Langfredag i Bergen baptistkirke

110 personer fant veien til Bergen baptistkirke langfredag. Svein Tuft (bildet), ledet oss gjennom hendelsene denne dramatiske dagen i vår frelseshistore, på en var og nær måte ved å lese fra evangeliene. Det ga gudstjenesten et spesielt verdig preg. Jeg talte om å ha samfunn med Kristi lidelser, om lidelsens plass i den kristne troen.

"Korsfestet, død og begravet,"heter det i det andre leddet i Den apostoliske trosbekjennelsen. Noe nærmere sentrum i kristen tro enn dette kommer vi ikke. Men før jeg talte om det å ha samfunn med Kristi lidelser siterte jeg påskediktet fremfor noe: Pasjon av Ronald Fangen. Det diktet blir jeg aldri ferdig med. Det er skrevet i desember 1940 mens Ronald Fangen sitter i nazistenes fengsel fullstendig fanget av angst. I et syn ser han Kristus og da blir disse linjene til:

Du sviktet aldri, Herre Krist,  - du sviktet ei - selv når ditt svar på all min bønn var nei og nei. For når jeg skalv i uro, angst og død, da kom du med din fred, kjøpt i din død.

Ja, Herre, det var godt i nattens spente gru å se ditt kors. Å, brystet åndet ut: det var jo du som en gang gråt og svedet angstens sved, og det var jo du som ba om skånsel da du led.

Ja, Herre Jesus det var jo du som ble forrådt, med torner kronet, narrekledd og blodig slått. Og da de naglet deg til korset, skammens tre, da var du bare avmakt, kval og ynk å se.

Da spottet de og ropte: Frelser, frels deg selv! Forlat ditt kors! Krev hjelp fra dette sorte himmelhvelv. Men da, i mørkefyrstens avgrunnsdype natt, var du, Guds egen Sønn, av Gud forlatt.

Da var du gitt den stengte himmelverden helt til pris. Men enda lovet du en røver åpen vei til paradis. Og kongelig befridd for hevnens tørst og nag og hat var det i selve dødens stund for bødlene du bad.

Du frelsesfyrste, kongen til korset naglet fast, - å, aldri seiret livet slik som da ditt hjerte brast. Da skalv de, mørkemaktene rådløst i avmakts gys - hvor skulle de vel skjule seg for påskemorg'nens lys?

Ja, når mitt spente pinte sinn ser deg i nattens nød, da viker angsten for den fred du kjøpte i din død. Da ser jeg at der er en Gud, og at han er min Far. Om han er skjult, så er han nær. Og jeg skal få hans svar.

Du, Herre, er det sikre pant. Du er det klare bud fra ham som ingen her kan se: Den lysomspente, skjulte Gud. Deg ser vi, Herre og jeg vet: Ved slutten av min vei når dette hjertets uro dør - da skal jeg møte deg.

I forbindelse med gudstjenesten sang Marit Rasmussen vakkert om korset.

Stor oppslutning om Skjærtorsdagsgudstjenesten i Bergen baptistkirke

Nattverdbordet var vakkert dekket til Skjærsdagsgudstjenesten i Bergen baptistkirke i ettermiddag. I overkant av 80 personer hadde funnet veien til den vakre kirken, til kjøttsuppe, kaker og kaffe, med derpå følgende gudstjeneste. Ekstra hyggelig var det at flere av mine Facebook-venner hadde funnet veien til baptistkirken. Her var nordmenn, russere, slovenere og burmesere i skjønn forening.

Og det i strålende solskinn! Jeg ble veldig overasket at så mange kom, en slik blendende vakker vårdag. Men det skjer mye fint i Bergen baptistkirke for tiden, under pastor Jan Helge Hindenes gode ledelse.

Liturg under nattverden var en god venn og pastorkollega av meg, Svein Tuft. Jeg talte om feiringen av nattverden på Øvresalen, og om Jesu kamp i Getsemane.  Gudstjenesten ble ledet av Marit Saltnes.

Jeg ser frem til morgendagens gudstjeneste, langfredag.

Bergen neste!

