erkeengelen, gikk ut bak denne brønnen idet Dutch, og jeg tenkte på utformingen av den og sa til oss: "Hvis du grunner denne brønnen, vil du få mange fiender blant de religiøse. Men hvis du gjør dette godt, vil mange ta fyr! ”

Dutch så på meg, snudde og så på Gabriel, så snudde han seg en gang til og så på meg. Deretter sa han: “Vi bryr oss ikke om konsekvensene! Vi forbereder dette godt! Hood, gi meg den andre flasken. "

Jeg stakk hånden inn i vesken min og dro fra den en annen flaske. Denne flasken var olje, merket "Hebreerne 1: 7." [”Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder, sine tjenere til flammende ild ’”]

Jeg overrakte flasken til Dutch. Han tok korken ut av flasken og begynte å helle oljen i et hull i siden av brønnen. Dette hullet så ut som en tut hvor du ville helle bensin på bilen din. Det var et klistremerke på den som sa: "oljereservoar." Vi kunne høre at oljen Dutch hellet ut strømmet fra flasken og som igjen traff bunnen av reservoaret. Det hadde vært helt tomt! Dutch fortsatte å helle fra flasken til reservoaret var fullt og flommet over.

Gabriel sa til Dutch: "Tenn det!" Da han hørte dette, tok Dutch et skritt fremover mot brønnen og ropte på den med en stemme fylt av autotoritet: "FEMFOLDIGE TJENESTEGAVER, BLI DØPT MED HELLIGE ÅND OG ILD!" Så snart han erklærte dette, skjøt Tennentbrønnen en flamme av ild ut av toppen som så ut til å nå himmelen.

Da denne brønnen begynte å brenne, begynte folk å løpe til den med trebiter i hendene, som de tente med ilden fra brønnen. Så snart veden deres var tent, snudde de og løp bort fra brønnen og bar ilden tilbake til der de kom fra. Jeg visste i drømmen at veden de brakte til den brennende brønnen var tre fra prekestolene, som de hadde åpnet opp igjen. 

Gilbert Tennent, en vekkelsespredikant, var en av lederne under First Great Awakening-vekkelsen sammen med George Whitefield og Jonathan Edwards. Whitefield kalte ham "tordensønnen". Han var veldig kontroversiell og til og med splittende gjennom sin vektlegging av behovet for en ny fødsel. En av hans prekener, med tittelen «Faren ved en uomvendt predikant», var spesielt støtende for noen.

"Tennent var sparte ikke på noe i prekenene sine, og kalte predikanter som var motstandere "fariseere" som ikke hadde" noen erfaring med et spesielt verk av Den Hellige Ånd i deres egen sjel "og sammenlignet dem med Satan som ble forvandlet til en lysets engel. Tennent hevdet at predikanter som ikke hadde opplevd omvendelse, ikke kunne forkynne evangeliet, og at kristne som var blitt omvendt, hadde fri til å forlate kirkene sine og søke andre forkynnere. Tennent hadde et poeng: mange predikanter hadde ikke opplevd en ny fødsel. » Dermed uttrykket i drømmen under brønnens navn:« Predikantene må bli født på ny. »

Når vi kjenner denne utfordringen fra Tennent til prestene i sin tid, er det lett å se hva Gud sier til oss gjennom denne brønnen. Han viser oss at etter bønnens vekkelse (som ble stadig sterkere i drømmen) må det være en vekkelse som påvirker ledere i kirken. Gabriel advarte oss i drømmen om at hvis vi grunnet denne brønnen, ville vi få mange fiender blant de religiøse. Men også mange ville ta fyr.

Vi bestemte oss for å tenne brønnen. Oljeflasken, merket Hebreerne 1: 7, refererer til at Gud gjør «hans forkynnere til en flamme av ild». Selv om jeg har delt det før på et av innleggene våre, er følgende sitat fra Alex de Tocqueville passende her.

Franskmannen Alex de Tocqueville kom til Amerika i 1831 for å studere nasjonen vår:

Jeg søkte nøkkelen til USAs storhet og genialitet i hennes hevner; i hennes fruktbare marker og grenseløse skoger; i hennes rike gruver og store verdenshandel; i hennes offentlige skolesystem og læringsinstitusjoner. Jeg søkte det i hennes demokratiske kongress og i hennes uforlignelige grunnlov.

Først da jeg gikk inn i kirkene i Amerika og hørte prekestolene hennes flamme med rettferdighet, forstod jeg hemmeligheten bak hennes geni og makt. Amerikas prekestoler brant - nøkkelen til Amerikas storhet!

