Trenger vi å vekkes?

Noen ord fra Efeserbrevet har blitt så levende for meg i det siste: 'For alt som blir åpenbart, er lys. Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. Se, derfor til hvordan dere kan vandre varig, ikke som
uvise, men som vise, så dere kjøper den lagelige tid, for dagene er onde.' (Ef 5,14-16)

Om dette ordet var aktuelt for den tidlige kirke, er det ikke mindre viktig i dag. Når apostelen Paulus skrev brevet til menigheten i Efesos, satt han mest sannsynlig fengslet i Rom. Vi skriver år 61-63. Om dette brevet er skrevet i år 63, så skjer det en dramatisk endring for situasjonen for de kristne. Året etter, i år 64. tenner keiser Nero på Rom. I og rundt Roma blir kristne arrestert i mengder og drept på de mest bestialske måter. 'De ble korsfestet. Eller de bundet i dyrehuder og kastet på arenaen for å bli revet i hjel av hunder, til folkets forlystelse. Eller de ble kastet for de ville dyr. Eller de ble bundet til stolper i Neros hager, tjære ble tømt over dem, og de ble brukt som levende fakler.' (Halleys Bibelhåndbok. Rex forlag, side 498)

Forfølgelsen under keiser Nero var likevel nokså begrenset til Rom og områdene rundt keiserhovedstaden, men i år 95 brøt det ut en ny mer omfattende forfølgelse under keiser Domitian. Den var ekstremt hard og tusener av kristne ble drept. Og så følger forfølgelse på forfølgelse. Å følge Jesus hadde en høy pris.

Det var den ytre fienden. Men det fantes også en indre. Paulus advarer de eldste for forsamlingen i Efesos at etter hans bortgang vil det komme 'glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden. Ja, blant dere selv skal det fremstå menn som fører falsk tsle for å lokke disiplene til seg.' (Apg 20,29-30)

Utdordringen Paulus gir disse eldste er dette: VÅK!

Vær beredt! Det er ingen tid for å sove! Hvordan klarte så forsamlingen i Efesos seg? Omlag 40 år senere ber Jesus selv apostelen Johannes om å skrive et brev til denne forsamlingen (Åp 2,1-7). I dette brevet roser Jesus efeserne for å lytte til den sunne lære og ikke tolerere falske lærere, men han formaner dem til å vende tilbake sin første kjærlighet.'

Menigheten i Efesos var våkne. De besto ildprøven som kom over de første kristne forsamlingene.

Sover vi? Trenger vi å vekkes? Vi lever i en tid svært lik den første kristne tid. Vår tid opplever de verste kristenforfølgelsene siden apostlene og den tidlige kirken, med unntak av Vesten. Men hvor lenge? Jeg tror det er bare et tidsspørsmål før vi også blir forfulgt. Vi lever også i en forvirrende tid med hensyn til læren, og hvor kristne forlater den tro og den overbevisning kirken har hatt i 2000 år.

Jeg merker meg det sterke språket til apostelen:

'for alt som er åpenbart, er lys.'
'Våkn opp!'
'Stå opp!'
'Vandre varlig!'
'Vær vis!'
'Kjøp!'

Dette tar jeg med meg. Jeg vet jeg får bruk for det. 'for dagene er onde.'

Amerikanske og norske kristne i livstruende diabetisk koma!

Amerikanske menigheter befinner seg i et diabetisk koma som er livstruende!

Den sterke uttalelsen kommer fra lederen for Åpne Dører i USA, Dr Carl Moeller (bildet).

Han mener at den amerikanske kristenheten har beveget seg fra den sovende stilling, til å befinne seg i et diabetisk koma, forårsaket av for mye søtsaker fra en kristendom med stor hang til materialisme. Årsaken til den sterke situasjonsbeskrivelsen er mangelen på engasjement for de lidende kristne i Midt-Østen. Jeg er aldeles enig med Carl Moeller, men jeg tror ikke at dette gjelder bare amerikanske kristne. Det gjelder i aller høyeste grad også norske.

Jeg har forsøkt å lese referatene fra sommerens mange kristne stevner. Ennå har jeg til gode å finne et referat hvor det står at taleren har snakket om den forfulgte kristne. Jeg har ennå til gode å se norske menigheter arrangerer bønnevaker for Syria eller Egypt, eller for forfulgte kristne i Iran. Jeg vil si det er taust alle steder. Tar jeg feil i min påstand vil jeg bli veldig glad.