I går, på Palmesøndag, talte jeg i Filadelfia Gjøvik, en av min hjembys tre pinsemenigheter. Det er ganske nøyaktig ett år siden sist. I fjor var det på 1.påskedag. Godt å se vennene igjen. Jeg holdt meg til tema for dagen: Jesu inntog i Jerusalem. Utgangspunktet er profetien hos Sakarja, som profeterer:

"Fryd deg stort, Sions datter! Bryt ut i jubel, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til deg. Han er rettferdig og kommer til deg med frelse, ydmyk og ridende på et esel og en eselfole, aseninnens fole." (Sak 9,9)

400 år skulle det gå før denne profetien gikk i oppfyllelse.  Jeg talte om inntoget i Jerusalem Palmesøndag, og om Hosianna-ropene, som en dag skal lyde på nytt, når Jesus kommer tilbake og setter sine føtter på Oljeberget.

Nå står Bergen for tur, hvor May Sissel og jeg skal være i hele påsken. Jeg er så begeistret for at Bergen baptistmenighet har bestemt seg for å ta påskehøytiden tilbake, og holder gudstjenester både Skjærtorsdag, Langfredag og 1.påskedag. Jeg er så heldig å få tale disse dagene. Det gleder jeg meg veldig til.

Er du i Bergen og det passer seg slik for deg at du kan ta del i en eller alle av disse gudstjenestene er du hjertelig velkommen. Det hadde vært hyggelig å få hilse på deg.

Billedtekst: Her er jeg sammen med Egil Glemmestad, forstanderen for Gjøvik pinsemenighet. Vi har vært venner i mange år.

Marie Monsens spennende misjonærliv blir barnebok

'Tilbake til Jerusalem-visjonen' utgir barnebok om den legendariske norske misjonæren Marie Monsen. Nå bør et norsk forlag kjenne sin besøkelsestid!

Marie Monsen, som var født i Sandviken i Bergen i 1878, og som døde i 1962, var misjonær i Nord- og Sentral-Kina for daværende Kinamisjonsforbundet - nåværende Misjonsambandet - i årene 1901-1932.  Monsen, som fikk stå i mange vekkelser, er blitt kalt for de kinesiske huskirkenes mor. Hun er kanskje den norske kvinnelige misjonæren som er best kjent i inn- og utland.

Barneboken om Marie Monsen, her blanr røvere og med Bibelen i hånden, er nå i ferd med å ferdigredigeres.

SÅ velsignet etter helgen i Bergen!

Det ble en begivenhetsrik og velsignet helg i Bergen. Og hvilket fantastisk vær - nesten en Indian Summer!

Som jeg allerede har fortalt på bloggen var det stor oppslutning om seminaret lørdag i vakre Bergen baptistkirke, og til gudstjenesten søndag var kirken nesten fullsatt. Så lett å undervise, en virkelig inspirerende forsamling å tale til! Jeg underviste om det åndelige livet i livets andre halvdel - møte med livskrisene. Så mange flotte mennesker som hører til denne menigheten! Vi gledet oss også stort over å få være med på en barnevelsignelse denne søndagen, som menighetens nye pastor, Jan Helge Hindenes, gjorde på en så god måte. Det var forbilledlig!

Søndag kveld talte jeg i Ulrikkenfellesskapet, et husmenighetsfellesskap med tilholdssted i nettopp Ulrikken-området! Der talte jeg om 'Kraften i Guds velsignelse'. May Sissel og jeg gledet oss stort over å få dele fellesskap med denne flotte gruppen! Vi har jo selv bakgrunn fra et husfellesskap, som vi var den del av i ti år. Her kjente vi oss hjemme!

Og i går - mandag - underviste jeg i fire timer på Veien bibelskole. Det er andre gangen jeg gjør det. Så godt å møte disse flotte studentene. Her underviste jeg om det hverdagslige bønnelivet, og delte med studentene noe av de erfaringene jeg har gjort på bønnens området. Mandagen ble avsluttet med et lunsjmøte med generalsekretær Morten Askeland og staben i Åpne Dørers kontor i Bergen. Bloggens lesere vet jo godt at jeg er spesielt interessert i situasjonen til den lidende kirke.

Så mange flotte mennesker vi har møtt, så mange gode samtaler! Over alt blir vi spurt om å komme igjen snart. Vi fikk også anledning til å være sammen med nære venner og stifte bekjentskap med nye. Godt også med gjensyn med folk vi setter stor pris på, alle tre stedene. Vi gledet oss over det gode reisefølget vi hadde med oss fra Gjøvik, Ragnhild Hay, en god venn gjennom mange år.

Takk til alle dere som har bedt for oss. Det har vi merket.