Gabriel ba meg å tenne oljen! I drømmen befalte jeg: "Femfoldige tjenestegaver, bli døpt med Den Hellige Ånd og ild!" En flamme eksploderte fra brønnen. Da det brant, tok predikantene med trebiter fra de oppstoppede prekestolene og tente dem med Tennents brann. De tok deretter denne brannen tilbake til menighetene sine.

Det er umulig å gå glipp av symbolikken her! Vi predikanter må bli ildflammer nok en gang, og prekestolene våre må stå i flammer.

Jeg blir minnet om den flotte sangen Send the Fire, skrevet av William Booth, grunnlegger og leder for Frelsesarmeen:

Å Kristus, guddomsflamme skjønn,
Send din ild!
Ditt løfte oppfyll nå, Guds Sønn,
Send din ild!
Se på vår trang, hør på vårt rop,
Til deg alene står vårt håp,
Gi oss på ny en pinsedåp,
Send din ild!

Å, sett vår sjel i hellig brann
Send din ild!
Den ild vårt hjerte rense kan
Send din ild!
Den styrker oss i prøvens tid,
Den gir oss seier i hver strid,
Bevarer sjelens kledning hvit,
Send din ild!

Din ild vil gi oss kraft og mot –
Send din ild!
Å bringe verden for din fot
Send din ild!
Her på ditt alter ofrer jeg
Mitt liv, min tid, mitt alt til deg,
Med ilden, Gud, besegl nå meg!
Send din ild!

Jeg kaster ikke stein eller kommer med anklager mot de åndelige lederne i vår nasjon. Jeg sier rett og slett at hvis vi vil se den store vekkelsen Gud tilbyr oss nå, må vi be Ham om Hans ild og motta den ubetinget, uten at noe holdes tilbake. Måtte prekestolene våre tenne flammene til en hellig ild i Amerika.

fortsettes

Gjenåpne overgitte vekkelsesbrønner, del 1

Her presenterer jeg en ny artikkel som er skrevet og publisert av den amerikanske forbederen og forfatteren Dutch Sheets denne uken, og som jeg har oversatt til norsk. Det har jeg gjort fordi jeg tror innholdet er brennaktuelt for vår tid, og noe Gud vil ha frem:

Min venn Greg Hood (bildet), en profet, fikk nylig en betydelig drøm om den kommende vekkelsen. Dens lengde, sammen med innsiktene jeg tror Den Hellige Ånd vil at jeg skal dele fra den, vil kreve at jeg tar 2-3 dager å gjøre det. Drømmen handler om fire vekkelsesbrønner fra fortiden, og Guds intensjon om å åpne disse brønnene på nytt. I dag skal vi se på den første.

Drømmen startet med at Dutch Sheets og jeg sto midt i det vi trodde var oljefelt, omtrent som du ser i Texas. Det var oljebrønner var overalt - mange forskjellige størrelser og former. Jeg kommenterte dette overfor Dutch: “Dette er ikke tradisjonelle brønner. Dette er spesielle brønner. Se hvordan de er formet og hvillken avstand de har til hverandre."

Vi begynte å gå gjennom feltet og se på hver brønn, undersøke komponentene og hvordan de ble laget. Jeg sa deretter til Dutch: "Disse brønnene er fremdeles i bevegelse. De er foreldreløse! "

En foreldreløs brønn er en som er forlatt og ubrukelig. Når en brønn er forlatt, kan den produsere giftige utslipp og forurensning, bli et problem i stedet for en kilde til energi og velstand. Dessverre skjer dette med vekkelser. Ofte blir de som var en del av et tidligere bevegelse av Gud foreldede og/eller religiøse over tid. Dessverre er det mange av dem som avviser, til og med motsetter seg, den neste nye Åndsutøselsen.

Dutch sa til meg: “Jeg kjenner disse brønnene. Jeg har studert dem alle. Blåkopiene deres ble gitt til meg i ingeniørklassen min. Jeg vet hvordan disse brønnene fungerte og hvordan de ble designet for å aldri slutte å strømme, men noen har tuklet med dem og Dunamis -seglet har tørket og sprukket. De kan ikke holde det riktige trykknivået lenger. ”

Som jeg sa, representerer disse brønnene tidligere vekkelser, utøselser av Den Hellige Ånd. Dunamisseglet viser Hans regenereringsarbeid i oss. Dunamis er det greske ordet for kraft, kraften vi mottar når Den Hellige Ånd fyller oss (Apostlenes gjerninger 1: 8). Den Hellige Ånd "forsegler" oss, som en konge ville forsegle noe med ringen sin, og markere den som hans. Efeserne 1:13 sier: “I Ham ble også dere, etter at dere fikk høre sannhetens ord, det som er evangeliet om deres frelse - i Ham ble også dere, da dere kom til tro, ble dere beseglet med Den Hellige Ånd, løfets Ånd”.

