Broder Andreas er død

 Christianty Today melder nå i kveld at Broder Andres, den legendariske bibelsmugleren og forbederen og grunnleggeren av Åpne Dører er død, Broder Andreas ble 94 år gammel.

Mot slutten av hans liv ble han spurt om det var noe han angret på. Da svarte han: 'Hvis jeg kunne leve om igjen, ville jeg vært enda mer radikal.'

Jeg kommer tilbake til et mer fyldig inneord

Nesten 100 tilfeller av hatkriminalitet mot kristne i Tyskland i 2017

 

Forfølgelsen av kristne har rykket oss et steg nærmere. Tysk politi er kjent med så mange som ca 100 angrep på kristne i Tyskland i 2017. De mest voldsomme angrepene skjedde blant asylsøkere på flyktningemottakene. En kristen afghansk kvinne ble knivhugget til døde utenfor en matforretning, mens hennes barn ble vitne til udåden.

Det skriver Tysklands utenrikskanal, Deutche Welle.

Ifølge en rapport fra det føderale politet i Tyskland skal 97 tilfeller av hatkriminaliet mot kristne, eller kristne instutusjoner ha funnet sted iløpet av fjoråret. Blant disse tilfellene av hatkriminalitet finner vi angrep mot kirker og kristne symboler, men også fysiske angrep mot kristne, og drap. Flere av tilfellene dreier seg om angrep på asylsøkere og flyktninger.

Det brutale drapet på den afghanske kvinnen har rystet Tyskland. Drapsmannen, som var en asylsøker fra Afghanistan, skal ha truet kvinnen på asylmottaket fordi hun hadde konvertert til den kristne tro. Han skal ha fulgt etter henne til matbutikken og drept henne utenfor butikken. Hvorvidt drapet var religiøst motivert gjenstår å se. Saken er ennå ikke behandlet i det tyske rettssystemet.

Det skal være første gangen tysk politi har laget en egen statistikk over hatkriminalitet mot kristne. Ifølge Åpne Dører, som har ført en slik statistikk en stund, ble det rapportert om 743 tilfeller av religiøst motivert hat mot kristne i tyske flyktningeboliger på åtte måneder i 2016.

SÅ velsignet etter helgen i Bergen!

Det ble en begivenhetsrik og velsignet helg i Bergen. Og hvilket fantastisk vær - nesten en Indian Summer!

Som jeg allerede har fortalt på bloggen var det stor oppslutning om seminaret lørdag i vakre Bergen baptistkirke, og til gudstjenesten søndag var kirken nesten fullsatt. Så lett å undervise, en virkelig inspirerende forsamling å tale til! Jeg underviste om det åndelige livet i livets andre halvdel - møte med livskrisene. Så mange flotte mennesker som hører til denne menigheten! Vi gledet oss også stort over å få være med på en barnevelsignelse denne søndagen, som menighetens nye pastor, Jan Helge Hindenes, gjorde på en så god måte. Det var forbilledlig!

Søndag kveld talte jeg i Ulrikkenfellesskapet, et husmenighetsfellesskap med tilholdssted i nettopp Ulrikken-området! Der talte jeg om 'Kraften i Guds velsignelse'. May Sissel og jeg gledet oss stort over å få dele fellesskap med denne flotte gruppen! Vi har jo selv bakgrunn fra et husfellesskap, som vi var den del av i ti år. Her kjente vi oss hjemme!

Og i går - mandag - underviste jeg i fire timer på Veien bibelskole. Det er andre gangen jeg gjør det. Så godt å møte disse flotte studentene. Her underviste jeg om det hverdagslige bønnelivet, og delte med studentene noe av de erfaringene jeg har gjort på bønnens området. Mandagen ble avsluttet med et lunsjmøte med generalsekretær Morten Askeland og staben i Åpne Dørers kontor i Bergen. Bloggens lesere vet jo godt at jeg er spesielt interessert i situasjonen til den lidende kirke.

Så mange flotte mennesker vi har møtt, så mange gode samtaler! Over alt blir vi spurt om å komme igjen snart. Vi fikk også anledning til å være sammen med nære venner og stifte bekjentskap med nye. Godt også med gjensyn med folk vi setter stor pris på, alle tre stedene. Vi gledet oss over det gode reisefølget vi hadde med oss fra Gjøvik, Ragnhild Hay, en god venn gjennom mange år.

Takk til alle dere som har bedt for oss. Det har vi merket.