Til Bergen til helgen

May Sissel og jeg gleder oss til helgen. Da står Bergen for tur. Lørdag 21. oktober kl.11.00-15.00 skal jeg undervise på et seminar i Bergen baptistkirke. Seminaret har tittelen: 'Bønn i forskjellige faser av livet.' Søndag 22. oktober taler jeg i forbindelse med gudstjenesten samme sted, og på kvelden på et husmøte. Mandag skal jeg undervise på Veien bibelskole. Er du i nærheten hadde det vært hyggelig å få hilse på deg.

Takk til alle dere som står sammen med oss i bønn. Jeg har mer smerter for tiden, og skjelver mer. Be om fysisk styrke til reisen og oppholdet. Be gjerne for seminaret, gudstjenesten og undervisningen. Om salvelse, at mennesker skal bli møtt, sett og berørt av Guds hellige Ånd.

Neste helg har vi ikke noe spesielt på programmet, bortsett fra at jeg skal delta på en samling for Nasjonalt bønneråd i Oslo fredag 27. oktober. Men 4.-5. november gleder vi oss over at vi skal til Sannhetens Ord Bibelsenter i Slemmestad hvor jeg skal ha et seminar. Kommer tilbake med flere detaljer senere.

Møtehelg i Bergen baptistmenighet

Når disse linjene skrives er det like før May Sissel og jeg setter oss på toget med kurs for Bergen. Lørdag skal vi ha bønneseminar i Bergen baptistmenighet (bildet), og søndag skal jeg tale i forbindelsen med gudstjenesten samme sted. Nå håper vi at togstreiken ikke skal skape problemer for reisen. Etter møtene i Bergen baptistmenighet skal vi møte Solveig og Erling Thu, for å arbeide videre med boken jeg skriver om dem. Tirsdag setter vi kursen mot Gjøvik igjen.

Takk til alle dere som ber for May Sissel og meg. Det verdsettes høyt.

Bloggen vil oppdateres som vanlig, men det vil ta noe lengre tid å svare på eventuelle eposter.

Foto: Norske kirkebygg

Seminar og møte i Bergen

BØNNESEMINAR BERGEN

Bergen baptistmenighet inviterer til bønneseminar 29. oktober kl.11.00-15.00. Tema: Vandring med hvilepuls.

Mange strever med bønnelivet sitt og bærer på mye skyldfølelse. De har
dårlig samvittighet for at de skulle ha bedt mer. Men hva er egentlig bønn? Dette seminaret er for alle som synes bønn er vanskelig, strevsomt og som ikke får det til.

Bjørn Olav Hansen, som er leder for Baptistenes
Bønnenettverk, og som holder bønneseminarer nasjonalt og
internasjonalt i de fleste kirkesamfunn, deler egne erfaringer
fra bønnens verden. Seminaret tar sikte på å være praktisk,
jordnært og til hjelp for alle som gjerne vil leve i Guds
nærvær i sine hverdagsliv. Bjørn Olav Hansen startet
Nasjonalt bønneråd sammen med Alv Johan Magnus, og har
vært aktiv i nasjonalt og internasjonalt bønnearbeid i mange
år. Han har også skrevet flere bøker om bønn. Han er
medlem av Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby,
Sverige.

Søndag 30.oktober kl.11.00 taler Bjørn Olav Hansen under gudstjenesten i Bergen baptistkirke over tema: "Kraften i velsignelsen".

----
Kan dere være med på å be for seminaret og gudstjenesten. Tips også gjerne dine venner i Bergens-distriktet om dette arrangementet!

Ingen menigheter i Bergen stiller seg bak John Crowder

Ingen menigheter i Bergen stiller seg bak de skandaløse møtene til John Crowder (bildet), men det skal være enkeltpersoner i Bergen som organisasjonen til Crowder har kontakt med. Hvilke disse er har jeg foreløpig ikke fått noe svar på.

I en epost skriver representanten for John Crowders organisasjon at deres kontakter i Bergen leter etter egnede lokaler for konferansen i januar, men har ikke funnet noen ennå. Om ikke en lokal menighet vil stille seg bak, vil de selv påta seg ansvaret.

Eposten innledes med ordet 'skål'.

