Bergen neste!

I går, på Palmesøndag, talte jeg i Filadelfia Gjøvik, en av min hjembys tre pinsemenigheter. Det er ganske nøyaktig ett år siden sist. I fjor var det på 1.påskedag. Godt å se vennene igjen. Jeg holdt meg til tema for dagen: Jesu inntog i Jerusalem. Utgangspunktet er profetien hos Sakarja, som profeterer:

"Fryd deg stort, Sions datter! Bryt ut i jubel, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til deg. Han er rettferdig og kommer til deg med frelse, ydmyk og ridende på et esel og en eselfole, aseninnens fole." (Sak 9,9)

400 år skulle det gå før denne profetien gikk i oppfyllelse.  Jeg talte om inntoget i Jerusalem Palmesøndag, og om Hosianna-ropene, som en dag skal lyde på nytt, når Jesus kommer tilbake og setter sine føtter på Oljeberget.

Nå står Bergen for tur, hvor May Sissel og jeg skal være i hele påsken. Jeg er så begeistret for at Bergen baptistmenighet har bestemt seg for å ta påskehøytiden tilbake, og holder gudstjenester både Skjærtorsdag, Langfredag og 1.påskedag. Jeg er så heldig å få tale disse dagene. Det gleder jeg meg veldig til.

Er du i Bergen og det passer seg slik for deg at du kan ta del i en eller alle av disse gudstjenestene er du hjertelig velkommen. Det hadde vært hyggelig å få hilse på deg.

Billedtekst: Her er jeg sammen med Egil Glemmestad, forstanderen for Gjøvik pinsemenighet. Vi har vært venner i mange år.

Mellom påske og pinse

I morgen - søndag 24. april kl.11.00 - taler jeg på et misjonsmøte i Filadelfia Gjøvik (bildet), om å leve mellom påsken og pinsen med alt hva det innebærer. Mellom lengsel og oppfyllelse. Mellom avmakt og kraft.

Er du i nærheten er jeg ganske sikker på at du er hjertelig velkommen!

Guds adresse - hedningenes Galilea

Her er andre og siste del av min preken i Filadelfia, Gjøvik, i går:

Når evangelisten Matteus setter seg ned for å beskrive Jesu liv og tjeneste, så er det nettopp denne profetien hos Jesaja han griper fatt i:

'Da Jesus fikk høre at Johannes var blitt fengslet, dro han tilbake til Galilea. Han forlot Nasaret og bosatte seg i Kapernaum, ved sjøen, i Sebulons og Nafalis land. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten Jesaja: Sebulons land og Naftalis land, ved veien til havet, bortenfor Jordan, hedningenes Galilea, det folket som bor i mørke har sett et stort lys, over dem som bor i dødsskyggens land, har lyset strålt fram. Fra da av begynte Jesus å forkynne: Vend om, for himmelriket er kommet nær!' (Matt 4,12-17)

Profeten Jesaja profeterer om barnet, om sønnen, om herreveldet som er lagt på Sønnens skuldre. Han som har fått navnet Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig far og Fredsfyrste.

Hva er det så som særpreger budskapet gir ved Sønnens første komme?

I finner det i Jes 9,3:

'Du lot dem juble høyt, og gjorde gleden stor. De gledet seg for ditt ansikt'.

Du husker engelens budskap julenatt? 'Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket. I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn. Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i'.

Merk deg ordene: Blant mennesker Gud har glede i! Dette tales til de foraktede galileerne! De som ingenting var i menneskenes øyne, men som Gud er glad i.

Julens budskap er gledens budskap. Over alt hvor Jesu fødsel proklameres bobler gleden fram. Det er den store gleden: I dag er det født dere en Frelser.

Herrens mor
Ja, menneskene i Galilea tok del i gleden allerede før Jesus ble født. Du husker sikkert beretningen om Maria og Elisabet:

'Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn Elisabet og hilste på henne. Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den Hellige Ånd og ropte høyt: Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse'.

Jeg ser disse to kvinnene så levende for meg. Den Hellige Ånd hviler over disse to. Dette må være de to første pinsevennene!