Kristne i flyktningleire i Nigeria nektes mat

Elendigheten og prøvelsene har ingen ende. Kristne blir nå diskriminert inne i flyktningeleirene i Nigeria ene og alene fordi de er kristne. Dette er kristne som har rømt fra Boko Harams terrorangrep. De som har ansvaret for noen av disse leirene erklærer åpent: maten er ikke for kristne, kun for muslimer. Dette har ført til at det eneste de kristne har å spise er blader fra trærne omkring.

Det er Åpne Dører som melder dette.

Det forsøkes å etableres "kristne"-flyktningeleire på grunn av den grove diskrimineringen som pågår i de offisielle leirene. Der nektes de kristne mat, og de nektes også å feire gudstjeneste.

Islamistgruppen Boko Haram har som sitt fremste mål å utrydde de kristne. Nå får de støtte fra andre muslimer som nekter å dele maten med kristne, og som heller ikke i bo i nærheten av dem. La oss be for våre lidende trossøsken i Nigeria.

Broder Andreas: Fire gode åndelige råd for tiden vi lever i

I siste nr av bladet Åpne Dører kan man lese et intervju med Broder Andreas (bildet), hvor han gir gode åndelige råd for tiden vi lever i. Jeg synes de er så viktige at jeg gjengir de her:

Mediene bringer oss daglig nyheter om katastrofer, nød og død. Det er viktig at vi som Guds menighet følger med på det som skjer i verden. MEN:

1. Les avisen stående. Det betyr: Ikke sett deg godt til rette for å grave deg ned i det som skjer. Ikke kos deg med det, og bruk det som tidsfyll. Hold deg oppdatert for å være skjerpet.

2. Vit hvem du er i Kristus når du leser. Du er et Guds barn, og tilhører Hans rike. Ikke mørkets rike som ofte er beskrevet i de mange nyhetene som strømmer inn over oss. Vi er kalt til å formilde Jesu liv og lys til de som lever i mørket. Ikke frykte og flykte.

3. Vit hvem Gud er i alt som skjer. Han er historiens Herre! Lyset har overvunnet mørket, og døden er oppslukt til seier!

4. Elsk muslimer! Bare kjærligheten kan overvinne hatet! Bare kjærligheten kan overvinne islam! Hans kjærlighet er utøst i vårt hjerte, i samfunnet med Gud, din Far, blir den forløst. Vi godtar ikke urettferdighet, men Han ber oss elske dem som forfølger oss. Det er noe av det vi også ber om for den lidende kirke.

Etiopia: Moren ble drept av faren på grunn av hennes kristne tro - sønnene ble frelst

Sønnene til en kristen kvinne som ble drept på grunn av sin kristne tro i Etiopia har tatt imot Kristus som sin Frelser, etter å ha vært vitne til deres mors mot og tro.

Det er Åpne Dører som forteller historien om den etiopiske kvinnen, som heter Workitu. Hun konverterte fra Islam til den kristne tro i august i fjor.

Hennes ektemann, som var en hengitt muslim, ble rasende når hans kone bestemte seg for å følge Jesus. Han slo henne til stadighet, og truet med å ta livet av henne om hun ikke vendte tilbake til sin muslimske tro. Workitu mottok også til stadighet utilslørte trusler fra lokalbefolkningen. Til slutt fortalte hun om mannens mishandling til menighetens ledelse. Hun fortalte også om mannens trusler om å drepe henne. De ba henne anmelde dette til politiet. Workitu valgte å skrive et brev til politiet.

Politiet på sin side overså det hele og nekter i dag for at de i det hele tatt har mottatt noe brev.

I mars angrep Workitu's ektemann henne sammen med en nabo. Det voldelige angrepet førte til at Workitu kollapset. Noen av landsbyens innbyggere tok henne med til sykehuset, og hun ble senere overført til nok et sykehus, men der døde hun av skadene som hun var blitt påført.

Den ondes onde planer fikk likevel ikke seire til slutt. To av sønnene hennes, Mustafa som er i 20 årene og Kedir som er 17, ble så beveget av deres mors sterke vitnesbyrd at de har bestemt seg for å følge Jesus og har tatt imot Ham som sin personlige Frelser og Herre. Men den gode delen av denne historien slutter ikke her. Også en av venninnene til Workitu fra landsbyen har gjort det samme!

Stille forfølgelse av kristne i Vietnam

Mens manges øyne med rette er rettet mot den grusomme forfølgelsen av kristne i Nord-Korea, pågår det en mer 'stillferdig' forfølgelse av våre trossøsken i Vietnam, uten den altfor store oppmerksomheten.

Likefullt: begge disse landene topper listen til Åpne Dører over de 10 landene i verden hvor forfølgelsen er størst og hardest.