Dunamissseglene på disse brønnene var tørre og sprukne. Dette viser oss at det Gud gjorde tidligere - brønnene som en gang var fylt med kraft og spylt med Den Hellige Ånds olje, hadde nå tørket opp, noe som gjorde dem ubrukelige, foreldreløse. Ingen ærlig troende kan nekte for at dette er et nøyaktig bilde av den amerikanske kirken. Vi har våre "former" for gudsfrykt, men ingen kraft (se 2. Timoteus 3: 5). Det er mulig å være så god til det vi gjør at vi har et "navn (rykte) at vi lever", men er åndelig døde (Åp 3: 2). 

BRØNNEN I FULTON STREET 

Dutch trakk et lommetørkle fra den høyre bukselommen bak. Da vi gikk opp til en av brønnene djupt inn på feltet, en gammel brønn, begynte han å tørke av en gravert plakett på den. Mens han gjorde det, begynte han å lese fra den graverte plaketten. Jeg kunne se at Hollands ansiktsuttrykk begynte å forandre seg. Det var spenning, men også blandet med tristhet. Teksten på denne graverte plaketten lød "Fulton Street Well." Rett under sto det "Dutch, ikke kast inn håndkleet! Prime meg med mayim. ”

Fulton Street -vekkelsen var en bønnevekkelse i 1857, ledet av Jeremiah Lanphier, som begynte i New York og spredte seg over landet. Bønnetimene ble holdt fra kl. 12.00 til 13.00 daglig, slik at folk kunne komme fra jobb i løpet av lunsjtiden. Disse bønnemøtene vokste til 10 000 mennesker daglig i New York alene. Bønnen førte til en full vekkelse som berørte hele landet, hvor minst 1 million mennesker ble frelst.

'Mayim' er det hebraiske ordet for vann. Plaketten sa: "prime meg med mayim." Dette symboliserer uten tvil livets elv. Johannes 7: 37-39 sier: "Den siste dagen, den store høytiden, stod Jesus og ropte og sa: 'Hvis noen er tørst, så la ham komme til meg og drikke. Den som tror på meg, som Bibelen sa: Fra sitt innerste vesen vil det strømme elver av levende vann. ’Men dette sa han med henvisning til Ånden, som de som trodde på ham skulle motta; for Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort. ”

Verbetidene i disse versene er svært viktige. De er kommandoer, ikke invitasjoner, og kontinuerlige i handling. Jesus sa bokstavelig talt at vi må komme til Ham og fortsette å drikke. Hvis vi gjør det, vil livets elv kontinuerlig renne fra oss. Åpenbart, hvis vi ikke kontinuerlig drikker fra Ham, vil vannet tørke opp. Dessverre er dette det som skjer med de fleste vekkelser. Etter en stund blir folk fornøyd og slutter å drikke. Bevegelsen begynner å tørke ut, som det er avbildet av denne brønnen. Drømmen forteller oss at vi må fylle brønnen med Helligånds vann, mayim.

Jeg kunne se at Dutch ble tatt tilbake av dette. Ansiktet hans endret seg til et som avslørte intens tenkning og omtanke. Dutch snudde seg mot meg og sa: “Gi det til meg! DET ER PÅ TIDE!" (Da han sa dette, kunne vi se en engel nærme seg oss på avstand.) Jeg stakk hånden ut i en pose jeg bar over skulderen min, trakk ut en liten flaske, formet som et løvehode, merket "MAYIM FOR PRIMING."

Jeg ga den til Dutch. Han helte den over grunntetningen i brønnen som nå var tørrråtnet. Jeg husker jeg tenkte for meg selv i drømmen: “Dette er ikke måten du fyller en pumpe på. Du må helle den i primeren. ”

Dutch snudde seg deretter mot meg og sa: «Forresten, du grunner ikke til en vekkelsesbrønn på samme måte som du prøver å opprettholde religion. Vekkelse er i seglet. Det skaper det naturlige trykket som forårsaker en sprut! "

Religion prøver å "fylle pumpen" til vekkelse med hype, sensasjonalisme, menneskeskapte programmer og metoder. I drømmen forteller Den Hellige Ånd oss at "vekkelse er i seglet." Den samme Hellige Ånd som fylte og forseglet oss da vi ble født på ny, må være den som daglig fyller oss med sin dunamikraft/elven.