Maria kalles 'Herrens mor'. Uttrykket stammer herfra, fra Evangeliet etter Lukas: 'Hvordan kan det skje at Herrens mor kommer til meg', utroper Elisabet da hun får besøk fra sin yngre slektning. Elisabet taler profetisk. Uten Den Hellige Ånd åpner ikke den store hemmeligheten seg for oss:

Himmelens Herre har en mor på jorda!

Elisabet ser det som intet øye kan se, hun ser hvordan Maria rommer Han som ikke kan rommes av noe, og hun velsigner henne, som skal føde Gud til verden: 'Velsignet er du blant kvinner!'

Jeg kjenner jeg blir så glad og opprømt når jeg leser vers 44 i Luk 1, disse ordene som Elisabet utbryter i møte med Maria: 'For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd'.

Det er uttrykk for en uhemmet, smittende glede. For hva er det Maria bærer under kjolelivet? Hun bærer evangeliet! Hun bærer Gud!

Så er det da gleden som er den kristne tro's kjennetegn! Evangeliet er det glade budskapet, og gleden i Herren er vår styrke.

Velsignet Kristi fødselsfest!

Guds adresse - hedningenes Galilea, del 1

I ettermiddag preket jeg  i Filadelfia, Gjøvik. Den første av to deler gjengis her, del to publiseres i morgen: Utgangspunktet er Jes 9,1-7:

'Sannelig, det skal ikke finnes mørke for henne som er i trengsel. Før i tiden førte han skam over Sebulons land og Naftalis land. Men i framtiden skal ha la dem komme til ære: veien til havet, landet bortenfor Jordan, folkeslagenes Galilea. Det folket som vandrer i mørket ser et stort lys. Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram. Du lot dem juble høyt og gjorde gleden stor. De gledet seg for ditt ansikt som en gleder seg over kornhøsten, som en jubler når krigsbytte deles. For åket som tynget, stokken over skuldrene og staven til slavedriveren har du brutt i stykker som på Midhjans dag. Ja, hver støvel som trampet, og hver kappe tilsølt med blod skal brennes og bli til føde for ilden. For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste. Så skal herreveldet være stort, og freden uten ende over Davids trone, og hans kongerike. Han skal gjøre det fast og holde det oppe ved rett og rettferdighet fra nå og for alltid. Herren over hærskarene skal gjøre dette i sin brennende iver'.

Det er ikke uten grunn at profeten Jesaja er blitt kalt 'den messianske profet' og 'den evangeliske profet', for i Jesajaboken finner vi en hel rekke med profetier om Messias, Han som skulle komme. Dette er en av dem. Og hvilken profeti! Innholdet er så gedigent at det holder til prekener i mange måneder. Jeg skal bare stanse ved noen få ting, som jeg håper vil bli til velsignelse for deg.

Guds adresse: Hedningenes Galilea
Det første vi kan merke oss i teksten vi har lest er hvem denne profetien i første rekke er talt til. Gud omtaler et bestemt område av Israel: Sebulons land og Naftalis land - landet bortenfor Jordan, folkeslagenes eller hedningenes Galilea. Dette var intet fornemt sted. Her bodde arbeiderklassen. De fattige, de som var foraktet.

Dette sier oss noe veldig viktig om Gud: Gud velger det som ingenting er, for å gjøre det som er noe, til skamme!

Når Guds Sønn forlater himmelens herlighet, og blir menneske, et lite barn, så skjer ikke det i et palass i Jerusalem, eller på andre steder i Israel hvor fintfolk bor, men i det foraktede og ringe Galilea. Det er til dette området Gud taler gjennom profeten Jesaja!

Og vi kjenner juleevangeliet, slik det gjengis hos evangelisten Lukas. De aller første som får del i engelens kunngjøring: 'I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren', er en flokk gjetere. De var absolutt nederst på samfunnets rangstige. Hva er det så menneskene som bor i dette landskapet får del i? De som Gud selv beskriver med disse ordene: 'Det folket som vandrer i mørket ...' Hva er det Gud vil si til dem?

v.2-5: 'Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys. Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram. Du lot dem juble høyt og gjorde gleden stor. De gledet seg for ditt ansikt, som en gleder seg over kornhøsten, som en jubler når krigsbytte deles. For åket som tynget, stokken over skuldrene og staven til slavedriveren har du brutt i stykker som på Midjans dag. Ja, hver støvel som trampet, og hver kappe tilsølt med blod skal brennes, og bli til føde for ilden'.