I Vietnam finnes det mange husmenigheter, og det finnes også store menigheter. Disse har vokst frem de siste ti årene. Store kristne møter er blitt holdt i Hanoi.

Forfølgelsen av kristne i Vietnam er mindre åpenbar. Men den er der hele tiden. Dette er fremdeles et kommunistisk land, og kristne som hevder at de må være hundre prosent lojale til Jesus, vil få problemer. Lojaliteten skal jo være mot Vietnams kommunistiske parti! Dermed står de kristne i Vietnam overfor nøyaktig samme problemstilling som de første kristne. De ble avkrevd lojalitet til keiseren, og fikk store problemer når de valgte å vise med sine liv at Jesus var deres Herre.

Våre trossøsken i Vietnam utsettes for sjikane, forfølgelse, fengsling. De får sine bibler, sangbøker og kristen litteratur konfiskert, de har store problemer med å få sine menigheter registrert - som er påkrevet - og de har stadig angivere som rapporterer fra sine gudstjenester.

Det er særlig blant Hmong-folket at den store vekkelsen pågår. Den har vart i over 20 år! Titusener av denne folkegruppen har kommet til en levende tro på den Herre Jesus, og fått sine liv forvandlet.

Bibelskolen i Ho Chi Minh City er ofte blitt utsatt for politiets angrep de siste årene. En av bibelskolens ledere, pastor Nguyen Hong Quang forteller til Voice of the Martyrs at den siste måneden er skolen blitt angrepet og ødelagt enda en gang. Dette er syvende gangen at det skjer. Det er politiet som står for ødeleggelsene.

Likevel - skolen fortsetter sin virksomhet! Og noe menighetsplantere og pastorer utdannes, som igjen fører til at enda flere vietnamesere vinnes for himmelen.S

Kristen kvinne som er medlem av et lovsangsteam forsøkes tvangsgiftet

En 32 år gammel ugift kristen kvinne fra Tadsjikistan, medlem av et lovsangsteam i en av de lokale menigheten, kan nå bli tvangsgiftet.

Hennes muslimske foreldre fortviler over at hun har 'antatt en fremmed tro', og kritiserer henne til stadighet. En kvinne i hennes alder er for lengst giftet bort, og de mener at det er på grunn av hennes kristne tro at hun ikke har fått seg en mann. De presser henne nå til å bli den andre kona til en nominell muslim.

Det er den amerikanske avdelingen av Åpne Dører som melder dette i dag.

I Tadsjikistan kommer forfølgelsen av kristne oftest fra nær familie. La oss huske denne kvinnen som man av sikkerhetsmessige årsaker kaller Parvina. Det er ikke hennes egentlige navn.

Det drepes flest kristne i Nigeria, Syria og Den sentralafrikanske republikk

Nigeria, Syria og Den sentral-afrikanske republikk står for 85 prosent av drapene på mennesker som bekjenner den kristne tro.

Det er Åpne Dører som slår fast dette i en helt fersk rapport som ble presentert i går.

Islamsk ekstremisme, stammefeider og organisert korrupsjon er de fremste drivkreftene bak forfølgelsen og volden mot kristne.

Rapporten dekker perioden 1.november 2012 og frem til 31. mars i år. I denne perioden ble 5479 personer drept på grunn av sin kristne tro. 3641 kirker og andre kirkelige eiendommer ble ødelagt, og kristne ble utsatt for 13.120 voldshandlinger. Disse voldshandlingene handler om mishandling, kidnappinger og voldtekter.

I følge rapporten topper Nigeria listen over land hvor flest kristne blir drept. Deretter følger Syria, Den sentralafrikanske republikk, Pakistan, Egypt, Kenya, Irak, Burma, Sudan og Venezuela.

Nord-Korea er ikke tatt med. Årsaken til dette er at det er vanskelig å fremskaffe sikre tall.

La oss huske disse landene i vår forbønn.

Nord-Korea topper listen over land med verst kristenforfølgelse

Ikke uventet topper Nord-Korea fremdeles listen over land hvor kristne blir forfulgt. Større overraskelse er at land som India er rangert som nr 28 og Kina ligger på 37. plass. Dette er land hvor mange blir forfulgt. Til dels også svært voldelig, det gjelder ikke minst India.

Det sier noe om intensiteten  i de landene som topper denne listen.

I dag offentliggjøres den årlige rangeringen av land - den såkalte World Watch List - av land hvor forfølgelsen av kristne er mest intens.

