I dag har jeg deltatt på et bønnemøte i den lokale pinsemenigheten. Hver eneste dag, unntatt søndag, møtes en trofast gruppe mennesker, mellom klokka 10 og 11 for å be. Knelende.
Det gjorde så godt å møtes slik. Innfor Guds trone. Dele vårt hjerte, be for byen, hverandre, menighetene, landet vårt. Be for vekkelse, gjennombrudd, helbredelse.
På kne innfor Gud er vi alle like. Vi ber for Guds ansikt, og trer fram for Kongenes Konge og Herrenes Herre av ufortjent nåde. Og Han lytter til våre inderlige bønner og våre sukk. I dag følte jeg meg på hellig grunn, sammen med mennesker som har bedt i mange år. Jeg liker å kalle dem: bedere. Det er det de er. De er mennesker som kjemper med Gud, og som kjenner Ham og som trer inn i forbederens rolle.
Pinsemenigheten Filadelfia er en bedende menighet, slik den første menigheten var det. Jeg velsigner mine trossøsken i denne menigheten, og ber om at Gud må reise opp flere slike bedende menigheter i vårt land.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar