mandag, februar 23, 2009

Vi følte oss ledet til å ære blodet



I går hadde jeg en forunderlig opplevelse. Jeg hadde akkurat talt over emnet "Endetidens profetiske forsamling" i kveldsmøtet i Filadelfia Gjøvik, da jeg kjente meg ledet til at vi skulle synge en sang hvor vi æret Jesu blod. Mot slutten av min tale hadde jeg nevnt at endetidens menighet er en korsmerket menighet, og at det er i kraft av Lammets blod at den vil være en overvinnende menighet som dødsrikets porter ikke vil kunne stå seg i mot. Men jeg hadde ikke tenkt en slik avslutning av møtet.

Etterhvert som vi æret blodet gjennom vår sang, kom Guds nærvær så stille, så djupt, og jo mer vi sang om blodet, jo mer grep det forsamlingen. Folk ville rett og slett ikke gå igjen fra møtet. Flere var tydelig grepet, i det Ånden levendegjorde for dem blodets mektige kraft og betydning.

Nå etter å ha kommet hjem fra møtet sitter dette fremdeles i meg. Jeg kom til å huske på at man i Smith Wigglesworths møter gjerne sang om blodet. I dag er dette nesten fraværende i våre møter. Flere av sangene som er skrevet om Jesu Kristi blod er fjernet fra våre sangbøker. Sangene er for gammelmodige for dagens moderne menigheter, ja i mange av disse sammenhengene forkynnes ikke korset i det hele tatt lenger. Man er for opptatt av selvrealiseringen, ja hvordan Gud skal velsigne meg, mitt og mine.

Men blant pinsevennene på Gjøvik er man inneforstått med blodets betydning. Ære være Gud for det!

Nå, mens jeg skriver disse linjene før jeg kryper til køys, kommer jeg til å tenke på Andrae Chrough's mektige sang om Jesu blod, hvis refereng lyder slik:

"Det sträcker sig upp på det högsta berg, Det räcker ned i den djupa dal. Det blod som ger mi styrka från dag til dag, det skall aldrig mista sin kraft. /: Nej, det skall aldrig mista sin kraft." (Särlaregn, nr 558)

En som hadde forstått betydningen av blodet, var Thomas Ball Barratt:

Snehvit, men blodstenkt, Immanuels fane vaier på Golgatas høyde i dag, verner og freder om talløse slekter. Syng, frelste skare, til Guds behag. Seier er vunnet, og natten er veket, Jesus har brutt dødens lenker og makt. Korset er tomt - den korsfestede lever! Veien til livet i ham er lagt.

Blodstenkte fane i solen blinker, tusener frigjorte sjeler vinker. Slutt deg til Frelserens kjempende flokk. Du i Hans sier og død har nok.

5 kommentarer:

Anonym sa...

Vi overvinner Satan når vi selv vitner om hva Guds ord sier Jesu blod gjør for oss.

Gjennom Jesu blod har jeg frimodighet til å komme inn i Guds nærhet.

Ved Jesu blod er jeg forløst ut av djevelens hånd.

Ved Jesu blod er alle mine synder tilgitt.

Jesus Kristi, Guds sønns blod, renser meg nå og hele tiden fra all synd.

Ved Jesu blod er jeg gjort rettferdig, som om jeg aldri hadde syndet.

Ved Jesu blod er jeg helliggjort, satt til side for Gud.

(Derek Prince)

La oss i dag synge denne mektige sangen av Crough:

DET BLOD SOM JESUS FOR MEG GAV

Det blod som Jesus for meg gav,
en gang på Golgata.
Det blod som gir meg styrke fra dag til dag,
det skal aldri miste sin kraft.
Det når meg når meg når jeg er på høyden,
og det når meg når jeg er i dypet.
Det blod som gir meg styrke fra dag til dag,
det skal aldri miste sin kraft.

Stener

Anonym sa...

Å, så underbart BjornOlav,
jag tycker att man är med i mötet när man läser det du skriver idag!Ja,det är så många som idag ropar;"Giv mej Herre giv,",
och inte förstått att Jesus redan har gett oss AllT genom sin död och uppståndelse!Jag tror att vi bara kan fatta detta genom att i ensamheten får vara allena med Jesus,och Den Helige Ande får
uppenbara detta för oss!
Då viskar Jesus in i mitt hjärta;
"Mitt Älskade barn,detta har jag gjort för dej,därför att Jag Älskar dej!"
Det finns också en annan underbar sång som är;

"För mej åter till Golgata
för mej åter till platsen där vi möttes!
Jesus jag kan inte klara mej längre!
För mej åter till Golgata!"
Frid till er!
Karin

Bjørn Olav sa...

Takk for innspillet med Derek Prince. Han var virkelig en som så betydningen av blodet.

Bjørn Olav sa...

Karin

Ja, det var et svært spesielt møte. Det var så sterkt når menigheten reiste jeg og sang om blodet. Ikke bare en gang, men igjen og igjen og igjen. Dette skapte en veldig trosatmosfære, og Gud var så nær. Jeg er sikker på at om vi hadde fortsatt slik utover kvelden, ville vi ha fått et mektig gjennombrudd.

Frank sa...

Hei Bjørn Olav

Helt herlig å lese hva du har opplevd. Selv var jeg på møtet med Benny Hinn på Europakonferansen på Livets Ord sammen med et ektepar jeg kjenner godt, og vi opplevde ikke noen forkynnelse som var preget av gnostisisme. Jeg skal ikke invitere til noen debatt om hva han sa om hvor blodet kom i fra. Men jeg kjente Ånden i møte, og i ettertid har jeg sett hvor viktig forkynnelsen og bekjennelsen ang blodet er, noe DHÅ gjord meg oppmerksom på. Jeg har bl.a. tatt frem boken : Blodet, som B.Hinn skrev for noen år siden. Tidligere denne uken var jeg på et bønnemøte i Tønsberg, og vi var 6 personer. Og alle hadde fokus på Jesu Blod, og hvor viktig det er. Veldig bra å få det på dagsorden igjen. Både i forkynnelsen og i sangbøkene. Mvh Frank