Men jeg tror vi alle er oss selv nok. Det handler for det meste om hvordan jeg selv skal bli velsignet, og hvilket sommerstevne som har best talere, best musikk, og best opplegg for barna. Glemt er de som tortureres, lemlestes og drepes fordi de er bekjennende kristne i Afrika, Asia eller Midt-Østen. Glemt er barna som har foreldrene sine i fengsel, glemt er enkene.

Guds ord sier: 'Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet, som om det gjaldt deres egen kropp'. (Hebr 13,3)

Men dette ordet er ikke et ord noen er minnet om på denne sommerens stevner. Undelig i grunnen. Jeg tror Herren er opptatt av det. Mer enn ordene som handler om at norske kristne skal bli enda mer velsignet.

Når ulven i fåreklær banker på døra

Så sto de der igjen! Hadde akkurat rukket å spise frokost da det ringer på døra. Utenfor står to menn. Før de presenterer seg, vet jeg hvem de er. Hvem andre enn Jehovas vitner står på døra en glovarm julidag for å snakke med deg om deres tro?

Men det ble en tankevekker for meg: Hvor mange evangeliske kristne tråkker gatelangs i sommervarmen for å fortelle andre om Frelseren? At Jehovas vitner dukker opp på døra burde være et skikkelig vekkerop for Kristi sovende forsamling! For meg ble det nettopp det.

Vanligvis ber jeg vitnene inn for å be. Det vil de ikke. Dermed blir du kvitt dem ganske fort. :-) Jeg har vært i så mange samtaler med disse vitnene og vet at argumentasjon fører ikke frem. Det er veldig trist å se at så mange mennesker blir forført av disse vitnene, som virkelig er ulver i fåreklær. Men sannsynligheten er stor for at de lykkes, fordi Kristi forsamling er opptatt av helt andre ting enn å vinne mennesker for Gud. Hvor mange evangeliseringstiltak har din menighet satt i gang denne sommeren? Hvor mange av menighetens medlemmer er opptatt av å vinne andre for Gud?

Våkn opp du som sover

Det er en alvorlig påminnelse Jesus gir oss i Matt 25, om de fem kloke og de fem dårlige jomfruene, som alle "slumret inn og sov" (v.5), og som blir vekket av et rop som lyder i natten: "Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte." (v.6) Mange ganger blir vi minnet om dette i vår Bibel. Det finnes en åndelig søvn, og det er en fare for oss alle at vi slumrer og etter hvert sover tungt. Jesus snakker gjentatte ganger om å våke og be, og når apostelen Paulus setter seg ned for å skrive til de hellige i Efesus, så advarer han blant annet om faren for å falle i søvn. Han skriver: "Ta ikke del i mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller! For det slike mennesker driver med i det skjulte, er det en skam bare å tale om. Men når alt dette blir refset, blir det avslørt av lyset. For alt som blir åpenbart, er lys. Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg. Se derfor til hvordan dere kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, så dere kjøper den lagelige tid, for dagene er onde."


De par siste dagene har jeg sitert David Wilkerson, og jeg gjør det gjerne, for han taler virkelig inn i vår samtid og inn i vår virkelighet. I boken "Lengter du etter mer av Jesus," med undertittel: "Hvordan oppleve Hans nærhet i denne endens tid", sier han:


"Jeg gleder meg med dem som har grunn til å glede seg, og jeg gråter med de gråtende. Men noen ganger tror jeg at jeg hører Ånden hviske til meg: Sørg ikke sammen med kristne som har forlatt mitt bord. Gråt ikke med dem, eller la deres problemer tynge deg. De verken ber eller leser mitt ord lenger, selv om de skjødesløst kaster bort mange timer på seg selv. De har glemt meg dag etter dag. De vil fortsatt ha det vondt til de vender tilbake og eter av det Brød jeg har gitt for å lege og styrke dem," og så legger han til:


"I vårt arbeide får vi også mange brev fra kristne som har gjennomgått store prøvelser, men som eter av Guds Brød daglig. Mange av disse troende er bare blitt sterkere, og de har fått en økende visshet om Guds nærvær i deres liv. Midt i alle prøvelser har de vendt seg til Herren av hele sitt hjerte. De har søkt Ham i sine store vanskeligheter - og Han har hørt deres rop og tilfredstilt deres hungrige sjeler."


Det er ingen tvil om at David Wilkerson har et hjerte for de utslåtte, og hans menighet hjelper svært mange daglig, både åndelig og materielt. Men han roper samtidig et tydelig varsko til alle kristne som tror de kan overleve uten å lese sin Bibel, og ta til seg åndelig næring gjennom den, bønnen, brødsbrytelsen og menighetens fellesskap.