Nord-Korea topper listen, så følger Somalia, Syria, Irak, Afghanistan, Saudi-Arabia, Maldivene, Pakistan, Iran, Jemen, Sudan, Eritrea og Libya.

Nord-Korea og Somalia topper listen over de landene som karakteriseres som ekstreme. Deretter følger de andre landene som her er nevnt hvor forfølgelsen karakteriseres som sterk.

Land hvor forfølgelsen ansees å være alvorlig er land som:

Nigeria, Usbekistan, Den sentral-afrikanske republikk, Etiopia, Vietnam, Qatar, Turkmenistan, Laos, Egypt, Myanmar (Burma), Brunei, Columbia, Jordan og Oman.

Siste gruppe på listen er land hvor forfølgelsen karakteriseres som moderat:

India, Sri Lanka, Tunisia, Bhutan, Algerie, Mali, Gaza/Vestbredden, De forente arabiske emirater, Mauretania, Kina, Kuwait, Kasakhstan, Malaysia, Bahrain, Komorene, Kenya, Marokko, Tadsjikistan, Djibouti, Indonesia, Bangladesh, Tanzania og Niger.

Det er Åpne Dører som hvert år offentliggjør listen over de 50 landene hvor kristne forfølges mest.

Bilde: Diktatoren Kim Jong-un

Bhutans kristne i stort behov for bibelundervisning

Opplysninger om det som skjer i kongeriket Bhutan, lukket inne som det er mellom India i øst, sør og vest, og Folkerepublikken Kina i nord, er sjelden vare.

Ikke minst gjelder det det som skjer blant landets kristne. Bhutan er nemlig det eneste landet hvor mahayanabuddhisme er statsreligion, og kårene for den kristne minoriteten er vanskelig.

Den internasjonale avdelingen av Åpne Dører presenterte nylig et eksklusivt intervju med en person som leder tre husmenigheter, i tre ulike distrikter av Bhutan. Peter, som ikke er en ordinert pastor, reiser til flere landsbyer hvor han møter de troende.

Peter - som er et fiktivt navn - kan fortelle at husmenighetene i landet vanligvis teller 15-20 troende. Noen av dem kan ha så mange som 30 medlemmer. Peters husmenighet er uvanlig. Den teller 40-50 mennesker. Peter som har hindu bakgrunn, fikk problemer med sjefen sin da han ble en kristen. Sjefen, som er buddhist, kalte den kristne tro 'utlendingers religion', men da han forsto at han ikke klarte å tvinge Peter til å oppgi sin tro ba han Peter om ikke å skape problemer, blant annet med å holde møter på arbeidsplassen.

'Problemer' i denne sammenhengen betyr at mennesker kommer til tro på Jesus.

Peter har mange utfordringer, blant annet blir han sliten av å være i full jobb samtidig som han reiser rundt for å besøke de ulike husmenighetene. Behovet er stort for bibelundervisning. Buddhistene flest er fiendtlige overfor de kristne.

La oss huske Bhutan i våre forbønner.

Gripende møte med Gilbert Hovsepian og hans mor

Det gjorde et sterkt inntrykk å møte Gilbert Hovsepian (bildet), yngste sønn til den iranske pinselederen og martyren, Haik Hovsepian. Jeg klarte ikke å holde tårene og gråten tilbake når han fortalte om sin far - han var bare 17 år når faren ble tatt av dage av iranske myndigheter - og sang i Filadelfia Vennesla lørdag ettermiddag. En ting er å lese om de som blir forfulgt, noe ganske annet er det å se de sitte rett foran deg og høre de snakke om sine erfaringer og opplevelser.

Det har vært mitt største privilegium gjennom mange år å få møte mennesker som lever med forfølgelse. Noen av dem har jeg møtt de de landene forfølgelsen pågår, andre har bodd hjemme hos oss. Det har utfordret meg, styrket meg, hjulpet meg. Jeg har lært så mye av dem.

Sterkt var det også å høre Gilberts mor - Takoosh - fortelle om en god ektefelle, far og høyt verdsatt pastor. Haik Hovsepian var hovedlederen for Assemblies of God i Iran. Han ble myrdet i januar 1994. Hun fortalte om hvordan drapet først hadde fått henne til å hate, men at hun etter hvert valgte å ta Gud på ordet og tilgi. Først da ble hun fri.

Gilbert fortalte at etter at hans far var blitt drept satt han en inne i kirkesalen, for å synge lovsanger. Ei lita jente kom inn, gikk bort til ham og spurte: Har du en far? Gilbert svarte nei. Så gjentok hun spørsmålet: Har du en far? Gilbert svarte: Nei, jeg har ingen far. De drepte ham. Da så den lille jenta på han: Jo, du har en far. Så snudde hun og gikk ut av kirken.