Det var i går jeg offentliggjorde at den eksentriske forkynneren John Crowder kommer til Bergen i januar neste år. Han er viden kjent for sine 'slosh-fest', et slags 'kristent' rave-party, hvor Crowder og hans medarbeidere løper rundt i møtesalen med en malerkost og 'maler' folk med 'vievann'. Folk raver rundt som fulle, for ikke å si gale, noen gjør tegn i luften som om de skulle drikke eller inhalere narkotiske stoffer, samtidig som de priser Herren. Crowder snakker også om å ta seg en 'Jesus-trip' og snakker hele tiden om 'herlighet' og om 'nåden', om 'ekstase', 'transer' og 'himmelferder', og det 'overnaturlige'.

På bildet ser vi han 'inhalere' Jesusbarnet. Ja, du leste riktig.

Dette er kanskje noe av det mest absurde og blasfemiske jeg noen gang har sett. Det er fullstendig galskap. Jeg håper inderlig at det ikke blir noe av denne 'fyllefesten' i Bergen. John Crowder og hans folk tråkker på alt som er rent og hellig, samtidig som de påstår at dette har med Den Hellige Ånd å gjøre. Man skal ikke ha veldig mye kunnskap om Bibelen for å forstå at det ikke er sant. Det vi er vitne til er en demonisk forførelse. Det er sjeldent jeg bruker så sterke ord, men denne gangen er det ingen som helst tvil.

Nå trenger vi stødige kristne ledere som kan vise hva sunn karismatikk er for noe, som kan veilede og rettlede sine menigheter, slik at dette ikke får noen innpass i noen sammenheng.

En hån mot alt som er rent og hellig

Jeg kjenner fortsatt ubehaget og kvalmen skylle gjennom kroppen et døgn etter å ha sett den grusomme og blasfemiske 'nattverd'-handlingen i et av møtene til John Crowder. Han skal komme til Bergen i januar neste år.

Det er nesten så man ikke tror det er sant - men dessverre er dette noe av den forrykte galskapen som brer om seg i visse kretser: Her raver mennesker rundt som fulle og snakker usammenhengende og vrøvlete, brød dyppes i vin og gis til mennesker som lager spesielle og underlige grimaser og opptrer svært spesielt - og dette skal liksom forestille Herrens hellige måltid! Og Crowder selv: han later som om han røyker en joint og blir 'full' på 'Den Hellige Ånd'. Som han også gjør i mange video-klipp som ligger ute på nettet fra hans møter.

Nå skal bergenserne innvies i det som kalles 'Mega Grace' (Kjempe-Nåden). Hva det innebærer? For litt i underkant av 1000 kroner får du del i 'mystisk enhet', 'ekstase', 'himmelreiser', og du blir 'dyppet i nåden', bare for å nevne noe.

En ting er sikkert: dette er det siste vi trengte i Norge. Jeg vil på det sterkeste advare mot dette.

Norge er derimot i et stort behov av en genuin, himmelsendt vekkelse, hvor mennesker kommer i syndenød og opplever Jesus Frelseren.

Hvem som har invitert denne mannen og hans team til Norge vet jeg ikke. Det fremkommer ikke av annonsen, heller ikke på Crowders nettside.

Om du orker så er dette et klipp fra filmen jeg så i går. Det vi ser er ikke bare blasfemisk, men det er en hån mot alt som er hellig:

https://www.youtube.com/watch?v=Fft0ua9dRpg

Pilegrimsferd for tillit på jorden - til Bergen

Bergenserne er heldige! Veldig heldige! 8.-10. mars kommer noen av Taize-brødrene til vestlandsbyen, og gir byens borgere og sikkert mange tilreisende muligheten til få del i 'smaken av Taize'. Det skjer under tittelen: Pilegrimsferd for tillit på jorden.

Hvert år drar 100.000 unge voksne til Taize i Frankrike. Det være seg protestanter, katolikker og ortodokse. Og ikke minst mange søkere. Nå flyttes Taize til Bergen, og gir deltagerne del i de unike lovsangene som preger den økumeniske kommuniteten i Taize, samtaler rundt Bibelen, bønn, felles måltider og ikke minst inviterer de til stillhet!

For dette er noe av det ulike med Taize: unge mennesker i tusentalls som samles inne i kirken i den lille franske landsbyen, og er stille sammen. De tenner lys, synger og lytter til Bibelmeditasjoner.

Til Bergen kommer bror Stephen, sammen med noen av de andre Taize-brødrene. Allerede i går var han i gang med besøke ulike kirker i Bergensområdet, som en introduksjon til hovedarrangementet 8.-10 mars. Torsdag skal han blant annet holde et foredrag om Taize. Det skjer i Johanneskirken kl.18.00. Etter foredraget er det kveldsbønn.