Hvilket budskap til mennesker som virkelig satt hardt i det, som virkelig hadde fått prøve skyggesidene i livet! De beskrives som de som bor i 'dødsskyggens land'. Et åk hadde tynget dem, det var åket til slavedriverne. Menneskene som bodde i dette landskapet, disse som Jesaja profeterer til, hadde opplevd at den assyriske hærføreren Tiglat-Pileser hadde tatt kontroll over Galilea. Det skjedde i forbindelse me dde tre felttogene han gjorde mot vest omkring år 733 før Kristus. De kjente derfor godt til hva Gud mener når Han taler gjennom profeten Jesaja, når han beskriver 'støvlene som trampet' og 'kappene som var tilsølt med blod'.

Det er til denne krigstrette, lidende befolkningen, til disse foraktede menneskene, at den lovede Messias skulle komme og bosette seg! Han som er selve lyset for hedningene.

I prologen til Evangeliet etter Johannes står det et vers, som bare blir større og større for meg personlig: 'Og Ordet ble menneske, som tok bolig iblant oss'. Det verset kan også oversettes: 'Og Ordet ble menneske av kjøtt og blod, og slo opp sitt telt i blant oss'.

Tenk det! Gud ble menneske, bosatte seg i Nasaret, blant de fattigste av de fattige. Tenk det! Gud befant seg på jorden. Blant menneskene! Gud hadde en adresse: først i Betlehem, så i Nasaret og så i Kapernaum. Det er ikke noe underlig at det blir lys og glede av slikt!

'Du lot dem juble høyt og gjorde gleden stor. De gledet seg for ditt ansikt', leser vi her hos Jesaja,

Vi må ikke glemme at på Jesu tid hadde en annen hær skapt frykt og uro, nemlig den romerske okkupasjonsmakten. Den var også kjent som en slavedriver, med støvler som trampet og kapper som var tilsølt av blod. Ser du hvor aktuell denne profetien er? Den oppfylles med Jesu komme. I Sakarjas lovsang, som er gjengitt i Luk 1,78-79 heter det: 'Slik skal lyset fra det høye gjeste oss som en soloppgang og skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge. og lede våre føtter inn på fredens vei'.

(forsettes)

Billedetekst: Profeten Jesaja.

Kalt, elsket i Gud Fader og bevart for Jesus Kristus

Om du skulle ha lyst til høre min undervisning fra tre nøkkelbegreper fra Judas brev: 'Kalt, elsket i Gud Fader og bevart for Jesus Kristus', så kan du gå til denne linken:

http://www.filadelfiagjovik.no/?page_id=623

Talen ble holdt i Filadelfia, Gjøvik 2.juni.

Førstkommende søndag taler jeg i samme forsamling  kl.18.00, så om du har anledning er du hjertelig velkommen dit.

På denne nettsiden finner du også mye annen god bibelundervisning, blant annet av Egil Glemmestad og Niels Brunsgaard.

Blant bederne

I dag har jeg deltatt på et bønnemøte i den lokale pinsemenigheten. Hver eneste dag, unntatt søndag, møtes en trofast gruppe mennesker, mellom klokka 10 og 11 for å be. Knelende.

Det gjorde så godt å møtes slik. Innfor Guds trone. Dele vårt hjerte, be for byen, hverandre, menighetene, landet vårt. Be for vekkelse, gjennombrudd, helbredelse.

På kne innfor Gud er vi alle like. Vi ber for Guds ansikt, og trer fram for Kongenes Konge og Herrenes Herre av ufortjent nåde. Og Han lytter til våre inderlige bønner og våre sukk. I dag følte jeg meg på hellig grunn, sammen med mennesker som har bedt i mange år. Jeg liker å kalle dem: bedere. Det er det de er. De er mennesker som kjemper med Gud, og som kjenner Ham og som trer inn i forbederens rolle.

Pinsemenigheten Filadelfia er en bedende menighet, slik den første menigheten var det. Jeg velsigner mine trossøsken i denne menigheten, og ber om at Gud må reise opp flere slike bedende menigheter i vårt land.