Våre planer og metoder vil aldri gi vekkelse. Vi må ha en ekte strøm av Den Hellige Ånd. Han vet hvordan Han åpner de tilstoppede og forlatte brønnene, slik at livets elv slipper ut fra våre innerste vesener, som for øvrig i den greske teksten er et ord som bokstavelig talt betyr “livmor” (koilia). Livet han har gitt oss er ment å gjengis, flyte fra oss til andre. Vi er Kristi livmor på jorden.

Umiddelbart begynte pumpemekanismen på brønnen å bevege seg. Den stønnet djupt mens den gjorde det, som en gammel motor som ikke har blitt brukt på mange år, gjør det når man prøver å starte den. Vi kunne høre vannet begynne å komme seg oppover røret som var i bakken. Dutch sa til meg: “DETTE ER DET! DET SKJER!"

Gud åpner vekkelsesbrønner og sender et synergistisk uttrykk for dem til jorden. I drømmen var den første brønnen han åpnet igjen en bønnevekkelse. Dette har skjedd og fortsetter, noe som muliggjør gjenåpning av de andre brønnene. Vi skal se på disse brønnene og mer av drømmen i neste artikkel. 

fortsettes

Dutch Sheets:

Vekkelse i Nashville: 1048 mennesker døpt på fire måneder

Noe er på gang i Nashville i USA! I løpet av fire måneder er 1.048 mennesker døpt på bekjennelsen av sin nyfunne tro i Long Hollow Baptist Church. Det er CBN News som melder dette. 

Gnisten som antenner flammen er ikke alltid så lys først.

Det har absolutt vært sant for Robby Gallaty, seniorpresten i Long Hollow Baptist Church i Hendersonville, Tennessee, hvor 1 048 mennesker har blitt døpt siden søndag 20. desember, etter nesten et år av det Gallaty beskrev som "stillhet og ensomhet" i sitt eget liv.

"Her er hva som skjedde," sa pastoren til Faithwire under en nylig Zoom-samtale og lente seg inn i kameraet etter å ha tatt av seg brillene. “Jeg begynte å sitte hos Herren i ti måneder. Så, til slutt 15. desember 2020, er jeg på verandaen, og jeg hører så tydelig som dagen disse ordene i hodet mitt, etter en sesong med stillhet og ensomhet: ‘Spontan dåp.’ ”

“Jeg tenkte,” spontan dåp? ”, Sa Gallaty. “Først og fremst hadde jeg aldri gjort spontan dåp - jeg hadde bare vært kristen i 18 år på den tiden. Jeg hadde aldri sett spontan dåp. Jeg hadde hørt om misbruk av spontan dåp. Men jeg var lydig. ”

Den påfølgende søndagen, minnes predikanten, var den gudstjenesten som var minst besøkt i sin fem år lange periode i Long Hollow. Landet var tross alt fremdeles i en pandemi, og Tennessee så en økning i COVID-19-infeksjoner på den tiden.

Gallaty sa at det føltes som om alt virket mot det han var sikker på at Gud så tydelig hadde bedt ham om å gjøre.

"Det var som alt vannet vi kunne legge på offeret," sa han og refererte til historien i Det gamle testamente i 1. Kongebok 18, da Elias heller vann på et offer midt i en tørke, slik at når det ble fortært av brann, det var tydelig at det var ved Guds handling alene.

Den søndagen i midten av desember ble 99 mennesker døpt.

"Jeg hadde aldri sett noe lignende før i mitt liv," sa pastoren og la til at han antok at det må ha vært slutten på "vekkelsen" han lette etter, til han kom tilbake til verandaen sin igjen den kvelden.

"Herren ga meg dette visuelle," sa han og minnet at han satt utenfor huset hans den søndag kveld. "Han viste meg," Dette er de tunge regndråpene, Robby, før den voldsomme regnskyllen som kommer. '"

Gallaty var da i kontakt med de andre ledere i Long Hollow, og påfølgende tirsdag, bare tre dager før jul, var kirken vert for en eneste dåpsgudstjeneste der ytterligere 81 mennesker møtte opp.

Det var på det tidspunktet, predikanten sa, at ting "virkelig kom ut av kontroll." Mennesker som hadde sett Long Hollow online, begynte å reise til Hendersonville kirken og dens to satellittcampuser, selv om Gallaty sa at han "aldri oppfordret" noen til å gå ombord i et fly til Tennessee.

Nå, i løpet av mindre enn fire måneder, har Long Hollow hatt tilsyn med dåpene til mer enn 1000 mennesker fra 15 forskjellige stater, hvorav to kom helt fra Maine. Hver av dem er enten koblet til samfunnsgrupper i Long Hollow eller har blitt oppfordret til å søke disippelskap i hjembyene.