Gilbert hadde aldri sett henne før dette skjedde, og aldri siden. Han er sikker på at hun var en engel. Dermed ble hans vakre sang om far født. Han sang den i Vennesla, på Åpne Dørers 30 års jubileum. Til alles glede og stor velsignelse.

Jeg er så glad for at det lot seg gjøre å delta på Åpne Dørers store festdag lørdag. Denne organisasjonen er en organisasjon jeg fullt og helt kan identifisere meg med. Den gjør en kjempeinnsats for de forfulgte verden over. Takket være Åpne Dører har mange blitt hjulpet, og mange er blitt satt fri.

I morgen skal jeg fortelle om broder Andreas og den andre delen av det festmøtet.

Nord-Koreas kristne ber om forbønn

Den nord-koreanske krigsretorikken blir grovere og grovere, og i går ble det meldt at Nord-Korea skal ha flyttet det som trolig er en mellomdistanse rakett østkysten. Det er en håndfast provokasjon fra det uberegnelige regimet i Pyongyang.

Nå ber kristne i Nord-Korea verdens kristne om å stå sammen med dem i bønn.

En lokal menighetsleder sier til Åpne Dører at over alt gjøres det klart for krig: 'Hæren, marinen, flyvåpenet, strategiske rakett-tropper, rødegardistene og ungdoms-rødegardistene, er alle i kampberedskap. Det holdes møter over alt, både natt og dag. På disse møtene tar myndighetene avgjørelser  om hva som må gjøres, om krigen bryter ut. Det gjelder også kvinner. Alle må være beredt,' sier denne menighetslederen.

Som en respons på den ytterst vanskelige situasjonen landet befinner seg i, har landets kristne begynt å forberede seg på det som i verste fall skulle skje og krig mellom Nord- og Sør-Korea bryter ut. De samler den maten det er mulig å skaffe seg, og de setter sin lit til Gud. Det er et høyt trosnivå blant nord-koreanske kristne!

'Uansett hvor vanskelig det enn er for oss, vi klager ikke på noe. Gud har gitt oss sine løfter i Bibelen om at de som søker Hans rike, vil få alt de trenger i tillegg. Vær så snill å be for oss,' sier menighetslederen.

I følge Åpne Dører skal det befinne seg et sted mellom 200.000 til 400.000 kristne i Nord-Korea. 60.000 til 80.000 av dem skal befinne seg i arbeidsleire. Det var i Nord-Korea at vekkelsen på den koreanske halvøya i sin tid brøt ut, og Pyongyang ble kalt for Østens-Jerusalem.

La oss følge oppfordringen fra våre trosfeller i landet om å be for dem, og be om fred. Om krigen skulle bryte ut til det føre til store sivile tap.

Snart 85 årige Broder Andreas er fremdeles i full tjeneste

Jeg ble så oppmuntret når jeg fant dette bildet på nettet i dag.

Broder Andreas, som blir 85 år 11.mai, er fremdeles i full aktivitet. Denne dagen taler han i en baptistkirke i Maryland, USA. Det sier oss kanskje ikke så mye ved første øyekast, men Upper Marlboro, er ikke akkurat verdens navle! Det bor 631 mennesker her, men omlandet er stort, og Riverdale Baptist Church huser 2.300 mennesker. Kirkesalen er sikkert fullsatt i kveld, hvor Åpne Dører også offisielt skal legge frem sin liste over de 50 landene hvor kristne blir mest forfulgt.

Broder Andreas er fortsatt i full tjeneste. Ikke minst arbeider han i noen av de landene hvor kristne har det aller vanskeligst, og som få andre er villige til å reise til. Slik har det alltid vært med denn pioneren, helt fra han begynte å smugle Bibler inn i de kommunistiske landene.

For meg er han en stor inspirasjon. La oss huske ham i våre bønner.

Amerikanske og norske kristne i livstruende diabetisk koma!

Amerikanske menigheter befinner seg i et diabetisk koma som er livstruende!

Den sterke uttalelsen kommer fra lederen for Åpne Dører i USA, Dr Carl Moeller (bildet).

Han mener at den amerikanske kristenheten har beveget seg fra den sovende stilling, til å befinne seg i et diabetisk koma, forårsaket av for mye søtsaker fra en kristendom med stor hang til materialisme. Årsaken til den sterke situasjonsbeskrivelsen er mangelen på engasjement for de lidende kristne i Midt-Østen. Jeg er aldeles enig med Carl Moeller, men jeg tror ikke at dette gjelder bare amerikanske kristne. Det gjelder i aller høyeste grad også norske.