Det er opprettet en egen nettside for samlingen i Bergen. Her finner du også det fullstendige programmet:

http://taizebergen2013.no/?page_id=13

Filefjell i sludd, regn og solskinn

Da har vi passert 44 tunneler, og er kommet over Filefjell og er endelig hjemme igjen etter tre hektiske dager i Bergen. Turen hjemover ble en reise i sludd, regn og solskinn. Norge er mangesidig.

Det skal bli godt å komme inn i den daglige rytmen igjen, men det var også flott å møte igjen gode venner og bli kjent med nye. Vi er så takknemlige for den tjenesten vi får stå i hvor vi har gode relasjoner og kontakter med mange ulike deler av kirkefamilien. Vi lærer stadig noe nytt i møte med kristne fra ulike sammenhenger, og det er spennende å høre om det Gud gjør i den enkeltes liv og i de menighetene vi har kontakter med.

Bloggen vil nå bli oppdatert mer regelmessig.

Bildet viser Den gamle kongeveien. (Foto: Statens Vegvesen)

Spennende dager i Bergen

Jeg befinner meg for tiden i Bergen. I går underviste jeg på Veien bibelskole, hvor Sverre Bjørnhaug (bildet), er rektor. Jeg hadde fire timer om bønn, hvor jeg snakket om den personlige Gudsrelasjonen, og om ulike bønneformer som den vokale-, den meditative- og den kontemplative bønnen. Jeg snakket også om det å bære bønnebyrder, og hva en bønnebyrde er og om Jesusbønnen. Det var flott å møte de drøyt 30 studentene, ivrige og hungrige etter å lære Gud å kjenne.

Veien bibelskole er en litt annerledes bibelskole. Den har sitt utspring i Kristkirken og i Farshuset, som nå heter Menigheten på Asylplass. Senere har Fellesskapskirken i Åsane og Jesusfellesskapet blitt medeiere. Men bibelskolen er ikke en tradisjonell "menighetsbibelskole", men det se selv kaller en "Gudsrike skole", hvilket jeg finner både fascinerende og spennende. Det jeg setter spesielt stor pris på er at elevene ikke bare får teoretisk undervisning, men det legges også stor vekt på at man får praktisere det som det undervises i. Dessuten føres elevene inn i tilbedelse og det å være i Guds nærvær. Før jeg startet min undervisning hadde vi en halvtime hvor vi bare var sammen i stillhet. Det var velsignet godt. Veien bibelskole er en bibelskole etter mitt hjerte som jeg gjerne kommer tilbake til.

Etter undervisningen dro jeg hjem til Reidar Paulsen, tidligere pastor for Kristkirken og nåværende leder for Doulos-nettverket. Vi har kjent hverandre i mange år nå. Jeg setter stor pris på denne pioneren i Guds rike, som i ulike faser av mitt liv har fått bety mye. Både hjemme hos Astrid og Reidar Paulsen og på bibelskolen ble jeg selv gjenstand for forbønn. Så godt det var! Jeg kom for å betjene på bibelskolen, og ble selv betjent! Og det samme når jeg kom hjem til Paulsen's, hvor Astrid ble minnet om å be for meg. Takk! Det blir spennende å be hvordan Gud svarer på forbønnen og de profetiske ordene jeg fikk med meg!

På kvelden hadde vi et husmøte hos vår gode vertinne, Liv Høyvik. Det ble også en fin kveld.

I dag skal jeg besøke Erling Thu. Det ser jeg veldig frem til. I morgen setter vi kursen hjemover til Gjøvik. Vi hadde en så flott tur over Filefjell, at det skal vi flott å ta turen den andre veien.

Til bloggens lesere i Bergens-området

Førstkommende tirsdag: 20. september, inviteres bloggens lesere i Bergens-området til husmøte hos Liv Høyvik, Fagerbakken 12 på Frekhaug, hvor jeg skal dele noe fra Guds ord med de som kommer.
Det blir et uformelt møte som begynner kl.19.00.

Det hadde vært veldig hyggelig å møte noen av bloggens mange lesere i Bergens-området.

Tidligere på dagen skal jeg undervise på Veien Bibelskole.

Til alle våre venner i Bergens området

Til alle våre venner i Bergensområdet!

19.-22 september besøker vi Bergen og omegn. Jeg skal blant annet undervise på Veien bibelskole. Det hadde vært fint å kunne møte noen av bloggens mange lesere fra Vestlandet.