Til sammenligning døpte Long Hollow 162 personer i 2018 og 222 i 2019.

"Det er en ekte trekk  av Den Hellige Ånd," forklarte pastoren.

En slik åndelig oppvåkning ville imidlertid ikke vært mulig uten den tilsynelatende kjedelige gnisten som til slutt tente flammen.

Transformasjonen som skjer i Long Hollow er bare mulig, innrømmet Gallaty, fordi han tatt oppgjør synden i sitt eget liv: stolthet, sjalusi og arroganse sa han at han ikke engang var klar over at han hadde tatt bolig i sitt hjerte.

"Jeg gikk til verandaen hver kveld for å sitte hos Herren og tenkte at han skulle løse problemene i kirken min," sa predikanten til Faithwire. “Jeg var veldig frustrert. ... Jeg sa: ‘Herre, du løser problemene i staben min. Jeg trenger deg til å løse problemene i kirken min. Jeg trenger deg til å fikse diakonene. Jeg trenger deg til å fikse landet. ’Og her er hva Herren viste meg. Omtrent to måneder inn viste Gud meg: ‘Problemet er ikke med kirken din. Det er ikke med personalet ditt. Problemet er deg. Du er problemet. '"

Senere i intervjuet snakker Gallaty direkte til sine pastorer.

"Årsaken til at du ikke ser et mektig trekk fra Gud i kirken din kan være fordi du er blodpropp," sa han. “Og det sier jeg av erfaring. Du kan være problemet med at Gud ikke beveger seg. "

Gallaty, som for tiden forkynner en prekeneserie om Den hellige ånd, sa at hans nylige reise med Herren også har gitt ham en rikere og djupere forståelse av bønn.

Han beskrev bønn som «vedstablingen for brannen som brenner i helgen», og refererte til fellesgudstjeneste på søndager.

"Jeg er overbevist om at bønn føder vekkelse og vekkelse føder bønn," sa Gallaty.

Men for så mange troende - både nye og gamle - er bønn en vanskelig ting, en praksis som av forskjellige grunner til tider føles så mystifiserende og forvirrende.

Det burde ikke være slik.

“Når folk sier til meg: 'Jeg vet ikke hvordan jeg skal be', [eller], 'jeg kan ikke be', [sier jeg til dem], 'Vel, hvis du vet hvordan du skal snakke med mennesker, vet du hvordan man kan snakke med Gud, '' sier Gallaty. “Bønn er rett og slett en dialog. For noen av oss er dialogen ensidig, så det meste av bønnetiden vår med Gud er en handeliste over ideer som Gud kan stemple for at jeg skal bli velsignet. ”

Profetisk: Det kommer en hellighetsvekkelse hvis kjennetegn er tårer

Jeg er blitt så minnet om den profetien Paul Cain (bildet) kom med ett år før hn døde. Her i min oversettelse:

"Dere kommer til å se ting som vil gjøre enkelte av dere målløse i flere dager. Det kommer en gjenoppblomstring av gudsfrykt - det kommer plutselig, uventet og er ikke annonsert. En ny dag er i anmarsj! Det er ingen reprise av noe som har vært - det vil ikke finnes noe å sammenligne det med. Dette vil bli et kjennetegn på den store bølgen Ånden vil sende over hele verden.  Det vil handle om hellighet og rene hjerter - og det vil være bortkastet tid å gjøre folk rede for det som kommer. Dette vil komme PLUTSELIG! Dette vil være en vekkelse som kjennetegnes av tårer, men også av bemerkelsesverdig intimitet med Den Hellige Ånd." (13.februar 2018/Paul Cain/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Gud forbereder en gruppe forbedere som er satt i brann

I  dag forbereder Herren en gruppe med forløpere som vet hvordan de skal be og stride i bønn. De skaker  himmel og jord med kontinuerlig djup forbønn. Du vil finne dem liggende på gulvet i djupe stønn i mange timer, gråte for de fortapte. Du vil finne dem i fødelsveer for neste store oppvåkning.

For slik som Herren brukte Jonathan Edwards i 'den første store oppvåkningen' og Charles Finney i den andre, vil det komme en tredje oppvåkning som ikke bare vil ramme Amerika, men Canada og kontinenter over hele verden. Guds Ånd vil igjen sveve over vannene. Herren beveger seg over vannet og forbereder en gruppe av forbønnere som vil be dette inn - ikke bare en mann, men en hær av inderlige troende.

Herre, gi ditt folk lyst og utholdenhet til å tre inn som forbedere igjen for å føde frem en ny stor oppvåkning og en bolig hvor enn vi er!