Jeg har forsøkt å lese referatene fra sommerens mange kristne stevner. Ennå har jeg til gode å finne et referat hvor det står at taleren har snakket om den forfulgte kristne. Jeg har ennå til gode å se norske menigheter arrangerer bønnevaker for Syria eller Egypt, eller for forfulgte kristne i Iran. Jeg vil si det er taust alle steder. Tar jeg feil i min påstand vil jeg bli veldig glad.

Men jeg tror vi alle er oss selv nok. Det handler for det meste om hvordan jeg selv skal bli velsignet, og hvilket sommerstevne som har best talere, best musikk, og best opplegg for barna. Glemt er de som tortureres, lemlestes og drepes fordi de er bekjennende kristne i Afrika, Asia eller Midt-Østen. Glemt er barna som har foreldrene sine i fengsel, glemt er enkene.

Guds ord sier: 'Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet, som om det gjaldt deres egen kropp'. (Hebr 13,3)

Men dette ordet er ikke et ord noen er minnet om på denne sommerens stevner. Undelig i grunnen. Jeg tror Herren er opptatt av det. Mer enn ordene som handler om at norske kristne skal bli enda mer velsignet.

Bønn- og fastedag for Nord-Korea

Denne dagen kan vi være med på å utgjøre en forskjell ved å ta del bønn- og fastedagen for Nord-Korea, som Åpne Dører arrangerer. Bønnedagen arrangeres i anledning av at det er 100 år siden Kim Il Sung. Dette markeres med store arrangementer og mye omtale i Nord-Korea. Fra Åpne Dørers egen nettside har jeg hentet følgende bakgrunnsinformasjon:

Nord-Korea feirer 100 årsdagen for sin ’store leder’ Kim Il-Sung søndag 15. april. Åpne Dører, en kristen organisasjon som tjener forfulgte kristne, mobiliserer kristne til å delta i en global bønnedag for det Stalinistiske landet denne dagen. Titusener kristne i rundt 20 land håper bønnen vil utgjøre en forskjell for innbyggerne og spesielt de som blir hardt forfulgt for sin tro.

I løpet av de tre siste år har de nordkoreanske statskontrollerte media gjentatte ganger annonsert landets oppgang til at de skulle bli en sterk og fremgangsrik nasjon i 2012. Til da skulle de økonomiske vanskelighetene fra de siste 20 årene være overvunnet. Politikken med ’militæret først’ hvor det styrende Arbeidernes Parti setter militæret først, skulle føre til økonomisk velstand. På tross av regimets løfter er de fleste nordkoreanere kronisk underernært, arbeidsløse og lever milevis under fattigdomsgrensen. Samfunnet er også holdt fast av frykt. Politiet har informanter over alt og husrassiaer er ikke uvanlig. Mer enn 1 prosent av den totale befolkning lever i Nazi-lignende arbeidsleirer. Blant dem er det mange kristne. Men alle disse fangene er ansvarlige for grovt regnet halvparten av landets brutto nasjonalprodukt.

Ifølge nordkoreansk statspropaganda vil det den 15. april, kjent som ’Soldagen’ for koreanerne, bli massefeiringer i Pyongyang og andre byer i DPRK. Disse feiringene vil være fargerike og rungende. Over hele verden, fra Lima til Tokyo, vil det være møter, seminarer og andre hendelser. Å være i Pyongyang på ’Soldagen,’ er simpelthen en vidunderlig opplevelse uten sidestykke. Alle innbyggerne må bokstavelig talt tilbe sine ledere, noe som er grunnen til at Åpne Dører kalte på det globale kristne fellesskap om å be for sine medkristne og for andre nordkoreanere.

Åpne Dører har nasjonale kontor i mer enn 20 land fra USA og Brasil til Sør-Afrika, Filippinene og Indonesia. I alle disse landene vil kristne be enkeltvis eller i sine kirker. I nesten alle landene er sosiale media som Facebook og Twitter en drivkraft bak bønnekampanjen. Åpne Dører bruker dem til å dele historier og bønneemner. I Sør-Afrika blir støttespillerne oppmuntret til å be en Salme og til å sende den ut på nett. Amerikanske støttespillere i Åpne Dører kan lese nye blogger og twittere hver time den 15. april. I Indonesia er en DVD med ressurser distribuert til kirker og Åpne Dører i Frankrike mobiliserer til bønn som del av en ’100 dagers kampanje for Nord-Korea.’