Et esel for Jesus

I dag valgte jeg å feire Palmesøndag i den lokale pinsemenigheten. Det angrer jeg ikke på! Jeg hadde gleden av å lytte til misjonslege Mathis Onsrud, tale over Jesu inntog i Jerusalem.

Onsrud talte om eselet. Om den ringe tjeneren, den som får lov til å bære Jesus. Gud bruker det som ingenting er. Han ba oss se tilbake på vår egen troshistorie. Hvem fikk bære Jesus til oss? Han talte om eselets personlighet og karakter, hvor en side er at det kan være veldig sta og gå sine egne veier. Slik vi også er. Vi må gå noen runder før vi finner veien. Eselet som bar Jesus, var en fole, og hadde aldri båret noen før. Den hadde aldri kjent tyngden av et menneske. Slik kan også vi oppleve at det å bære Jesus frem, kan være tungt. Det koster noe. Mathis Onsrud, som har arbeidet som misjonslege i Kongo i mange år, talte om den store kontrasten mellom triumtogene til romerne, og Jesus som rir på et esel. Romerne hadde med seg slaver, og en av dem sto bak på vognen for å minne seierherren om at han var dødelig. Jesus trengte ikke det. Han visste hva Han nå skulle gå til. I Jesu seierstog går det frigitte slaver.

På en praktisk måte la misjonslegen ut teksten for oss, og gjorde den nær, begripelig og anskuelig. For meg ble denne Palmesøndagen spesiell. Takket være Mathis Onsrud fikk jeg se nye sider ved Palmesøndagens evangelium. Jeg tenker: jeg vil gjerne være et esel som bærer Jesus. Finnes det noe større privilegium?

Gripende var det også å høre Onsrud fortelle om møbeltapetsereren som fikk være et esel i hans liv. Det skjedde på et møte i denne menigheten for mange år siden, da Mathis Onsrud på grunn av denne enkle mannens tale bestemte seg for å følge Jesus. På grunn av den bestemmelsen har kvinner i Kongo fått grunnleggende undervisning om helsestell, og mange av dem er blitt utdannet som jordmødre.

Emanuel Minos til Gjøvik

Den kjente og kjære evangelisten, Emanuel Minos, kommer til Gjøvik neste søndag. Det er pinsemenigheten Filadelfia som står som arrangør. Møtene holdes både på Øvresalen, som er denne menighetens storsal, og på Bedehuset.

Minos som har vært på Gjøvik en rekke ganger, talte i 1957 i en serie med møter i byen, hvor svært mange kom til tro på Jesus. Den gangen var var det ikke plass til alle som ville høre ham i Gjøvik kirke, og møtene måtte overføres til Bedehuset, som også var stuvende fullt av tilhørere. Et særtrekk ved denne vekkelsen var at svært mange av de som kom til tro, ble bevart. Flere av dem lever fremdeles, mens noen er hjemme hos Herren.

Egil Glemmestad, som er forstander for menigheten i Filadelia, gleder seg stort over at Emanuel Minos nok en gang gjester byen og ser frem til at både Øvresalen og Bedehuset vil bli fylt av mennesker som kommer for å høre Minos forkynne Guds ord.

Møtene blir som følger:

Kl.14.00: Øvresalen i Filadelfia
Kl.18.00: Gjøvik bedehus

En bedende menighet i hjembyen

I byen hvor jeg bor finnes det en menighet som jeg gjennom årenes løp har lært å sette stor pris på, nemlig Filadelfia, Gjøviks pinsemenighet. Våren 1972 bestemte jeg meg for å følge Jesus, og en av de som hjalp meg de første månedene på troens vei, var en misjonær som var utsendt av denne menigheten. Han het Ivar Aas, og var den gangen hjemme fra misjonsmarken, som var Bolivia for hans, og kona Livs, vedkommende. Han fortalte meg hvordan jeg burde avsette tid til å be, og lese Guds ord.

Ung og ivrig som var drev jeg med gateevangelisering hver lørdag. Kjell Haltorp, som den gang var hjelpeforstander i Filadelfia Oslo, kom ofte opp for å inspirere oss til å vinne mennesker for Gud - og for å be. Gjennom Kjell Haltorp fikk jeg smaken på det å be, og ble en ivrig disippel av Kjell, så mye at jeg gikk under navnet 'Mini-Haltorp'! Det var en ære.