- Steve Porter
Norsk oversettelse; Bjørn Olav Hansen (c)

Vekkelsesevangelisten Charles Finney og hans sosiale engasjement

Charles Finney var en av Amerikas mest markante vekkelsesevangelister, som ledet tusener til tro på Jesus. Det er vel kjent.

Det som kanskje ikke er så kjent er at Finney hadde et sterkt engasjement for de undertrykte, de fattige og marginaliserte i Amerika. Visste du for eksempel at han nektet slaveeiere å ta del i nattverden. At han insisterte på at både kvinner og fargede skulle få utdannelse, og at han mente at vekkelsen ble hindret når 'kirken hadde feil innstilling i spørsmål som gjaldt menneskelige rettigheter.'

Vi hadde trengt evangelister som Charles Finney i dag.

Vi minnes Leonard Ravenhill

Onsdag denne uken var det 25 år siden Leonard Ravenhill (bildet) døde. Han har satt djupe spor etter seg i vekkelseshistorien. Bederen Leonard Ravenhill var kanskje den personen som påvirket David Wilkerson mest. Selv hadde han gått i bønnens skole med A.W Tozer og metodisten Samuel Chadwick. som åndelig veileder.

Jeg har i mitt eie et håndskrevet brev fra Martha Ravenhill, kona til Leonard Ravenhill. Dette personlige brevet, hvis innhold jeg ikke skal røpe, er for meg en skatt.

Leonard Ravenhill var vekkelsesforkynneren par excellence, i klasse med George Whitefield, Charles Finney, John Wesley, bare for å nevne noen. Kompromissløs på Guds ords vegne. En radikal forkynnelse av behovet for omvendelse. Men alt dyppet i kjærlighet til sannheten og det enkelte menneske.

Leonard Ravenhill så sykdomstegnene i dagens kirke, og forkynte frimodig om hvorfor vekkelsen uteblir. Ulik mange av dagens predikanter forkynte han om synd og om syndens konsekvenser. Men først og fremst om Frelseren. Leonard Ravenhill tegner et særdeles mørkt bilde av synden, og dermed blir kontrasten så stor når han løfter frem Jesus, som den eneste som kan sette fri fra syndens makt og kraft.

Titlene på noen av hans bøker sier det meste:

'Sodom Had No Bible'
'Revival praying'
'America is Too Young To Die'
'Why Revival Tarries'
'Revival God's Way'

Leonard Ravenhill var født i 1907 i Leeds i Yorkshire i England. I 1950 flyttet han og familien til Texas, USA.

Leonard Ravenhill er savnet.

Han er fremdeles en profetisk røst i vår forvirrede tid.

Noe er på gang i Iran

Noe er på gang i Iran. Selv om det iranske presteregimet har stengt ned Internett, kommer det nyheter om at den folkelige oppstanden sprer seg. På få dager har minst 100 mennesker blitt drept og flere tusen blitt såret. Det er Amnesty som melder dette. Iranske myndigheter er svært urolig over det som skjer og nylig ble det publisert en leder i den offisielle publikasjonen 'Kayhan' hvor man tar til orde for at de som protesterer må henrettes. Oppstanden skal knuses koste hva det koste vil.

Samtidig som dette skjer pågår en av historiens største kristne vekkelser i dette strengt muslimske landet. Tusenvis av landets innbyggere er blitt kristne og tilhører Irans mange illegale husmenigheter. Dette opprører også presteregimet sterkt, og myndighetene slår hardt ned på disse husmenighetene og kaster både lederne og medlemmene i fengsel.

Det var myndighetens kunngjøring sist fredag om å øke drivstoffprisene med hel 50 prosent som utøste de voldsomme protestene denne gang. Oppstanden startet i de fattige nabolagene av Teheran, men har nå spredt seg til hele landet. Situasjonen skal være ute av kontroll. Men økte drivstoffpriser er bare et symptom på en langt større krise: Iranerne har gått lei av det totalitære islamske regimet.

Den beryktede revolusjonsgarden og den frivillige paramilitære Basij-militsen har nå fått grønt lys for å bruke alle maktkilder til å knuse oppstanden.

Dette er virkelig tiden til å be for Iran. Be om at vekkelsen må øke i intensitet, og at mange iranere må finne Jesus som sin Frelser. Be om at presteregimet må falle, og at demokrati innføres. Be for alle som sitter fengslet, både krisne og kurdere.