"Den nordkoreanske kirke har ofte uttrykt sin takknemlighet for de verdensvide bønnene fra så mange mennesker over så mange år," sa en talsmann for Åpne Dører. "De nordkoreanske kristne tror at Gud vil bringe endringer i forholdene deres så lenge som folk fortsetter å be. Det er en stor oppmuntring for dem å vite at de ikke er alene."

Bønneemner:

* Be om at Kim Jong-Un og hans regime må bli forvandlet, og at de legger til rette for sårt tiltrengte reformer.

* Be om at Herren legger til rette for at kristne kan komme sammen og dele fellesskap. Be om at Han beskytter dem fra angivere.

Gud forlater ikke en 'døende kirke'

Denne gangen klarer jeg ikke å legge bladet Åpne Dører fra meg. Jeg berøres sterkt av hovedoppslaget: Gud forlater ikke en 'døende kirke', som er en sterk historie om de kristnes situasjon i dagens Irak.

En hverdag preget av lammende frykt, brå og grusom død, trakassering og forfølgelse.

Irak har en befolkning på 30,7 millioner. De kristne utgjør 330.000, noen mener at tallet faktisk er under 200.000. Jeg tenker: Hvilken fare utgjør disse for det irakiske samfunnet? Fredelige mennesker som de er, pliktoppfyllende og arbeidssomme. Hvorfor har de fortjent en slik skjebne? Hva er det som gjør at andre mennesker må gripe til vold og død for å hindre mennesker til å tro og mene hva de vil?

Jeg forsøker å kjenne på desperasjonen som de irakiske kristne må føle på. I dag er det hustrig vær her på Gjøvik. Vi venter mye regn i løpet av dagen. Noen tar likevel turen til sentrum for å handle. Der venter det dem ivrige lokalpolitikere som skal overbevise dem om at nettopp deres parti er det rette valget for dem! Vi trenger ikke å bekymre oss for at naboen står gjemt for å ta livet av oss, at det er plassert en bilbombe under Forden vår, eller at noen har tenkt å sprenge kjøpesenteret i lufta.

I morgen er det søndag. Mange vil ta veien til kirken. Andre kristne vil ligge lenge og hoppe over søndagens gudstjeneste. Den betyr ikke så mye likevel - for dem. Troen tas ikke like mye på alvor, som våre trossøsken gjør det i Irak. Går de ut i morgen, så risikerer de å bli drept, enten på gaten eller inne i kirken. De går likevel.

Noen av dem gripes av frykt, og rømmer landet. Svikter de? Hvilken rett har jeg til å si det? Jeg er inne iraker, og opplever ikke den samme frykten som dem. Jeg vet ikke hva jeg ville gjort - kanskje aller helst ville jeg tatt med meg familien og flyktet, om jeg kunne. Kanskje hadde jeg kommet til et land som Norge. Der ville jeg blitt plassert på et mottak, ventet i årevis på å få avklart min situasjon, og så sendt tilbake - til den visse død.

I dag tenker jeg på Matt 25,35-36:

"For jeg var sulten, og dere gav meg mat. Jeg var tørst, og dere gav meg drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg..."

Om du ikke leser Åpne Dørers månedblad, vil jeg sterkt anbefale det. Lesningen kan gjøre deg rystet, uvel, utfordret - men også velsigne deg.

Bildet er fra en kristen begravelse i Irak.

Diskriminering av kristne i Vesten er allerede i gang

Ronald Boyd Macmillan (bildet) fra Open Doors International sier det mange nå ser: Diskriminering av kristne i Vesten er allerede i gang. Eksemplene er mange:

* Den franske anti-sektloven av mai 2001 er så uklart formulert at den tillater staten å kalle enhver som evangeliserer, for sektmedlemmer.

* Sykepleiere blir oppsagt i Storbritannia og Nederland fordi de nekter å være med på abortinngrep.

* I en engelsk by mottok en stor anglikansk menighet halvstatlig støtte til opppussing av menighetssalen. For å motta pengene måtte presten skrive under på at de ikke skulle evangelisere i egne lokaler!

Ronald Boyd Macmillian taler om det han kaller for intolerant pluralisme og begrunner dette med et utsagn fra Dalai Lama, som har sagt:

"Alle burde holde seg til den religionen de er født inn i - det er den eneste måten vi kan sikre sosial harmoni."

- Foreløpig er ikke dette et krav nedfelt i lover og regler, men det reflekterer en herskende kulturell tro på at religiøse verdier egentlig er uviktige, sier Macmillan og legger til: - Dersom vi ønsker og jobber for at muslimer skal lære Kristus å kjenne og bli omvendt til kristen tro, vil mange kalle oss arrogante og fordomsfulle - og konfliktskapere. Her står kampen for kristne i Vesten.