Når jeg i min iver skrev et av mine første leserbrev i lokalavisen, og utfordret byens kristne til å faste, var det daværende forstander i Filadelfia, Per Ruud, som gikk offentlig ut og støttet den unge kristne gutten. Forøvrig den eneste som gjorde det. Det gjorde inntrykk.

Det var i denne menigheten jeg skulle få en venn, som ble som en åndelig far for meg. Ole Petter Bekkelund het han. I mange år kom jeg hjem til ham for å samtale, og for å be. Han skulle bli meg til stor åndelig hjelp.

Filadelfia Gjøvik er en bedende menighet. Faktisk bes det her i menighetens lokaler hver eneste dag, til bestemte tider. Byens befolkning blir løftet fram for Gud, man ber om vekkelse og fornyelse, og i denne menigheten har mange gjennom årenes løp fått møte Gud. Mange av dem har jeg kjent personlig, og mange av dem er nå hjemme hos Gud. Jeg takker Gud for den rike åndelige arven som denne menigheten representerer. Dette er en av Norges vekkelsesmenigeter.

De siste årene har jeg hatt privilegiet av å gjenoppta kontakten med denne menigheten. Ikke minst gjennom nåværende forstander, Egil Glemmestad, som er blitt en av mine beste venner. En mann med et stort hjerte for de små i samfunnet, de marginaliserte. Jeg har hatt gleden av å lytte til hans grundige bibelundervisning, både i forbindelse med søndagens gudstjenester, som jeg av og til har hatt anledning til å delta på, og i midtuke-møtet. Denne menigheten er en av de få som fortsatt samles midt i uken til bibelstudier! Det takker jeg Gud for. Det er ikke mange av dem igjen her i landet. Slikt har vi jo ikke tid til lenger, så travelt som vi har det.

En annen person jeg har lært å sette stor pris på gjennom årenes løp, er en menighetens Afrika-misjonær, Marie Onsrud. Det har vært gripende å høre om hvordan Gud har fått bruke henne i både Zaire og Niger.

Denne søndagen har jeg tenkt meg på misjonsgudstjeneste i denne menigheten. Den er stadig i mine bønner. Mange av dem som går her er høyt oppe i alderen, men trofaste er de, mot Gud og mot den lokale forsamlingen. Jeg ber om at menigheten skal få oppleve en ny besøkelsestid. Jeg tror den har det beste foran seg, og jeg takker Gud for hva den har fått bety i mitt liv. Ikke minst den inspirasjonen den har vært når det gjelder å be.

Jesu blod er helt unikt

Det som skjedde søndag kveld i Filadelfia Gjøvik sitter fortsatt i kroppen! Mens vi æret Jesu blod gjennom vår sang, steg virkelig trosnivået og jeg så ennå en gang blodets enorme betydning. Mer enn noensinne er jeg overbevist om at vi trenger å løfte frem Jesu blods betydning i vår forkynnelse. Ikke bare i forbindelse med påsken, men gjennom hele kirkeåret. Dette er jo selve grunnlaget, og er det noe djevelen hater, så er det Jesu Kristi blod. De gamle så dette. Derfor finnes det også så mange sanger om Jesu Kristi blods betydning rundt slutten av 1800-tallet, og på begynnelsen av 1900-tallet. Da var det vekkelsestider, og en sterk understrekning av forkynnelsen av Jesu Kristi kors. Er det noe vi trenger, så er det å vende tilbake til dette!

En som forkynner Jesu Kristi blods betydning i dag er den tyske evangelisten Reinhard Bonnke. Han peker på at Jesu Kristi blod er noe helt spesielt. Bonnke minner oss om at vi mennesker ved unnfangelsen arver alle faktorer som bestemmer vår blodtype. Så sier han:

"Jesus gjorde ikke det. Jesus hadde nemlig ingen jordisk far. Hans blod kunne ikke typebestemmes, fordi det var enestående. Det var uavhengig av enhver genetisk arv. Det er Faderen i himmelen som er Jesu far. Her står vi innfor et av Bibelens største mysterier og mirakler. Maria var nemlig jomfru, og hun ble unnfanget ved et Guds mirakel. Av den grunn hadde ikke Jesus arvet noe fra Josef eller Josefs foreldre som bestemte hans blodtype. Johannes 1,14 sier at Jesus Kristus var 'en enbåren Sønn.' Vi vet det er fullt mulig at en kvinne bærer et barn med en helt annen blodtype enn hennes egen. Barnet utvikler sitt eget blod i mors liv. Det kan godt være en annen blodtype enn morens."