Om å stride i bønn

Tid tilbrakt med Herren er aldri bortkastet tid. Det fortelles om Evan Roberts, redskapet Gud brukte under den walisiske vekkelsen (1904-1905), hvor så mange som 100.000 mennesker kom til tro, at han i 1910 fikk en henvendelse om å reise til India, for å holde en vekkelseskampanje der. På denne tiden hadde Roberts trukket seg tilbake fra sin offentlige tjeneste for å be. Til dette svarte Evan Roberts:

'Jeg kan ikke gi av min tid til India uten å neglisjere mitt bønnearbeid og dermed føle at jeg blir liggende på etterskudd i min bønnetjeneste, og at muligens noen seire går tapt på grunn av min neglisjering. Når krisen i kirken er beseiret skal jeg være fri til en offentlig tjeneste igjen. All offentlig tjeneste er underordnet mitt bønnearbeid.' (Brynmor Pierce Jones: An Instrument of Revival. The Complete Life of Evan Roberts 1878-1951. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c).

'Har du Guds nærvær med deg, har du også Guds favør med deg. Et minutt i Guds nærvær kan utrette mer enn 20 år med strev,' skriver Heidi Baker.

Apostelen Paulus skriver:

'Vær UTHOLDENDE i bønn, VÅK OG BE med TAKK til Gud.' Kol 4,2

I det samme brevet skriver han om forbederen Epafras:

'Epafras, som er en av deres egne, hilser også. Han er en Kristi Jesu tjener og kjemper (strider) alltid i bønn for dere.' (4,12)

Oppsiktsvekkende uttalelser fra Irans politiske ledelse om kolossale kristne vekkelsen i landet

Det kommer oppsiktsvekkende nyheter fra Iran. For første gang innrømmer det despotiske presteregimet offisielt at det pågår en stor kristen vekkelse i landet, og at Iran arbeider aktivt for å stanse vekkelsebn og hindre at mennesker kommer til tro på Jesus.

Og det er ingen hvemsomhelst som sier det. Uttalelsen kommer fra Mahmoud Alavi, minister med ansvar for etterretningstjenesten i Iran, og han kom medc innrømmelsen på en samling for shiamuslimske ledere.

'Masseomvendelser skjer rett foran øynene våre', sa Alavi i følge religionsfrihetsorganisasjonen Forum 18, slik det gjengis i den kristne avisen Världen idag.

Alavi sa i sin tale at det er helt 'vanlige iranere' som kommer til tro på Jesus, og at det hender at 'hele familier blir kristne'. Årsaken, i følge Alavi, er at 'de slker en tro som gir fred'. Dette skal, i følge Mahmoud Alavi ha fremkommet i politiavhør.

Disse uttalelsene representerer intet mindre enn et historisk skifte i hvoran Irans politiske ledelse taler om det som skjer i landet. La oss be inderlig til Gud om at vekkelsen øker i intensitet.

Arven etter Charles Finney, del 1

'I mitt oppvekstmiljø ble det nevnt flere navn med nesten magisk klang,' forteller Harry Månsus, i boken: 'En strålende arv', med undertittelen: 'Om liv og vekkelse i Norden'. Boken kom på Ansgar forlag i 1988. Et av disse navnene var Charles Grandison Finney (bildet), 1792-1875. Finney er blitt kalt 'far til de moderne vekkelsesbevegelsene.' I går feiret vi hans minnedag.

Charles Finney ble enn sentrale skikkelsen i det som har fått navnet: The Great Awakening.

Han ble født i 1792 og vokste opp i New York. Den gangen var New York kjent som en vekkelelsesby, men til tross for det ble han ikke kristen før han var 29 år. Det skjedde etter at han hadde begynt å lese i Bibelen. Finney var advokat av utdannelse, og leste i Bibelen fordi han ønsket å forstå sammenhengen mellom amerikansk lov og Mosebøkene.

Umiddelbart etter sin omvendelse begynte Finney å forkynne Guds ord. Og straks brøt det ut vekkelser. Han skal ha vært en fengende taler og hadde advokatens logiske sans. Samtidig sjokkerte han kirkefolket fra første stund fordi han brukte ord de ikke var vant med. Mange fromme mennesker stilte seg tvilende til at han unngikk 'Kanaaens språk' og i stedet brukte hverdagslige uttrykk og bilder. Selv om tilhørerne ble følelsesmessig engasjert av hans kraftfulle forkynnelse, la Charles Finney mindre vekt på det følelelsesmessige, til fordel for ettertanke og viljesbeslutning.

Over alt hvor Finney kom brøt det ut vekkelser. Blant de mest omtalte, er de tre vekkelsene i Rochester, som ligger nord-vest for New York, Den gangen hadde Rochester 10.000 innbyggere. Etter bare noen få måneder med møter hadde ikke mindre enn 1.200 mennesker kommet til tro, blitt døpt og medlemmer av byens menigheter.