Tirsdag 20. september kl.19.00 inviteres dere til husmøte hos Liv Høyvik i Fagerbakken 12, Frekhaug.

Det blir et enkelt husmøte, hvor jeg deler noe fra Guds ord, og vi kan samtale sammen. Er du usikker på adressen kan du ringe: 93838528. Hjertelig velkommen!

Foredragene fra den økumeniske dagen i Bergen Domkirke kan lastes ned gratis!

Bjørgvin Bispedømme har nå lagt ut lydfilene fra det økumeniske seminaret hvor blant annet Peter Halldorf (bildet), var en av talerne. Men her finnes mer enn foredraget som Halldorf holdt under tittelen: "Gudstjenesten i himlen och på jorden." Her finnes også foredragene til Arnfinn A Haram (Litturgi - ikkje program, men røyndom), biskop Halvor Nordhaug (Det hellige og det vakre) og Vigdis Berland Øystese (Psalmer over Passionen).

Du finner lydfilene her:

http://kirken.no/bjorgvin/nyhet.cfm?nyhetid=339937

En hjertens takk til Bjørgvin Bispedømme fra alle oss som ikke kunne være til stede men som på denne måten gav oss muligheten til å lytte til undervisningen!

Hver søndag foregriper vi evigheten

Denne helgen ble det arrangert et svært viktig seminar i Domkirken i Bergen, hvor Peter Halldorf (bildet), prior for den økumeniske kommuniteten i Bjärka Säby, var en av talerne. Tema for dagskonferansen handlet om gudstjenesten og liturgien. Dagen har en reportasje fra konferansen i dagens utgave, og jeg anbefaler på det varmeste å lese denne reportasjen.

Dette er et tema som har opptatt meg lenge, og som jeg også har skrevet om en rekke ganger her på bloggen. Jeg er blitt så inderlig lei av all viraken som skjer rundt kristne møter og gudstjenester, som mer ligner på en popkonsert, enn det handler om noe som er relatert til Guds hellighet. Derfor er det så befriende å høre Peter Halldorf sette ord på dette som jeg selv har båret på i mitt hjerte. Hør bare:

"Gudstjenesten på søndag er de døptes og troendes samling. Vi trenger både Alpha-kurs og møter for å nå andre, men mange vil gjøre for mye samtidig og blander sammen. Jeg tror det blir mye frustrasjon fordi det gjøres halvt."

Halldorf mener at dette kan føre til at vi mister identiteten vår:

"Kirken har sin identitet først og fremst i himmelen. Den form som gudstjenesten får kan ikke forstås uten bakgrunn av kirken som himmel på jorden. Gudstjeneste skal være en avbildning av gudstjenesten i himmelen. Hver søndag foregriper vi evigheten... Det første Gud helliget var et stykke tid. Gud gjorde den syvende dagen hellig. De første kristne sa at de feiret mysteriet og feiret det Jesus hadde gjort. Men de fortalte ikke bare historien eller feiret ikke bare minnet, men det som skjer nå... 'I dag' er gudstjenestens kanskje aller viktigste ord. Ved feiringen går vi ut av den lineære tiden. Gudstjenestens språk er alltid presens, i Guds rike finnes kun presens. Gud er i går og i dag den samme og til evig tid. Jesus er nå i ditt liv for fem år siden og Han er i din siste dag. Det er bare Ånden som kan åpenbare det. Vi feirer gudstjeneste hver søndag for at Jesus skal vise seg for oss. Og når Han viser seg, avsløres mysteriet. For at vi skal forstå fellesskapet sønnen har med Faderen, må vi selv dras inn i dette fellesskapet. Dette skjer ved feiringen av Kristus i Ånden."

Peter Halldorf opplever at dagens gudstjenste er sekularisert i mange sammenhenger, samtidig taler han varmt om behovet for liturgien:

"I liturgien går vi ut av tiden, Liturgiens oppgave er ikke å forklare troen eler gjøre at folk føler det bra. Vi feirer en hendelse, vi feirer Jesu oppstandelse som opplevet selve døden og gav oss en helt ny dimensjon: oppstandelsesdimensjonen. Døden kan ikke lenger gjøre oss noen virkelig skade, den er nedtrampet. Dette feirer kirken hver søndag."

Så godt at dette sies. Skulle så gjerne ha vært i Bergen og hørt dette.