Med andre ord: Jesu blod var hans eget guddommelige blod. Det er hemmeligheten til kraften i dette blodet!

Bonnke minner oss om at "det var bare ett menneske som noen gang har hatt et blod som ikke var bygd på en genetisk arv, og det er Adam. Han er altså det første menneske ... Jesus kalles i Bibelen for 'den siste Adam i 1.Kor 15,45. I likhet med den første Adam var Jesu kropp dannet på en spesiell måte. Det er likevel stor forskjell mellom Adams legeme og Jesu legeme: 'Det første menneske var av jorden, jordisk. Det andre menneske er av himmelen.' (1.Kor 15,47)"

Bonnke understreker også at "Adams synde-forurensning flyter i årene på alle mennesker, men pga de biologiske årsaker som han nevner, fløt ikke denne syndeforurensningen i Jesu årer, Jesu blod var og er et hellig blod."

Jeg gleder meg i dag over denne sannhet: På grunn av Jesu blod er vi sikret en daglig renselse. For det heter i 1.Joh 1,7:

"Dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd."

Vi følte oss ledet til å ære blodet

I går hadde jeg en forunderlig opplevelse. Jeg hadde akkurat talt over emnet "Endetidens profetiske forsamling" i kveldsmøtet i Filadelfia Gjøvik, da jeg kjente meg ledet til at vi skulle synge en sang hvor vi æret Jesu blod. Mot slutten av min tale hadde jeg nevnt at endetidens menighet er en korsmerket menighet, og at det er i kraft av Lammets blod at den vil være en overvinnende menighet som dødsrikets porter ikke vil kunne stå seg i mot. Men jeg hadde ikke tenkt en slik avslutning av møtet.

Etterhvert som vi æret blodet gjennom vår sang, kom Guds nærvær så stille, så djupt, og jo mer vi sang om blodet, jo mer grep det forsamlingen. Folk ville rett og slett ikke gå igjen fra møtet. Flere var tydelig grepet, i det Ånden levendegjorde for dem blodets mektige kraft og betydning.

Nå etter å ha kommet hjem fra møtet sitter dette fremdeles i meg. Jeg kom til å huske på at man i Smith Wigglesworths møter gjerne sang om blodet. I dag er dette nesten fraværende i våre møter. Flere av sangene som er skrevet om Jesu Kristi blod er fjernet fra våre sangbøker. Sangene er for gammelmodige for dagens moderne menigheter, ja i mange av disse sammenhengene forkynnes ikke korset i det hele tatt lenger. Man er for opptatt av selvrealiseringen, ja hvordan Gud skal velsigne meg, mitt og mine.

Men blant pinsevennene på Gjøvik er man inneforstått med blodets betydning. Ære være Gud for det!

Nå, mens jeg skriver disse linjene før jeg kryper til køys, kommer jeg til å tenke på Andrae Chrough's mektige sang om Jesu blod, hvis refereng lyder slik:

"Det sträcker sig upp på det högsta berg, Det räcker ned i den djupa dal. Det blod som ger mi styrka från dag til dag, det skall aldrig mista sin kraft. /: Nej, det skall aldrig mista sin kraft." (Särlaregn, nr 558)

En som hadde forstått betydningen av blodet, var Thomas Ball Barratt:

Snehvit, men blodstenkt, Immanuels fane vaier på Golgatas høyde i dag, verner og freder om talløse slekter. Syng, frelste skare, til Guds behag. Seier er vunnet, og natten er veket, Jesus har brutt dødens lenker og makt. Korset er tomt - den korsfestede lever! Veien til livet i ham er lagt.

Blodstenkte fane i solen blinker, tusener frigjorte sjeler vinker. Slutt deg til Frelserens kjempende flokk. Du i Hans sier og død har nok.