Men vekkelsen spredte seg de omkringliggende byene, og ikke mindre enn 50.000 mennesker kom til tro gjennom denne vekkelsesbølgen.

fortsettes

Livets Ånd og Åndens liv

I går var det 25 år siden hele Nordens evangelist, Frank Mangs, døde. Mangs sovnet stille inn 31. juli 1994 i en alder av 97 år. Man regner med at 10.000 nordmenn ble vunnet for Jesus gjennom Mangs-vekkelsen i Oslo. I forbindelse med gudstjenesten i Kristi himmelfartskapellet feiret vi hans liv.

Og det er mye å feire!

I år er det også 30 år siden Frank Mangs sto på talerstolen i Betlehem Misjonsmenighet i Oslo, den gangen i Møllergaten. Den da 91-årige finsk-svenske evangelisten hadde selv bedt om å få komme. Herren hadde gitt Mangs et spesielt budskap. Det var søndag 5.mars 1989. Jeg var tilstede. Jeg glemmer det aldri. Betlehem var fullpakket.

Tema for talen var: 'Livets Ånd og Åndens liv.'

'Den Hellige Ånd må få større innflytelse i våre liv. Vi må gi Ånden frihet til å virke slik som Han vil og kan. Opplevelser og erfaringer er ingenting å bygge på,' fremholdt Mangs som oppfordret tilhørerne til å la seg fylle og leske av Ånden, den eneste kilden som aldri går tom.

Trenger vi å vekkes?

Noen ord fra Efeserbrevet har blitt så levende for meg i det siste: 'For alt som blir åpenbart, er lys. Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. Se, derfor til hvordan dere kan vandre varig, ikke som
uvise, men som vise, så dere kjøper den lagelige tid, for dagene er onde.' (Ef 5,14-16)

Om dette ordet var aktuelt for den tidlige kirke, er det ikke mindre viktig i dag. Når apostelen Paulus skrev brevet til menigheten i Efesos, satt han mest sannsynlig fengslet i Rom. Vi skriver år 61-63. Om dette brevet er skrevet i år 63, så skjer det en dramatisk endring for situasjonen for de kristne. Året etter, i år 64. tenner keiser Nero på Rom. I og rundt Roma blir kristne arrestert i mengder og drept på de mest bestialske måter. 'De ble korsfestet. Eller de bundet i dyrehuder og kastet på arenaen for å bli revet i hjel av hunder, til folkets forlystelse. Eller de ble kastet for de ville dyr. Eller de ble bundet til stolper i Neros hager, tjære ble tømt over dem, og de ble brukt som levende fakler.' (Halleys Bibelhåndbok. Rex forlag, side 498)

Forfølgelsen under keiser Nero var likevel nokså begrenset til Rom og områdene rundt keiserhovedstaden, men i år 95 brøt det ut en ny mer omfattende forfølgelse under keiser Domitian. Den var ekstremt hard og tusener av kristne ble drept. Og så følger forfølgelse på forfølgelse. Å følge Jesus hadde en høy pris.

Det var den ytre fienden. Men det fantes også en indre. Paulus advarer de eldste for forsamlingen i Efesos at etter hans bortgang vil det komme 'glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden. Ja, blant dere selv skal det fremstå menn som fører falsk tsle for å lokke disiplene til seg.' (Apg 20,29-30)

Utdordringen Paulus gir disse eldste er dette: VÅK!

Vær beredt! Det er ingen tid for å sove! Hvordan klarte så forsamlingen i Efesos seg? Omlag 40 år senere ber Jesus selv apostelen Johannes om å skrive et brev til denne forsamlingen (Åp 2,1-7). I dette brevet roser Jesus efeserne for å lytte til den sunne lære og ikke tolerere falske lærere, men han formaner dem til å vende tilbake sin første kjærlighet.'

Menigheten i Efesos var våkne. De besto ildprøven som kom over de første kristne forsamlingene.

Sover vi? Trenger vi å vekkes? Vi lever i en tid svært lik den første kristne tid. Vår tid opplever de verste kristenforfølgelsene siden apostlene og den tidlige kirken, med unntak av Vesten. Men hvor lenge? Jeg tror det er bare et tidsspørsmål før vi også blir forfulgt. Vi lever også i en forvirrende tid med hensyn til læren, og hvor kristne forlater den tro og den overbevisning kirken har hatt i 2000 år.

Jeg merker meg det sterke språket til apostelen:

'for alt som er åpenbart, er lys.'
'Våkn opp!'
'Stå opp!'
'Vandre varlig!'
'Vær vis!'
'Kjøp!'

Dette tar jeg med meg. Jeg vet jeg får bruk for det. 'for dagene er onde.'