La meg legge til: Skal vi være tro mot Gud kan vi ikke la være å vitne om Jesus - selv om det i tiden vil kunne innebære at man mister jobben, blir stilt for retten og kanskje må sone en dom.

Gjør det derfor til en vane å be for den forfulgte kirke. En dag kan du selv være en del av den!

"Husk på dem som er i fengsel, som om dere var fanger sammen med dem, likeså dem som blir mishandlet, dere er jo selv i legemet." (Hebr 13,3)

Forfulgte kristne synes synd på oss fordi vi står overfor større fristelser enn dem!

Lederen for Åpne Dører i USA, Carl Moeller (bildet) har gitt et intervju i forbindelse med en ny bok han har skrevet. Intervjuet ble gitt på en konferanse som Evangelical Press Association hadde i forrige uke. Han tar her opp så viktige spørsmål at jeg har forsøkt å trekke ut essensen av intervjuet for norske lesere:

Carl Moeller hevder at den største misforståelsen amerikanske kristne har om den forfulgte kirke er at det er "de" og "oss".

"De forfulgte kristne jeg har samtalt med antar umiddelbart at vi skulle be for dem og med dem. De ber jo for oss, så derfor skulle vi be for dem. Vi er jo en kropp. Vår forestilling er i USA er at at der oss og så er det dem. De forfulgte har ikke en slik holdning. De er takknemlige når noen kommer fra USA og Europa for å tjenestegjøre for dem og være sammen med dem. Deres forestilling er at vi er brødre og søstre," sier Carl Moeller.

På spørsmål om hvordan forfulgte kristne svarer på spørsmålet: Hvordan kan en kjærlig Gud tillate lidelse?, svarer Moeller:

"De sliter ikke så mye med dette spørsmålet, de ser på lidelsen som en velsignelse. Det finnes tilfeller av mennesker som forlater troen og som går igjennom følelsesmessige traumer og som kjemper seg igjennom en rehabilitering som tar år. Noen av dem som jeg skriver i boken min har sittet 20 år enecelle."

Carl Moeller sier i intervjuet at et fundamentalt prinsipp i Guds rike er at Gud bruker lidelsen som menigheten går igjennom som et vitnesbyrd til realitetene i evangeliet. I boken sin skriver han om den medlidenheten som forfulgte kristne føler overfor kristne i vest. Det er fordi de mener at det vi står overfor av fristelser langt overgår den forfølgelsen de utsettes for. Forfølgelsen gjør de mer fokuserte i etterfølgelsen av Jesus.

82 årige Broder Andreas er min helt

82 år gamle broder Andreas (bildet) er min helt! Maken til radikal Jesus-etterfølger skal man lete lenge etter. Siden 1970-tallet har han vært en stor inspirasjonskilde for meg. Det gjelder både det han har skrevet opp gjennom årene, men kanskje aller mest hans tro og overgivelse har vært en stadig utfordring for meg. Baptisten, Broder Andreas, bedre kjent som "Guds smugler", har gjennom eget liv vist at hans liv står til troende!

For noen få uker siden utfordret han 5000 tilhørere i Nederland til å leve radikalt for Jesus!

"Vi må være radikale! Jeg skulle ønske at jeg var enda mer radikale," sa broder Andreas, blant annet i sin tale.

82 åringen har fremdeles drømmer. Til de som lyttet til ham på samlingen for Åpne dører i Nederland sa han:

"Den ene drømmen er at Gud må gi meg nøkler til å forklare for menighetene at vi alle er brødre og søstre. Kristne flyktninger fra Kurdistan, Irak og Syria trenger oss. Reis til dem, send folk til dem! Be for dem og tal deres sak! Den andre drømmen er at kristne over alt skal lære å tyde Islam slik: I sincerely love all muslims! (Jeg elsker oppriktig alle muslimer!) Hvis vi ikke elsker dem, vil vi aldri nå dem. Se ikke på dem som fiender. Hver eneste terrorist er en potensiell Jesus-disippel! Elsker du dem?"

Legen spurte broder Andreas for en tid tilbake: “Ønsker du å dø mens du arbeider? Du arbeider for mye. Tenk på alderen din!” Men Broder Andreas har allerede for lenge siden lagt sitt liv ned for Herren. Han vil alltid være klar for tjeneste. Etter samlingen i Nederland satte han seg på flyet for å reise til et muslimsk land.