Den billige nåden og den dyrebare nåden

Til glede for noen, og kanskje skuffelse for andre - hva vet jeg, må jeg nok innrømme at jeg er mer luthersk i min tilnærming til enkelte teologiske spørsmål enn det jeg nesten hadde trodd! En som har hjulpet meg til en slik innsikt er den tyske teologen Dietrich Bonhoeffer. Jeg har skrevet om ham en rekke ganger på bloggen. Nå er noe av det han har skrevet om etterfølgelsen og disippelskapet blitt aktualisert, i forbindelse med den debatt jeg har deltatt i på et svensk nettsted. Der diskuteres det om kristne skal følge loven. Bakgrunnen er Åge Åleskjærs bok "Fullstendig frihet." Nå skal jeg ikke dra med meg den svenske debatten hit til denne bloggen. Jeg vil bare nok en gang minne om Bonhoeffers radikale ord om det han kaller den billige og den dyrebare nåden.

Jeg tror vi trenger å høre hva han har å si, inn i denne situasjonen i dag. Nåden er blitt billig, sier Bonhoeffer, fordi den er blitt løsrevet fra Bibelens tale om etterfølgelse og disippelskap. Billig nåde er rettferdiggjørelse av synden, ikke synderen. Fordi alt er av nåde alene, kan alt bli ved det gamle. Det er den billige nåden.

Billig nåde er at man ikke omvender seg fra sine synder. Det er å forkynne tilgivelse, uten blodet. Det er nattverd, uten syndsbekjennelse. Det er nåde uten etterfølgelse, uten kors.

Den dyrebare nåden er evangeliet, som stadig på ny må søkes, gaven vi må be om, døren som det må bankes på hos. Dyr er den, fordi den kaller til etterfølgelse, dyr er den fordi den fordømmer synden, dyr er den fremfor alt, fordi den har kostet Guds Sønn livet.